I see you again

Kroppen er full av hormoner og det er tusenvis av bekymringer som flyr rundt i hodet mitt for tiden. Dette å gå gravid og ha mistet et barn for kort siden, var tøffere enn jeg noen gang hadde forestilt meg. Jeg har fortrengt det litt, jeg har det jo fint. Men har jeg det? Både ja og nei. Jeg kan ikke klage, det er mange som har det verre enn meg. Men når jeg ser på bilder av Elias og hører på musikk som minner meg om vår lille engel, så føles det ut som hele verden raser sammen og at det er ingen som har det verre enn oss. Vi er mange i samme situasjon og det er mange i ulike situasjoner, denne verden er ikke rettferdig. Dessverre. Noen blir født og noen dør.

video:received1798526503700663

♥ lille sjarmøren.

Hvorfor var det akkurat DU som måtte forlate oss, Elias? og hvorfor skal det ta så lang tid før vi får vite hva som skjedde med deg, lille perfekte gutten vår.
Jeg vet ikke, og jeg hater det! Det er så urettferdig at det skal ta så lang tid. Urettferdig å miste deg og helt forferdelig at vi ikke kan få et svar snart. Om mindre enn tre måneder til, har du vært borte et helt år allerede. Dette året har gått så utrolig fort. På denne tiden for ett år siden var du en fornøyd liten baby ♥ Jeg håper du har det bra der du er nå.

Jeg klarer ikke å skrive mer nå, tårene bare strømmer på og ja, jeg er tom for ord. Alt er bare så forferdelig trist og uvirkelig.

 

1 kommentar

Siste innlegg