Hva er meningen med denne bloggen?

Hvorfor begynte jeg å blogge? Det er ganske interessant å spør seg selv om. De aller fleste jenter har nok hatt en blogg, og et ønske om å komme langt med blogging. De fleste, inkludert meg ga fort opp bloggen når jeg var yngre. Vi hadde ofte blogg sammen med venninner og la ut masse bilder av oss selv etc. Ganske morsomt å tenke tilbake på den dag i dag da. Nå har blogg blitt enda mer populært og vi er mange som skriver blogg. Vi alle har en historie om hvorfor vi ønsker å blogge. Noen syns bare det er godt å ha en plass å skrive ned ting, som en dagbok. Mammabloggere, gravidbloggere. Andre liker å vise andre sminkevideoer og mote. Andre skriver om politikk osv. Kan jo skrive i det uendelige om alle bloggene.

Jeg har blogget en stund under ulike bloggnavn. Endelig har jeg landet på denne bloggen, og er veldig fornøyd med den. Det skal ganske mye til for at jeg kommer til å slette denne. Planen var ikke at bloggen skulle bli “så stor”, men det har den blitt og det er veldig gøy. Jeg begynte å blogge igjen for snart ett år siden, jeg skrev et veldig personlig innlegg om hvordan tiden etter fødselen med førstemann var, og hvor deprimert jeg var. Men jeg delte også hvor fint livet mitt var blitt etter jeg hadde fått behandling og ikke minst en liten gutt til, Elias. Alt var perfekt og da mener jeg perfekt. Det var ingenting som skulle tilsi at noe helt forferdelig kom til å skje med den lille familien vår. Du kan lese innlegget: HER ♥


Storebror viser stolt hvor lillebroren hans er ♥
Foto: Se og Hør.

Dagen etter jeg delte det mest personlige innlegget jeg trodde jeg kom til å skrive, fant vi lillebror død i sengen sin kun noen få timer etter jeg hadde postet det på bloggen. HVORFOR?! Bloggen fikk derfor en helt annen mening, siden den dagen. Siden 21.03.2016 har jeg blogget åpent om Elias og oss som står igjen etter han. Den lille familien hans. Jeg blogger åpent om sinne, sorg, depresjon, glede etc. Jeg bruker bloggen som en slags dagbok, samtidig som jeg vet at jeg hjelper andre med å dele det jeg gjør. Jeg prøver å blogge litt variert og ikke bare om det som er trist i denne prosessen, men det kommer også gode dager og det syns jeg er verdt å sette pris på, for det er ikke alt for mange av de. Jeg er så glad for at jeg tørr og klarer å sette ord på denne grusomme tragedien som rammet oss. Jeg har kommet langt med det og det er blitt en del av min sorgprosess.


Foto: Se Og Hør.

Tusen takk til dere alle som tar dere tid til å lese min dagbok, jeg tror ikke at ting hadde vært så “lett” uten dere. Dere gir meg en helt utrolig respons, mer enn jeg noen gang hadde sett for meg. Jeg har kommet i kontakt med flere, og det er så koselig! Jeg håper dere fortsetter å leser bloggen min, og kommer med forslag til hva dere ønsker å lese om, så skal jeg gjøre så godt jeg kan med å oppfylle det ønsket.
Jeg ønsker dere en strålende onsdag. Ta vare på hverandre.

1 kommentar

Siste innlegg