Nå skal angsten bort

Det å leve med angst er ingen lek. Det krever masse energi, og det går i bølger hele tiden – utrolig slitsomt. Men det er heldigvis oppturer også i alle disse nedturene. Det er ikke bare personer med angst som skal bli sett, men også de som står nærmest. Jeg ønsker hvertfall å takke min bestevenn, A. Han har jammen meg stått i det, og virkelig fått kjenne på hvordan det er å leve med noen som sliter med angst.

I dag fikk jeg diagnosen panikkangst, om jeg kan kalle det for en diagnose (?) Men videre fremover skal vi jobbe med å finne ut om det er flere ting som spiller inn og jobbe med å bli kvitt angsten. Jeg har stor tro på at kommer til å bli bedre, men er også forberedt på at jeg må leve med det. Det er veldig godt å ha noen å prate med og det har jeg gjort i noen år nå. Men nå tror jeg virkelig at jeg er på riktig plass.

 

Det er godt å ha en blogg som også er blitt en dagbok for meg, en åpen dagbok hvor jeg til tider åpner meg kanskje litt for mye? Den er blitt en stor del av meg, så jeg kommer til å fortsette å blogge. Jeg vet at det er flere som har det på samme måten som meg, noe som er “godt” å vite.

3 kommentarer
    1. Sliter skikkelig med angst selv, hvertfall nå som jeg bare har blitt sittende ikke uten venner og familie i ny by. Håper den gir seg snart. Og jeg håper du får masse god hjelp, og så godt at du og A står sterke sammen ♡

    2. Du er sterk, jeg beundrer deg veldig! ❤️
      Jeg sliter også veldig mye med angstanfaller og panikkanfaller, jeg kan telle det på 1 hånd hvor jeg faktisk ikke har fått noe form for anfaller dette året her, jeg har det så og sea hver dag.. Dette begynte med da at jeg mistet pappaen min i en alder av 13 år av kreft, 10 mnd etter døde bestefaren min av kreft, 11 mnd etter det igjen døde onkelen til mamma av kreft.. Så ja det ble veldig mye for meg..
      Men stå på, heier på deg! ❤️❤️ God Klem!!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg