Når hjertet skriver

#Kliss. Dette krever mye av meg som person å skrive, men nå gjør jeg det allikevel. 

Til min kjære bestevenn. Tusen takk for den beste tiden i mitt liv. Jeg har jo hatt det utrolig godt, litt for godt. Det begynte for godt over 3 år siden. Vi ble kjent med hverandre via felles venner, og det tok ikke lang tid før praten begynte mellom oss. Vi lå ofte til langt på natt å skrev meldinger og pratet i telefonen. Vi var også ute på kjøreturer og lo masse. Det tok ikke veldig lang tid før vi ble et par og vi ventet vårt første barn. Det skulle vise seg å ikke være en dans på roser. 
Jeg hadde lenge slitt med depresjon, og det ble ikke akkurat en lett oppgave å bære frem denne lille babyen som lå i magen min. Men jeg klarte det og det er det største og beste som har skjedd. Ting var ikke lett under svangerskapet eller etterpå, jeg var syk. Veldig syk. Takket være deg, så har jeg kommet meg opp igjen, takket være deg så har jeg klart å overleve og se positivt på livet. Du gjorde hverdagen min mye lettere, du tok deg både av sønnen vår og meg. Men stakkars deg, du glemte deg selv. Det var jo der jeg skulle vært å hjulpet deg. Kan jo godt si at jeg sviktet deg litt og var ego med å ha nok med meg selv. Samtidig som det ikke var lett å bli “frisk” uansett hvor hardt jeg prøvde. 

Etter en liten stund ble jeg på nytt gravid, et mye lettere svangerskapet og vi gledet oss helt utrolig mye. Tenk å være så heldig å få to barn med sin bestevenn og den man alltid kan regne med. Heldige meg. Vår andre sønn ble født og vi kunne ikke vært lykkeligere. Men den første tiden ble tøff. Sønnen vår var ikke helt frisk, men vi så lyspunktet i barna våre og hverandre. Vi støttet hverandre og hjalp hverandre opp fra grøften vi hadde ramlet ned i. Vi klarte på nytt å komme oss opp. Helt til den dagen vi mistet vår umistelige lille sønn. Verden raste sammen, for oss begge. Vi sørger forskjellig, og er i ulike faser i sorgprosessen. Det skulle vise seg å ikke være helt lett å forstå. Vi er ikke lengre kjærester, men vi er bestevenner. Du stiller opp for meg uansett, noe egentlig ikke fortjener. Jeg har vært en drittkjerrig i flere episoder, og det legger jeg ikke skjul på for det vet jeg selv. Det er heller ikke unnskyldning for det. Dessverre har jeg mye å jobbe med. Men det har vell alle? Og vi mennesker gjør feil, gjør vi ikke? 


Jeg er veldig takknemlig for at du og din familie har tatt meg så godt imot, og alltid støttet meg. Jeg har aldri vært i tvil om jeg er en del av familien, for det føler jeg virkelig. Tusen takk for alt dere gjør for meg og Liam André. Det er heller ingen selvfølge at dere skal gjøre så mye. Men dere er bare gode, og det er ingenting vondt å si om noen av dere. Jeg er veldig glad i dere alle sammen. ♥

Til slutt vil jeg bare skrive til min kjære bestevenn, det er hos deg jeg hører hjemme, Vi skal være den lille familien vi har ønsket å være. Love you ♥ Beklager for alt vondt jeg har gjort mot deg, alt jeg har såret deg med. Du er så sterk og så god, du fortjener kun det beste. Du klarer alt du vil! Du står på og jaggu så klarer du målene dine. Jeg er så stolt! Fantastiske pappaen til våre to nydelige barn. Jeg kunne skrevet så mye mer, men det ble dette som kom ut nå. 
 

4 kommentarer

Siste innlegg