Kunne jeg forhindret det?

Kunne noe ha forhindret det? Forhindret at sønnen min forlot oss så alt alt for tidlig. Kunne JEG ha gjort noe? Jeg legger skylden på meg selv for det som skjedde. Hvorfor gjorde jeg ikke noe, hvorfor våknet jeg ikke litt tidligere den morgenen? Jeg tror dessverre det er flere som kjenner på den følelsen over å ha skyldfølelse. Innerst inne vet vi jo at vi gjør alt for at barna våre skal ha det godt. 
Han var jo ikke syk, han var jo så perfekt og fin. Ingen tegn fikk vi på at noe var galt med han. Hvilket svar ønsker jeg egentlig å få – jeg vet ikke, jeg vet ikke om jeg ønsker noe svar, jeg vet ikke om jeg blir lettet over svaret eller om jeg bare blir mer nedfor, om det går å bli mer trist og lei seg enn jeg allerede er da. Et svar kommer vi til å få uansett, krybbedød eller ikke. Han er borte og kommer ikke tilbake uansett hvilket svar vi får. Men vi har en plass å gå, vi har en plass som tilhører han, en plass hvor han hviler og hvor vi kan pynte og stelle. Livet er ikke en dans på roser og det skjer endringer fort, alt for fort. 
Jeg håper du har det godt der du er nå, lille gutten min. Mamma passer på deg herfra og besøker deg hver dag ♥ 

 

Denne sangen betyr mye for meg og har fått en ny mening. Ei gammel venninne av meg sang og spilte denne sangen i begravelsen til Elias. 
Helt nydelig ♥ 

 

 

1 kommentar
    1. Skjønner veldig godt at du sitter med slike tanker, men til hvilken nytte gjør de? Min erfaring er at slike tanker gjør mer skade enn de gjør godt. Tro meg, jeg vet. Jeg vet også at det ikke er lett å legge de tankene vekk og at det ikke gjøres på en dag. Det tar tid…
      Fokuser heller på den fantastiske tiden dere fikk sammen. Du/dere var der for han hele livet hans… Jeg vet det er lettere sagt enn gjort. Det er en tung prosess det å komme seg videre…
      Hilsen en annen mamma som også har måttet begrave babyen sin.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg