hits

Katrine Liestl Olsen


www.katrineolsen.blogg.no

Hvordan forholde seg til dden? 30.12.2016, kl. 23:15

Jeg personlig syns ordet "dden" er et helt forferdelig ord. Det er et av de verste ordene jeg vet. Et annet ord jeg ikke klarer si er gravsted/gravplass.
Jeg klarer sjeldent snakke om dden, jeg er livredd for d. Tanken p at det kommer til skje med meg ogs, gir meg pustevansker og en stor klump i magen. Det er s uvirkelig at en dag s er det min tur. Det er flere som har reist fr meg, og jeg burde jo ikke vre s redd for det nr jeg vet at snnen min venter p meg, men jeg er livredd. Jeg har aldri hatt en dden nr opplevelse og slikt, s jeg vet ikke helt hvorfor jeg er s redd for det. Kanskje er det fordi jeg har hatt dden s nrme meg? Frst mistet jeg en av mine gode kamerater, s mistet jeg bestemor og s mistet jeg snnen min. Alle sammen p veldig kort tid.

Dden skal jo vre en naturlig ting, dessverre er det ikke alltid det er s naturlig. Noen dr i tragiske ulykker, krybbedd og andre blir gamle ddsfall blir naturlig. Jeg er s redd for det jeg ikke har kontroll over, jeg aner jo ikke hva som skjer med meg etter dden. Jeg har allerede begynt tenke p hvordan jeg vil begraves, hvordan jeg nsker se ut, hva som skjer nr jeg er borte og i en alder av 22 r skal jeg ikke mtte sitte planlegge alt dette. Jeg er ogs livredd for d under fdselen denne gangen, har en mageflelse p at det skjer, men tror nok mer det er frykten i meg, frykten for  ikke se ungene mine vokse opp og forlate alle de jeg er glad i. Alts, nr jeg dr har jeg ikke kontroll p noen ting og det skremmer meg helt vanvittig! Jeg vil ikke d.



Det blir mye snakk om hvor lillebror er nr vi er hjemme og storebror er livredd for sove i sengen sin. Han sier at lillebror skriker og brker snn. Da spr vi ofte hvor lillebror er og hva han brker med da pleier storebror svare ganske raskt og fort p hvor han er. Ofte s sitter han i vinduet eller i hjrnet p rommet hans. Noen ganger ligger han i sengen hans. I dag sa plutselig Liam Andr at lillebror sov sammen med oldemor, som da alts er mi bestemor som dde i 2015. Det at han ser Elias, det er jeg helt sikker p og det har jeg aldri tvilt p. Jeg tror fullt og helt p Liam Andr nr han sier alt dette med lillebror.
Jeg blir faktisk ganske rrt nr de har et sterkt bnd som brdre selv om den ene ikke er her lengre. ♥ De kommer alltid til vre brdre, og de kommer alltid til vite hvem hverandre er. Liam Andr har ftt lov til ta del i Elias sitt liv siden han l inni magen min, og helt til siste farvel i begravelsen hans. Han tar fortsett del i Elias sitt liv, han er akkurat som en storebror skal vre, p en litt annerledes mte.
Beste guttene mine som jeg er s uendelig stolt over og som jeg elsker ♥


Jeg hper noen kjenner seg igjen i det jeg skriver i dette innlegget om dden og kanskje nsker ta kontakt.
Hadde vrt fint snakke med noen som har det p samme mten.

I see you again 29.12.2016, kl. 20:56



Kroppen er full av hormoner og det er tusenvis av bekymringer som flyr rundt i hodet mitt for tiden. Dette g gravid og ha mistet et barn for kort siden, var tffere enn jeg noen gang hadde forestilt meg. Jeg har fortrengt det litt, jeg har det jo fint. Men har jeg det? Bde ja og nei. Jeg kan ikke klage, det er mange som har det verre enn meg. Men nr jeg ser p bilder av Elias og hrer p musikk som minner meg om vr lille engel, s fles det ut som hele verden raser sammen og at det er ingen som har det verre enn oss. Vi er mange i samme situasjon og det er mange i ulike situasjoner, denne verden er ikke rettferdig. Dessverre. Noen blir fdt og noen dr.
video:received1798526503700663
♥ lille sjarmren.

Hvorfor var det akkurat DU som mtte forlate oss, Elias? og hvorfor skal det ta s lang tid fr vi fr vite hva som skjedde med deg, lille perfekte gutten vr.
Jeg vet ikke, og jeg hater det! Det er s urettferdig at det skal ta s lang tid. Urettferdig miste deg og helt forferdelig at vi ikke kan f et svar snart. Om mindre enn tre mneder til, har du vrt borte et helt r allerede. Dette ret har gtt s utrolig fort. P denne tiden for ett r siden var du en fornyd liten baby ♥ Jeg hper du har det bra der du er n.



Jeg klarer ikke skrive mer n, trene bare strmmer p og ja, jeg er tom for ord. Alt er bare s forferdelig trist og uvirkelig.



 

Julefeiring uten julestemning 26.12.2016, kl. 23:11

God jul da dere!

Hvordan har deres jul vrt til n? Masse god mat og drikke sammen med familien? Jeg hper dere alle har hatt en s fin julefeiring som dere kan. Dessverre s er det ikke alle som har en fin jul, noen savner kanskje familiemedlem, noen sitter kanskje ensomme. Jeg har tenkt ekstra p alle de som ikke har det s greit, spesielt i julehytiden. Julen for oss handler om barn, glede, kjrlighet, latter og familien.

Vi har hatt en fin julaften hos mamma sammen med noen i min familie, veldig koselig. Masse god mat og mange fine nyttige pakker. Liam Andr storkoste seg og var veldig fornyd med gavene han fikk. Julenissen kom ogs p besk, noe som var stas selv om det var litt flaut og skummelt. Denne julen har vi ikke klart holde rutiner, selv om han virkelig trenger det s har det ikke vrt veldig enkelt og det blir jo snn nr vi er andre plasser enn hjemme og masse som skjer. S det fr bare vre, vi tar det igjen til neste r. Men kjente at det var godt vre ferdig med dagen ogs. Frste og andre juledag har vi vrt sammen med A sin familie, noe som ogs var kjempe koselig. Jeg kjenner det har vrt mye denne julen, og at det er godt nr det har begynt roe seg litt igjen. Men for en koselig tid det er. Vi manglet Elias denne julen og det kjente vi p, men vi klarte kose oss s mye vi kunne og vi vet at han var blant oss. ♥


Typisk familiebilde, ivrige foreldre mens ungene grter og er helt utslitte av maset. haha.


♥ Vr lille fineste engel ♥



N er det begynt blse ganske kraftig her vi bor, og det er vell bare forberede seg p enda mer vind. Vi bor ganske hyt oppe, s merker det ganske greit i veggene. Skulle tro det var hst og ikke vinter. N vil jeg krype under dyna og se litt p tv fr jeg sovner. Hper dere alle fr en god natt. ♥

Jeg rper overraskelsen 22.12.2016, kl. 21:24

N er dere sikkert kjempe spent p hva overraskelsen er, og det forstr jeg veldig godt. Jeg hater overraskelser og er alt for nyskjerrig. Det er noe jeg har hatt lyst til dele med dere en god stund, men av ulike rsaker valgte vi vente med fortelle denne fantastiske overraskelsen med verden. Men n er jeg veldig klar til fortelle det til dere. Jeg hadde veldig lyst til vente enda litt lengre, men det er ganske s vanskelig. Jeg har en stund vrt utrolig oppblst, sm kvalm, drlig matlyst etc. Jeg har fortsatte gjre det vanlige, g p jobb og ta meg av den lille familien min selv om det til tider har vrt veldig tungt, for det krever jo litt.



Liam Andr og Elias skal bli storebrdre til sommeren ♥
Vi gleder oss kjempe masse til treffe lillesster eller lillebror.

I dag er jeg akkurat 12 uker, og derfor valgte jeg ogs dele denne nyheten med dere. Sjansen er stor for at den lille skal se verden. Magen har s smtt begynt vokse, og det er helt sprtt at dette er vres tredje baby. N kommer jeg til dele uke for uke her fremover, om dere nsker det selvflgelig.

Vi nsker dere en god jul ♥

 

Jeg deler en overraskelse 21.12.2016, kl. 22:59

Jeg skulle ha en pause fra sosiale medier, og det skal jeg fortsatt. Bloggen er nesten blitt som en jobb, jeg m prestere og jeg er avhengig av dele ting med dere. Men jeg ligger i sengen og tenker p alt mulig da er bloggen det beste stedet f ut tankene p. Her deler jeg kanskje litt for mye, kanskje litt for mye om sorg og alt det som hrer mer og lite om andre ting. Jeg nsker ha et mer positivt sinn og heller fokusere p det som er bra. Jeg merker at jeg ikke tler kritikk s veldig bra, og jeg hater stygge kommentarer. Heldigvis har jeg slippet ha noen av de, men om jeg forandrer mten jeg skriver p og hva jeg skriver, s kan jeg nok forvente mer. Jeg skrev et innlegg tidligere i dag som jeg slettet ganske fort fordi det jeg skrev ble skrevet p feil mte, det virket som om alle skulle syns synd p oss siden vi hadde mistet Elias og selvflgelig nsker vi ikke at noen skal syns synd p oss, vi er trossalt ikke de eneste her i verden. Det kom ogs feil frem at folk ikke skal f lov til klage over bagateller og selvflgelig skal folk f lov til klage over akkurat det de mtte nske, men poenget var egentlig at jeg nsker at flere skal legge bort de sm tingene som delegger i hverdagen og heller fokusere p det som er bra. Jeg vet veldig godt at det er lettere sagt enn gjort, men det er s mye elendigheter rundt om i verden og vi m hjelpe hverandre til f det bedre.


Foto: Se og Hr.

Jeg nsker virkelig ikke at noen skal syns synd p oss. Det er heller ikke derfor jeg skriver s pent som jeg gjr og s mye. Det er for lette tankene mine, hjelpe meg selv og andre. Jeg hper ingen tror at jeg skriver for f sympati og slikt.

Jeg kommer ogs til dele en overraskelse her med dere, kanskje i morgen eller de nrmeste dagene, s jeg hper dere fortsetter flger bloggen. Det er vanskelig ta en liten pause, men jeg tror det er noe jeg trenger for bli en enda bedre blogger. Og jeg trenger bruke tiden med familien min og fokusere p det som betyr aller mest. Dere m gjerne komme med forslag i mellomtiden til hva dere nsker lese om fremover, s skal jeg gjre s godt jeg kan. Jeg gleder meg hvertfall veldig til dele en overraskelse med dere om ikke s alt for lenge!

Jeg tar en pause 21.12.2016, kl. 13:35

Jeg har bestemt meg for at jeg tar en pause fra bloggen, nå i julen. Jeg velger å legge bort sosiale medier og fokusere på familien. Jeg ønsker dere alle en fin jul og at dere får noen fine og koselige dager. Jeg ønsker dere alt godt.

En storebror som mistet lillebror 19.12.2016, kl. 22:18

Lillegullet fr ikke sove i kveld fordi han sier at lillebror er p rommet og brker. Hva skal vi tro da? Vi velger tro at han har helt rett. Det er ingenting som tilsier at han ikke skal ha rett. Ja, barn har jo en livlig fantasi, men det har skjedd flere ganger at han peker og sier at lillebror er der. Alts, jeg tror det stemmer. Jeg tror han merker nrvret til lillebroren sin mer enn vi gjr. Barn er jo veldig pne for slike ting og det er ikke utenkelig at han treffer p han.
Jeg er s glad for at vi har latt Liam Andr ta en s stor del av Elias sitt liv. Fra begynnelse til slutt. Han s magen min vokse, vi snakket mye om lillebror som snart skulle komme til oss. Han kom beskte oss p sykehuset, og begynte med gang sin rolle som storebror. Etter Elias dde har han blitt enda mer omsorgsfull. Han var med fikk se han etter han var dd og var med i begravelsen. Han er med tenner lys p graven. Vi presser han ikke for mye, om han ikke nsker vre med til graven eller ikke prate om han, s er det helt greit.




Mine fantastiske gutter som jeg elsker s hyt og som betyr s mye for meg.
Jeg skulle nske at de fikk vokse opp sammen og ha mye glede av hverandre, dessverre ble det ikke snn.
Dessverre skulle ikke mine fine gutter f den muligheten. Det gjr ordentlig vondt nr jeg skriver det, trene bare strmmer p og jeg syns det er helt forferdelig!


Jeg skulle gjort s mye for f Elias tilbake, og den gleden han ga oss. Dessverre kan jeg ikke oppfylle den drmmen for oss.
Vi m bare vre glade for den tiden vi fikk ha sammen som en familie p fire. Lykkelige, uten mange bekymringer.

For en dag.... 19.12.2016, kl. 22:05

I dag har det vrt en helt ok dag om vi ser bort fra enkelte ting. Det hele begynte egentlig greit, jeg reiste p jobb og fikk gjort den grei jobb der fr jeg skulle noe i 11 tiden. Jeg kom ikke s veldig langt fr jeg begynte bl neseblod som ikke ville stoppe med det frste. Jeg mtte holde jakken min foran nesen og hpe p det beste. Jeg fant meg et toalett hvor jeg kunne finne noe papir og tror du ikke at jeg begynner bl enda mer og fra begge neseborene. Jeg fikk kommet meg til legevakten og fikk god hjelp der. Tok en god stund fr det hele stoppet. Det er noe av det verste. Det gjr jo ikke direkte vondt, men det er ubehagelig og veldig irriterende. Jeg kom meg aldri p den avtalen jeg hadde, s etter jeg fikk stoppet det gikk jeg tilbake p jobb. Etter det kjipe uhellet har jeg vrt helt umattet for si det mildt. Kom hjem og bare slang meg p sofaen sovnet.



Eneste bildet jeg hadde fra jobb. haha.


Jeg nsker dere en fin kveld videre. ♥
 

Den drlige samvittigheten forsvinner aldri 18.12.2016, kl. 23:30

Jeg ligger her i sofaen etter en lang dag på jobb, vi har sett håndballkamp og farmen finalen. Jeg ligger å tenker på at jeg ikke har vært nede hos Elias hver dag denne uken. Ikke fordi jeg har glemt han, men fordi jeg syns det er vanskelig. Men jeg får så vondt inni meg når jeg ikke besøker han hver dag. Jeg tenker hele tiden på at han blir skuffet og lei seg over å ikke ha et brennende lys hos seg. Jeg hater det, jeg virkelig hater det. Jeg vet det er normalt å ikke besøke graven så ofte og at det er opp til hver enkelt, men jeg føler meg som den verste mammaen for Elias når jeg ikke får reist ned å tent lys.

Jeg kjenner tårene presse på, det er så vondt. Jeg har lyst til å bare springe ned å tenne lys. Jeg har lyst til å pynte og stelle. Men jeg vet det er vanskelig nå. Jeg føler aldri det blir bra nok, men kan det egentlig bli det? Jeg tror faktisk ikke det. Vi som har mistet føler nok en ekstra trang til å stelle og ordne på graven siden vi ikke har muligheten til å gjøre det med de små. Det er helt forferdelig! Jeg tenker ofte når jeg er hos Elias at det er så urettferdig at der sitter jeg ute å fryser for å tenne lys og varme sønnen vår som vi for ikke mange månedene siden la nede i jorden i smykkeskrinet sitt. Hvilken foreldre gjør sånn? Det er ikke noe vi ønsker, men vi må. Vi er nødt til å besøke graven, det er liksom ofte den eneste plassen å få nærhet fra han.

Jeg får aldri holdt sønnen min igjen, jeg får aldri hørt han le eller sett han smile. Jeg får aldri vært med han på første barnehagedag eller første skoledag. Vet du hvor urettferdig det er? Det gjør så vondt. Jeg tenner lys, men andre bysser og koser med babyene sine. Jeg unner alle den opplevelsen og følelsen av å få et barn. Så mye kos og kjærlighet.

Det kjreste vi har 16.12.2016, kl. 12:58

I dag er jeg hjemme med lille gullet som ikke er helt i form stakkars, hoster og nyser om hverandre. Dessverre s er det tiden for det n, og typisk at det er rett i juletiden. Vi merker sjeldent p han at han er syk, da skal han ha 40 i feber. Men jeg valgte ha en kosedag hjemme med han istedenfor sende han i barnehagen i dag. Det er bare godt kunne ha han hjemme og kose litt ekstra. Ligge lenge i sengen og ingen stress. Hadde planer om ta oss en tur ned til sentrum og kose oss p kaf, men var ikke s veldig fristende i dette triste vret, s vi holder oss innendrs frem til pappa kommer hjem.


En som er s glad i lillebroren sin ♥
Foto: Se og Hr

 

Det kjreste vi har, er jo barna vre. Vi gjr alt for at de skal ha det greit, de kommer foran alt. De fortjener og trenger en trygg og god oppvekst. Nr de er syke, skal de f lov til bestemme litt selv. Regler og rutiner blir litt glemt nr de sm ikke er i form, og det syns jeg er helt greit. Jeg tror han er lykkelig uansett. Jeg tror han er lykkelig selv om han fr lov til spise litt usunt i ukedagene og ikke bare i helgene, jeg tror han er lykkelig med de foreldrene, rutinene og reglene han har. Jeg tror den lille tassen er fornyd med livet sitt. Vi gjr hvertfall alt vi kan for at han skal ha det best mulig og f et s greit liv som han bare kan.
 

Kreftbehandling 15.12.2016, kl. 17:29

Jeg har lyst til dele en historie med dere som har brent seg fast i hjertet mitt. Det er en ufattelig trist sak, men den viser hvor sterk disse personene er.
Hun er mamma til fire nydelige jenter, har en fantastisk mann som gjr alt for henne. Det er mange som er blitt engasjert i saken og nsker kun det beste for denne fantastiske damen. Det er s tragisk at vi bor i ett av de rikeste landene, ogs blir ingenting gjort. Virker ikke som menneskeliv er verdt s mye. Det burde ha vrt verdt alt. Jeg har ikke ord, samtidig som jeg kunne skrevet s mye mer.


Jeg har ftt lov av de til dele historien med dere. Jeg hper flest mulig ser dette innlegget og nsker hjelpe.
Her er litt av mannens historie:
I mnd skiftet Mars-April 2015, ble Miriam veldig syk etter ha begynt p noen medisiner pga en svrt smertefull nerveskade-sykdom som heter CRPS. Vi trodde DA at det var magesr som flge av at hun ikke tlte medisinene og siden det var pske og hun ikke ville p legevakten, sluttet hun p medisinen og tok imot magesrmedisin av et familiemedlem. Det sto ogs p pakken til medisinen(mot CRPS) at det kunne forrsake bukspyttkjertelbetennelse, men vi forsto frst senere at det var det det hadde vrt. Smertene i magen avtok over et par uker da hun sluttet p medisinene og hun flte seg bedre, men "magesjauen" som ogs hadde ledsaget smertene, vedvarte. Fra april til juni var vi inn og ut hos legen med disse mageproblemene og det vi N vet er klassiske kreft-tegn mange ganger, men legens svar var alltid at det sikkert bare var 'irritabel tarm'. Hun ble tiltagende drlig, var bla svrt trtt og mistet vekt. Mageproblemene frte til at hun mtte vre hjemme store deler av tiden.

 


De vil minst trenge 1 million kroner, det gjelder ved behandling, de vet ikke hva kirurgi evt vil koste.
De har ikke disse pengene og trenger hjelp fra alle der ute. Bli med hjelp denne flotte familien.
Dere kan lese mer her: KLIKKHER
Del gjerne videre slik at flere kan hjelpe.

Ufrivillig barnls 14.12.2016, kl. 21:28

Istedenfor bare skrive om mitt liv og hvordan vi har det, s setter jeg meg veldig inn i hvordan andre har det. Jeg blir fort engasjert, og tar lett til trene over hre mange forskjellige historier. Vi alle har vre ting som vi sliter med, vi alle har vre problemer og ting som ikke gr helt etter planen. Nr vi mistet Elias flte jeg meg s ensom, jeg flte det kun var vi som hadde opplevd sorg og det grusomme med miste et lite barn. Vi er alt for mange som opplever det, enten det er i mammas mage eller i senere tid. Ikke alle fr fullfrt et svangerskap, noen kommer kanskje ikke til den magiske uke 12.
Det er vanskelige temaer prate om, det er ikke noe man prater om i offentligheten. Kanskje mest fordi det gjr s vondt og at ikke alle forstr hvordan det er?
Jeg aner ikke hvordan det er miste et barn i magen, men jeg kan bare forestille meg hvordan det m vre. Jeg har selv tatt abort en gang for noen r siden, og det var noe av det verste jeg har gjort. Jeg tok livet fra et lite menneske. Det var riktig der og da, det vil jeg si at det fortsatt her. Jeg har ftt to nydelige gutter etterp. Jeg er ikke stolt over det jeg gjorde, tvert i mot. Og det er heller ikke noe jeg snakker om.


Denne jenta m vre en av de sterkeste jeg vet om, hun skriver pent om sitt liv som ufrivillig barnlshet. Jeg har fulgt henne en god stund p instagram og vi har hatt noen samtaler hvor vi deler ting med hverandre. Jeg tok til trene nr jeg spurte om jeg kunne dele litt av det hun gr gjennom. Det ville hun veldig gjerne at jeg skulle, og det er jeg s glad for. Det er et tema vi hrer litt om, men kanskje ikke nok? Det er ikke s lett forst hvordan det er om vi ikke har vrt der selv. Hun har blitt intervjuet av vg+ og syns det er s modig gjort av henne st frem om hvordan det er og hvordan de prver videre. Den usikkerheten rundt det hele.


Jeanette sine ord:
"Det er denne reisen, denne prosessen, livet vrt dreier seg om nr man str i det. Drmmen vr og livet vrt sammen. Man trenger mer enn noen gang, mennesker som gir positiv energi og som faktisk prver forst opp og nedturene. Mennesker som orker vre tilstede selv om man kanskje virker fjern og fravrn. Mennesker som gleder seg sammen med oss og som forstr det nr vi har en drlig dag. Heldigvis har vi slike mennesker i livet vrt. Verdens beste familie og venner. Jeg vet at dette kommer til kjennes ut som mer enn jeg egentlig greier takle. Men, jeg er klar som et egg likevell. Jeg er klar til kjempe meg hele veien til ml. Jeg lever med et stort hp og tro p at smerten jeg kjenner p en dag skal forandre seg til glede. At dagen kommer hvor alt er verdt det. Det er den dagen som fr meg til holde ut, for jeg vet at den dagen ligger der fremme. Jeg vil ta med meg hver eneste nedtur, hver eneste erfaring og all smerten, og aldri vil jeg glemme veien vi mtte g for lykkes med drmmen vr."


"S kom den verste dagen i mitt liv, etter ha ftt lov vre gravid i tre uker. "Vr glad for at det fortsatt bare var en blodklump" skjnner at folk som ikke har opplevd dette, kan ha problemer med finne p noe lurt si. Og at det meste menes godt. Men, vit en ting.. For meg var det aldri "bare en blodklump".. Det var starten p et liv. Det var starten p den fremtida nsker meg mer enn noe annet. Selv om var livredd for at dette faktisk skulle skje, s hadde allerede begynt planlegge. Bde farger p barnerom og hvilken vogn vi skulle ha. hadde begynt glede meg til jul med stor mage, til at det endelig skulle vre min tur feire morsdag og til neste 17 mai. Selv om var kort p vei, s var faktisk gravid med vr lille stjerne. Mange hp og drmmer fulgte med den positive testen. Like mange hp og drmmer ble revet fra oss. Vi skal ikke gi opp, og vi skal ikke grave oss ned i det som har skjedd. Men, de som vet hvor stor lengselen vr etter et barn er, forstr at dette er noe vi trenger tid p fordye. Vi trenger jobbe oss opp og frem igjen. Vi m bygge opp motet og hpet p nytt. Spesielt . trenger tid p meg fr kan trre tro at dette ikke ndvendigvis trenger skje igjen. fryktet at denne dagen skulle komme. den kom. Hardt og brutalt. har aldri opplevd s intense og grufulle smerter. Det har vrt s voldsomt at ikke har greid vre trist. har ikke klart ta innover meg hva som faktisk har skjedd. Det er i ferd med ta innover meg n. Det er tft og det er vondt. Det fles urettferdig og meningslst. m f lov grte og vre sint. m f lov til fle at ikke trr prve p nytt. Akkurat n. En dag vil klare se fremover igjen. En dag vil igjen vre klar for kjempe for drmmen min. Men, akkurat n m f lov til srge over det som skulle bli, men som ikke ble."

Jeg nsker dere masse lykke til og la 2017 bli deres r ♥

Hva er meningen med denne bloggen? 14.12.2016, kl. 13:54

Hvorfor begynte jeg blogge? Det er ganske interessant spr seg selv om. De aller fleste jenter har nok hatt en blogg, og et nske om komme langt med blogging. De fleste, inkludert meg ga fort opp bloggen nr jeg var yngre. Vi hadde ofte blogg sammen med venninner og la ut masse bilder av oss selv etc. Ganske morsomt tenke tilbake p den dag i dag da. N har blogg blitt enda mer populrt og vi er mange som skriver blogg. Vi alle har en historie om hvorfor vi nsker blogge. Noen syns bare det er godt ha en plass skrive ned ting, som en dagbok. Mammabloggere, gravidbloggere. Andre liker vise andre sminkevideoer og mote. Andre skriver om politikk osv. Kan jo skrive i det uendelige om alle bloggene.

Jeg har blogget en stund under ulike bloggnavn. Endelig har jeg landet p denne bloggen, og er veldig fornyd med den. Det skal ganske mye til for at jeg kommer til  slette denne. Planen var ikke at bloggen skulle bli "s stor", men det har den blitt og det er veldig gy. Jeg begynte blogge igjen for snart ett r siden, jeg skrev et veldig personlig innlegg om hvordan tiden etter fdselen med frstemann var, og hvor deprimert jeg var. Men jeg delte ogs hvor fint livet mitt var blitt etter jeg hadde ftt behandling og ikke minst en liten gutt til, Elias. Alt var perfekt og da mener jeg perfekt. Det var ingenting som skulle tilsi at noe helt forferdelig kom til skje med den lille familien vr. Du kan lese innlegget: HER ♥


Storebror viser stolt hvor lillebroren hans er ♥
Foto: Se og Hr.


Dagen etter jeg delte det mest personlige innlegget jeg trodde jeg kom til skrive, fant vi lillebror dd i sengen sin kun noen f timer etter jeg hadde postet det p bloggen. HVORFOR?! Bloggen fikk derfor en helt annen mening, siden den dagen. Siden 21.03.2016 har jeg blogget pent om Elias og oss som str igjen etter han. Den lille familien hans. Jeg blogger pent om sinne, sorg, depresjon, glede etc. Jeg bruker bloggen som en slags dagbok, samtidig som jeg vet at jeg hjelper andre med dele det jeg gjr. Jeg prver blogge litt variert og ikke bare om det som er trist i denne prosessen, men det kommer ogs gode dager og det syns jeg er verdt sette pris p, for det er ikke alt for mange av de. Jeg er s glad for at jeg trr og klarer sette ord p denne grusomme tragedien som rammet oss. Jeg har kommet langt med det og det er blitt en del av min sorgprosess.


Foto: Se Og Hr.


Tusen takk til dere alle som tar dere tid til lese min dagbok, jeg tror ikke at ting hadde vrt s "lett" uten dere. Dere gir meg en helt utrolig respons, mer enn jeg noen gang hadde sett for meg. Jeg har kommet i kontakt med flere, og det er s koselig! Jeg hper dere fortsetter leser bloggen min, og kommer med forslag til hva dere nsker lese om, s skal jeg gjre s godt jeg kan med oppfylle det nsket.
Jeg nsker dere en strlende onsdag. Ta vare p hverandre.

Lykkedagen min? 13.12.2016, kl. 20:40

God kveld. For en dag dette har vrt! Den har vrt helt perfekt, og det er det lenge siden jeg har flt p kroppen. Vi alle kunne sove litt lengre i dag, siden vi begge skulle til Evje en tur, fr turen gikk til barnehagen hvor vi skulle vre med feire Lucia. Grunnen til at jeg skulle til Evje, det var fordi jeg hadde planlagt ta teorien, noe jeg ogs gjorde. OG JEG KLARTE DEN! Vil ikke si at jeg bestod med glans, men jeg bestod og det er det viktigste. Jeg er s stolt og s fornyd over meg selv. Det har enda ikke gtt helt opp for meg enda at jeg faktisk er ferdig med den og har kun kjringen igjen. Men det er vanvittig deilig.
Jeg satt meg et ml og jeg klarte fullfre det.






HERREGUD, S GY DET ER!

Vi skulle egentlig p egon spise, men valgte kjpe med noe mat hjem og lage det hjemme. S n skal jeg kose meg med biffmiddag! Vel fortjent.
Ha en fin kveld videre alle sammen.

Jeg er heldig, i det uheldige 12.12.2016, kl. 23:32

Jeg fler meg veldig heldig som har s mange flotte mennesker rundt meg. Familien min, familien til Adrian, kollegaer, venner og ikke minst fremmede som bruker tid p lese og kommentere. Jeg fler meg virkelig heldig og jeg er s evig takknemlig for det. Vi har blitt spurt om stille opp i Se og Hr, vi har blitt spurt om stille opp p radioen p P3, og vi har takket ja uten nle. Det er ikke alle som fr den muligheten, men det har vi ftt. Mye fordi jeg har holdt bloggen oppdatert og delt det mest personlige med hele verden. Jeg er pen og rlig om hvordan ting er. Noen mener kanskje at jeg er litt som en pen bok, og det har de nok rett i. Men det er snn jeg er og det er snn jeg kan hjelpe andre og meg selv. Det er min mte komme meg frem i livet p, det kunne hjelpe andre.

Og jeg er s heldig som har denne flotte familien, min lille familie. Mine gutter. Mine fantastiske gutter som jeg er s stolt over og som jeg elsker s hyt. De har sttt ved min side uansett. Jeg er heldig, i det uheldige.



Foto: Se og Hr.


N m jeg ve p teorien fr jeg tar kvelden etter en kjempe koselig dag og kveld. Kommer tilbake med mer i morgen.
God natt og sov godt. Takk for at du tok deg tid til lese ♥ Hper du tar turen innom igjen.

Tredje sndag 11.12.2016, kl. 21:58

Hei og h. Da var det allerede tredje sndag i advent.
I dag har vi slappet av, hentet ny sofa og vrt en tur i srlandsparken kikket litt. Ganske deilig nr de fleste butikkene har sndagspent i desember, og litt lengre pent i ukedagene. Flere som syns det er greit nr butikkene er ekstra pent i desember?

I morgen har jeg fri og dagen skal sannsynligvis tilbringes sammen med ei venninne, hvor vi skal p shopping og spise god mat. Ser frem til en ordentlig venninnetur igjen.



Ble det ikke fint? Vi har en stund kun hatt to lenestoler, s det har ikke vrt spesielt greit hatt besk, og det har heller ikke vrt spesielt koselig vre hjemme, det ser liksom s halvt ut. S i dag fikk vi som sagt endelig kjpt oss den perfekte sofaen. Den er ikke ny, men brukt. Men det er jo s greit kjpe brukt, sparer litt penger og gjr ikke s mye om det kommer litt flekker og slikt. Vi er i super fornyde! Her skal vi tilbringe mange koselige timer.

N koser vi oss med hndballkamp og straks farmen fr det skal bli fantastisk finne puta.
Jeg nsker dere en fin kveld videre, og god natt ♥

Mobil blogging 11.12.2016, kl. 08:18

God morgen! I går var det to uker igjen til julaften. Tiden går så fort, jeg forstår ikke hvor den blir av. Igår kveld var jeg på julekonsert som korpset her i Vennesla stelte istand. Utrolig koselig og julestemningen kom sakte men sikkert. Nå trenger vi bare snø.

I dag vet jeg ikke hva planen er, jeg skulle ha vært på sørlandssenteret å kjøpt meg nye sko og en ny veske, så mulig det blir å gjøre det. Vi får se hva dagen bringer.

Jeg ønsker dere alle en fin søndag.

Jeg er mamma til en engel 09.12.2016, kl. 17:07

Igjen har det vrt litt stille fra bloggen de siste dagene, jeg har jobbet litt og vrt s sliten at jeg ikke har orket tanken p logge meg p pcen.
Hvordan har dere det? Jeg hper dere alle har det fint. Det er s koselig  logge seg p se at flere har vrt innom bloggen selv om jeg ikke har oppdatert den. Det betyr ganske mye. Bloggen er min mte og f ut tanker, samtidig som jeg deler det med resten av verden. Det er egentlig ikke noe jeg tenker over, at s mange kan lese det, fordi alt jeg skriver kommer fra hjertet og det er jo mitt liv det handler om. Jeg skriver sjeldent om ting som skjer rundt om i verden, jeg holder p meg det personlige for det er der jeg fler meg best og det er det jeg trenger. For all del, jeg kunne ha skrevet det slik at ingen andre kunne lese det, men m jo innrmme at det er godt kunne f dele det med andre, og f hre at mange kjenner seg igjen.



Men over til det jeg tenkte innlegget skulle handle om, nemlig det at reportasjen endelig har kommet p trykk i SE OG HR. Du finner det i de forskjellige butikkene, og det heter Se og Hr Extra. Jeg hper mange kommer til kjpe det, eller hvertfall stopper opp i butikken leser det. Ikke fordi vi nsker s mye oppmerksomhet rundt det, men fordi vi valgte dele litt av historien vr slik at flere kan se hvordan det er miste et barn, og vi er flere i samme situasjon.
Til dere som kjper blandet eller leser stykket, kom gjerne med kommentarer p hva dere synes. Veldig koselig hre fra dere ♥ N har vi bde vrt p radioen og Se Og Hr, det er spesielt hre seg selv og se bilder. Fortsatt uvirkelig at vi ble kontaktet og at de nsket at vi skulle dele historien vr. Vi er veldig takknemlige. En stor takk til alle dere som valgte hre p oss ♥



 

Ferie og julebakst 03.12.2016, kl. 23:26

Heisann ♥

N har det vrt stille fra meg noen dager fordi jeg rett og slett hadde et stort behov for koble av fra alt. Vi har ogs vrt p en liten mini ferie hos svigers, og det var ganske godt vre en annen plass enn hjemme. Vi er inni en tung periode med masse minner og flelser, da m vi gjre det som passer best for oss. Vi liker "rmme" bort fra det som gjr aller mest vondt, og for min del sliter jeg ganske mye med vre hjemme. Jeg klarer det og jeg overlever, men jeg syns det er utrolig tft og vanskelig til tider, da syns jeg det er godt med en liten pause. Heldigvis har jeg spass greie og forstelsesfulle svigerforeldre, s det gr greit.


Til tross for denne forferdelige perioden, har det vrt noen koselige dager borte fra det "vanlige". P torsdag var jeg hos besteforeldrene til Adrian og laget kakemenn og sirupsnipper. Jeg prvde meg ogs p  lage hjemmelaget fiskegrateng som jeg kommer til legge ut oppskrift av i et senere innlegg. Den ble knallgod, akkurat som julebaksten!





Har dere begynt p julebaksten enda?