Katrine Liestøl Olsen


www.katrineolsen.blogg.no

Jeg blir forbanna 31.10.2016, kl. 18:55

Når det er noe jeg må få ut, er det virkelig godt å ha en plass å skrive. Ikke nødvendigvis for å få meninger eller sympati, men mest for min egen del. Denne bloggen er som en åpen dagbok for meg, og dere som følger den og leser den har jo et valg. Jeg er åpen for meninger og tenker ikke så mye over om jeg får meninger som ikke jeg er helt enige i. Vi alle tenker forskjellig og har ulike meninger.

Men ja, over til overskriften.
Jeg blir rett og slett så forbanna når folk sier at det er på tide å komme seg videre. Altså, hallo? Det har kun gått litt over ett halvt år siden vi mistet vårt kjære barn. Og er det opp til oss å bestemme at livet må gå videre? Tror ikke det. Sorgen kommer alltid til å være med oss, sorgen er noe vi må leve med hver eneste dag resten av livet. Det er en del av oss og sånn er det. Hvorfor henger folk seg oppi hvor ofte vi velger å besøke Elias sin grav? Unnskyld meg, men hvorfor?! Skal ikke nevne noen navn offentlig, men jeg tror nok noen kjenner seg igjen. Jeg tror dessverre ikke dette bare gjelder oss, men flere som har mistet ett barn har kanskje opplevd slike tilfeller. Jeg syns det er så unødvendig og så ufattelig irriterende at noen kan si sånn. Selvfølgelig så kommer det ofte slikt fra folk som ikke har opplevd det å miste ett barn. Folk får mene og tenke akkurat det de vil. Måtte bare få ut sinnet mitt og dele dette med dere.

Vi går på graven akkurat så mye vi vil og vi snakker,  deler bilder og skriver så mye om Elias som vi bare vil. Det er opp til hver enkelt å følge livet våres. Ingen tvang.

Trygt fremme 28.10.2016, kl. 22:22

I dag er dagen vi har ventet spent på, Holmenkollen stod for tur. Vi var både nervøse samtidig som vi gledet oss masse til å komme bort og treffe andre mennesker. Vi reiste hjemmefra 09.30 og kjørte strake veien til Arendal hvor gullet skal overnatte hos bestemoren for helgen. Vi ankom hotellet i 3-4 tiden og fikk slappet godt av før vi skulle treffe de andre.

Nå har vi akkurat kommet tilbake på rommet etter en fin stund med latter, gråt, prating og middag. Kjenner savnet veldig etter Liam André nå, men jeg vet at han koser seg hos bestemor. Savnet etter lillebror Elias er også alltid der <3

Jeg ønsker dere en fin kveld videre!

Arveklær er for fattigfolk 25.10.2016, kl. 23:27

Kom over ett tema som er blitt populært og som jeg syns er viktig å få frem. Arveklær er for fattigfolk? Hva betyr egentlig det?
Selv om vi ønsker å kjøpe arveklær til gutten vår, betyr det ikke dermed at vi er fattige. Og hadde vi vært fattige, hva så? Jeg syns det er helt fantastisk å kunne gjøre det på den måten. Selvfølgelig er det koselig og godt å kunne kjøpe ett nytt plagg i ny og ne. Han bruker klærne i barnehagen og om han da hadde brukt ett plagg til over 200 kr som han hadde griset til med maling for eksempel. Det hadde jo rett og slett vært drit kjipt. Vi syns også det er koselig å kunne gi bort til andre som virkelig har bruk for det. Det betyr så mye for oss som ikke har råd til å kjøpe dyre merkeklær. Er det ikke bedre å spare til en familieferie? Gjøre noe fint sammen. Noen mener kanskje at det er ekkelt at flere har brukt det, men hallo... det blir jo vasket før bruk. Jeg er virkelig for arveklær og håper flere blir det ♦

Vi lever i en "bruk og kast verden", men også i en verden hvor vi er opptatt av miljø og gjenbruk. Hva er egentlig forskjellen på å pante en flaske, kildesortere eller arve klær? Alt går jo ut på å bruke ting på nytt, så hvorfor kjøpe helt nye plagg når man kan bruke arveklær som oftest er vel så fine, og som gjør AKKURAT samme jobben? Det er jo ikke sånn at man ser at det er arveklær, du blir ikke stemplet?

Nei, ikke vet jeg, folk har forskjellige syn på ting. Men her er det full jubel for arveklær og jeg skjønner ikke hvorfor noen kan ha noe imot det. Tøy blir slitt og ødelagt i barnehagen, og småtrollene vokser fort! Tommel opp for arveklær.

Så og si alt som ligger i klesskapet til minsten, har vi arvet fra andre og jeg er så takknemlig.


Hva syns du?

 

Jeg smiler og det føles bra 25.10.2016, kl. 17:19

I dag må jeg bare si, for en fin dag det har vært! For første gang på evigheter har jeg følt meg vel med både med utseende og sinn. Føler ting har gått min vei i dag og jeg har troa på at resten av uken kommer til å bli super. I morgen kommer mi kjære søster på besøk, noe som er alt for sjeldent selv om vi kun bor 30 min unna med bil, så det blir kjempe koselig. Ellers skal resten av kvelden gå til å slappe av foran tven.

Jeg ønsker dere fantastiske lesere en fin kveld. ♥


Husk å bruk bilbelte - mange er glad i deg.

Den store dagen, litt annerledes 25.10.2016, kl. 12:28

Snart er det bursdag her i huset, en veldig annerledes bursdag og en bursdag jeg aldri har feiret før. Vi har valgt å gjøre noe ut av dagen, istedenfor å ikke gjøre noe. Vi har valgt å samle familien hjemme hos oss til en liten minnestund hvor vi spiser kake og prater. Helt enkelt, men samtidig en markering for Elias som fyller ett år. Dessverre får vi ikke feiret han på den vanlige måten, men vi skal gjøre det beste vi kan for at dagen blir fin. Han skal få den bursdagen han fortjener selv om han ikke fysisk er tilstede med oss. ♥ Til alle dere som ønsker å sette ned lys på graven hans, er hjertelig velkommen til å gjøre det. Det betyr mye for oss at folk husker på han, spesielt på bursdagen hans. Eller om noen ønsker å sette ned blomster eller bare besøke han er det også helt lov. Det er opp til dere hva dere ønsker. Til dere som ikke har muligheten til å gjøre det, tenn gjerne et lys hjemme i stua til minne om han på den store dagen ♥ På forhånd, tusen takk.



 

Sammen er vi sterke, du og jeg 24.10.2016, kl. 22:17

Det hele begynte for snart fire år siden, i begynnelsen av 2013. Hvem hadde trodd at jeg skulle finne drømmeprinsen? Jeg så egentlig på det som helt umulig for jeg trodde ikke han fantes. Men her står jeg da 3 år senere og mener fortsatt at jeg har funnet drømmeprinsen. Jeg ble fort gravid etter vi møttes, men det føltes så rett og vi begge ønsket en baby. Dette skulle vi klare og det gjorde vi. Liam André kom til verden i Januar 2014. Jeg hadde A ved min side hver eneste dag, svangerskapet ble mye tøffere enn vi hadde forventet oss. Men mye takket være A, kom jeg meg gjennom det. Vi ønsket oss en baby til, og det tok ikke lange tiden før jeg var gravid igjen. Ganske mye fortere enn vi hadde trodd, vi har jo hørt at det kan ta litt tid, så vi valgte å begynne tidlig. Noe vi egentlig ikke hadde behov for. Jeg ble veldig fort gravid igjen. Med lillebror Elias. Ting gikk mye lettere andre gangen og svangerskapet var egentlig helt fantastisk. Vi var lykkelige. Ting begynte å skje mot slutten og A stod ved min side fortsatt. Det verste som kunne skje, det skjedde. Hjertene våres knuste. Vi mistet Elias. Vi sklidde i fra hverandre etter hvert som tiden gikk, og fant ut at vi måtte ta en dag av gangen. Vi begge sørger forskjellig og det må vi respektere.
Vi begge var sikre på at det var oss to, det var bare sånn det var. Ingen kunne ødelegge det. Fortsatt står vi her da, ved hverandres side.


Denne sommeren og dette året har garantert vært det tøffeste noen gang. Jeg ser tilbake på året som har gått og har omtrent kun en positiv ting å si og det er at jeg er så takknemlig og så lykkelig over å ha Liam André, og ikke minst alle dere fantastiske menneskene rundt oss. ♥
Liam André har helt klart gjort hverdagen lettere og livet verdt å leve. Vi sier det ofte, men hadde det ikke vært for den solstrålen der, er vi ikke sikre på om vi hadde overlevd. Mye av grunnen til at vi klarer å stå oppreist er nettopp den sjarmøren der. Han tvinger oss opp om morgenen, han tvinger på oss ett smil og det går ikke ann å ikke smile når man ser på han eller er i nærheten av han.

I går sa han noe så nydelig som: Elske mamma og pappa ♥ En gutt på under tre år, som sier noe sånt. Jeg ble så rørt at jeg begynte å gråte og visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg for jeg ble så stolt og så glad. Det er ord som betyr så uendelig mye.

 



 

Jeg klarte det ikke...men 24.10.2016, kl. 21:52

... Jeg klarte det ikke, jeg klarte ikke å gjennomføre det jeg hadde planer om å gjøre. Nemlig å prøve meg på jobb igjen. Kroppen føles ikke klar, jeg er sliten og trøtt. Men jeg gleder meg masse til å komme tilbake på jobb og begynne en "normal" hverdag.

Dagen i dag har blitt brukt til å slappe av for det meste. Ganske fin mandag egentlig.
Hva har du brukt dagen til?  
 

Stearinlysene er tent og nå er det tid for farmen. Jeg ønsker dere en fin kveld videre. ♥

Når savnet blir stort 23.10.2016, kl. 19:50

♥ For ett år siden lå du trygt og godt i mamma sin mage. Nå ett år etterpå, er du borte. Du skulle ligget i grinden din og laget lyder, lekt. Kanskje du hadde begynt å krabbe? kanskje du til og med hadde begynt å gå? Det får vi aldri se deg gjøre. Det gjør så vondt. Ikke bare det, men vi får aldri mer kjent den gode varme huden din og lukten din. Vår gode Elias. Du var verdens snilleste baby som lå å kikket med store øyne på oss. Du trivdes best i armene til noen ♥
Du elsket å bli sunget for, og det har jeg fortsatt med. Jeg synger hele tiden når jeg er å besøker deg for jeg vet at du hører meg. Du er alltid i våre hjerter og i tankene våres. Vi elsker deg uendelig høyt, lille Elias ♥


Her skriver vi navnet ditt i sanden, samtidig som vi tenner lys for deg og alle englevennene dine ♥

 

De sier at tiden leger alle sår, men det er vanskelig å tro. Jeg får ofte høre at jeg er sterk som klarer å fungere så bra som jeg gjør, og det betyr så mye å høre. Jeg har ikke helt troa på at jeg klarer meg så bra, men jeg prøver så godt jeg kan å gjøre det beste. Jeg er så heldig som har gode venner rundt meg som støtter meg og jeg har fått mange venninner over nettet, som jeg aldri har møtt før, men som har hjulpet meg så mye gjennom denne tunge sorgen. Jeg ser hvertfall på dere som mine venninner ♥ Tusen takk.
Stine Brodersen - du er ei helt fantastisk jente. Du har støttet meg i over 1 år nå og jeg ser så frem til vi treffes.
Du er en flott mamma for dine to nydelige gutter. Du er et forbilde for meg og mange andre. Stå på! i love you ♥

Når sykdommen inntreffer 23.10.2016, kl. 12:32

...må man belage seg på flere dager i sengen, med lite å spise og mye tv titting. Beklager litt fravær her de siste dagene, jeg har den siste uken slitt med halsbetennelse/gule streptokokker som igjen har ført til høy feber, hovne mandler og sår hals. Jeg har mer eller mindre vært sengeliggende med en crp på 180. Men siden jeg aldri har ro i kroppen har jeg ikke klart å kun være hjemme, så litt har vi funnet på uansett. Feberen har gått ned, jeg klarer å spise igjen og kroppen begynner å komme seg. Jeg tenkte å forsøke meg på jobb igjen i morgen etter å ha vært sykemeldt noen uker. Jeg gleder meg ganske mye til å se alle folkene igjen, og få brukt kroppen litt.



.I dag er vi invitert på kompe middag hos oldeforeldrene til ungene, så det gleder vi oss masse til. Det blir både godt og koselig.

Hvordan har deres uke vært? ♥

Jeg føler meg innesperret 17.10.2016, kl. 15:46

Et veldig personlig innlegg.

Hvor er den personen jeg en gang var? Den jeg var for kun få måneder siden. Jeg syns selv jeg har forandret meg til en dårlig person, en person jeg ikke kjenner igjen. Jeg har gjort handlinger uten å tenke meg om, er det min måte å sørge på? Leve livet i nuet og ha det gøy? Jeg vet ikke. Men sjansen er stor for at det er det som har skjedd. Noen setter seg til hjemme, mens andre nesten ikke er hjemme lengre. Jeg merker at jeg sliter veldig  med å være hjemme, jeg syns det er tungt og ser lite glede i det. Jeg klarer ikke å slappe av. Hver dag tenker jeg at tiden er inne for å prøve på teorien sånn at jeg også kan få meg lappen og bli litt mer selvstendig. Men bare tanken på det gjør meg stresset og gir opp før jeg får begynt. Jeg klarer ikke å holde fokus på det jeg skal gjøre, konsentrasjonen er helt borte. Det er så slitsomt og så irriterende når jeg virkelig vil. Noen ganger tenker jeg at det kun er fordi jeg er lat og ikke gidder. Men innerst inne vet jeg at jeg kan og jeg skal klare det. Det tar bare litt lengre tid. Det kommer til å gå fint når tiden er inne for det.



Kommer jeg til å bli en bedre person? En person som liker å være hjemme og som klarer å slappe av i sitt eget hus. Jeg håper det for det er der jeg ønsker å være. En dag skal jeg bli kvitt både angsten og depresjonen, den dagen det skjer skal det feires. Men akkurat nå må jeg leve i en boble, en boble som jeg ikke aner hvordan jeg skal komme meg ut av. Jeg føler meg innesperret.
Har noen av dere kjent på den følelsen? Det er ingen god følelse.

 

Jeg ser frem til å bli den personen jeg var før alt dette tragiske skjedde. Jeg skal bli en enda bedre person, jeg skal bli en bedre mamma og en bedre venn. Jeg skal klare å komme gjennom dette. Jeg er så glad for alle folkene jeg har rundt meg som støtter og hjelper meg uansett hvor kjerring jeg er. Det betyr så uendelig mye.
 

Tenn et lys 15.10.2016, kl. 11:20

I dag 15. oktober er den internasjonale minnedagen for barn som døde i svangerskapet og i livets begynnelse. En bølge av lys går rundt kloden når lys tennes i alle tidssoner kl 19.00. Hver dag rammes en familie i Norge av katastrofen. Nærmere 400 barn dør årlig i dødfødsel, i spedbarnsalder eller i småbarnsalder. Hvert eneste dødsfall er en katastrofe for foreldre, søsken, besteforeldre, tanter, onkler og venner. Små føtter setter dype spor. ♥
 
I kveld skal vi til Fevik å være sammen med folk som også har mistet sine små kjære. Vi står sammen i sorgen. Kjenner at det blir godt, men samtidig vondt. Men jeg tror det blir veldig godt å gjøre det, være sammen med andre som vet hvordan det er og prate om våres små kjære barn.
 

Tenn et lys klokken 19.00 du også.

 

I kveld tenner vi et lys for deg kjære lille Elias gutten vår ♥ og alle dine englevenner som forlot familiene sine alt for tidlig. Dere er med oss i tankene hver dag. Vår kjære lille Elias, vi elsker deg.


 

Mammas morgenrush 12.10.2016, kl. 07:09

Da var det allerede en ny dag og enda en dag nærmere helg. Selv om jeg er sykemeldt og er mye hjemme, så går virkelig ikke tiden sent av den grunn. Det skjer som regel nok til at jeg aldri kjeder meg. Jeg hadde håpet på at jeg skulle få sove litt til før jeg skal til samtale hos psykologen, men.
Jeg skal levere i barnehagen før jeg skal dit, å da trenger jeg litt ekstra tid, så da er det like greit å stå opp i god tid før vi skal dra så slipper vi det stresset.Etter jeg har vært på samtale, skal jeg en tur på nav og ha møte der før jeg skal hente mini i barnehagen og vi endelig kan reise hjem og mamma kan sette seg i godstolen. Vell og merke, etter jeg har laget middag.

Hvordan pleier deres morgen å være?





Jeg må legge fra meg dataen og komme meg i dusjen nå. Så vi blogges.
Ha en fin onsdag ♥ Nyt dagen.



 

 

 

"Mamma, pappa og storebror. jeg er jo her" 11.10.2016, kl. 20:27

For en dag det har vært. Det har vært en veldig fin dag, en av de bedre på evigheter.
Hatt noen veldig koselige timer sammen med mamma, hvor vi var på healing og jeg fikk "pratet" med Elias. Noe av det som kom tydelig frem var at han hadde det fint der han var nå og at han er med oss. Ikke vær trist, ikke gråt "JEG ER JO HER" ♥ Det er det heller ingen tvil om, siden vi merker han godt her hjemme og det er en god følelse. Fineste lillebror ♥ En dag ses vi igjen, og det gleder mamma seg veldig til.

Jeg sitter igjen med mange tanker og følelser. Jeg tenker egentlig ikke så mye på hva folk syns og sier, for dette er noe jeg tror på og det er selv noe jeg føler. Vi alle har forskjellige ting å tro på og jeg velger å tro på dette. Det er flere ting som gjør slik at jeg vet at det er sant. Jeg føler meg så heldig som tror på, det er så godt å kunne høre fra den andre siden, fra de som står oss nær, men som har reist i forveien. Det å få bekreftelse på at de har det greit, det gir meg ro.
Jeg trenger den bekreftelsen.

 

Spørsmålsrunde 11.10.2016, kl. 13:02

God morgen ♥

I dag våknet jeg opp med sår hals og vondt i hodet. Dessverre så er det tid for slikt på denne årstiden og om noen få dager så er det over. Heldigvis.
Nå sitter jeg i godstolen og venter på mamma. Vi skal ha litt mor og datter tid. DET er lenge siden, så det blir veldig koselig.

 

 

Jeg kjører også i gang en spørsmålsrunde, så skriv gjerne spørsmål til meg.



Ha en fin dag, fantastiske mennesker.

Hater når alarmen ringer 10.10.2016, kl. 09:25

God morgen. Da var det mandag, igjen. Ukene går så fort syns jeg. Snart er det jo jul og et nytt år.

For øyeblikket er jeg på vei til psykologen. Formen er ikke helt på topp, og sengen frister mer enn noe annet.

Jeg ønsker dere en fin mandag.

Sunday 09.10.2016, kl. 18:32

Så langt har dette vært en ganske fin dag. Tok turen på crossbanen i Kristiansand med denne jenta. Flinke fotografen.
Lik gjerne facebooksiden hennes: LISAMARIBYNES
Selv om det var veldig kaldt, var det moro å få lært litt mer om hvordan man bruker kameraet og ikke minst ha litt venninnetid. 



Nå er jeg godt plassert i godstolen med musikk i ørene. Det verste med det er at jeg er rastløs og vurderer å ta meg en treningsøkt. Men det blir nok bare med tanken, haha. Ender nok heller opp med å reise på butikken og kjøpe snacks slik at farmen blir enda litt bedre å se på. 

Jeg ønsker dere en fortsatt fin søndag. ♥

Psykiske lidelser er ingen spøk 08.10.2016, kl. 19:07

Jeg tenker ofte tilbake på det innlegget jeg delte noen timer før vi fant Elias livløs i sengen sin. Du kan lese innlegget her: http://katrineolsen.blogg.no
Det er et innlegg som jeg tenkte nøye gjennom om jeg skulle dele med dere eller ikke, til slutt så valgte jeg å gjøre det og det angrer jeg ikke på den dag i dag. 
Jeg fikk veldig mye respons på det jeg skrev, og det var vell sånn de fleste kom over bloggen min. Det er så ufattelig å tenke på at jeg skrev det innlegget og at ting endelig hadde begynt å roe seg og bli bra. Plutselig snur det og hjertet mitt knuser bokstavligtalt. Jeg mistet utrolig mye av meg selv morgenen etter.

Den dag i dag sliter jeg mer med angst enn jeg noen gang har gjort. Jeg får heldigvis god behandling og jeg tror at jeg en dag kommer til å bli frisk fra psykiske lidelser, men før den tid krever det mye jobb. Det suger energien fra deg, det tar mye av livsgleden din, humøret forsvinner, tårene kommer når det passer de, sinnet, frustrasjon, skjelvinger, latter, panikk +++. Det skjer så mye under ett angstanfall. Jeg har heldigvis ikke angstanfaller hver dag, men angsten oppholder meg så og si hele tiden, det forsvinner liksom aldri. Døden er blitt det som er verst, men det er kanskje ikke så rart? Dette året har blitt alt annet enn det vi hadde forventet og trodd. Det skulle være vårt år, men slik ble det ikke. Men vi fikk bli kjent med verdens herligste baby, vår sønn. Vi får lov til å se Liam André vokse hver dag og lære nye ord og ting ♥ Jeg er så takknemlig for alle de fine stundene vi har sammen. Det er dyrebare stunder. 
Jeg gleder meg veldig til angsten slipper taket betraktelig, kanskje jeg kan fungerer litt bedre i hverdagen? I hope so. 


Bak latter og smil, skjuler det seg et stort tomrom og mye sorg. 

 

Weekend 08.10.2016, kl. 18:51

Hei fantastiske følgere og lesere ♥
Hvordan har deres helg vært så langt? Min helg har så langt vært veldig grei. I dag har jeg bare slappet av hjemme foran tven. 
I morgen skal kanskje mi gode venninne ta bilder av meg og Liam André - blir veldig spennende. Ellers så blir det vell å bare ha en rolig dag hjemme eller ta oss en tur i dyreparken. Hva er deres planer?



Jeg ønsker dere en fortsatt fin helg. 

hits