hits

Katrine Liestl Olsen


www.katrineolsen.blogg.no

se da mamma - mammaaa 29.09.2017, kl. 12:50

God ettermiddag!

Det er ingen tvil om at eldstemannen i huset begynner bli stor. Han nrmer seg fire r og prver sette oss p plass ved ta etter ord og grensesetting. "Skal ha, m ha, skal ikke, jeg bestemmer, jeg teller til 3" det er bare noen av ordene som kommer ut av den lille store gutten min. Jeg blir kalt bde slem og dum. Tlmodigheten har han nok arvet etter meg ja, jeg eier jo ikke tlmodighet. Ting m skje med en gang, ikke om 2 minutt for da fr vi hre det. "jeg teller til 3". Jeg m bare le og smile av den veslevoksne gutten. Er det ikke fantastisk?
 



Det er ikke til legge skjul p at det til tider er veldig slitsomt og krevende med en som utforsker grensene vre og jeg m holde p tlmodigheten. I en ellers s slitsom og hektisk hverdag med en baby som krever sitt, s blir det fort noen trer. Den stakkars lille gutten gjr alt han kan for at mamma skal gi han litt oppmerksomhet og det gjr vondt i mammahjertet nr jeg ikke alltid strekker til for jeg kan ikke dele meg og jeg har dessverre kun to armer. Nr vi m hviske og liste oss rundt i huset fordi den lille prinsessa sover og det er jo ingen enkel sak for en aktiv gutt som vil leke. Det er heller ingen moro oppgave som foreldre si at vi ikke kan leke n fordi lillesster sover og da m vi vre stille. Alle sm barnsforeldre kjenner seg nok igjen med at en aldri skal vkne en baby som sover? 
 

Ny bolig 29.09.2017, kl. 11:22

Annonse // 

I det siste har vi kikket p litt p forskjellige hus, siden det begynner bli litt trangt om plassen nr vi har blitt fire stykker. Det hadde ogs vrt veldig deilig ftt sitt eget hus hvor det ikke er noen som bor vegg i vegg eller over deg. Jeg har alltid hatt lyst til designe og bygge mitt eget hus hvor jeg kan bestemme hvordan alt skal se ut. Det er fortsatt drmmen og det kommer nok alltid til vre drmmen. Hvor fantastisk hadde det ikke vrt med skrtak og vindu i taket? Nr jeg var yngre hadde jeg det og for si det snn, det var veldig koselig og beroligende kikke ut vinduet fra sengen. Helt til solen kom inn og vi ikke hadde montert persienner. 


Bilde lnt fra google.

Jeg kom over disse geniale og fine persiennene fra www.veluxshop.no. De har forskjellige typer persienner til takvindu, de har blant annet en Disney Collection med motiver som Mikke Mus, Minni Mus, Bambi og Fly, Ole Brumm og Prinsesse -  det er noe for en hver smak med spennende design. Jeg vet at Liam Andr og Tomine hadde syns det hadde vrt stas med Fly og Minni Mus p soverommet. Jeg er ganske sikker p at drmmehuset skal f takvindu med flotte persienner. 



Har du takvindu og enda ikke har ftt opp persienner eller nsker bytte? Ta en titt innom www.veluxshop.no. Kanskje du finner akkurat de du har sett etter? 

 

 

 

 

Ett nytt barn 28.09.2017, kl. 14:20

Det var egentlig ett veldig lett valg ta, valget om f en baby. Selvflgelig skulle Liam Andr f en bror eller sster som han kunne vokse opp sammen med. Jeg var aldri i tvil om at det var rett, uansett om tankene og bekymringene alltid var tilstede. Jeg var mye redd og bekymret under graviditeten, men hvem er ikke det? Jeg tenker at det er helt normalt bekymre seg for en vil jo at alt skal g bra. Elias var noen dager fra bli 4 mneder, dessverre ble han aldri det. Lillesster Tomine nrmer seg den alderen hvor Elias dde og det er mange flelser rundt det. Kommer hun til klare det? Kommer hun til d? 


Lille Tomine i mammas mage ♥


De er s like, og det er egentlig bde godt og vondt. Jeg ser mye Elias i hun, selv om jeg prver la vre fordi hun er jo sin egen person med egen personlighet. Men jeg vet at Elias kommer innom oss p besk snn av og til. Jeg savner han veldig. 
Det er ikke alltid like enkelt st opp p de dagene jeg bare vil ligge i sengen bare vre alene og la trene komme. Jeg er ndt til st opp og vre den mammaen ungene mine fortjener. Uansett hvor mye energi det kreves. Barna mine er de som betyr aller mest og som jeg ikke kan tenke meg leve uten. Dessverre m jeg godta at jeg ikke kan leve med min lille Elias. Men hvordan godtar jeg at snnen min dde?

Onsdag og sprsmlsrunde 27.09.2017, kl. 09:46

God morgen!

Da var det en ny dag igjen, og jeg hper denne dagen blir grei. Den har faktisk startet bedre enn jeg hadde trodd etter kun 3 timer med svn. I gr skrev jeg ett innlegg om at jeg mtte ut av komfortsonen og det fikk jeg til i dag. La nettopp ut den kleineste videoen av meg selv p Facebook og Instagram. Haha. Du kan se den HER. Planen er at vi skal en tur p mammagruppa om vi kommer oss ut av huset, ellers blir det bare ta ting som det kommer. Akkurat n ligger lille prinsesse i lekegrinden sin mens jeg prver nyte litt iskaffe fr jeg skal stelle meg. 




I samme slengen kjrer jeg i gang en sprsmlsrunde, s det er bare spr meg om alt dere lurer p. Om det kommer noen sprsml, s svarer jeg p de i kveld. Ha en fin dag alle sammen! 

 

Det store steget 26.09.2017, kl. 23:28

Alts... Jeg er ndt til ut av komfortsonen, men hvordan gjr en det? Det er ett enormt stort steg ta. Denne bloggen har i over ett r handlet mye om sorg og om hvordan jeg har det. Det er noe jeg selvflgelig har lyst til fortsette skrive om siden det skrive og dele ting med dere har hjulpet meg enormt mye. Men jeg har ogs begynt tenke p nye ting jeg kan gjre. Hva m til for lykkes? Det frste jeg tenker er at jeg m ut av komfortsonen, men hvordan gjr jeg det da? 



De aller fleste har nok vrt inne p tanken at det er hadde vrt gy blitt gjenkjent p gaten, og det har jeg ogs kjent p. Og ja, det hadde jo vrt gy det alts. Jeg aner ikke om folk kjenner meg igjen nr de ser meg ute, og det er nok ikke det jeg har tenkt mest p. Ja, jeg har jo vrt i noen aviser og slikt n, men det har jo handlet om Elias. Fler meg ikke akkurat kjent pga det, men at jeg har berrt mange hjerter og slikt, det kan hende. Jeg nsker fortsette skrive om tankene mine, samtidig som jeg nsker finne noe helt nytt skrive om slik at dere ikke bare kjenner meg igjen for "hun som har ett barn for lite". 

Jeg fr tenke litt p det mens jeg sover, god natt. 

 

En liten lyd fra meg 25.09.2017, kl. 14:16

God ettermiddag!  
Jeg prver finne tid til blogge oftere, men det er som regel aldri s enkelt. Jeg er heldig om jeg fr pnet pc'en og begynt skrive. Men n har jeg valgt prioritere ungene frst og snn kommer det til fortsette vre. Jeg blogger inni mellom nr jeg fr tid og nr jeg har noe skrive om. 
Jeg spr dere ofte om hva dere nsker at jeg skal blogge om, men jeg fr som regel aldri noe svar. S jeg fortsetter bare blogge om alt og ingenting, kanskje mest om tankene mine. Noen finner det spennende, andre ikke. Heldigvis er det opp til hver enkelt av dere velge om dere nsker lese eller ikke. 
Dere m gjerne flge meg p Instagram hvor jeg er mest aktiv: HER

Siden sist har jeg tatt ny tatovering som jeg er kjempe fornyd med! 



Vi har ogs gjort om p kjkkenet i helgen, og m igrunnen si at jeg er veldig fornyd! M skryte av mannen min som ordner og styrer gjr det s greit. 

Vi har en tendens til aldri bli fornyd, s vi pleier ofte flytte rundt p ting og snu hele leiligheten p hodet. Stort sett blir vi veldig fornyde med resultatet. Jeg lover vise dere bilder av hvordan det ble. Tror dessverre ikke jeg har noen bilder fra fr vi gjorde noe med kjkkenet, men dere kan jo se hvor fint og koselig det har blitt n. Jeg har ogs lovet dere legge ut bilder fra dpen til Tomine og det skal jeg f gjort.

I dag har jeg ogs ftt sk p noen jobber, s n er det bare vente i spenning. Jeg har ogs masse tanker i hodet for tiden, jeg har s lyst til gjre noe. Starte egen butikk, nettbutikk? Alt dukker opp i hodet mitt. Det er lov til ha drmmer, s fr vi se om noen av disse tankene og drmmene blir virkelighet en dag. 


N er det snart avgrde hente eldstemann i barnehagen og ta ukas storhandel. 
Jeg hper dere fr en fin dag videre! 

Kroppspress og drlig selvbilde 21.09.2017, kl. 11:56

Hvorfor skal alt vre s fint og flott? Vi alle vet jo at det egentlig ikke er snn det er. Jeg syns det er trist hvordan samfunnet har blitt, spesielt den siste tiden hvor alle skal vise seg nakne p nettet tydeligvis. Hvilke signaler gir det? Jeg syns selvflgelig at folk skal f bestemme over seg selv og sin egen kropp, men jeg syns ogs at de skal tenke over hvem som leser det. Da tenker jeg nok mest p barn og unge. Jeg kan huske nr jeg vokste opp at det var litt press p hvordan en gikk kledd og snn, men jeg ser jo at det har blitt mer kroppspress og at det er viktig passe inn i samfunnet. Hva gjr en ikke for f flere lesere, flgere og ikke minst for oppmerksomheten? 

Det jeg syns er feil, er nr folk kommenterer at det ikke er greit vise seg naken fordi enn er mamma. Alle kan da vise nakenhet, men det er jo litt mten det blir gjort p. Jada, kroppen er flott den, men jeg personlig ville aldri vist meg naken p sosiale medier. Frst og fremst fordi jeg ikke har selvtillit nok til det, men jeg tenker ogs p de som sliter generelt og unge jenter. Vi jenter fler nok kanskje mer p presset enn gutter, eller er det fordi vi tar ting lett til oss? 
En blir s lett pvirket av andre. Vi har alle noen en ser opp til, men hvorfor ikke se opp til deg selv og vre akkurat den du er? Du er bra nok. Du trenger ikke bruke masse penger p fikse utseende ditt. Ja, jeg kan forst de som gjr det. Men hjelper det? 


Det er blitt viktig pynte p sannheten, og jeg klarer ikke forst helt hvorfor. Gjr du? Livet er ikke lett, men samtidig skal vi vre glad for hver dag vi fr p jorden. Jeg har tenkt veldig mye den siste tiden og har veldig mye p hjertet, jeg har bare ikke hatt tid til f skrevet det ned. Jeg er s dritt lei av at alt skal vre s fint og jeg er ganske sikker p at det er noen som er lei av at jeg "klager" om alt. Jeg nsker ikke bare sette fokus p alt som er negativt og som ikke gr min vei, men jeg syns det er s viktig f frem at alt gr ikke p skinner og at alle har utfordringer i hverdagen. Men hvorfor setter vi ikke mer pris p alt det gode vi har i livet? For om en setter seg ned og gr inn i seg selv s kan en finne masse positivt med leve ogs. Jeg mener det handler mye om innstillingen en har. 


Jada, jeg sliter ogs psykisk og har gjort det i noen r n. Men det betyr ikke at jeg setter meg til inne og slutter all kontakt med omverden. N sier jeg ikke at det er feil gjre det, for noen s er sikkert det riktig. Men ikke for meg. Jeg har dager hvor jeg ikke nsker st opp og jeg har hatt dager hvor jeg ikke har nsket leve lengre. Tror vi fleste gr gjennom slike faser i livet. Jeg kjenner ofte at jeg blir litt irritert over de som bruker angsten sin mot alt.
N snakker jeg for meg selv - det som har hjulpet meg aller mest har vrt ha en jobb g til. Da har jeg flt at noen trenger meg og at jeg gjr en forskjell i hverdagen til enkelte. For meg har det ogs hjulpet skrive denne bloggen, bde fordi det hjelper f det ut og fordi jeg vet at mye av det jeg har skrevet har hjulpet andre ogs. 

Hvorfor dmmer vi s fort? 20.09.2017, kl. 18:08

Hei! Jeg kom over en video p Facebook her om dagen angende "mammapolitiet". Det er blitt s mye fokus p det vre best i alt og ikke minst s skal en se bra ut bde i svangerskapet og etter. Jeg syns det er s trist. Jeg flte ett enormt press p det se bra ut nr jeg gikk gravid. Jeg satt ofte p venterommet p sykehuset og flte meg som den fle mammaen fordi jeg hadde p meg joggebukse, null sminke, ettervekst og hret i tutt. Jeg kom n ikke dit fordi jeg skulle sitte modell, jeg kom jo dit for sjekke at alt stod bra til med barnet mitt. Allikevel flte jeg meg s liten nr andre hadde "pyntet" seg. Der satt jeg som en ekkel hval og hadde bde lagt p meg 8 og 12 kilo. Jeg tror ogs det handler mye om hvordan en ser p seg selv, jeg tror de aller fleste ikke dmmer deg bare de ser deg. Jeg tror det handler mye om hvordan selvtillit du har og hvordan du har det med deg selv. Og, vi kan jo ikke legge skjul p at vi alle nsker se bra ut nr en har stor mage og alt er slitsomt. 
Med Liam Andr fikk jeg fdseldepresjon, du kan lese innlegget mitt om det HER.



Hvorfor m vi amme barna vre? Jo, fordi vi vet at det er det absolutt beste for barna vre. Det er s masse bra i melken og en fr jo en spesiell tilknytning. Men hvorfor fler man seg presset til mtte amme? Det blir jo like gode unger av morsmelkerstatning. Vi som ikke fr til amme, det kan jo vre mange rsaker til at det ikke gr og en fler seg s mislykket som mamma. Jeg er veldig stolt over at jeg klarte fullamme i 2-3 uker og delamme til hun var 6 uker. N fr hun kun erstatning og hun er stort sett kjempe fornyd! Selvflgelig savner jeg den kosen, men fy sren tungt det er! All respekt til de som strever med amme, men som aldri gir opp.

Babyen m selvflgelig ha fint ty, hver eneste dag. Vi alle nsker dulle opp barna vre med nytt fint ty, men det er ikke alle som kan det. Jeg er vell ikke en drlig mor av den grunn? Jeg har ofte kjpt brukt eller ftt brukt ty og det er som regel like fint. Det er da vasket. Og, ja jeg skulle jo nske at jeg hadde bedre rd slik at jeg kunne gi de nytt ty hele tiden. Skulle jeg virkelig nske det? Nei, og jeg kjper nytt til barna av og til. Men jeg syns det er helt supert kunne ta i mot ty som andre har brukt og ikke minst gi ty til andre nr det ikke passer til mine lengre. 



Huset, det er jo selvflgelig rent og ryddig stort sett mesteparten av tiden. Virkelig? Jeg tror de aller fleste som har barn, spesielt sm barn har klr og leker overalt. Jeg kan bare snakke for meg selv, her har det flyttet inn sikkert hundre hybelkaniner p en uke, maten fra i gr str p benken, oppvaskmaskinen str tom, mens det er fullt p benken. Skittentyet har hopet seg opp. Det skulle jeg tatt i gr, men s langt kom jeg aldri. Jeg fr ta meg av huset nr ungene er i seng. Om de har bestemt seg for sove noen timer da. Betyr det at jeg er en drlig mor fordi jeg ikke prioriterer holde huset skinnende rent hele tiden? Jeg har valgt prioritere tiden sammen med barna mine. Tiden gr s alt for fort, nyfdt tiden fr en aldri tilbake og en dag flytter de ut. 



Poenget mitt er at det er ingenting som er rett eller galt s lenge du tenker p barnets beste. Du kjenner barnet ditt best og du gjr en god nok jobb. Hr og stol p mageflelsen din. Jeg syns det er blitt s ekstremt hvordan man dmmer andre, enten man er mamma, pappa eller bare deg selv. 


 

En minnerik dag! 10.09.2017, kl. 20:24

DA hadde jeg endelig ftt satt meg ned i sofaen etter mange timer p bena. Som dere sikkert har ftt med dere, s ble vr lille prinsesse Tomine dpt i dag og det er egentlig ganske godt vre ferdig med det ogs. Hun viser seg allerede som en liten bestemt frken som vet hva hun vil. Dpskjolen, den ville hun hvert fall ikke ha p seg! Men det gikk n bra til slutt etter masse grting. Da er pappa god ha!

Etter kirken reiste vi til bedehuset hvor selve festen skulle vre. Vi hadde koldtbord med masse god mat og til dessert hadde vi litt forskjellige kaker. Det ble en kjempe vellykket dag og tror alle sammen koste seg masse. Tomine sov for det meste gjennom alt. Vi fikk tatt masse bilder fr hun syns det var nok. Jeg kommer til legge ut bilder fra dagen etterhvert nr jeg fr gtt gjennom de.

En minnerik dag!

Tusen takk til alle som var med gjre dagen til jenta vr perfekt, tusen takk for gavene og ikke minst, tusen takk for alle gratulasjoner.

Dpsforberedelse 09.09.2017, kl. 22:00

, n var det helt fantastisk sette seg i sofaen med grandiosa og Criminal minds etter en veldig lang dag med siste innspurt til dpen imorgen. 
Jeg gleder meg kjempe masse til dagen i morgen. Det blir koselig samle familien og ikke minst spise masse god mat. Slike dager er alltid litt slitsomme og det er som regel godt nr det er oversttt. Jeg gleder meg til vise dere bilder fra den store dagen i morgen!




Jeg kjenner ogs at det blir veldig spesielt skulle g inn den kirken med kirkeklokkene som spiller og lukten alt som hrer med. Nr vi var p dp samtale her om dagen, kjente jeg at trene presset p. Sist vi var i den kirken, tok vi ett siste farvel med snnen vr. Trodde ikke det skulle bli s tft, men det ble det og jeg er forberedt p at det blir en flelsesladd dag med masse inntrykk. Men jeg skal gjre alt jeg kan for at Tomine fr en kjempe fin dag, selv om hun kanskje ikke merker s mye til det annet en nr hun blir strre og kan se p bilder fra den store dagen hennes. I morgen handler det om Tomine ♥ 


N gjenstr det bare lage muffins fr jeg kan ta kvelden. S jeg fr hive meg rundt. Jeg nsker dere alle en fin kveld og natt. 

Deler historien vr med hele Norge 08.09.2017, kl. 15:25

Hei! Hvordan gr det med dere? 


...og som vanlig aner jeg ikke hvordan jeg skal starte innleggene. Men jeg hper det gr bra med dere alle sammen.
Det er egentlig ikke s veldig mye nytt i livet mitt, annet enn at kroppen er veldig fysisk sliten. Endelig har jeg ftt hvilt ut litt ettersom hun har sovet hele natten de to siste dagene. Noe som har vrt super deilig! Jeg har ogs begynt f tilbake matlysten, men om jeg har tid til spise er jo en annen ting, hehe. Jeg m rett og slett bare ta meg tid til det. Nr kroppen ikke fungere som den skal, begynne jeg slite mer psykisk ogs for jeg vil s gjerne strekke til overalt, men det klarer jeg ikke. 
Til sndag er det dp for Tomine, og ser frem til en fin dag sammen med familien, samtidig som det skal bli godt f det oversttt ogs! 




I gr ble jeg kontaktet av ei herlig dame i VG. Hun skulle lage en reportasje om krybbedd, og dermed lurte hun p om jeg nsket ta en prat. 
Siden jeg allerede er s pen rundt det temaet, s takket jeg ja. Noe jeg ikke angrer p i det hele tatt, selv om det bare har gtt noen timer siden det kom ut p nettet. Det er litt spesielt og rart si at det er ett tema jeg brenner veldig for, men det er det faktisk. Jeg er s opptatt av f ett svar p hvorfor slikt skjer. Det er noe som ikke skal skje, det burde ikke skje! Ett lite barn skal ikke d, det er ingen naturlig forklaring med det annet enn at de bare sovner og aldri vkner igjen. En brutal sannhet. 




Jeg nsker ikke dele historien vr for at dere skal bli redde for miste deres sm, og det er vi nok alle uavhengig av andre sine historier. Jeg har alltid vrt redd for miste barna mine, men en tenker jo at det ikke skjer oss. Dessverre skjedde det med oss og dessverre skjer det med flere. Det er blitt frre som dr i krybbedd, men det er fortsatt alt for mange, mener n jeg. Jeg vil ha ett svar p hvorfor vr Elias dde i sengen sin, stille og fredelig. Krybbedd sier de, men hva betyr egentlig? 
Det er ingen som vet helt rsakene til at sm barn dr, men at det kan vre ulike ting som spiller inn.

Jeg er s glad for at jeg fr lov og at jeg orker dele historien vr med hele Norge, samtidig som det er veldig tft skulle snakke om alt som har skjedd en gang til. For meg s er det veldig godt f dele det med dere. Det er slitsomt nr det str p, men etterp har jeg liksom ftt ut tankene mine. Jeg kommer aldri til komme meg over det som har skjedd, men jeg har troa p at jeg kommer til komme meg videre. Jeg liker si at Elias har hjulpet meg p veien. Vi fr han aldri tilbake og han nsker selvflgelig at vi skal vre lykkelige. Akkurat det samme nsker vi for han, jeg hper og tror at han har det fint 



Klikk her for lese reportasjen.