hits

Katrine Liestl Olsen


www.katrineolsen.blogg.no

Utslitt og sykemeldt 30.09.2016, kl. 10:56

N er det lenge siden jeg har gitt lyd i fra meg her inne p bloggen og det beklager jeg. Jeg har rett og slett ikke hatt overskudd til skrive noe som helst. 
Det har skjedd mye den siste tiden, endel jobbing og behandling hos psykolog. S jeg er rett og slett utslitt det har frt til at jeg n er sykemeldt. Kjenner at kroppen har godt av det for det er s minimalt jeg orker for tiden, det st opp av sengen er helt forferdelig. Men jeg kjenner at jeg savner jobb selv om jeg var p jobb p mandagen, det er jo ett bra tegn? Jeg trives s utrolig godt i jobben min. 



P onsdag var jeg p sykehuset og traff p barnelegen. Hadde ett lite hp om at vi endelig hadde ftt svar p hva som skjedde med Elias, men de svarene hadde fortsatt ikke kommet. At det skal ta s forferdelig lang tid! Jeg forstr det at det er mange som nsker svar, men at det skal g over 6 mneder for f vite hva som skjedde med babyen vr er helt sykt igrunnen. Burde ikke ta s lang tid. Menmen, ikke noe gjre med det, annet enn vente tlmodig p prvesvarene. Lettere sagt enn gjort det da. 



 

Jeg tar et godt tak rundt teppet hans 20.09.2016, kl. 16:03

Jeg klarer ikke fokusere p det som kanskje er det letteste av alt. Det holde huset i orden. Alt det daglige er utrolig tungt gjennomfre. Bruker mye energi bare p handle mat og alt det andre som trengs. Sorgen tar overhnd. Jeg fokuserer alt for mye p hvordan andre har det, har de det s fint som de viser? Dessverre s er det ikke alltid snn. Jeg er blitt s opptatt av at alt m vre s perfekt, rent og ikke en eneste stvflekk noen plasser. Det er utrolig slitsomt fle man m holde flge med alle andre. Er det virkelig snn jeg nsker ha det? Igrunnen ikke. Selvflgelig nsker jeg lage god og sunn middag hver dag, holde det rent og ikke ha noe ty i skittentyskurven. Men er det virkelig snn det fungerer i lengden? Alle har litt plukk her og der.  

  



Alt er s slitsomt. Men jeg velger fokusere p det som er best for oss og det som funker for oss - det er det viktigste. 
Jeg har en frisk gutt her hjemme som er lykkelig akkurat snn som han har det og det betyr alt for meg. 
Ikke alle har gtt gjennom den sorgen vi gr gjennom n. Dessverre er det fortsatt altfor mange som opplever det. Jeg hper jeg slipper mtte oppleve det en gang til. Jeg har aldri kjent p en s tung og nesten utholdelig smerte, det er heller ingenting jeg kan gjre for at den skal gi slipp. Jeg m leve med det, resten av mitt liv. Jeg m leve resten av livet mitt med ett barn for lite. En lite barn som ga s mye kjrlighet og glede. Det gjr han fortsatt, men sorgen tar en stor del av plassen. "Jeg tar et godt tak i teppet hans og holder det godt inntil meg mens jeg kjenner lukten av min nydelige baby" 



♥ Sammen er vi sterke ♥

Elendig p kjkkenet 15.09.2016, kl. 13:56

Hvorfor m det lage middag vre s vanskelig? Ikke ndvendigvis det lage middagen, men det finne ut hva vi har lyst p en uke i forveien. Bare det finne ut hva vi skal ha til middag i dag er vanskelig. Akkurat nr det kommer til matlaging, er jeg nok ikke s veldig husmor. Men syns jeg skal f litt husmorpoeng for prve i allefall. Haha. Har dere middagsforslag? Skriv det ned i kommentarfeltet. 





Ogs m jeg bare finne frem min indre motivasjon til lage middagen. Joda, dette skal jeg f til. 

 

Kalde, mrke hstkvelder 12.09.2016, kl. 22:44

Tiden gr s fort, hvor ble sommeren av? N er det hst, mrkt og kaldt. Noe av det beste med hsten er nr man sitter inne under pleddet, tent stearinlys og koser seg med en god serie. DET er kos det.

Det gr fortsatt mye i jobb og dager som er tffe komme gjennom. Heldigvis er jeg s heldig ha ftt en kjempe flink psykolog som jeg ofte er prater med. N starter behandlingen mot angsten. Dette skal jeg klare! Angsten skal ikke vinne, heller ikke depresjonen.

N skal jeg finne senga og prve f litt svn fr en ny dag i morgen. Hper dere har hatt en fin dag og fr en fin natt. God natt.

Nr kroppen ikke vil samarbeide.... 09.09.2016, kl. 07:14

GOD MORGEN KJRE LESERE.

Det er s irriterende nr ikke kroppen vil samarbeide, det er vondt nr kroppen er fysisk sliten etter kanskje ha pushet seg litt for hardt den siste tiden? Men for frste gang tror jeg, s er jeg sliten fysisk og ikke psykisk. Det er jo et bra tegn? Men jeg blir s skuffet over meg selv for ikke klare jobbe hver dag, men samtidig s vet jeg at det er lenge siden jeg har jobbet fr jeg begynte n i sommer og det er mange tanker og flelser som sitter i kroppen. Men jeg skal jo ogs fungere som en god mor og da nytter det ikke vre sliten, i allefall ikke for meg. Seh, da er det bedre lytte til kroppen og heller ta seg litt fri ikke gjre noen ting.

I gr fikk Elias nye blomster. Det er s godt bytte ut blomstene og stelle hos han. N er jeg veldig fornyd med hvordan han har det hos seg og jeg tror han ogs er veldig fornyd. Dagene er tunge uten han, sjeldent jeg viser det eller skriver s mye om det. Jeg er nok veldig redd for at det skal bli for mye for andre hre om, og at folk til slutt tror jeg bruker det som en unnskyldning. Ikke vet jeg, men det er mye rart rundt forbi. Men det er mange tffe og vonde dager.

I dag skal jeg ligge rett ut i senga og se p serie.

Har jeg valgt riktig yrke? 07.09.2016, kl. 19:11

Jeg er takknemlig, jeg er s takknemlig for at jeg har en jobb g til, en helt fantastisk jobb. En jobb som har betydning for andre, en jobb hvor andre mennesker trenger meg og som igrunnen er ganske avhengig av den jobben jeg gjr. Det at jeg gjr en forskjell og en god dag for andre er glede i seg selv. Jeg har virkelig funnet riktig yrke. Jeg er s glad for at jeg har ftt denne muligheten.

Jeg gleder meg til komme p jobb, selv om enkelte dager er tffere enn andre. Jobben har blitt mitt fristed. Det er en plass hvor jeg klarer koble av og kun tenke p jobb. Jeg er stolt over meg selv, stolt over at jeg har kommet s langt.

N er det se frem til jeg kan ta fagbrevet og kalle meg helsefagarbeider. Deretter er det bare kjre p mot drmmen og mlet mitt! BARNEPLEIER.

Hva er din drmmejobb?

Vi vil alltid ha ett barn for lite 05.09.2016, kl. 11:58

Jeg er to barnsmor, men jeg har kun ett barn hos meg. Ett barn jeg kan se vokse opp, lre nye ting, flge til barnehagen og gi han en trygg og god oppvekst. Hvorfor skulle jeg ikke f oppleve mange r sammen med lillebror Elias? Det er s urettferdig. Det er langt i fra rettferdig mtte leve med ett barn for lite. Det er vanskelig vre samlet hele familien nr det egentlig skulle vre en barnestol til. Det skulle vrt mer stress og kaos i hverdagen, flere ting i leiligheten, ett barnesete til i bilen. Jeg skulle vrt hjemmevrende noen mneder til.

Hvorfor m det vre snn? Det skal ikke vre snn. Faen. Jeg forstr det ikke og kommer aldri til forst det. Det kan nok alle som har mistet ett eller flere barn skrive under p. Det er helt jvlig, rett og slett.

Jeg savner deg, Elias. Det gjr vi alle.

<3

En spennende og annerledes hverdag 01.09.2016, kl. 23:42

Da kunne jeg endelig lande i senga! Og det var ufattelig godt etter en lang dag som avsluttet med en tur p legevakten pga en skade jeg klarte pfre meg selv i ryggen, uflaks. Heldigvis gr det over etter en liten stund. Legen mente det var bltvevskade? Anyway, jeg hper jeg klarer sove i natt for dagen begynner tidlig i morgen.

Jeg har vrt p kaf med ei god venninne spist god frokost/lunsj. Veldig hyggelig! Deretter fikk jeg besk av en hyggelig mann fra se og hr. Det gikk vell godt over tre timer med intervjuet, men det var hyggelig. Men ogs tft og trist prate om et s srt tema som ogs er veldig viktig. Jeg gleder meg til det kommer p trykk.

Jeg oppfordrer alle til tenne et lys for alle englebarn og deres etterlatte. Elias min <3

God natt.