Katrine Liestøl Olsen


www.katrineolsen.blogg.no

Shine bright like a diamond 31.08.2016, kl. 20:15

Heisann! Nå har det vært litt fravær her på bloggen, og det beklager jeg. Det som er så hyggelig er at det er flere som tar turen innom og det syns jeg er så koselig og det betyr faktisk mye.

For tiden har det gått mye i jobb, panikk anfall og avslapping ellers er det ikke så veldig mye spennende som har skjedd siden sist jeg skrev innlegg. Imorgen kommer en mann fra SE OG HØR hit, så det blir veldig spennende. Jeg både gruer meg litt og gleder meg. Mest av alt tror jeg det blir godt å fortsette å åpne meg som jeg gjør her, for jeg vet at jeg får det bedre i etterkant og at flere kanskje kjenner seg igjen. Det er på ingen måte en mulighet for at folk skal syns synd på meg/oss, det har vi ingen behov for. Trenger ingen oppmerksomhet. Heldigvis tror jeg de aller fleste ikke tenker sånn.

Men nok om det, lover at jeg skal skrive i morgen hvordan det gikk.

I dag har jeg vært på jobb og en tur hos frisøren, hele 3 timer! Men jeg er kjempe fornøyd med resultatet, har en gang igjen hvor jeg skal farge det litt lysere på det som er grått, om ikke det lysner litt av seg selv. Men kunne ikke vært mer fornøyd. Tusen takk Nina! Ble litt "kort" i lengden, men det vokser ut igjen. Hehe. Veldig godt og moro med en forandring!

Ønsker dere en fin kveld!

Nå er det på tide å ta tak i livet mitt 28.08.2016, kl. 23:55

Nå har roen senket seg her i hus, og hva er vell bedre enn å kikke på nettet etter ting jeg ønsker å kjøpe. Alt fra klær til sminke. Jeg har lenge hatt lyst til å endre klesstilen min, men syns det er veldig vanskelig å gjøre det da jeg ikke syns noe "annerledes" passer meg og min kroppsform. Ikke bare i tøyet jeg ønsker gjøre en endring, men også i forhold til kostholdet og trening. Jeg har lyst til å bli en bedre person og en bedre mamma som lager sunn og god mat, samtidig som jeg får mer overskudd og energi i hverdagen for det mangler jeg virkelig. Tips tas mot med stor glede. 



Viprovide Pant // HER  ♣ Adidas Originals Superstar // HER  ♣  Button Up Top // HER
Eller besøk NELLY.COM 

 

Men nå må jeg nesten prøve å sove til tross for at nesa er tett og halsen verker. I morgen er det en ny uke og det betyr jobb for meg og barnehage for minsten. God natt ♥

Mye spennende som skjer fremover 28.08.2016, kl. 00:09

God lørdag alle sammen! Hvordan har helgen deres vært så langt? Håper alle har hatt en fin helg så langt. Helgen hos meg har vært helt grei igrunnen, ikke funnet på noe spesielt annet enn å være hjemme og slappe av i dag, og en liten tur ut igår.

Nå er det snart tid for nattmat - biffmiddag med fløtepoteter! Får vann i munnen av tanken, haha.

Men det jeg ville fortelle dere er at det skjer mye spennende fremover. Jeg skal fortsette å jobbe der jeg gjør nå og det er jeg så glad for. Lærekontrakt neste? Også har jeg blitt kontakt av selveste se og hør!! Det er jo veldig spennende og hyggelig. Han som skal lage reportasjen kommer hjem til oss på torsdag. Det skal i hovedsak handle om krybbedød og det å miste et barn. Vi har jo enda ikke fått svar på dødsårsaken, men vi mistet vår lille Elias helt uventet og brått. Jeg tror det kan både bli bra og veldig trist. Jeg ønsker jo å fortelle hele verden at jeg har verdens fineste engel, men også det å kunne hjelpe andre som er i samme situasjon med å fortelle at de ikke er alene, vi er dessverre flere.

Det var det jeg ville fortelle dere, så nå skal jeg fortsette å glede meg til biffen. Jeg ønsker dere en fin natt videre.

Størst av alt er kjærligheten 26.08.2016, kl. 05:03

Hvorfor skal det være så vanskelig å sovne enkelte ganger? I natt ligger jeg å hører på regnet på utsiden og hvor mye jeg skulle ønske jeg kunne holde rundt Elias slik at han ikke fryser. Ligge hud mot hud. Det var noe av det beste han likte, ligge på brystet vårt og sove. Jeg tenker også mye på dagen i går hvor dramatisk den startet og hvor vondt det var å være tilstede og ikke kunne gjøre så mye, annet enn å prøve å roe han ned og kose med han. Heldigvis hjalp det til tider veldig godt.

Jeg velger å tro at lille Elias er på en trygg og god plass og vi passer godt på han herfra.

Sett pris på de små tingene og øyeblikkene.

Aldri glem det.

En dramatisk morgen 25.08.2016, kl. 18:29

Hei og hå. Denne dagen startet veldig dramatisk, vi våknet til skrik fra sønnen vår som slet veldig med pusten. Ikke veldig godt å bråvåkne til det. Vi begge springer inn på rommet hans for å sjekke hva som var galt. Jeg springer fort ut igjen da jeg hører at han sliter litt med å puste, og har full panikk. Jeg holder meg for ørene og begynner å gråte. Jeg hadde dette når jeg var liten og husker veldig godt hvor grusomt det var og jeg har sliter veldig etter den morgenen med Elias så jeg tenkte selvfølgelig det verste. Han fikk astmamedisinen sin med null effekt, da ringte vi til ambulansen og de kom etter kort tid. Jeg er så takknemlig for de folkene som jobber i ambulansen og kommer når vi trenger hjelp. De tar seg godt av barna og foreldrene. Tusen takk til ambulansefolkene i Vennesla! Det var nok mer dramatisk for oss enn det egentlig var, vi ble med ambulansen til legevakten i Kr.sand hvor han fikk medisiner. Han er blitt mye bedre! Men kjenner at jeg ikke klarer å slappe helt av.

Heldigvis gikk det greit! Og han har trolig hatt et falsk krupp anfall. All ære og respekt til alle som jobber i ambulansetjenesten. Hva skulle vi gjort uten dere? Tusen takk! Blir alltid godt i varetatt og blir vist respekt. Stakkars lille gutten. Du er den tøffeste gutten jeg vet om <3

Hvor blir det av pappa? 23.08.2016, kl. 17:31

Hvor er pappa? Hvor er pappaen i all sorgen? Jeg tror de aller fleste fedrene som har mistet et barn føler seg litt glemt i sorgen og prosessen. Etter vi mistet Elias har det blitt veldig mye fokus på meg, er det fordi jeg er mamma? Jeg syns det er både trist og dumt at fedrene blir "glemt". Men er det fordi vi kvinner ofte har lettere for å åpne oss og snakke om følelser eller er det veldig individuelt? Det varierer nok veldig fra familie til familie om hvor mye fokus pappaen får, men i vår situasjon syns jeg det handler veldig mye om meg som mor selv om jeg er åpen om sorgen og følelsene. Det er jo heller ikke alle som ønsker å dele så mye av livet sitt og derfor går fokuset litt bort.

Men jeg syns det er viktig å passe på den pappaen som også har mistet et barn. Han er et stort forbilde for barna sine og er like viktig som en mamma. Men på ulike områder.

Elias og pappaen hadde et veldig tett bånd, de var veldig like. Helt utrolig like. Elias ble etterhvert en liten pappagutt. Hver gang A kom hjem fra jobb, gliste Elias fra øre til øre og syns det var så stas at endelig pappa kom hjem og kunne tulle å leke.

De har fortsatt den dag i dag et sterkt bånd som ingen kan ta fra de.

Nå skal angsten bort 22.08.2016, kl. 22:43

Det å leve med angst er ingen lek. Det krever masse energi, og det går i bølger hele tiden - utrolig slitsomt. Men det er heldigvis oppturer også i alle disse nedturene. Det er ikke bare personer med angst som skal bli sett, men også de som står nærmest. Jeg ønsker hvertfall å takke min bestevenn, A. Han har jammen meg stått i det, og virkelig fått kjenne på hvordan det er å leve med noen som sliter med angst.

I dag fikk jeg diagnosen panikkangst, om jeg kan kalle det for en diagnose (?) Men videre fremover skal vi jobbe med å finne ut om det er flere ting som spiller inn og jobbe med å bli kvitt angsten. Jeg har stor tro på at kommer til å bli bedre, men er også forberedt på at jeg må leve med det. Det er veldig godt å ha noen å prate med og det har jeg gjort i noen år nå. Men nå tror jeg virkelig at jeg er på riktig plass.

 

Det er godt å ha en blogg som også er blitt en dagbok for meg, en åpen dagbok hvor jeg til tider åpner meg kanskje litt for mye? Den er blitt en stor del av meg, så jeg kommer til å fortsette å blogge. Jeg vet at det er flere som har det på samme måten som meg, noe som er "godt" å vite.

Endelig kan kroppen slappe av 21.08.2016, kl. 23:28

Endelig kunne jeg finne senga og slappe helt av. Dette har vært en vanskelig helg, men også en veldig koselig helg. Hvordan har din helg vært?

Igår var meg og A litt sjåfør, mens Liam André var på overnatting hos besteforeldrene. Vi koset oss med taco før vi tok turen til kr.sand. Vi var vell hjemme igjen rundt klokka 05.00 (?) haha. I dag har vi vært å besøkt mamma og kjæresten hennes - kjempe koselig! Alltid godt å treffe min kjære mamma igjen. Når vi kom hjem fikk vi ordnet litt i huset med å flytte rundt på møblene, så nå er vi endelig fornøyde med hvordan det ser ut her. Men fortsatt mye som skal ryddes.

I morgen er det tid for jobb igjen og det ser jeg frem til, selv om det er tidlig å stå opp klokka 06.00.

Jeg ønsker dere en fortsatt fin kveld/natt.

Noe spesielt dere tenker jeg kunne blogget om?

Kom gjerne med forslag.

Når hjertet skriver 20.08.2016, kl. 16:48

#Kliss. Dette krever mye av meg som person å skrive, men nå gjør jeg det allikevel. 

Til min kjære bestevenn. Tusen takk for den beste tiden i mitt liv. Jeg har jo hatt det utrolig godt, litt for godt. Det begynte for godt over 3 år siden. Vi ble kjent med hverandre via felles venner, og det tok ikke lang tid før praten begynte mellom oss. Vi lå ofte til langt på natt å skrev meldinger og pratet i telefonen. Vi var også ute på kjøreturer og lo masse. Det tok ikke veldig lang tid før vi ble et par og vi ventet vårt første barn. Det skulle vise seg å ikke være en dans på roser. 
Jeg hadde lenge slitt med depresjon, og det ble ikke akkurat en lett oppgave å bære frem denne lille babyen som lå i magen min. Men jeg klarte det og det er det største og beste som har skjedd. Ting var ikke lett under svangerskapet eller etterpå, jeg var syk. Veldig syk. Takket være deg, så har jeg kommet meg opp igjen, takket være deg så har jeg klart å overleve og se positivt på livet. Du gjorde hverdagen min mye lettere, du tok deg både av sønnen vår og meg. Men stakkars deg, du glemte deg selv. Det var jo der jeg skulle vært å hjulpet deg. Kan jo godt si at jeg sviktet deg litt og var ego med å ha nok med meg selv. Samtidig som det ikke var lett å bli "frisk" uansett hvor hardt jeg prøvde. 



Etter en liten stund ble jeg på nytt gravid, et mye lettere svangerskapet og vi gledet oss helt utrolig mye. Tenk å være så heldig å få to barn med sin bestevenn og den man alltid kan regne med. Heldige meg. Vår andre sønn ble født og vi kunne ikke vært lykkeligere. Men den første tiden ble tøff. Sønnen vår var ikke helt frisk, men vi så lyspunktet i barna våre og hverandre. Vi støttet hverandre og hjalp hverandre opp fra grøften vi hadde ramlet ned i. Vi klarte på nytt å komme oss opp. Helt til den dagen vi mistet vår umistelige lille sønn. Verden raste sammen, for oss begge. Vi sørger forskjellig, og er i ulike faser i sorgprosessen. Det skulle vise seg å ikke være helt lett å forstå. Vi er ikke lengre kjærester, men vi er bestevenner. Du stiller opp for meg uansett, noe egentlig ikke fortjener. Jeg har vært en drittkjerrig i flere episoder, og det legger jeg ikke skjul på for det vet jeg selv. Det er heller ikke unnskyldning for det. Dessverre har jeg mye å jobbe med. Men det har vell alle? Og vi mennesker gjør feil, gjør vi ikke? 


Jeg er veldig takknemlig for at du og din familie har tatt meg så godt imot, og alltid støttet meg. Jeg har aldri vært i tvil om jeg er en del av familien, for det føler jeg virkelig. Tusen takk for alt dere gjør for meg og Liam André. Det er heller ingen selvfølge at dere skal gjøre så mye. Men dere er bare gode, og det er ingenting vondt å si om noen av dere. Jeg er veldig glad i dere alle sammen. ♥

Til slutt vil jeg bare skrive til min kjære bestevenn, det er hos deg jeg hører hjemme, Vi skal være den lille familien vi har ønsket å være. Love you ♥ Beklager for alt vondt jeg har gjort mot deg, alt jeg har såret deg med. Du er så sterk og så god, du fortjener kun det beste. Du klarer alt du vil! Du står på og jaggu så klarer du målene dine. Jeg er så stolt! Fantastiske pappaen til våre to nydelige barn. Jeg kunne skrevet så mye mer, men det ble dette som kom ut nå. 
 

Find your way 15.08.2016, kl. 06:51

God morgen! Det er mandag, og det betyr ny uke. Dagen i dag skal tilbringes på jobb, og en tur til legen. Kjenner at dette ikke er min dag, mye pga angsten som tar all plassen. Noen lurer sikkert på hvilken angst jeg har, og det er dødsangsten jeg sliter med, det er den som ødelegger livskvaliteten min. Jeg har hatt det litt sånn alltid egentlig, men etter jeg mistet Elias økte den bare på. Jeg får heldigvis medisiner som gjør det litt lettere å håndtere og jeg går til samtaler som også hjelper godt på dette med angst. Men det å skulle bli helt kvitt den helt, det vet jeg ikke.

Jeg kan skrive mer om angsten og hvordan jeg opplever den i et annet innlegg, om dere ønsker? Men nå må jeg springe.

Ha en super dag alle sammen!

En veldig effektiv søndag 14.08.2016, kl. 23:40

I dag spiste vi søndagsfrokost sammen, noe som igrunnen var ganske så koselig. Det er noe vi har gjort alt for lite i løpet av de tre årene. Men nå er vi ikke akkurat veldig perfekte, men vi gjør hvertfall så godt vi kan. I går spiste vi vafler til frokost, og det er spesielt godt når man er matlei.

Etter frokosten måtte jeg ned en tur i stallen og møkke å stelle med hesten til tanta til Liam André. Jeg syns jo det er helt supert å være i stallen, så det er bare koselig. Deretter tok vi turen til dyreparken og var der noen timer. Dyreparken i Kristiansand kan jeg anbefale å besøke, flotte omgivelser, herlige folk som jobber der, dyrene og muligheten til å komme så tett innpå dyrene. Verdt å ta turen uansett hvor i landet man bor.

Når vi kom hjem satt jeg like godt i gang med bilvask både utvendig og innvendig, klippet plenen og fikk ryddet på utsiden. Så ble det en tur opp til besteforeldrene til Liam André for å grille før det ble en liten fisketur før det ble altfor mørkt ute.

Nå ligger jeg i senga og koser meg med håndballkampen (Norge - Romania) før øynene lukkes.

Dette ble et langt innlegg, hehe.

Men jeg håper dere har hatt en fin helg.

God natt.

Tuuuusen takk 13.08.2016, kl. 23:25

Tusen takk. Tusen takk for at akkurat du er innom å leser bloggen min. Tusen takk for at det er akkurat du som kommenterer og ønsker å følge meg videre. 
Det betyr så uendelig mye for meg. Jeg setter så stor pris på alle mine lesere og alle mine følgere både på facebook og instagram. Det er jo veldig gøy at så mange er innom å leser daglig, enten jeg skriver eller ikke. Jeg prøver å ikke bare skrive om alt det vonde, men også dra frem dager og ting som er positive. 
For det går ikke bare nedover, det er fine øyeblikk også. Har dere noen ønsker om hva jeg skal skrive om? 

 

Jeg ønsker også å takke min aller beste venn, Adrian. Vi har opplevd veldig mye sammen, ikke bare gode ting dessverre. Men vi har jo også hatt oppturer og fine stunder. Vi har hatt 3 fine år sammen. Du er den som alltid har vært der for meg, uansett når. Jeg kan alltid regne med deg, det vet jeg. Du er pappa til barna våre, våre fantastiske barn. Jeg er ufattelig glad i deg, og det vil jeg alltid fortsette å være. Jeg er her for deg uansett når du måtte trenge deg. 
For noen er det kanskje rart at vi fortsatt bor under samme tak, og er så mye med hverandre som vi er, men det er rett og slett bare sånn det er. Vi trenger hverandre, kanskje spesielt nå etter vi mistet Elias. 




Ta gjerne turen innom instagram profilen min; katrineeolseen

God lørdag 13.08.2016, kl. 09:24

God lørdag! Noen våkner kanskje fyllesyke i dag, heldigvis er ikke jeg en av de. Hehe. Noen har kanskje vært våkne i flere timer med barna sine, mens andre har kanskje nettopp kommet hjem fra nattevakt. Jeg våknet for ikke veldig lenge siden og jeg må si at det er godt å sove litt lengre i helgene, slippe å stresse opp for å rekke jobb og barnehagen.

I dag skal vi opp til bygda hvor jeg har bodd hele livet, noe som jeg tror blir veldig koselig siden vi skal grille sammen med min familie. Vi får håpe at solen titter frem og at det blir godt å varmt ute i dag.

Legger med noen bilder av turen jeg hadde på torsdag i tømmerrenna her i Vennesla.

Tømmerrenna er i dag den eneste og lengste i sitt slag i hele Norge. Den 4 km lange turen i tømmerrenna er en flott tur med masse fin natur.

Link; Steinsfossen/tømmerrenna

Når tre blir fire 10.08.2016, kl. 19:30

Når tre blir fire er det mye som forandres, alt fra planlegging til noe så enkelt som å rydde og vaske huset. Det blir rett og slett litt mindre tid til fritid, men det er jo utrolig godt å plassere seg godt i sofaen med en god serie på tven, mens man putter i seg noe usunt som chips eller grønnsaker og dipp som er et litt sunnere alternativ. Begge deler er super kveldssnacks. Men hvor lenge får man sitte i fred? 5 min. Vi har nemlig fått katt, en kattunge.

Kunne jeg forhindret det? 10.08.2016, kl. 17:14

Kunne noe ha forhindret det? Forhindret at sønnen min forlot oss så alt alt for tidlig. Kunne JEG ha gjort noe? Jeg legger skylden på meg selv for det som skjedde. Hvorfor gjorde jeg ikke noe, hvorfor våknet jeg ikke litt tidligere den morgenen? Jeg tror dessverre det er flere som kjenner på den følelsen over å ha skyldfølelse. Innerst inne vet vi jo at vi gjør alt for at barna våre skal ha det godt. 
Han var jo ikke syk, han var jo så perfekt og fin. Ingen tegn fikk vi på at noe var galt med han. Hvilket svar ønsker jeg egentlig å få - jeg vet ikke, jeg vet ikke om jeg ønsker noe svar, jeg vet ikke om jeg blir lettet over svaret eller om jeg bare blir mer nedfor, om det går å bli mer trist og lei seg enn jeg allerede er da. Et svar kommer vi til å få uansett, krybbedød eller ikke. Han er borte og kommer ikke tilbake uansett hvilket svar vi får. Men vi har en plass å gå, vi har en plass som tilhører han, en plass hvor han hviler og hvor vi kan pynte og stelle. Livet er ikke en dans på roser og det skjer endringer fort, alt for fort. 
Jeg håper du har det godt der du er nå, lille gutten min. Mamma passer på deg herfra og besøker deg hver dag ♥ 

 

Denne sangen betyr mye for meg og har fått en ny mening. Ei gammel venninne av meg sang og spilte denne sangen i begravelsen til Elias. 
Helt nydelig ♥ 


 


 

Barnefri - hva nå? 06.08.2016, kl. 22:41

I dag har det vært en veldig koselig dag i selskap sammen med familien til Adrian i selveste Åseral.
Liam André ville sove hos besteforeldrene sine, så hva skal vi da finne på? Akkurat nå sitter jeg godt plassert i sofaen med godteri, blogger og ser på håndballkampen som gikk før i dag. Kjenner jeg er litt rastløs samtidig som det frister veldig å finne sengen. 
 



 


Kjempe fint på vei hjem fra Åseral i dag. 

 

Hva har dere funnet på i dag da? 

Følg meg gjerne på instagram for flere bilder; 
katrineeolseen

 

En lillebror eller lillesøster? 04.08.2016, kl. 20:14

Den siste tiden har tanken på å få en liten baby til kommet opp veldig ofte. Det er flere jeg kjenner som nå skal ha barn, og det er jo så koselig. Jeg har jo veldig lyst til å få flere barn, men tanken på å få en baby igjen, gjør meg redd og nervøs. Det skremmer meg. Jeg tror nok ikke kroppen min er helt klar for å gå gjennom et svangerskap og en fødsel til, ikke enda. Det er kun litt over 8 måneder siden jeg fikk Elias, og det er faktisk ikke så lenge siden. Og med tanke på alt som har skjedd den siste tiden, er det nok lurt og vente en god stund til. Det krever mye, vi skal kunne forsørge de små, gi de en trygg og god barndom å oppvekst. Akkurat nå savner jeg vår kjæreste Elias altfor mye til å kunne få en liten baby til.

 

Men en dag skal mine to vakre gutter få en lillebror eller en lillesøster ♥

Hvorfor er vi så opptatt av det ytre? 04.08.2016, kl. 13:21

Hvorfor er vi så opptatt av dette med kropp og utseende? Hvorfor handler alt om hvordan vi ser ut? 
Små og store pupper? Strekkmerker? Store og små lår? Kviser? Dobbel hake? Stor mage og flat mage? Vi alle har vell vært der hvor vi skulle ønske å forandre noe på oss selv, kanskje noen er der enda? Jeg har også vært der og noen dager ønsker jeg fortsatt å forandre på noe. Vi får jo høre at vi er så fine og er akkurat som vi skal være, men det handler egentlig kun som hva du selv syns, det er det som er viktig. Føler du deg bra, vises det til andre også. Men nå har det seg ofte slik at om en jente er fornøyd med seg selv, er hun selvgod. Hvorfor er det sånn? Vi tørr liksom ikke å være helt oss selv. Det er alt for mye fokus på det ytre, etter min mening. Ja, det er det første man legger merke til ved andre mennesker og det er ofte det vi blir tiltrukket av. Det er heller ikke galt å være opptatt av hvordan man ser ut, det er jo bare positivt. Men det er trist når det begynner å bli sykelig. 



Selv etter to svangerskap og fødsel er ikke kroppen min som den var før jeg fikk barn. Langt ifra. Det er både ekstra hud, slappe pupper, mer hofter og mindre rumpe. Strekkmerker. Men hva så? I begynnelsen var jeg ikke fornøyd med at kroppen min hadde forandret seg så, men nå har jeg ikke tid til å tenke over slike negative ting. Såklart kommer det opp at jeg ønsker å gå ned i vekt og stramme inn her og der. Men det er mye jeg kan gjøre selv, gå en tur hver dag, trene styrke og ikke minst forandre kostholdet. Men akkurat nå er jeg fornøyd med å være akkurat sånn som jeg er, også kommer det små øyeblikk der jeg føler meg helt forferdelig og som den ekle personen som vil fikse på alt. 



Husk på dette; vi er perfekte akkurat sånn som vi er, det er noen som liker oss sånn. Det handler om at vi må godta oss selv og bli tilfreds med hvordan vi ser ut. Fokuser heller på det positive enn det negative. ♥





Barnas høst 03.08.2016, kl. 20:06

Nå som barnehagen har startet for fullt og det begynner å nærme seg høst. Det begynner å bli kaldere ute, og da er det viktig at barna holder seg tørre og varme gjennom hele dagen. Liam André har begynt å vokse ut av tøyet sitt, så da er det på tide å skaffe seg litt nytt. Her er min ønskeliste:


 

Geggamoja, Lue, Non Smoking Generation, Black/White / Salomon XULTRA Løpesko for mark black/union blue/granny green / Name it, Softshelljakke, Alfa, Dress Blues

Min hverdagssminke 03.08.2016, kl. 19:39

Jeg ble spurt om jeg kunne lage et innlegg om hvilken sminke jeg bruker, og det kan jeg jo selvfølgelig prøve å få til. Helt ærlig så har jeg ikke vært den som er opptatt av å ha den dyreste sminken og de dyreste hudproduktene, jeg bruker det som passer huden min. Jeg er veldig glad i å prøve nye produkter, så det er jo alltid like moro.

Akkurat nå bruker jeg god krem som jeg fikk i gave. Bruker først den svarte tuben å lar den tørke inn før jeg påfører den andre. Super god! Igjen, jeg slurver noen ganger med det, men prøver å være flink til å bruke det hver dag. 


Bildet ville ikke snu seg, så da får det bare bli sånn. 



Primer, bb crem og pudderet er fra Cubus. 



Bronzer fra blivakker. Link under ↓
https://www.blivakker.no/product/sminke/ansikt/rouge-og-bronzer/

 


Maskaraen er til vippeextension, men like god uten. Kjøpt hos Suzanne Moe på Øvrebø. 
Brynspennen er kjøpt på makeupmekka - den klarer jeg meg ikke uten. Så fornøyd! Link under ↓
http://www.makeupmekka.no/collections/oyebryn/products/the-brow-wow-pencil
Brynsettet og lipglosen er kjøpt på Cubus.




Beklager for et veldig rotete innlegg, ser nå at jeg må bli flinkere til å skrive slike innlegg, hehe. 
Men jeg skal vell ha for forsøket? Håper dere forstod noe av det. 

Jeg vil så gjerne hjelpe alle 03.08.2016, kl. 06:21

God morgen alle lesere.

Egentlig er jeg for trøtt til å blogge, men jeg prøver allikevel. Først og fremst vil jeg bare si tusen takk til dere alle. Det har vært en stor respons på forrige innlegg jeg delte, det er mange som har kommentert og det er mange som har delt det videre. Jeg våknet opp til at jeg lå på plass 34 på bloggtoppen og plass 65 på topplisten - tenk det!

Det høres kanskje ut som jeg tenker veldig masse på hvor jeg ligger når det gjelder akkurat det, for det første er det utrolig gøy å havne så høyt opp på listene, men også fordi da vet jeg at det er mange som leser det jeg skriver og kanskje føler det på samme måten som jeg har det. Det er ikke alle som klarer å sette ord på følelsene sine, jeg har fått beskjed av flere at jeg er veldig flink til det og at de kjenner seg igjen i det jeg skriver og det betyr faktisk ganske mye. Jeg ønsker å hjelpe andre og jeg ønsker så inderlig å fortelle hele verden at vi står sammen, vi er ikke alene.

Nå bærer det straks avgårde til jobb, så får vel stå opp og gjøre meg klar til å sykle nedover.

Jeg ønsker dere en kjempe fin onsdag og ta godt vare på hverandre.

min egen lille baby 02.08.2016, kl. 22:02

Dette er helt jævlig å skrive, for å være ærlig. Det har tatt flere måneder før jeg har klart å se gjennom bilder av både Elias og selve begravelsen. Nå har jeg klart det, men tårene bare renner og renner. Det føles langt ifra godt, det føles helt forferdelig. Det er som flere stikker meg i hjertet med hundre kniver og vell så det. Jeg skulle så gjerne vært foruten dette. Jeg har valgt å ha barsel og barnepleie utdannelsen når jeg har fullført læretiden, og ja - det kommer til å bli utrolig tøft, men med den erfaringen jeg har, kan det være til hjelp for andre. Jeg velger å tro det.

Begravelsen til min egen lille baby er det verste jeg har opplevd, bortsett fra dagen han forlot oss. Begravelsen var kjempe fin med venner og familien rundt oss. Alle har vært en kjempe stor støtte og jeg kan ikke få takket dere nok. Folk vi ikke kjenner tar kontakt og ønsker oss det aller beste. det betyr så uendelig mye - mer enn dere aner.

Vi gjorde alt klart før begravelsen, tok på han det tøyet vi ønsket og la alt vi ønsket at han skulle ha med meg oppi den lille kisten hans. I kirka la vi på plass blomstene, delte ut programmet til venner og familie, gråt mange tårer sammen med de rundt oss. Til slutt var det tid for å bære vår kjæreste baby til sitt siste hvilested, det var det lengste gåturen, samtidig så gikk det så altfor fort. Vi kom frem til plassen hans, plasserte kisten på tauet som skulle senke vår dyrebare skatt. Tiden var kommet - vi senket kisten med babyen vår i, sakte og forsiktig. Plutselig var han på bunnen hvor vi ikke kunne få han opp igjen. Der skulle han bo, der skulle han hvile. HVORFOR??!! Det skal langt ifra være sånn!

Jeg gråter, jeg gråter hver dag, inni meg og utenpå. Livet er så altfor kort og vi har ingen å miste. Ta godt vare på hverandre og sett pris på de små øyeblikkene. Før du vett ordet av det, kan det være over. Hardt og brutalt.

Til alle dere som har mistet ett eller flere barn, dere er ikke alene. Vi alle står sammen i sorgen og tapet på våre umistelige barn som forlot oss så altfor tidlig.

Jeg sender dere mange varme klemmer <3 om noen ønsker å få ut litt følelser og tanker, eller bare vil snakke eller treffes, ta gjerne kontakt med meg.

Ny tatovering 02.08.2016, kl. 17:00

På lørdag fikk jeg endelig min tredje tatovering på kroppen, og jeg er så stolt over den. Resultatet er mye bedre enn jeg hadde forventet og jeg er super fornøyd!

hits