Katrine Liestøl Olsen


www.katrineolsen.blogg.no

Hvordan har dere det? 31.05.2016, kl. 23:21

Hvordan går det med dere?

Her går det bedre, vi har sovet hjemme flere netter nå og ting har begynt å lette litt. Men savnet etter Elias kommer alltid til å være der og enkelte ting gjør det ekstra tøft. En ting som har hjulpet meg litt er å selge lodd for LUB. Det er en veldig god sak - landsforeningen uventet barnedød. Vi har også laget en gruppe på Facebook som har hjulpet utrolig masse, og jeg trives veldig godt med å blogge. Til mandag skal jeg ut i jobb igjen, og jobbe i hele sommer - det gleder jeg meg utrolig mye til.

Ønsker du å bidra til gravstein til vår kjære lille Elias? Ta kontakt <3 katrine_lie@msn.com

Vi holder Facebook siden åpen til august, så det er enda god tid. Vi setter pris på alt.

På forhånd, tusen takk!

Del gjerne videre.

God mandag 30.05.2016, kl. 10:04

God mandag. Nå har det vært stille her på bloggen noen dager, rett og slett fordi jeg har ønsket å koble av litt. Jeg merker at jeg får dårlig samvittighet når jeg ikke blogger hver dag.

Jeg har hatt en koselig og moro helg. På lørdag var jeg ute med noen venner, og i går var vi på grilling hos besteforeldrene til Adrian. Det ble også en ganske tidlig kveld i går på alle sammen.

Så flink som jeg er, så klarte jeg å skade kneet på lørdag - så nå sitter jeg å venter på røntgen. Deretter skal vi på samtale.

Jeg ønsker dere alle en fin mandag og en god uke.

En gledens dag 26.05.2016, kl. 23:06

God kveld. Igjen, for en dag det har vært i dag. Denne dagen har vært super. Hardt å stå opp siden jeg kun fikk tre timer søvn i natt, men det gikk greit. Jeg var med å leverte i barnehagen i dag siden jeg skulle på jobbmøte, om jeg kan kalle det for det. Altså, jeg har fått jobb! og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Jeg er så motivert til å begynne å jobbe, jeg gleder meg kjempe masse. Jeg begynner allerede 6 juni. Jeg ser frem til å bli kjent med nye mennesker og komme et steg nærmere det å bli helsefagarbeider.


Jeg har fått fikset brynene og fått påfyll av vipper hos fineste Suzanne ♥ Var også så heldig og ble sminket. Nå vet jeg hvor jeg skal kjøpe sminke fremover. Super fornøyd med både sminke, bryn og vipper. og for en service! Det er alltid så koselig å komme dit. Det er så rolig og behagelig. Ikke ofte man kan sovne når noen holder på med øynene dine, men akkurat der, kunne jeg sovnet. Jeg er så fornøyd og jeg er blitt en fast kunde.

Vi har også hatt koselig besøk av noen gode venner, vi samlet oss hjemme hos oss på verandaen og grillet pølser til middag. Kjempe koselig! Ser frem til flere slike dager i sommer med gode venner. Det kunne ikke blitt en bedre dag egentlig. En veldig tøff dag, men som også ble en god dag.

Nå er det straks sove tid, først se paradise hotel. Helt hekta og helt med i spillet. Haha.
Jeg ønsker dere alle en fin kveld og natt videre.

 

God morgen fantastiske mennesker 26.05.2016, kl. 06:42

God morgen bloggen og god morgen til dere fantastiske mennesker. Hvordan har natten vært?

Jeg sovnet ganske sent i natt, jeg fikk bare ikke sove. Tankene gikk i surr, og kroppen bare lå å vridde seg. Jeg sovnet heldigvis til slutt og det ble ca 3-4 timer med søvn. Men jeg er også veldig spent på hva dagen bringer! Jeg kommer tilbake til det senere i dag. Krysser fingrene.

Nå er det frokost som står for tur, så går turen ut av hus. Adrian skal på jobb og Liam André skal i barnehagen mens ho mor skal nedover til sentrum å ordne noe.

Vi blogges! Ha en strålende torsdag alle sammen <3

Gratulerer med dagen, skatten vår. 26.05.2016, kl. 00:27

Dagen i dag kommer til å bli ekstremt tøff. Merker allerede at ting er veldig tungt.

GRATULERER MED ET HALVT ÅR I DAG, FINESTE LILLE ELIAS. Vår nydelige engel. For et halvt år siden klokka 01.08 kom du til verden på Sørlandet sykehus Kristiansand. Du fikk en tøff start på livet og havnet på nyfødt posten i 5 dager. Der fikk du god hjelp. Tusen takk til dere på nyfødt posten for den fine jobben dere gjorde. Takk for støtten.

Vi fikk lov til å ha deg her i nesten fire måneder før du forlot oss så altfor tidlig. Vi fikk fire fantastiske og tøffe måneder sammen. Verdens beste lillebror. Storebror snakker mye om deg, hver eneste dag.

Vi savner deg uendelig masse og elsker deg såå ufattelig høyt <3

Vi har også opprettet en gruppe på Facebook for deg - gravstein til vår kjære lille Elias. Vi håper at en dag skal vi få råd til å kjøpe en fin stein til deg, derfor har vi begynt en "innsamling" til akkurat det og det er mange fantastiske mennesker rundt om i landet som har hjulpet oss med å klare det. Det betyr så mye for oss og vi vet at det betyr mye for deg også, lille venn. Stein skal du få <3

I dag skal vi flagge for deg, hjemme og på hvilestedet ditt. Fine gutten vår.

- mamma, pappa og storebror

<3

Jeg nyter de gode dagene 25.05.2016, kl. 22:20

For en dag det har vært i dag. Jeg sov helt til kl. 13.30. Det var ganske godt da, selv om nesten hele dagen forsvant.
I dag har det egentlig vært en fin dag. Humøret har det ikke vært noe å si på. Det er godt å kjenne litt på de gode dagene også, ikke bare de tunge dagene.
Deretter reiste jeg ned til Vennesla å hentet Liam André i barnehagen før Adrian kom hjem fra jobb. Jeg har også vært en tur på sørlandssenteret med Lisa, veldig koselig, men også veldig stress. Haha. Ikke bare enkelt når vi har rundt 3 timer på oss og skal rekke gjennom absolutt alt! Men det ble en koselig tur da, forbrent mange kalorier i allefall.



 











I morgen skal jeg til herlige Suzanne på Øvrebø og ta påfyll av vipper og fikse brynene. Det er aldri feil.
Nå skal vi kose oss med pizza og tv før det er leggetid. Jeg ønsker dere alle en super fin kveld og natt videre.

Home sweet home 24.05.2016, kl. 23:57

Da var enda en dag forbi og det har egentlig vært en grei dag. Jeg har for det meste bare vært hjemme og slappet av og jeg merker godt at det var godt å komme hjem til sitt eget. Ikke minst en litt bedre og større seng og det å slippe å bo i poser. I natt skal vi sove hos svigers for å få en liten pause fra leiligheten. Det blir fort veldig mye, siden jeg kjenner på angsten og den panikken hele tiden. Men vi tenker å prøve å sove hjemme igjen i morgen.

I dag har jeg også vært på en koselig gåtur med ei venninne som jeg har blitt kjent med for ikke altfor lenge siden. Kjempe koselig å bare prate og bli bedre kjent. Første dagen vi møttes i dag og vi har funnet ut at vi er ganske like! Jeg er kjempe glad for at jeg har blitt kjent med deg, Lisa!

Nå skal det bli godt å finne sengen og lade opp til en ny dag imorgen. God natt fantastiske mennesker.

Tilbake i leiligheten 24.05.2016, kl. 07:42

God morgen. Den første natten tilbake i leiligheten er over og vi klarte det! Vi klarte å sove hjemme, jeg er mest overrasket at jeg klarte det uten veldig mye styr. Kjente godt på kroppen at dette var noe som var vanskelig å gjennomføre, men jeg holdt ut og klarte det tross for angsten og små panikk. Det viktigste er at vi gjennomførte det. Gir meg selv en klapp på skuldra.

Liam André kom inn til oss tidlig i dag og var på kjempe humør. Tror han også syns det var godt å komme hjem igjen.

Men vi alle måtte felle noen tårer når han sier at lillebror ligger på plassen sin. Det gjorde vondt å høre, samtidig som jeg vet at Elias alltid kommer til å være på plassen sin.

Denne vippestolen var favoritten. Den kan legges helt ned sånn at det blir en seng på en måte. Han måtte ha hodet litt opp når han sov, så denne var helt perfekt. Han sovnet stille inn på en av favoritt plassene sine.

Savnet er så enormt og kjærligheten er så stor! God guttene våre <3

Dette skal vi skal klare 23.05.2016, kl. 22:46

Jeg har lenge hatt problemer med å reise hjem etter det som har skjedd, men i dag når jeg våknet, pakket jeg tingene våre og var fast bestemt på at i dag skal vi reise hjem. I dag pakket vi bilen full av ting vi har hatt med oss og flyttet hjem til Vennesla igjen. Heldigvis kun 15-20 unna der vi har bodd de to siste månedene. Så om det er noe er det kun en liten kjøretur unna.

Samboeren har lenge vært klar til å flytte hjem og da har jeg jo gått rundt med dårlig samvittighet for at jeg ikke har klart å flytte hjem enda. Og nå som jeg har klart det eller skal prøve å klare det, så gir det jo en god følelse. Liam André sover søtt i sengen sin og nå skal vi også snart legge oss.

Igjen, tusen takk til alle som hjelper oss med å bidrar til gravstein til vår kjære nydelige lille Elias. dere er fantastiske, hver og en av dere <3 husk det!

Gravstein til vår kjære lille Elias <3 22.05.2016, kl. 19:39

Vi har en liten stund snakket om hva vi skal gjøre når det kommer til gravstein til Elias. Det er jo ingen hemmelighet at man har mye utgifter, og slikt.
Vi har derfor laget en gruppe på facebook hvor folk kan overføre en siste liten gave til vår lille Elias.

Lille Elias ble aldri fire måneder. En helt vanlig morgen ble til et mareritt. Vi fant vår lille skatt livløs i sengen sin 21 mars 2016. Han ble erklært død på sykehuset klokken 09.00 samme dag. Vi mistet vår nydelige sønn, en lillebror. 01 april 2016 ble han begravet i Vennesla.

Vi har opprettet gruppen fordi vi ønsker å gi det beste til Elias, en siste gave. Vi har allerede fått inn mye penger og jeg er helt rørt. Tårene renner. Det betyr så uendelig mye for oss at så mange ønsker å bidra. Jeg har ikke ord. TUSEN TAKK ♥ DERE ER FANTASTISKE, HVER OG EN AV DERE.

https://www.facebook.com/groups/131166463958982/?ref=br_rs&qsefr=1




- Mamma, pappa og storebror

Min åpenhet hjelper andre 22.05.2016, kl. 12:46

God morgen.

Denne helgen har vært både gøy, koselig og tøff. På fredag var jeg ute med noen venner og storkoste meg. Dagen i går ble brukt til å ligge på sofaen og slappe av. Det har ikke blitt så mye av det den siste tiden, så det var deilig å endelig ha ro til å gjøre det. Som regel så må jeg alltid noe å gjøre for å prøve å tenke på noe annet. Hva har dere funnet på denne helgen?

Siden jeg blogger fra mobilen for det meste får jeg ikke svart alle sammen, men dere skal vite at jeg leser alle kommentarene og det betyr så mye. Jeg skal prøve å få svart dere alle sammen, men nå vet dere at jeg leser hver kommentar og at det betyr mye. Jeg trodde ikke at bloggen min skulle bli en så stor del av livet mitt, men det har den blitt og det håper jeg den fortsetter med. Jeg syns det er veldig godt å ha en plass å skrive, samtidig som jeg vet at andre leser mine tanker og følelser. Jeg vet også at det er flere som kjenner seg igjen i det jeg skriver, og det er også en trøst for meg å vite at jeg hjelper andre. Mange tenker sikkert at jeg er for åpen og sånt, men det er også en del av meg. Jeg er veldig åpen av meg og jeg syns det er godt å kunne fortelle andre hvordan jeg har det. Det er ikke alt vi prater om, det mest naturlige skal vi jo ikke prate om og det syns jeg blir helt feil.




Jeg har tidligere skrevet ett innlegg om det å være mamma med psykiske utfordringer, det heller aldri noe vi prater mye om. Men det er også en ganske naturlig ting, for det er flere og flere som får det. Kommer ikke det frem, så tror jeg flere og flere kommer til å slite med det, da ingen tørr å prate åpent om det. Det er ikke en dans på roser å få barn, det krever mye av deg som person. Det er påkjenninger for kroppen med våken netter, de nydelige små er avhengig av deg, du har ikke lengre tid til alenetid osv. Men det er også mye mer, det er så mye kjærlighet i de små barna. De elsker deg uansett. De dømmer deg ikke. For du er alt i verden for de. Mamma og pappa.



Nå må jeg hive meg i dusjen før vi skal i bursdagsselskap. Ha en fin dag alle sammen!
 

Jeg får aldri holde babyen min igjen 21.05.2016, kl. 23:54

Jeg får aldri holde babyen min igjen. Jeg sitter å ser på bilder av sønnen vår, tiden før begravelsen. Det er uvirkelig at jeg aldri skal få lov til å holde han igjen. Vi skal aldri mer på trilleturer sammen, bilturer. Hvorfor oss? Hvorfor må livet være så urettferdig? Ingen fortjener dette. Tårene bare renner. Det er allerede gått to måneder siden og om noen få dager har du "bursdag". Du skulle blitt et halvt år.

Hvordan hadde livet mitt vært om du fremdeles var her? Hadde alt vært lettere? Hadde du vært en frisk baby? Hadde du og storebror fremdeles vært bestevenner? Det er så mange spørsmål, så mange spørsmål som jeg aldri kommer til å få svar på.

Det klumper seg i magen min når jeg skriver dette. Det er en konstant smerte som ikke går bort. Kommer den noen gang til å forsvinne? Det tror jeg ikke, men jeg tror jeg kommer til å klare å leve med sorgen. Jeg savner han så. Mammas stolthet. Mammas skatt. Sønnen min. <3 jeg elsker deg.

Thursday 20.05.2016, kl. 00:43

Dagen i dag har egentlig vært som de andre dagene, tung å komme gjennom. Adrian har vært på litt jobb og Liam André har vært i barnehagen. Jeg har strikket og vært på gåtur. Jeg har også vært på samtale noe som jeg syns hjelper.

Jeg har mye vondt i kroppen og alt er veldig tiltak. Det er nok også veldig normalt i denne situasjonen. Det å ikke føle man eksisterer lengre, det er helt forferdelig. Jeg vil så gjerne glede meg over ting, jeg vil ikke gå rundt å være redd for alt - redd for ting som kanskje aldri kommer til å skje. Hva om jeg ikke våkner igjen? Hva om dette blir min siste dag? Det er noe som går gjennom hodet mitt så og si hver kveld. Spesielt de siste dagene. Det sliter utrolig på kroppen. I tillegg orker jeg nesten ikke tanken på mat. Spiser jeg så blir jeg uvel, sikkert fordi jeg spiser så lite. Men alt er bare blitt så vondt og vanskelig. Igjen, sikkert ikke unormalt eller rart.

Jeg holder på å strikke ei bukse og ullsokker for å koble av å det funker til en viss grad. Også er det jo veldig moro å lage noe til Liam André. Gi han noe som jeg har laget selv, det er veldig godt. Jeg syns også det er veldig moro å strikke.

Nå ligger vi på sofaen og skal se paradise hotel før vi skal sove. Kanskje det hjelper for at jeg skal klare å sovne.

Hva har dere gjort idag?

Jeg håper dere har hatt en fin dag.

Jeg hater alt dette. Alt er så meningsløst 18.05.2016, kl. 22:49

Mamma sitter med bilde av deg foran seg, akkurat som du skulle ligget i fanget mitt. Det var det beste du visste. Jeg gråter - jeg klarer ikke å stoppe. Jeg har en ubehagelig følelse i hele kroppen, hjertet mitt gjør vondt, hele kroppen verker. Det er så ubehagelig. Jeg vil ikke ha det sånn mer. Jeg vil ha det vekk. Jeg er så sliten. Vi skulle hatt det fint nå, vi fire.

Hadde det ikke vært for verdens beste Liam André hadde jeg nok aldri stått opp av sengen. Takket være han så klarer jeg å fungere på en helt ok måte slik at han får det best mulig for det er det eneste jeg ønsker - at Liam André skal ha det fint.

Vi skulle egentlig prøve å sove hjemme i natt, men bare tanken på det gjør meg utilpass. Jeg klarer det bare ikke. Ikke nå.

Mange lurer sikkert på hvor pappaen er inni bildet, og han er her. Han er like trist som meg og har det nok like vondt som meg. Men det er vanskelig å skrive om andres tanker og følelser - derfor skriver jeg mye om det JEG føler og tenker. Det er jo ganske naturlig. Jeg har ikke fått han til å skrive et innlegg enda, men mulig han gjør det etterhvert.

Jeg har også fått et nytt syn på folk, de du trodde var der for deg, er kanskje ikke det allikevel. De du ikke trodde var der for deg er de som er der for deg mest. Det har vi også hørt flere si, og det er ufattelig dumt at det er sånn. Men jeg har blitt kjent med mange nye folk og det er så godt. Vi har også blitt kjent med flere som har mistet barn og det er godt å være sammen i sorgen på en måte.

Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten den gutten. Han betyr så mye for meg og sammen har vi to nydelige gutter. Du støtter meg og stiller opp for meg uansett hva det er. Du er så god.

<3 for alltid oss fire.

Hærverk på graven 18.05.2016, kl. 12:14

Jeg kom over et blogginnlegg på http://m.grimsmo.blogg.no og jeg må bare skrive ett innlegg om akkurat det.

Til dere som har gjort det verste dere kan gjøre mot vi som har mistet våre kjære barn. Hvordan kan dere være så kalde og gjøre sånt? Hvordan har dere hjerte til det? Jeg kjenner jeg blir utrolig sinna! Jeg kan bare forstille meg hvordan det hadde vært om noen hadde gjort sånn på min sønn sin grav. Jeg forstår det ikke, jeg sitter enda å bare gaper. Det handler ikke bare om at det er barn for det er også voksne gravsteiner som blir veltet, noen får også tingene stjålet på gravplassen. Hva får dere til å bare forsyne dere av andre sine ting? Så respektløst at jeg har ikke ord. Det er en grusom ting å gjøre. Kanskje spesielt for de som ikke lengre er her og har etterlatte som kun har den plassen å gå til. Det gjør meg både sint og lei meg at noen kan finne på å gjøre så mye grusomt.

Les mer på http://m.grimsmo.blogg.no

Jeg håper virkelig dere blir tatt for dette. Det er ingenting gøy med dette. Tenk på de etterlatte, og ikke minst de som ikke lengre er her. Det er hjerteskjærende.

17 mai feiring 18.05.2016, kl. 11:47

Hadde dere en fin feiring igår?

Jeg stod opp klokka 7 for å rekke å flette håret før svigermor skulle avgårde og var ikke i seng før klokka var 02.00 så det ble en lang dag. Men en veldig fin dag egentlig. Vi var på Øvrebø å så på folketoget, både traktor og biler var med. Traff også noen kjente fjes så det var veldig koselig. Så reiste vi ned til Vennesla å så på folketoget der, der var det mye kreativitet. Deretter reiste vi hjem og fikk besøk av familien, å koste oss med grillmat og kake.

Så tok vi oss en tur til byen å kikket litt på fyrverkeriet. Alt i alt, en veldig fin dag. Men på slike dager merker man ekstra godt det tomrommet etter å mangle en liten person, babyen min. Det er faktisk helt jævlig, hele situasjonen. Det finnes ikke ord for hvor vondt det gjør.

I dag tenkte vi å prøve å sove hjemme, føler det er på tide å pushe seg litt mer enn jeg har gjort tidligere. Jeg ønsker veldig gjerne å komme inn i rutiner igjen, men det er lettere sagt enn gjort. Skulle ønske det var enkelt. Men vi må jo prøve, går det ikke riktig enda, så går det ikke, men da har vi hvertfall prøvd.

Nydelige gutten min som gikk med bunad i går.

Nå har jeg ryddet litt hjemme hos svigers og pakket tingene våre så nå skal jeg snart opp til besteforeldrene til Adrian og spise lunsj.

Jeg ønsker dere en fin dag videre.

Nå er snart alt klart 17.05.2016, kl. 00:42

Herregud, nå er jeg sliten. Men fy så godt det føles. I dag har jeg hjulpet svigerfar i hagen. Så nå verker ryggen og jeg er ganske klar for å legge meg ikveld. Tilfeldigvis prøvde jeg bunaden igjen i kveld og fant ut at det ikke går an å ha den på seg siden den er litt for liten. Heldigvis har bestemor en til bunad hjemme som passer bedre, så vi måtte ta oss en kjøretur opp til Evje (der jeg er fra).

Var også en tur på kirkegården hvor jeg fikk besøkt bestemor. I dag er det et år siden hun forlot oss. Jeg vet at hun passer godt på lille Elias. Jeg savner hun masse.

Nå er snart alt klar til den store dagen imorgen. Jeg tror og håper det blir en veldig koselig dag, samtidig en veldig rar og trist dag. Tror det blir mange følelser.

Jeg ønsker dere en fortsatt fin natt.

God natt.

Det er så fantastisk å være mamma 16.05.2016, kl. 08:07

Du leter etter mamma sin hånd. Mamma strekker hånden til deg. Du tar hånden til mamma og klemmer hardt rundt den, samtidig som du ligger å koser med teppet ditt - det er så koselig. Nydelige sønnen min. Gode og snille storebror. Hjørnet av teppet er det som betyr noe. Vi ligger lenge å bare nyter mamma og sønn tid, før du vil inn til mor og far. Nå ligger mamma i sengen å hører deg nede i stua. Du leker med søppelbilen som pappa hadde når han var liten. Du koser deg sammen med mor.

Cross er blitt en populær ting og crossbanen er en utrolig gøy plass å være. Du lyser opp og vil helst kjøre selv. Mamma gruer og gleder seg til du skal ut å kjøre på din første cross.

Du er blitt så stor og det glemmer jeg veldig ofte. Jeg tror fremdeles at du er mamma's baby. Men du er jo nesten det og jeg tror du alltid kommer til å være det. Du er i farten og prater i ett, du er blitt så flink til å prate. Mange bilmerker kan du også, men det du er mest opptatt av, det er anleggsarbeid og kjøretøy som gravemaskin. Helst Volvo gravemaskin. Men du kan hele tre navn på gravemaskinene. Du er så flink!

Mamma elsker deg, Liam André <3

Vår fineste engel 15.05.2016, kl. 20:15

Mamma og pappa sitter ved graven din. Ditt hvilested. Huset ditt som storebror sier. Det står navnet ditt på et hvitt hjertet. Elias Liestøl Øvland står det. Det er så uvirkelig. Det har snart gått to måneder siden livene våres ble totalt forandret. Du har gjort noe med oss alle sammen, lille skatt. Familien er blitt mer samlet og det er så godt. Vi alle er blitt mye flinkere til å sette pris på de små tingene.

Vi lurer på hvor du er og om vi får truffet deg igjen. En ting vi vet er at du alltid er med oss i våre hjerter og tanker. Der forsvinner du aldri. Månen er blitt din plass. Ditt hvilested. Du sitter der og passer på oss, og vi passer på deg.

Livet er tungt uten deg. Du var her i nesten fire måneder, men det tok ikke lang tid før vi var glad i deg. Det var når mamma fikk positiv test. Da begynte vi å elske deg. Vi har elsket deg fra dag en og vi kommer alltid til å elske deg, lille engel.

Skulle så ønske at du fremdeles var her sammen med oss. Mamma elsker deg over alt.

Ta vare på gode dager 14.05.2016, kl. 21:48

Heisann!

Idag har det egentlig vært en ganske fin dag, ikke vært mye angst. Noe som er veldig godt å kjenne på. Det å gå rundt å kjenne på angsten med en stor klump i brystet - det er ikke mye behagelig. Det å tillate seg å kjenne litt på glede selv i en forferdelig tid er nok lurt. Jeg merker at det er flere dårlige dager enn gode dager, men jeg prøver å nyte de fine dagene og øyeblikkene.

Hvordan har dere det?

I dag har vi også vært å pyntet litt hos Elias <3 litt tidlig enda, men det ble så koselig med flagg og 17 mai blomster. Det ble en litt annerledes feiring enn vi hadde sett for oss. Du skulle være med oss på din første 17 mai feiring, men slik blir det ikke. Men du er alltid med oss uansett, lille Elias <3

Jeg vil ha tilbake livet mitt 11.05.2016, kl. 20:49

Hvorfor klarer jeg ikke å nyte livet mer? Hvorfor tar angsten så stor plass og overhånd over gleden? Jeg er så lei. Jeg er så lei av den angsten, hvorfor kan den ikke bare forsvinne? Jeg prøver å godta at den er der og at den kommer, men det er så ufattelig slitsomt. Jeg vil ikke ha det sånn og jeg prøver å jobbe med det. Den redselen for at man plutselig skal forsvinne og aldri komme tilbake - den er helt forferdelig!

Hver dag har jeg det sånn. Flere ganger til dagen, noen ganger varer det hele dagen. Jeg hater det virkelig. Men det er nok ikke unormalt å ha det sånn etter det som har skjedd og det har skjedd ganske mye de siste tre årene.

Jeg vil ha tilbake livet mitt, det livet hvor ikke angsten tok så stor plass. Hvor jeg klarte å legge den litt bort for en periode. En dag. En dag. Kanskje?

Hvem var jeg før jeg fikk barn? 11.05.2016, kl. 12:19

Heisann! Etter å ha blogget flere uker fra mobilen, var det godt å skrive fra en pc igjen. Jeg venter på at jeg skal ha råd til å fikse den knuste skjermen på pcen slik at jeg kan ta den med meg og blogge derfra etterhvert. 

Men.. Jeg har fått spørsmål om jeg kan skrive litt om hvem jeg var før jeg fikk barn og det tenkte jeg at jeg skulle prøve på. Vet ikke om det er så mye å skrive selv om jeg har opplevd litt på mine 22 år, men jeg tenkte i allefall å prøve så godt jeg kan å få til noen ord. 




Jeg har alltid vært veldig sosial av meg, kanskje spesielt før jeg fikk barn. Jeg var så og si aldri hjemme, jeg var hele tiden på farten og hadde alltid mye å finne på. Jeg fullførte to år på videregående, og var russ andre året. Jeg har også alltid vært veldig sta og bestemt, noe jeg fortsatt vil si at jeg er. Jeg likte å ta meg en fest og være med venner. Det var mye av livet mitt før jeg fikk barn - å ha det gøy og leve livet. Jeg har også fått høre at jeg som regel alltid har gjort det jeg selv ønsker, og det føler jeg nok selv også. Ville jeg ut å feste, så gjorde jeg det. Ville jeg ikke på skolen en dag, så var det sånn det ble. Men jeg har alltid brydd meg om de rundt meg, vennene mine har alltid kommet først. De alle fleste vil nok si at jeg er ganske gal av meg, jeg var hvertfall. Jeg har nok blitt ganske mye mer rolig nå etter jeg fikk barn. Jeg spilte også håndball for noen år siden og drev mye med hest. Begge deler er ting jeg faktisk savner litt. 


Det var faktisk ikke så lett å skrive om seg selv, men jeg prøvde og vet ikke om det ble helt rett måte å skrive på, men. Hehe. 

En vanskelig og vond periode 10.05.2016, kl. 16:06

Jeg er inni en tung og vond periode hvor jeg ikke ser veldig mye glede i ting rundt meg. Andre går videre med rutiner og hverdagen, mens jeg står fast uten å komme videre. Det å komme tilbake til en hverdag, det er så ufattelig vanskelig og tungt. Det høres nok teit ut for andre, men det er nok også noen som kjenner seg igjen. Jeg er tom, jeg vet ikke hvordan jeg skal komme tilbake til det normale.

Jeg ser andre mødre som triller på barnevogner, smiler og virker lykkelige. Jeg ser babyer på Elias sin alder lære nye ting, smiler og har ingen bekymringer. Det skulle vært meg, det skulle vært oss - det er det jeg tenker. Jeg blir ikke sur - jeg blir lei meg. Lei meg for at jeg ikke kan gjøre det samme med min lille baby som snart skulle vært et halvt år.

Jeg savner han, hele tiden. Det går aldri et sekund uten at jeg tenker på han.

Jeg har lært meg å ikke ta noe eller noen for gitt, plutselig en dag er det over. Til alle dere som tar livet for gitt - tenk deg om en gang til. Jeg tror og føler jeg har blitt en enda bedre mor etter vi mistet Elias. Jeg setter pris på små ting som kanskje ikke hadde så mye betydning før. Det er ingen selvfølge at vi er på denne jord. Jeg er glad for hver dag jeg lever og hver dag jeg får med mine nærmeste.

Jeg er så glad og takknemlig for at jeg har Liam André. Han betyr alt for meg. Han lyser opp en tung dag og jeg gjør alt jeg kan for at han skal ha det best mulig.

Jeg vil aldri forlate denne plassen 09.05.2016, kl. 13:33

Hvordan har dere det?

Jeg har det egentlig greit. Jeg tilbringe mye av dagen ute i sola og legger derfor bort mobilen og blir lite blogging. Jeg er også ganske tom for ord og vet ikke helt hva jeg skal skrive om. Jeg har jo masse tanker, men det blir mye av det samme. Jeg tenkte også jeg skulle få Adrian til å skrive et innlegg om hvordan han har det og det å være pappa.

Akkurat nå sitter vi nede hos Elias i solsteiken, jeg drikker en kald cola og ser på det fine navnet som står så fint på hjertet hans. Elias er her sammen med oss, det føles så sterkt. Han ligger ikke langt unna oss. Han ligger så fint i den nye sengen sin med sutten i munnen og kosen i hånden.

Jeg vil ikke forlate vår lille Elias, jeg kunne sittet her i evigheter. Jeg vet han er med oss, hele tiden.

Men jeg skal på samtale og prate om vår lille skatt. Noe som både er tungt og godt samtidig.

Jeg ønsker dere alle en super fin dag videre! Nyt solen og husk solkrem. :-)

For et nydelig vær 07.05.2016, kl. 18:21

I dag er det et knall vær her på Sørlandet! Vært ute i hele dag. Elias har fått nye fine vårblomster i hagen sin. Kjempe fint og koselig ble det.

Det er så nydelig med dette været, alt blir liksom litt bedre. Nå skal vi grille og kose oss ute i sola før den går ned. De siste dagene har ting egentlig vært greit. Jeg er mye sliten og trøtt, men det hører vel med.

En fin familie dag 05.05.2016, kl. 16:27

I dag har vi hatt noen fine timer i dyreparken. Det er både sol og varmt ute, og da er det helt fantastisk å ta seg en tur dit.

Det første Liam André sier når han kommer i bilen - flyplassen. Altså, han vil til Kjevik å se på fly. Lurer på hvem han har det etter? Det er nok mamma og pappa ja. Vi kunne stå flere timer å bare se på fly som landet og lettet. Haha.

Nå sover Liam André som en stein i baksetet på vei hjem.

Nå skal vi opp til besteforeldrene til Adrian å grille. Utrolig koselig! Det gjorde vi i går også. Når det er fint vær får vi liksom aldri nok av grillmat og det å sitte ute å spise.

Jeg håper dere har hatt en fin dag og at dere får en fortsatt fin dag.

Jeg vil ha babyen min tilbake....... 03.05.2016, kl. 18:02

Jeg vil ha babyen min tilbake, gi meg Elias tilbake. Vær så snill. Kom tilbake. Jeg lever fremdeles i håpet om at vi får vår kjære lille Elias tilbake, men gjør vi det? Nei, dessverre. Det gjør så vondt. Det er en klump i magen som ikke går bort. Det eneste jeg vil er å ha babyen min tilbake, lille Elias. Jeg savner han så! Så ufattelig masse. Jeg vil bare klemme han igjen. Se det nydelige smilet. Gi han mat. Skifte bleie. Bade. Leke. Trille. Jeg vil bare gjøre alt en siste gang.

En god dag 02.05.2016, kl. 20:22

I dag har det egentlig vært en bra dag. Det er godt å kjenne på gode dager også i denne tunge tiden. Forrige uke var helt grusom så da var det godt å ha en grei dag i dag. Jeg er egentlig veldig tom for hva jeg skal skrive, så kom gjerne med forslag. Føler det blir mye av det samme, men.

Hatt noen koselige timer i stallen hos hesten til svigerinna mi. Godt å kunne hjelpe til litt og veldig godt å tilbringe litt tid i stallen igjen.

Hva har dere funnet på i dag?

Hvorfor mister vi det kjæreste vi har? 01.05.2016, kl. 19:59

Jeg ligger i senga med Liam André til han sovner og tenker over hvor heldig jeg er som har han. Jeg er så stolt og så takknemlig for at jeg har han. Men.... Vi mangler en, vi mangler en lillebror. Da tenker jeg med en gang hvor ulykkelig og knust jeg er.

Jeg får hele tiden høre at jeg er så heldig som har en sønn til - og ja, det er jeg virkelig! Men savnet over Elias tar veldig stor plass og den gleden over å ha to sønner ble brått revet bort. Jeg var så lykkelig, så ufattelig lykkelig. Familien var komplett. Gleden kommer sikkert tilbake, det tar bare litt tid.

Hvorfor er det sånn at noen barn ikke skal vokse opp? Hvorfor er vi noen som mister det kjæreste vi har? Det er så urettferdig. Vi kommer aldri til å få se Elias vokse opp - ja, han kommer til å vokse opp, men vi kommer ikke til å ta en del av det og det gjør vondt. Vi fikk oppleve hans første gråt, hans første smil og han hadde nettopp begynt så smått å rulle fra mage til rygg. Gud, så stolt jeg er! Det er ikke alle som får oppleve alt det en gang. Noen barn dør i morsmage, andre lever en dag, en uke, en måned. Vi fikk ha Elias her i nesten 4 måneder. På de 4 månedene forandret han livet vårt, og den dagen han brått forlot han forandret han også livene våres.

Jeg føler så med dere alle sammen som har opplevd det verste som kan skje foreldre - jeg tenker på dere alle sammen. Vi er ikke alene, vi står sammen. Jeg håper de finner en forklaring og en årsak til uventet barnedød, slikt skal ikke skje. Men dessverre så skjer det, heldigvis sjeldnere enn før, men det skjer i altfor mange hjem allikevel.

En stor takk til deg/dere som har satt ned en rose hos vår kjære Elias. Det betydde utrolig mye. Om du/dere leser dette ta gjerne kontakt, så jeg kan få takket ordentlig. Det at noen tar seg tid til å gjøre noe sånt er helt utrolig, det er så fint gjort!

Det er en tøff tid 01.05.2016, kl. 13:18

Dagen begynte med å våkne opp til feber, snørr og slim. Som jeg har gjort de siste dagene. Her om dagen var jeg så flink å gikk rett i ett piggtrådgjerde, og fikk et kutt i låret, det resulterte i strips og stivkrampesprøyte. Den siste uken har vært tøff på mange måter med smerter, følelser og tanker. Jeg har begynt å gå til samtale hos akutt teamet på sykehuset, hvor de hjelper meg med angsten jeg har. Jeg er positiv og håper å tror at de kan hjelpe meg.

Den 26 april skulle vår lille Elias vært 5 måneder. Det er en dag hvor man når flere milepæler det første året. Det er det hver måned. Vi får ikke oppleve de milepælene som mange andre får oppleve, men vi velger å tro at han vokser og lærer ting der han er nå.

Nå er vi på vei til stallen for å se på feltrittstrening. Liam André skal i lekeland med to av tantene sine, så heldig vettu. Ellers blir det å slappe av resten av dagen og håpe at formen blir bedre.

Hva er deres planer for dagen?

hits