Katrine Liestøl Olsen


www.katrineolsen.blogg.no

Sannheten er..... 29.04.2016, kl. 06:24

God morgen.

Jeg får ofte spørsmål om jeg har det greit, jada svarer jeg. Jeg har det greit. Men sannheten er at jeg ikke har det greit, jeg har det langt ifra greit. Jeg prøver så godt jeg kan - noen ganger prøver jeg dessverre alt for hardt å ha det greit. Hvordan kan man ha det greit når man har mistet noen man elsker så høyt? En baby som du skulle se vokse opp å leve sammen med? Det går ikke. Ikke nå. Jeg prøver så godt jeg kan å tenke positivt, men det har kommet til et punkt hvor det ikke går lengre. Sannheten er, ting er ikke greit, alt er helt forferdelig. Jeg får ikke sove på natta, jeg har ikke matlyst, jeg har angst for å dø, jeg får panikk når jeg ser unger sove, spesielt Liam André, jeg får panikk og angst av å være i mitt eget hus, jeg klarer ikke å være alene etc.

Jeg vil rømme, rømme fra alt. Men det går ikke. Det er tøft å være menneske, så ekstremt tøft å være menneske. Dagene går så fort og jeg gruer meg så sinnsykt til den dagen jeg ikke lenger skal være her. Den angsten ødelegger alt for meg, jeg skal liksom ha det fint og nyte livet. Istedenfor er jeg redd for alt, hver eneste dag. Det er slitsomt, det er så ufattelig slitsomt.

I det jeg sovner, våkner jeg av panikk over at jeg ikke får puste. Men så klart får jeg puste. Kvelden er verst, det er da alt blir pyton og enda vanskeligere.

Hvordan skal jeg klare dette? Hvordan? Jeg vil ikke ha det sånn lengre, jeg klarer ikke å ha det sånn lengre. Jeg er så utslitt og så utmattet at det begynner å bli ekstremt. Kroppen og hodet henger liksom ikke sammen lengre.

Jeg har så vondt, så vondt over alt. Jeg føler meg syk. Akkurat nå er jeg syk, men jeg føler jeg feiler noe alvorlig galt. Men gjør jeg egentlig det? Neppe. Men det føles sånn, er det sånn sorg kjennes ut?

Jeg savner den nydelige fine sønnen vår, vår fineste lillebror Elias. Hvorfor reiste du så alt fra tidlig? Hva skjedde? Du var virkelig en gave.

Jeg lever i en boble enda, jeg klarer ikke å komme ut av den. Jeg klarer ikke å tenke positivt lengre. Men jeg er sterk. Hvordan klarer jeg å være sterk i en slik situasjon som dette?

Jeg vil skrike, jeg vil gråte og jeg vil klamre meg fast i alt og alle. Men, hvorfor får jeg det ikke til?

Kanskje fordi jeg føler at Elias var syk? For det har jeg følt en god stund, men om det stemmer, det vet jeg ikke enda. Det eneste jeg vet er at jeg ikke får min lille skatt tilbake og det er hjerteskjærende.

Vi får ikke barn for å begrave de, vi får barn fordi vi skal se de vokse opp og støtte de gjennom hele livet. Det gjorde vi, i nesten 4 måneder. Alt for liten tid. Det er så urettferdig. Verden er urettferdig. Jeg føler så med alle dere som har syke barn, mistet barn i svangerskapet og dere som er i samme situasjon som oss, nemlig å miste barn etter noen måneder/år. Vi alle kjenner på den samme sorgen, bare litt ulikt. Vi alle kan sette oss inn i hva de andre går gjennom, vi kan forestille oss det, men det blir aldri helt likt tror jeg.

Nei, jeg har det ikke fint. Alt raser sammen. Jeg er heldig som har de beste menneskene rundt meg, verdens beste sønn og den beste samboeren. Og ikke for å glemme resten av familien og vennene mine, å alle dere andre som stiller opp og bryr dere.

Jeg er så glad i dere alle sammen og jeg er så takknemlig.

Tusen takk til alle dere som er her for oss 28.04.2016, kl. 21:11

Tusen takk til dere to som kom bort til meg når jeg satt på graven til Elias. Takk for at dere ga meg to roser som Elias sin plass skulle få. Takk for at dere tok kontakt med meg og viste deres dypeste medfølelse. Kondolerer til dere også. Jeg håper dere ser dette innlegget og at dere vet hvem dere er.

Det at dere tok kontakt med meg i dag, betyr mye. På en slik plass pleier man å være litt for seg selv og tar ikke kontakt med de andre som er der. Hvorfor er det sånn noen ganger? Handler det litt om respekt? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg syns det var veldig koselig av dere å gjøre det. Tusen takk!

Jeg merker at flere trekker seg litt tilbake fra oss, vet ikke helt hva dere skal si. Men greia er, dere trenger ikke å si noe. Det er godt med en klem også. Jeg skjønner at det ikke er lett å skulle ta kontakt i en slik situasjon, men det er lov til å ta kontakt. Det er bedre for oss om dere tar kontakt enn å unngå oss. Det er så mange rundt oss som bryr seg, mange flere enn vi hadde trodd. Det betyr så mye at så mange bryr seg. Tusen takk! Hva skulle vi gjort uten dere som er rundt? Det vet jeg ikke, det jeg vet er at det hadde blitt en mye tøffere tid. Det er en tøff tid, men det er så godt å vite at folk bryr seg og er her for oss hele tiden.

Hvordan har dere det? 28.04.2016, kl. 12:39

Beklager for dårlig blogging de siste dagene! Hvordan har dere det? Håper dere har det bra. Formen min er ikke helt på topp, typisk influensa jeg har fått. Men er heldigvis på bedringens vei virker det som.

Vi har flyttet hjem igjen og det har egentlig gått greit. Kanskje har det gått bedre enn vi forventet? Vi var i hvertfall klare for det, så nå håper jeg vi klarer å være hjemme litt. Men vi har heldigvis alltid en plass å sove hos foreldrene til Adrian og det betyr mye. Liam André syns det var godt å komme tilbake i sin egen seng å sove. Sov som en stein hele natten.

Nå skal jeg sove litt på sofaen før jeg skal ha påfyll av vipper. Om vi kommer oss ut, har kommet litt snø her og vi kjører på sommerdekk. Blæh.

Ønsker dere alle en fin dag videre!

Hvor får jeg energi i fra? 25.04.2016, kl. 22:05

Dagen i dag har egentlig gått i ett. Syns også det er ganske greit å ha noe å holde på med, men er egentlig helt utslitt. Tett i nesa og halsen, verker i hele kroppen og feber. Det er nok et lite tegn på at jeg må begynne å roe ned litt. Men så klarer jeg ikke å bare sitte inne heller, det er så utrolig godt å ha noe å gjøre og jeg har jo ikke ro til å sitte stille.

Hva skal jeg gjøre? Utmattet, men fremdeles så mye energi?

I dag har jeg vært på mammagruppa en tur å truffet herlige mennesker. I kveld har jeg vært på ridetur med ei super jente. Etter ca 5 år var det urolig godt å sette seg på hesteryggen igjen. Håper ikke det blir lenge til neste gang. Det er en terapi å være med dyr, spesielt hester og sånn har det alltid vært for meg.

Jeg setter så utrolig stor pris på alle de folkene jeg har rundt meg, jeg har ikke ord. Alt de gjør for at jeg skal ha det greit. Det betyr så mye.

En lillebror eller lillesøster 24.04.2016, kl. 16:24

Vi har alltid ønsket oss to barn, men nå ønsker vi oss en baby til, en lillebror eller lillesøster. Det blir nok ikke riktig enda, men hvem vet? En ny baby kommer aldri til å erstatte vår lille Elias, det går ikke og det er heller ikke noe vi ønsker. Kommer det en baby til så er det fordi han eller hun er ønsket og vi ønsker å gi Liam André noen å vokse opp sammen med. Om det noen gang blir sånn at vi ønsker å få en baby til, kommer han eller hun til å være den heldigste som får to fantastiske storebrødre. Dessverre kun en å leke sammen med, men to stk som alltid kommer til å ha en plass i hjertet.

Det å få barn er noe av det beste jeg har opplevd, de har gitt meg så mye glede og det gjør de selvfølgelig enda. Så mye kjærlighet. Jeg elsker å være mamma.

Mine to fantastiske nydelige gutter som jeg elsker over alt. Savnet etter lillebror er så ufattelig vondt. Det var ikke sånn som dette det skulle bli, ikke i det hele tatt. Håper du har det fint der du er nå, skatten min. Vi ses igjen <3 du blir aldri glemt, verdens beste sønn og lillebror.

Jeg er så takknemlig 23.04.2016, kl. 23:30

Jeg vil bare si beklager til alle dere som jeg ikke har fått svart. Vit at jeg setter pris på hver eneste kommentar og tilbakemelding på innleggene mine. Jeg er helt målløs og utrolig takknemlig for alt. Flere av dere følger meg også på Instagram og kanskje Facebook. Tusen takk. Veldig koselig!

Dagene er tøffe og vanskelige, men vi kommer oss gjennom det. Vi har også stunder hvor ting går mye bedre og det er jo godt å kjenne på det også. Som jeg har skrevet før så kjenner vi både på psykiske og fysiske smerter og begge deler er veldig ubehagelige, men det er en del av sorgen.

Før var jeg utslitt av våken netter etc, nå er jeg utslitt fordi jeg savner de tingene. Ting som kanskje ikke betydde så mye før, betyr så mye nå. Alt får liksom en ny mening og vi er blitt flinkere til å sette pris på de små tingene her i livet. Det er ikke en selvfølge at vi kan få barn, ha en god helse, mat på bordet, tak over hodet, venner og familie etc. Jeg er så glad for at jeg har alle de tingene.

Nå skal jeg ta på meg pysjen og finne frem popkorn å kose meg med gøye videoer på YouTube.

Igjen, tusen takk til dere alle. Jeg håper dere fortsetter å følge meg videre. Det er så koselig <3

En rolig dag 23.04.2016, kl. 16:50

I dag sov vi helt til klokka 13.00, men fy søren det var godt. En sikkelig lat dag, men vi har nok behov for det. Tusen takk til svigerfar som passet på Liam André.

Og det snør!! Ikke det jeg hadde planlagt.

Resten av kvelden har vi ingen planer, blir vel å slappe av på sofaen med middag og tv titting.

Ønsker dere en fin lørdagskveld!

Fysisk og psykisk 22.04.2016, kl. 19:39

Dagen i går var veldig fin egentlig, var på kafé med ei god venninne og senere på kvelden reiste vi til noen venner og koste oss masse.

I dag sov vi helt til klokken 10, så reiste vi å leverte Liam André i barnehagen før jeg fikk besøk og Adrian reiste på jobb noen timer. Vi var på kafé å spiste lunsj og drakk kaffé - kjempe koselig!

Jeg sliter mye med fysiske plager som vondt i brystet, hodepine, nakken og ryggen. Det er ikke bare psyken det går utover når man er i sorg, det er det fysiske også. Jeg er så utrolig sliten, men samtidig har jeg så mye energi. Alt er så rart og ingenting er unormalt i en slik situasjon.

Nå skal vi kose oss med taco og ha en rolig kveld.

Ønsker dere alle en fin fredagskveld.

En hel måned 21.04.2016, kl. 09:53

I dag har jeg tent lys, jeg har tent lys hver dag den siste måneden. Jeg har tent et lys for babyen min som forlot oss så alt for tidlig. 

For en måned siden ble livene våre forandret for alltid. Det verste foreldre kan oppleve, det skjedde rett foran øynene våre. Vi hører om at det skjer i flere hjem, og vi tenker det verste, men tror aldri at det kommer til å skje oss. Men plutselig så stod vi midt oppi det selv. En helt vanlig dag, forandret seg på et sekund. Fra å være en helt nydelig dag og en fantastisk tid til å bli en krise, en katastrofe. Alt raste sammen og hele verden stod stille. Vi hadde et håp om at alt skulle gå bra og du var i de tryggeste hender. Men klokka 09.00 var det hele over, det var ikke noe mer de kunne gjøre. Du kom ikke tilbake - du var død, du var ikke lengre blant oss. De prøvde alt de kunne for å få deg tilbake til livet som vi så kjært ville ha deg i, men sånn ble det ikke. 

Var du syk? Var du frisk? Hva skjedde egentlig?
Det er noe som går rundt i tankene hele tiden, det kan være vi får svar på det og vi er forberedt på at vi ikke får svar. Som foreldre ønsker man alltid å finne et svar, et hvorfor. I hvertfall vi.

Om 5 dager fyller du 5 måneder. Jeg tenker hele tiden på hva du skulle ha lært nå, hva du hadde lært og hva du skulle begynt å spise. Jeg vet du vokser i himmelen og lærer nye ting der også. Den siste måneden har hatt mange tunge og harde dager, men vi har også sett en ny side av oss selv og blitt kjent med mange nye mennesker. Ikke minst så har vi blitt enda mer nærme familiene våres, noe som jeg syns er veldig godt. Fire uker har gått og savnet er så enormt at det finnes ikke ord. Jeg er så stolt og så takknemlig for den tiden vi fikk være sammen, lille Elias.
 

Du forandret mamma som person, du var så spesiell og vi hadde et spesielt bånd, du og jeg. Det har vi enda. Du er vår lille blidfis.

Her var du ikke gamle gutten. Du hadde dine problemer fra starten av, stakkars. Men du er en ordentlig fighter og du kjempet til det siste. Jeg er så stolt! Jeg er så stolt over å få være mammaen din. Når vi er nede å besøker deg, så er jeg så ufattelig stolt, jeg vil vise alle sammen at du er min baby. Selv om du ikke er her så er du min lille baby og det er du alltid, og jeg er så glad i deg. Jeg elsker deg av hele mitt hjerte.


Jeg skulle beskytte deg mot alt her i verden, og det gjorde jeg. Dessverre er det ikke alt man kan gjøre for å unngå det, heller ikke en mamma kan det. Men jeg gjorde mitt beste og jeg skal fortsette å beskytte deg.

Mamma, pappa og storebror savner deg så, og vi elsker deg over alt <3 en dag, ses vi igjen.

Familiedag 20.04.2016, kl. 19:50

Det har vært en nydelig dag i dag. Med masse sol og lite vind. Vi sov ganske lenge i dag så vi orket ikke å stresse til barnehagen så Liam André har vært hjemme med oss i dag. Adrian har vært hjemme fra jobb. Meg og Liam André reiste en tur på mammagruppa å hilste på alle sammen der - kjempe koselig og veldig godt å komme seg ut blant folk igjen. Deretter tok vi turen i dyreparken og koste oss noen få timer der. Alltid like koselig å være der. Heldigvis var det lite folk så vi hadde omtrent hele parken for oss selv.

Nå har vi nettopp spist grillmat - det er noe man aldri blir lei av. Adrian holder på å legge Liam André, så da tenkte jeg egentlig at jeg skulle ta meg en gåtur å koble av litt.

Ha en fortsatt fin kveld alle sammen.

Når alt er tungt og slitsomt 19.04.2016, kl. 22:57

Når alt er tungt og slitsomt, absolutt alt... er det utrolig godt å legge seg foran peisen og prøve å slappe av uten å tenke. Det er jo lettere sagt enn gjort, men når jeg først klarer det er det utrolig godt.

Dagen i dag har vært tung med både tanker og følelser. Angsten er den som tar mest plass i hverdagen. Jeg skulle gjort mye for å slippe den. Savnet etter lille Elias skulle jeg gjerne ha sluppet, men det går dessverre ikke an å gjøre noe med det. En dag klarer jeg å leve med det.

Meg og Adrian har vært hos Elias i dag å kost oss med både kaffe og kake. Syns det er godt å tilbringe mye tid hos han når det er fint vær. Selvfølgelig var det ekstremt mye vind i dag, så det ble ikke så lenge som jeg hadde håpet. Satser på litt mindre vind imorgen.

Nå skal jeg fortsette å ligge litt foran peisen og prøve å slappe av før jeg skal prøve å sove. Jeg håper det blir noen timer søvn på meg i natt og at formen er bedre i morgen.

Dette ble egentlig et veldig kjedelig innlegg, beklager.

God natt.

Når storebror mister lillebror 19.04.2016, kl. 08:53

For en liten kropp er det ikke lett å uttrykke følelsene over et savn, barn har også andre måter å reagere på og takle ting. Jeg skulle ønske jeg visste hva Liam André tenkte og følte over det å miste en lillebror. Vi kan alltid forestille oss hva han tenker og føler, vi kan også se det på kroppsspråket om han er lei seg eller glad. Han prater veldig mye om lillebroren sin, så at han tenker på han og savner han - helt klart.

Det båndet de fikk, er så sterkt og så fint å tenke tilbake på. Helt fra Elias lå i magen min, har de to blitt bestevenner. Liam André syns det var stor stas når lillebror sparket og han fikk lov til å kose med magen. Om han visste at det var en baby der, det vet jeg ikke, men det virker som det. Han forstår nok mye mer enn vi tror.

Første gang de så hverandre på sykehuset, lyste storebror opp, han var så stolt over lillebroren sin og han er så stolt den dag i dag også.

Liam André har alltid vært veldig omtenksom av seg, også da han fikk en lillebror, skulle alltid holde han, gi han flaske, prate og vise han alle lekene sine.

Det skjærer i mammahjertet når jeg ikke kan gi lillebror Elias tilbake til storebror, jeg skulle så gjerne ha gjort det. Hadde det vært en ting jeg kunne gjort noe med og bestemt, hadde det vært nettopp det.

De skulle vokse opp sammen, dele rom og dele leker. Men sånn blir det ikke. Elias er med oss hele tiden, bare ikke fysisk. De var så glade i hverandre, de er fortsatt veldig glade i hverandre. De lå ofte sammen i sengen og så på iPaden og pratet.

Storebror savner lillebroren sin. Det er så fantastisk, men også så uendelig trist når han sier: "bror passe på lemanne" "lemanne passe på bror" "bror sitte måne å passe på". Det gjør ufattelig vondt!

Hver dag er en utfordring vi må takle, vi må prate om savnet etter lillebror Elias. Vi må forklare hvor han er nå og at han passer på oss. Liam André forstår det, det vet jeg.

Jeg har ikke ord.... 19.04.2016, kl. 00:15

Jeg har ikke ord.... Den responsen jeg har fått betyr så mye. Jeg vet at det jeg deler mer dere, kjenner flere seg igjen i og det er godt å vite at jeg ikke er alene. Jeg vil takke hver å en av dere for alle de fine tilbakemeldingene jeg får og tusen takk for at dere tar dere tid til å lese det jeg skriver. Jeg er helt målløs. Tusen takk for at dere bryr dere. Fortsett gjerne å skriv til meg.

Etter Adrian kom hjem fra jobb i 2 tiden reiste vi en tur på Sørlandssenteret, handlet litt og spiste pizza på Peppes før vi hentet Liam André i barnehagen og besøkte Elias.

Ellers har vi ikke gjort så mye annet i dag. Nå ligger vi på sofaen med hver vår mobil og tenker på å snart sove. Det er så godt å sove, men så vanskelig å sovne så vi har sovnet noen netter på sofaen nå før vi begge våkner midt på natta og har vondt i hele kroppen, hehe.

God natt.

Fra fire til tre 18.04.2016, kl. 16:46

For nøyaktig en måned siden var det fredag, en helt vanlig dag. En ny uke var snart slutt og vi gledet oss til å tilbringe helgen sammen som en lykkelig liten familie og det gjorde vi. Liam André var på overnatting den helgen hos mor og far, å hadde det kjempe koselig. Han skulle egentlig kun sove der ei natt, men så ville han bare være der og selvfølgelig så var det greit så lenge han ønsket det. Vi valgte å ha kjærestetid den helgen og bli bedre kjent med Elias. Vi var så stolte og lykkelige over å få enda en sønn. Enda en som var helt nydelig og så perfekt. Så lik på sin far. Alt var blitt så fint, Elias hadde blitt bedre etter RS viruset, han hadde begynt å snu seg fra magen til ryggen.

Lite visste vi hva som ventet oss 3 dager senere.

Dette bildet er tatt den helgen.

Nå sitter vi her 1 måned senere, i bilen på vei hjem fra Sørlandssenteret, det er sol og vind. Det mangler en bilstol bak oss. Det er ingen baby lyder eller gråt fra baksetet. Ingen barnevogn i bagasjerommet. Kun oss to. Vi mangler babyen vår, som var med oss uansett hvor vi reiste. Nå står kun storebror sin stol bak oss, og det er vi så ufattelig glad for. At vi har en som holder oss oppe, en som gjør oss så glad. Vi er fortsatt mamma og pappa til to. Vi er så stolte av de begge, at det finnes ikke ord. Størst av alt er kjærligheten. Savnet etter Elias skjærer i hjertene våre, men den gleden og lykkefølelsen han gav oss den korte tiden han var her, kan ikke måles med noe. Vi er lykkelige over storebror, men vi mangler en. Vi mangler vår Elias.

Instagram 18.04.2016, kl. 10:13

Følg meg gjerne på instagram; 
katriine.olsen
Legg gjerne igjen ditt instagramnavn i kommentarfeltet


 


 

Starten på en ny uke 18.04.2016, kl. 10:07

God morgen Norge.
Hvordan har deres helg vært? Vi har egentlig hatt en rolig helg som også har vært fin. Vi prøver å kose oss og finne på ting sammen som en liten familie. I går var vi i Arendal på besøk hos mamma og lillesøstra mi. Kjempe koselig var det og vi fikk servert kalvestek til middag som også var helt nydelig. 
Nå er Liam André i barnehagen og Adrian har reist en tur på jobb. I dag har det hardt å stå opp så jeg tenkte å spise noe frokost og legge meg i sengen igjen å se litt på serie. Hverdagen kommer tilbake, og det vet jeg. Men jeg syns bare det er så tidlig enda, at jeg skal klare å være alene. Jeg klarer det jo helt sikkert, men jeg liker det ikke. Det er visst sånn nå til dags at man må tilbake i jobb så fort som mulig og det hadde sikkert vært lettere for meg å godta om jeg også hadde hatt en jobb å reise til. En dag, så får jeg meg også en jobb og det ser jeg frem til. 



 

Det å leve med angst 17.04.2016, kl. 22:31

Det å leve med angst/dødsangst er veldig tungt og langt ifra lett. Jeg er livredd for å forlate denne verden og livet jeg lever. Etter jeg fikk barn har denne angsten blitt en del av min hverdag og etter vi mistet Elias har det blitt verre. Jeg er livredd for å ikke lengre være her. Jeg har ikke kontroll på hva som skjer her i livet og det er ikke lett. Jeg prøver å nyte livet hver dag, men det er vanskelig når angsten tar en stor del av livet mitt. Jeg vil ikke ha det sånn. Jeg får klump i magen når jeg skriver dette. Det er så vondt, så forferdelig vondt å ha det sånn og jeg vet at jeg ikke er alene om å ha det sånn, dessverre. Hvorfor er noen mer redd for det enn andre? Jeg skulle ønske jeg var en av de som ikke var redd.

Jeg vet at jeg ikke er alene om å ha det sånn, og det er jo godt å vite at det er flere. Om jeg kan si det sånn. Man går rundt å er konstant kvalm og med en stor klump i magen. Føler at halsen tetter seg, hele kroppen blir varm og panikken for at hjertet skal slutte å slå kommer fort. Jeg er redd for å sovne og aldri våkne igjen. Jeg kommer kanskje til å vokse det fra meg, jeg håper det. Jeg vil så gjerne nyte livet mer enn jeg gjør. Jeg må nok bare gi det tid. Det har skjedd mye de to siste årene og den siste tiden nå har vært helt forferdelig og det verste vi som foreldre kan oppleve har skjedd. Så det at jeg sliter med dette, er kanskje ikke så rart.

Noen som kjenner seg igjen?

Egentlig en rolig helg 17.04.2016, kl. 13:39

Liam André fikk ny sveis i går. Han ble så fin!

I går gjorde vi ikke noe spesielt, vi var en liten tur i stallen og besøkte Elias. Det var et veldig kjedelig vær i går med regn. Jeg ble invitert på jentekveld, så det valgte jeg å bli med på. Det var veldig koselig å komme seg ut litt og koble av. Ikke minst å treffe nye folk. Men også veldig rart. Men kvelden ble fin.

Nå har vi akkurat spist frokost/lunsj, så nå går turen til mamma i Arendal for å spise god middag.

Hva er deres planer for dagen?

Kommer jeg noen gang til å klare det? 15.04.2016, kl. 23:39

I dag har jeg egentlig ikke gjort så mye, og det er ganske godt. Jeg pleier å ta en dag om gangen og er ikke så mye jeg orker å planlegge. Jeg vil jo gjerne flytte hjem, men jeg klarer det bare ikke. Hvorfor klarer jeg det ikke? Kommer jeg noen gang til å klare det? Jeg skulle så gjerne klart det. Jeg vet at jeg burde bare hoppe i det å gjøre det, men... ja. Det er så nærme noe vondt, det er liksom der han forlot oss. :(

Jeg savner jo leiligheten og den vanlige hverdagen. Elias ønsker nok at vi skal ha det greit hjemme også. Det er jo der han har vokst opp, så det burde jo egentlig være godt å være i det kjente og vanlige sammen med tingene hans og våre ting. Men det gjør bare vondt akkurat nå. Selvfølgelig vil jeg være i nærheten av han, og han er jo alltid med meg. En dag skal jeg klare å flytte hjem, kanskje i morgen, kanskje om noen dager. En dag. Jeg kommer til å klare det.

Nå tar jeg kvelden, ha en fin kveld videre!

Fredag, og helg 15.04.2016, kl. 10:31

God morgen alle fantastiske mennesker. I dag våknet vi opp til et grått og trist vær, men det er fredag og det betyr helg. Jeg merker kanskje ikke så mye til at det er helg, men helg betyr jo avslapping og tid med min lille familie.

Vi sov helt til halv ti i dag, så vi valgte å la Liam André være hjemme fra barnehagen i dag. Veldig godt å bare være samlet og tror han trenger å være litt sammen med oss.

Vi har ikke lagt noen planer for dagen, annet enn at vi skal en tur til legen og selvfølgelig besøke Elias.

I går skinte sola så da hadde jeg med meg en kaffekopp mens vi stelte og pyntet på hvilestedet hans. Veldig godt å bare sitte der igrunnen. Trenger ikke alltid å si så mye, bare det å vite at man er nærme han er utrolig godt.

Verden er urettferdig 14.04.2016, kl. 11:37

Akkurat nå ligger jeg på badegulvet, ser gjennom bilder fra tiden vi fikk sammen med Elias, og det gjør så vondt. Jeg har vært i en sjokk boble, men endelig klarer jeg å bare gråte og gråte. Hvorfor ble min lille gutt revet så altfor tidlig bort fra oss? Du skulle vokse opp sammen med storebror, mamma og pappa. Hver dag tenker jeg på hva som skjedde, hva gikk galt den morgenen, hvorfor? Det er det ikke sikkert vi får svar på noen gang. Var det krybbedød, var du syk? Mamma vet ikke enda. Men at du skulle forlate denne verden er helt uvirkelig og meningsløst. Du skulle vokse opp å bli stor du. Du var så godt i gang med å lære nye ting, du var så blid - du lo. Alt var jo så fint, alt var blitt så greit igjen. Dette skulle ikke skje, det var ikke din tur. 

7NJqUN9TClM
Denne nydelige sangen ble sunget i begravelsen av ei venninne av meg. 
 

Jeg vil ha babyen min tilbake, min baby. Men han kommer ikke tilbake. Man føler seg ekstremt hjelpesløs for det eneste man vil er jo å passe på barna sine og det kjæreste man har og når man ikke kan det. Vi passer på han herfra, men ikke fysisk som vi ellers ville gjort. Jeg vil bare hente han, ta han med meg hjem og klemme han å aldri gi slipp på han. Men det går ikke. Vår tid er over, men vi treffes igjen, men ikke her. Jeg hater det og det gjør så vondt. Det føles så urettferdig og det er så urettferdig. Det er helt umulig å forstå at noe sånt skal skje. 

Jeg tenker og føler med dere alle sammen som har vært og som er i samme situasjon som oss ♥
Verden er urettferdig, det er ikke så mye mer å si enn det. Nå har han funnet fred og er med oss i hjertet - nå og for alltid. 

  

Hvorfor må det koste å dø? 14.04.2016, kl. 10:37

Jeg kom over en artikkel på nettet angående begravelse, hvorfor alt som hører til er så dyrt. Det lurer jeg også på. Jeg har aldri tenkt over hvor mye slike ting egentlig koster, men når jeg nå har stått oppi det selv, så ser jeg hvor dyrt det egentlig er. Vi får jo dekket mye av det, heldigvis. Hvis vi ikke hadde fått det, så kunne vi ikke hatt en så fin begravelse som vi hadde for Elias. Hvorfor koster det å ta et siste farvel med våre kjære? 

Ta for eksempel dødsannonsen, en fødsels-annonse eller bursdagshilsen i lokalavisen er gratis her hos oss. Men dødsannonsen som vi fikk trykt endte vi opp med å betale rundt 2000 kroner for, hvorfor er det sånn? Burde ikke det vært like gratis som å fortelle at han ble født eller hadde bursdag? Det er mange ting man klør seg i hodet for rundt dette med begravelse, for ja, det koster fort 50 000 kr, det er mye penger, alt koster sitt. Avgifter, blomster kiste, gravstein etc. 



Selvfølgelig ønsker man kun det beste for sine kjære og da tenker man ikke på penger, men på hvor fint de skal få det et siste farvel. Vi ønsket at Elias skulle få en fin begravelse, og det gjorde han virkelig. Den kostet langt fra 50.000, men den ble utrolig fin og akkurat som vi så for oss, om ikke enda finere. Det føles litt rart å si at det var en fin begravelse, men det var det. Et nydelig siste farvel. 



 

 

Beklager lite blogging 13.04.2016, kl. 19:47

Det var blitt veldig lite blogging fra meg den siste dagen fordi jeg ikke har kommet meg på pcen pga lite tid. Det er noe hver dag, og dagene går så fort. Jeg er også tom for ord, noe som gjør det vanskelig å blogge. Men jeg har noen perioder hvor jeg har masse tanker som jeg egentlig burde skrive ned her, men da må jeg på pcen å gjøre det for er lettere å skrive derfra enn fra mobilen som jeg gjør nå.

Hva ønsker dere å lese om? Blir det for mye å lese om når jeg skriver om tankene og følelsene rundt det som har skjedd? Jeg syns det er veldig godt å åpne seg og skrive det en plass så da har det blitt til denne bloggen hvor jeg deler med dere hvordan hverdagen er, savnet og sorgen, men også kjærligheten. Det er også godt å få tilbakemeldinger fra dere at jeg både er sterk og at noen av dere kjenner dere igjen i det vi går gjennom.

Sommerfølelse på verandaen 12.04.2016, kl. 15:50

Fikk ikke blogget noe i går kveld fordi jeg rett og slett var for trøtt, men vi hadde oss en koselig og fin gåtur. Sinnsykt godt å komme seg ut i skogen og koble av alt.

I dag har vi vært på samtale på sykehuset noe som gikk veldig greit. Skulle gjerne ønske de hadde et svar til oss, men det har de ikke enda. Det som er godt å høre er at vi har gjort alt riktig og at det ikke er noe vi kunne gjort annerledes den morgenen.

Vi hentet Liam André i barnehagen for ikke så lenge siden så nå er vi hjemme en tur. Vi koser oss på verandaen og han leker i sandkassa.

Pakke i posten 11.04.2016, kl. 22:03

For en overraskelse å komme hjem til i dag, jeg har fått pakke i posten. Noe som alltid er veldig hyggelig. Denne gangen var det pakke fra hipp med diverse ting oppi.

- Smoothie

- Refleks

- Mini pops

- Spiseskjeer

Tusen takk! Nå er det en unge som blir fornøyd i morgen tenker jeg.

http://www.hipp.no

Svar på spørsmål del 2 11.04.2016, kl. 20:32

Hva slags angst har du?
Det er dødsangst jeg sliter med. 

Hvordan mestrer du angsten? 
Jeg går til samtale også prøver jeg å være aktiv med gåturer og være ute med familie og venner. Men det er ikke alltid like lett.

Hvor kommer du fra?
Jeg kommer fra Evje i Aust-agder.

Hvordan var fødslene dine? Kunne du skreve ett innlegg om det?
Veldig lette og kjappe igrunnen. Har skrevet et innlegg om fødselen og slikt. 

Favoritt shampoo og balsam?
Har egentlig ikke funnet noen spesielle om jeg liker bedre enn andre.

Hvor ser du deg selv om 5 år?
Da er jeg nok barnepleier og bor nok på samme plass. 

Hva er det beste med å være mamma?
Det er all den gleden og kjærligheten som barna gir meg. 

Skal du gå skole?
Om jeg skal bli barnepleier blir det nok nettstudie, så kan jo kalle det skole ja. 

Jobber du?
Nei, jeg gjør ikke det. 

Hvor gammel er du?
Jeg er 22 år. 

Hvor gammel er Adrian?
Han blir 22 år i sommer.  

Hvilke planer ønsker du å gjennomføre i framtiden?
Jobbe med barn. 

Hva liker du best å gjøre når det endelig er helg/ferie?
Da liker jeg å slappe av, reise til dyreparken og ta ting litt som det kommer.

Er du flink til å lage mat? Variert kosthold, spennende mat
Jeg er vel helt okei flink, hehe. Jeg er ikke så glad i lage mat egentlig, men blir ofte mye variert. 

For et herlig vær vi har i dag 11.04.2016, kl. 14:27

For et herlig vær! Får sikkelig sommerfølelse og det hjelper på humøret også. I dag har jeg hjulpet svigermor med litt husarbeid mens Adrian har vært på jobb. Jeg har også vært på en liten gåtur med hundene og det er jo aldri feil. Nå skal vi kløyve og stable litt ved før vi skal ned til Vennesla en tur å hente Liam André i barnehagen og stelle på graven til Elias.

Svar på spørsmål 11.04.2016, kl. 09:56

DEL 1. 
Jeg vil bare begynne med å skrive at jeg skjønner at dere lesere ønsker å vite hva som skjedde med Elias og sånn, å jeg kommer til å skrive et innlegg om det etterhvert og jeg er klar over at jeg kommer til å få flere spørsmål om hva som skjedde og sånn, men det går greit. Ja, det kan være litt sårt akkurat nå. Akkurat nå vet vi ikke hva som skjedde egentlig, vi venter på svar fra legene og det kan ta en god stund. Det er ikke sikkert vi får noe svar i det hele tatt. 
For at ikke innleggene skal bli så lange, så har jeg valgt å dele de opp. Kommer flere svar senere i dag så følg med. 



Hvordan møttes du og Adrian?
Vi møttes egentlig via noen venner, altså vi hadde felles venner også fant vi tonen ganske fort. 

Hvor lenge har dere vært sammen?
Vi har vært sammen i snart 3 år, i Mai. 

Hvordan fant du ut at du var gravid med begge?
Med Liam André visste jeg det egentlig bare, og mensen uteble. Tok flere tester, men de var negative. Husker ikke helt hvilken uke jeg fant det ut, men var vel rundt uke 7-8 tror jeg? 
Med Elias var det litt mer planlagt, så skjønte det fort. Men der uteble også mensen og testen viste raskt to streker. 

Hvordan kom du på navnene til barna dine?
Godt spørsmål, hehe. Liam André sitt navn tok det lang tid å bestemme seg for, men jeg likte godt Liam og Adrian likte godt André så da ble det bare slik og vi er veldige stolte over det navnet. Vi syns det er kjempe fint og det passer han. 
Elias sitt navn var det vel egentlig Adrian som var fast bestemt på at det skulle han hete og jeg ble fort enig for det er et knall fint navn som passer han helt perfekt. 

Har du noen utdannelse?
Nei, jeg har kun gått to år på videregående og jobbet litt som lærling. 

Hva vil du jobbe som videre?
Jeg vil jobbe som barnepleier eller jordmor. 

Hvor vil du reise?
Akkurat nå kunne jeg ha tenkt meg å reise til Spania. 

Hvilke land har du vært i?
Det begynner å bli noen. USA (Flere byer), Canada, Danmark, Sverige, Tyskland, Polen, Spania, Tyrkia. Husker ikke alle, men er sikkert noen flere. 

Eier eller leier dere leilighet? 
Vi eier, eller foreldrene til Adrian eier, så leier vi av de. 

Hva jobber Adrian som?
Han er selger, så akkurat nå selger han Canal Digital.

Favorittmat?
Jeg vet ikke om jeg har noe favorittmat for jeg liker det meste, men jeg er veldig glad i fiskemiddag og taco også er jeg veldig glad i hjemmelagde knekkebrød. 

Hobby?
Blogge, være med venner og familien. 

Kommer du fra Vennesla?
Nei, jeg kommer fra Evje i Aust-agder. 

Hvor andre steder har du bodd?
Jeg har jo bodd på Evje, litt i haugesund, Skarpengland/Øvrebø som ligger i Vennesla kommune. 




 

En normal hverdag? 10.04.2016, kl. 22:55

Dagen i dag har egentlig gått til å slappe av og nyte det fine været. Vi har hatt masse sol i helgen og det har vært helt nydelig. Jeg håper det fortsetter sånn fremover. I morgen begynner hverdagen for oss, mannen skal begynne så smått å jobbe litt igjen. Om jeg er klar for det? Nei, det er jeg vel egentlig ikke. Jeg syns det er så utrolig godt å ha han her hos meg hele tiden. Tanken på at han kun skal være borte rundt 4 timer skremmer meg. Jeg liker ikke at han er borte noen få minutter en gang. Litt avhengig? Jepp.

Men kommer vi til å få en normal hverdag? Ikke med det første allefall. Men jeg tror og håper at det blir så greit som det kan. Jeg er villig til å få det bedre, og jeg håper å tror at det blir bedre med tiden. Det er forferdelig å gå rundt med angst hele døgnet - jeg håper jeg slipper det snart.

Der oppe på månen sitter bror å passer på oss, og vi passer på lillebror Elias herfra.

Jeg er så trøtt i dag at jeg svarer på spørsmålsrunden i morgen. Nå skal vi kose oss med litt kjeks og ost før vi tar natta. Håper jeg får meg litt søvn i natt. God natt fantastiske mennesker.

I gang med grillsesongen 10.04.2016, kl. 18:03

I går var vi på grilling hos eldste søstra mi og samboeren sammen med familien. Veldig koselig og veldig godt å starte grillsesongen med et knall fint vær.

Meg og samboeren skal grille i dag også vi. Blir aldri lei av grillmat.

Beklager dårlig oppdatering i dag, men som jeg har skrevet før så er jeg helt utslitt og da er det ikke lett å skrive. Men skal bli flinkere og gjøre mitt beste.

Skal svare på spørsmålene deres senere i kveld når jeg kommer på dataen.

Ønsker dere en fortsatt fin dag.

Håper på vinnerlykke 09.04.2016, kl. 15:02

I dag har vi vært å prøvekjørt den nye Passat gte, golf gte og e-golf. Har lyst på de alle sammen, men vi krysser fingrene for å vinne Passat gte. Det hadde vært super moro.

Nå skal vi opp til hjembygda mi og grille sammen med familien. Det blir kjempe koselig og ikke minst starte på grillsesongen.

Nyt dagen!

Spørsmålsrunde 09.04.2016, kl. 13:32

Jeg tenkte å kjøre i gang en spørsmålsrunde hvor dere kan stille meg spørsmål :-)

God natt 09.04.2016, kl. 00:11

I kveld har vi kost oss med taco, men dessverre så er ikke matlysten helt på topp. Satser på at det blir en bedre dag i morgen. Vi har koset oss med fyr i peisen og senkveld på skjermen.

Nå får jeg prøve å sove noen timer i hvertfall eller se på serie, det pleier som regel alltid å funke.

Håper dere har hatt en fin dag og en god start på helgen. God natt.

Hvorfor min lille familie? 08.04.2016, kl. 20:40

I dag er det en ekstremt tung dag, flere panikk anfall og angst for både ene og det andre. Alt er så ekstremt vondt. En uke siden begravelsen allerede og dagene går så fort. Konstant kvalm og skjelven. Hvordan går jeg det bort? Kanskje det ikke går vekk? kanskje ikke enda. Kroppen er så utslitt, jeg er så trøtt at jeg egentlig kunne sovnet hvor som helst. Hodet sier at jeg må gjøre alt mulig hele tiden, mens kroppen sier at den egentlig ikke orker. Hva skal jeg gjøre?

Jeg er så trøtt og så lei meg. Men søvnen er ikke lett å få til. Jeg må gjøre noe hele tiden for å ikke sitte å tenke, men funker det egentlig? Nei, dessverre. Tankene og følelsene er med meg overalt. Jeg er så forbanna lei meg...

Det er så godt å sitte å kose med verdens beste god gutt, Liam André. Mamma's store sjarmør <3 jeg er så glad for at vi har han. Hva skulle vi gjort uten? Det vet jeg ikke, da hadde verden rast sammen. Han sprer så mye glede rundt seg og jeg er så stolt over å være mammaen hans - nå og for alltid. Vi mangler en baby, en lillebror. Men vi klarer å nyte tiden sammen med Liam André og gir han mange ekstra koser og susser.

Jeg sliter masse med angst, spesielt dødsangst. Trodde egentlig det skulle bli bedre å tenke at det går greit når den tiden kommer, men tror nesten det har blitt verre. Jeg er livredd for å miste barna mine, men jeg er også livredd for å reise ifra de. Dessverre har jeg opplevd å miste en og jeg kan egentlig ikke sette ord på hvor forferdelig det er. Brystet strammer seg, det blir tungt å puste. Jeg vil ha babyen min tilbake, min lille Elias!

Det er veldig godt med litt egentid 08.04.2016, kl. 15:32

I går var jeg hos fineste Suzanne på Øvrebø og fikk fikset vippene og brynene. Merker at jeg blir litt avhengig av det, men det er så godt å føle seg vel hele tiden. Trenger ikke bruke tid på å stelle seg for jeg føler meg alltid stelt med vippe exstension.

Og jeg er såå fornøyd!

Alt er så meningsløst 07.04.2016, kl. 23:11

Livet er så urettferdig, så forbanna urettferdig. Hvorfor var det vår fineste lillebror som måtte forlate denne verden så alt for tidlig? Det er så meningsløst, så ufattelig meningsløst. Jeg har lært mye etter dette, og en av tingene er at jeg skal nyte livet mye mer for plutselig en dag kan alt bli snudd på hodet. Ta vare på de rundt deg, fortell at du er glad i de, tilbring tid med familien og venner, en dag kan det være for sent. Jeg har vært veldig redd for å miste barna mine og det er nok de aller fleste foreldre redd for, men vi kan jo ikke sitte å overvåke de 24/7, da klarer man ikke å leve selv. Jeg skulle ønske jeg hadde gjort det, men jeg tror ikke det hadde hjulpet. Jeg savner babyen min. Det gjør ikke vondt bare psykisk, men det gjør vondt fysisk også. Tung og vondt i brystet, vondt i hodet, kroppen føles tung og alt virker så tungt. Er det sånn det føles ut når hjertet blir knust? Er det sånn det føles når man mister den personen man skal ta vare på og beskytte for alt i verden? Det er ikke godt. Jeg skulle gjort mye for å slippe det. Jeg vet at vi ikke er alene, det er flere som har opplevd det samme som oss, dessverre. Livet er urettferdig og vi skal ikke måtte begrave barna våre.

Hvorfor?

Hva skulle jeg gjort uten? 07.04.2016, kl. 20:21

Sponset innlegg.

Hva skulle jeg ha gjort uten? navnelapper. Da hadde nok mye av barnehage tøyet forsvunnet og ikke dukket opp igjen. Takket være Askeladden navnelapper kommer tøyet tilbake til riktig person. Jeg er super fornøyd med de og de sitter også godt etter flere vasker. Jeg har brukt den strykefrie varianten/klistremerke og de henger utrolig godt.

Jeg bruker Askeladden sine navnelapper på tøy, sko, matboks, flasker, sutter og alt annet som trenger å merkes med navn. Jeg har brukt disse navnelappene sine Liam André begynte i barnehagen og er like fornøyd. Rask leveringstid og rimelig i pris. Finnes også i flere typer, alt ettersom hva du ønsker og liker.

Har du barn som skal begynne i barnehagen til høsten? Da kan jeg anbefale disse navnelappene fra https://www.navnelapper.no/ på det varmeste :-)

Torsdag 07.04.2016, kl. 11:18

God morgen ♥ Hvordan har dere sovet i natt? Jeg har ikke sovet særlig gjort, våknet mye og aldri funnet roen så i dag er jeg helt utslitt. Det er nok ikke bare pga lite søvn i natt, men hele situasjonen. Vi startet dagen i 8 tiden og da hadde allerede Liam André og farmor/mor stått opp. Vi reiste til barnehagen og han ble veldig fornøyd når han så at de andre satt å malte, for han er veldig glad i å både tegne og male. Vi tok turen til Elias og fikset litt der før vi reiste hjem. Nå driver vi egentlig å rydder bort de siste tingene etter Elias og gjør det greit her til vi en dag skal komme hjem å bo her. Merker jo at det blir lettere for hver dag å komme hjem, men det er det å sove her som jeg syns er vanskelig. 


Vi tok med båndene hjem å vasket de, så nå henger de til tørk.
Ha en fin dag! 

Hvorfor? 06.04.2016, kl. 22:03

I dag har vi vært å snakket med pasient og brukerombudet angående det som har skjedd i begge svangerskapene og tiden etterpå. Vi snakker ikke med de for å ta noen for ting som har skjedd, men vi ønsker bare å snakke om det som har skjedd og høre hva de mener om det. Mye av det går ut på det å ikke bli tatt på alvor, det er det som bekymrer meg mest egentlig og det å hele tiden måtte kjempe seg igjennom for å få hjelp, spesielt når det gjelder Elias. Jeg fikk god oppfølging i dette svangerskapet, men jeg følte jeg ikke ble tatt på alvor. Alt virket så enkelt, det var liksom bare å ta turen ned på sjekk og få beskjed om at alt var fint. Det er jo bra det da for det er jo noen som ikke får muligheten til å komme inn på sjekk en gang. Men når jeg ble så dårlig sånn plutselig og ble lam i halve ansiktet og prøvene ble ikke noe bedre, men jeg måtte vente til etter uke 37 for det var det beste for babyen. Var det egentlig det? det vet vi ikke og det er ikke sikkert at vi får svar på det i det hele tatt. Jeg forstår at de ikke ønsker å ha på seg ansvaret for enkelte ting, det er jo bare sånn det er. Men er det noe mer de kunne gjort? Kunne de ha gjort noe annerledes? 

Det å bli avvist på legevakten med Elias når han fikk påvist RS virus er noe som sitter i meg. i ca to dager prøvde vi å komme oss inn på sykehuset for å få en barnelege til å se på han, men det var visstnok vanskelig. Når vi endelig kom inn, fikk han heldigvis veldig god hjelp. Men skulle det blitt fulgt opp når vi kom hjem eller var han helt frisk da? Det vi sitter igjen med er at vi aldri har følt at han har vært frisk den tiden han fikk være her med oss. Men som legene sa etter han ikke var her lengre, var at han var jo ikke syk nå og da hadde de jo ikke tatt han inn. Men nå venter vi bare på å få et svar. Hvorfor skjedde det mest tragiske? Det er ikke sikkert vi får noe årsak, men gir ikke opp. 

Igjen, vi er ikke ute etter å ta noen. Vi ønsker bare svar på ubesvarte spørsmål. Vi får jo aldri Elias tilbake. Tiden etter vi mistet Elias har vi fått masse hjelp, vi vet at vi kan ringe de når som helst og det er jo veldig
 
Mamma savner deg så ekstremt og elsker deg såå høyt! Nå og foralltid. ♥

Kyllingsuppe med nanbrød 06.04.2016, kl. 19:09

Jeg er blitt så glad i denne suppen, så jeg må bare anbefale den videre til alle sammen. Den er super god og kunne nok hatt den til middag hver dag.

Til 3-4 personer.

Kyllingsuppe:

2 kyllingfileter

1 rød paprika

½ squash

1 løk

2-3 fedd hvitløk

2,5 dl kyllingkraft eller kyllingbuljong + vann

400 g kokosmelk

2 ts karri

1-2 vårløk

1 cm ingefærrot

Vi pleier å kjøpe nan brød å ha inntil, men det går fint an å lage hjemme.

Oppskriften og fremgangsmåten finner du her: Kvardagsmat.no

Lykke til!

Spent på dagen 06.04.2016, kl. 08:02

I natt har jeg sovet utrolig godt faktisk, og det er lenge siden. I dag skal vi til byen å snakke med pasient og brukerombudet om alt som har skjedd på sykehuset og legevakten. Jeg håper de har noen gode råd, det blir uansett spennende å høre hva de mener om det vi har opplevd siden Liam André ble født og til nå. Nå skal Liam André straks til barnehagen å kose seg, heldigvis syns han det er kjempe fint å være der - storkoser seg.

Ha en strålende onsdag!

Hva skulle jeg gjort uten? 05.04.2016, kl. 23:57

Hva skulle jeg ha gjort uten familien og venner? Ikke for å glemme alle dere andre som tar kontakt uten å kjenne meg bare for å høre hvordan det går og at dere tenker på meg/oss. Tusen takk! Mange er nok veldig usikre på det å ta kontakt med meg på nettet og i virkeligheten, men som jeg sier til folk er at det går fint å snakke med meg og det går fint å snakke om det som nettopp har skjedd. Flere er redd for å si noe feil, men det er ikke så mye som kan bli sagt feil. Men noe som jeg ikke liker så godt er når folk jeg ikke kjenner plutselig spør hvordan det skjedde, det er sikkert noen sin måte å vise meg at de bryr seg, men det virker mer som ren nysgjerrighet dessverre. Det er fremdeles nytt og sårt, men jeg klarer å snakke om det. Men årsaken til at vi mistet Elias vet vi ikke enda, derfor har jeg heller ikke noe svar på det.

Nå har vi vært hjemme noen få timer, ommøblert rommene og fått vasket bort alle hybelkaninene, heldigvis ikke så mange. Fikk også koselig besøk av ei god venninne som alltid er god å prate med. Nå skal vi tilbake til svigers å legge oss.

Hva ønsker dere at jeg skal skrive om fremover? Syns det er litt kjedelig med hverdagsting akkurat nå. Kom med tips!

Det er vanskelig 05.04.2016, kl. 14:42

Det å fortelle eldstemann at ikke lillebroren hans kommer tilbake er meget vanskelig og ikke lett i det hele tatt. Jeg vet at han blir lei seg selv om han ikke sier det med ord, men hele kroppsspråket hans viser meg tydelig at han savner han. Han nevner ofte lillebroren sin, eller bror som han pleier å si. Vi var nede en tur på hvilestedet til Elias nå etter barnehagen og det første han sa var å peke på hvor bror lå og at han ville holde han. Det er veldig sårt for mammahjertet, det å ikke kunne hjelpe han med det. Jeg vet ikke hvor mye han forstår av det, men jeg tror han forstår mye mer enn vi tror. 
 



Det er viktig for oss at han vet at lillebror passer på han og oss, for det gjør han. Vi sier at lillebror sitter på månen og passer på oss, og det tror jeg stemmer ganske bra. Siden den dagen Elias forlot oss har vi vært åpne og ærlige med Liam André, vi har inkludert han i det aller meste. Han fikk se han to ganger før begravelsen og det kommer han sikkert ikke til å huske sånn som oss, men det at han fikk se han en siste gang tror jeg var riktig valg. Han ga han kos og nuss, og lånte han teppe sitt å passet ordentlig godt på han. Det har han alltid gjort, de har vært bestevenner fra dag en. 
Vi har et stort fokus på Liam André og hvordan han har det, vi gjør det så greit vi kan og det aller beste for han, men så klart dette påvirker han også. 


Var en tur hos hesten til svigersøster/tante og det syns han er kjempe stas. 
 

En god start på dagen 05.04.2016, kl. 12:24

Liam André er levert i barnehagen og vi har vært på hvilestedet til Elias. Etter det reiste vi en tur på kafé og det var koselig å starte dagen på kafé med mannen, det er det alt for lenge siden vi har gjort. Hva har dere startet dagen med?  Vi har også vært å snakket med de fantastiske menneskene på begravelsesbyrået - føler oss alltid velkommen dit og det er så godt å snakke med de. De er helt fantastiske, om dere leser dette så vil vi bare si tusen takk for den kjempe gode hjelpen og støtten vi har fått. Det betyr så mye for oss, vi er evig takknemlige. Tusen takk. 




 

Har du planer i dag? 

Min dyrebare baby - nå og for alltid. 04.04.2016, kl. 22:47

Nå har vi prøvd å vært hjemme i noen få timer, men spesielt jeg er ikke klar for å sove hjemme enda. alt babyutstyret er ikke fylt med baby slik det burde være og den stillheten som skulle vært fylt med babyprating og latter. Det lukter rent i huset etter jeg vasket det for to uker siden, det skulle ha luktet baby og ikke så rent. Godt med rent hus, men det skulle ikke sett så ryddig ut. Alt er så rart for det skulle ikke vært sånn som dette. Jeg bryter sammen når jeg ser favorittplassen hans, jeg klarer ikke å se på tv serier som vi pleide å se på sammen. Nå begynner det å gå opp for meg - Elias kommer ikke hjem, ikke nå.

Jeg hylgriner av tanken og panikken tar meg, føler jeg ikke får puste.

Han var en ordentlig go'gutt, en sikkelig blidfis som vi ofte kalte han. stellebordet er ryddet bort, lekegrinden er ryddet bort, tøyet hans er ryddet i poser. Vippestolen er det eneste som er på samme plass, og flaskene står i skapet klar til å brukes. Men Elias skal ikke bruke de, ikke nå. Kanskje om vi får en lillebror eller lillesøster til de to guttene våre?

Det er Elias sine ting nå, og det skal de fortsette å være en stund til. Dyna hans burde vaskes, teppe hans burde vaskes - mye som skulle blitt vasket. Men det går ikke, vi må ha det i nærheten og vi må lukte på det flere ganger om dagen. Vi må alltid tenne et lys for han, hos svigers, hjemme og på hvilestedet hans. Han skal ikke fryse, han fryser ikke pleier vi å si til storebror, for han har både klær og dyne + teppe på.

Storebror savner deg, mamma og pappa savner deg - vi alle savner deg, lillebror Elias. Vi er så stolte av deg og kjempe glad for å bli kjent med deg. De sier at små fotavtrykk etter dype spor, det er akkurat det du har gjort. Du er alltid i våre hjerter <3

En ny gave til meg selv 04.04.2016, kl. 21:31

Jeg har etter Elias ble født ønsket å kjøpe meg et nytt smykke med navnet til både lillebror og storebror. Kjøpte et med navnet til storebror og nå ønsker jeg å ha et smykket med begge navnene samlet. Syns smykkene fra mittnavnesmykke.no har veldig mange fine og blir til at jeg bestiller derfra. 


Finnes flere typer smykker, herresmykke, parsmykke, armbånd etc. De har mye fint, ta en titt du også. 
Gi et personlig navnesmykke til noen du er glad i. 


 

Hvordan er det å miste et barn? 04.04.2016, kl. 18:49

Det er et spørsmål som mange ofte tenker på, enten vi har mistet et barn eller ikke. Jeg hadde noen ganger tanker om hva skjer om jeg mister barna mine? Det vet jeg faktisk ikke, og det kan jeg jo ikke tenke på for da klarer jeg ikke å leve slik jeg ønsker. Vi hører ofte historier om at noen mennesker har mistet et barn, og det er det verste som kan skje, vi har sympati og ønsker å hjelpe de. Vi tenker aldri på at det kommer til å skje en selv. Sånn jeg tenkte i allefall jeg. Plutselig stod jeg midt oppi det selv, på kun et sekund. Alle drømmene og planene jeg hadde for oss som familie og for Elias ble plutselig knust. Det at vi aldri skulle få se han vokse opp gjør enormt vondt. Det å aldri få se det fine gode smilet hans igjen, kun på bilder gjør meg så trist. Det å aldri lære han å krabbe eller gå, skjærer i hjertet mitt og jeg kunne nevnt så mye mer. 



Det å ha et barn for lite er rett og slett helt forferdelig. Det er nesten umulig å forstå og sette seg inn i. Det er dessverre mange som har opplevd det å miste et barn i morsmage og i senere alder. Noen ganger er og forblir årsaken ukjent, andre ganger er det kanskje sykdom som gjør det. Det er uansett helt forferdelig og meningsløst at et uskyldig barn skal forlate denne jorden så alt for tidlig. Jeg kan sette meg inn i hvordan det må være å miste et barn i magen, men jeg kan ikke kjenne på den følelsen og sorgen som dere som har opplevd det går gjennom, men jeg kan og jeg kjenner på følelsen av det å miste et barn i senere alder for det er noe jeg har opplevd selv. Vi alle opplever sorg forskjellig og vi alle er ulike. Noe som vi fikk høre etter at Elias forlot oss er at de rundt kan følge oss et lite stykke på veien - men ikke lengre, og det er veldig sant. Det å miste et barn er noe jeg ikke unner noen, det er ikke sånn det skal være.

Jeg syns det er kjempe koselig at flere av dere lesere tar kontakt med meg og fortelle meg hva dere har opplevd og at dere kjenner dere igjen i hva jeg skriver. Det betyr veldig mye for jeg ønsker virkelig å hjelpe alle. Dessverre så kan jeg ikke hjelpe alle, men jeg ønsker i hvertfall å hjelpe de aller fleste og dere lesere hjelper meg gjennom denne tunge, tøffe og triste tiden. Det kommer til å være oppturer, men også mange nedturer. Den ene timen kan jeg smile og le, mens den neste kan jeg gråte og kun tenke negativt om alt. 



Det å miste et barn er ikke lett, og det skal det vel heller ikke være for det skal egentlig ikke skje. Gjentar meg selv mye, men det skal ikke skje og det er så meningsløst. Jeg føler så med dere alle sammen. Det å glede seg over å få baby og kjøpe alt babyutstyr å ordne hjemme og plutselig blir alt snudd opp og ned fordi den lille skatten i magen ikke klarte seg lengre. Det å glede seg til babyen din skal begynne å smake på noe annet enn melk og alt det andre som hører med, også plutselig blir alt snudd - det er vondt og vanskelig å godta. Kan vi noen gang godta det? Det tror jeg ikke. 

Klar for en ny uke 04.04.2016, kl. 10:34

God mandag fantastiske mennesker. Hvordan har deres helg vært? Vi har hatt en ganske rolig helg. Nå er vi klar for en ny uke og håper det blir en grei uke. Hverdagen begynner å komme sakte men sikkert, en normal hverdag blir det nok ikke enda, men prøver så godt vi kan med å få tilbake gode rutiner. Mannen er sykemeldt denne uka og skal begynne å jobbe så smått neste uke. Veldig godt å være sammen merker vi, men han kan jo ikke være hjemme resten av året heller.

Litt gammelt bilde. Hehe.

I dag er det to uker siden vår lille Elias forlot oss så alt for tidlig. Nå vil vi bare ha et svar, noe jeg håper vi får etterhvert. Takk for all omtanke vi har fått disse to ukene <3

Ønsker dere en fin mandag og en fin uke.

Ut på tur - aldri sur 03.04.2016, kl. 19:54

Det er så godt å komme seg ut å bare tilbringe litt tid ute.

Så i dag har vi vært en tur til Arendal å sett på ordressurstevne, og siden mamma bor i Arendal tok vi oss en liten tur innom hun også, noe som var veldig koselig.

Vi var også en tur innom hjemme og var der litt. Det var godt å legge seg ned i senga og se litt på serie, det er noe jeg ikke har klart etter at vi mistet Elias. Men kjenner at det snart er på tide å reise hjem å være der.

Vi kveld har vi spist pizza og vært ute på tur med hundene og badet de, så nå slapper vi av på sofaen og jeg vurderer å legge meg snart.

Hva er deres planer i kveld og hva har dere gjort i dag?

Jeg er mamma, mamma til to 03.04.2016, kl. 10:41

Søndag, allerede? Hmm. I natt var det vanskelig å sove, lå kun å tenkte på vår lille skatt. Jeg får panikk av tanken. Morsinstinktet sier at han må komme hjem nå, jeg må reise å hente han. Men jeg kan ikke, jeg kan ikke gjøre det kroppen og hjertet mitt ønsker aller best, hente babyen min hjem. Han skulle ha vært fire måneder nå, han skulle begynt å rulle og spise grøt.

Når vi er ute legger jeg ofte merke til alle de barnevognene og alle de mødrene som venter på at sine små skal komme til verden. Men jeg blir ikke sur, jeg blir lei meg, men også glad på deres vegner. Jeg vil ikke ta fra noen den gleden å være lykkelig. Det å få barn er fantastisk. Jeg har to barn, en sammen med oss og en i himmelen. Men jeg er fremdeles mamma, mamma til to og det kommer jeg alltid til å være.

Kanskje en dag så velger vi å få et barn til - kanskje, kanskje ikke. Vi ønsker at storebror skal ha noen å vokse opp sammen med. Om vi en gang velger å få et barn til er det ikke fordi vi ønsker å erstatte vår lille Elias, for det kan vi ikke og det vil vi ikke. Men har hørt flere si at det å få et barn til etter å ha mistet et barn kan være en god ting, det kan være flere likheter og man fyller en liten del av et tomrom. Men vi kan aldri erstatte lillebror Elias og det kommer vi aldri til å gjøre.

Mamma og englemamma 02.04.2016, kl. 21:59

Jeg er både mamma og englemamma - det høres så uvirkelig ut enda. Det er gått snart to uker allerede siden vi mistet vår lille Elias, det er fremdeles et sjokk og jeg tror ikke det har gått opp for meg enda. Når kommer det til å gå opp for meg? Aldri? Om en uke? Jeg vet ikke. Det eneste jeg vet er at jeg fremdeles har et lite håp om at han skal komme tilbake. Selv om jeg vet at han ikke skal være med hjem, så mister jeg aldri håpet om å få treffe den lille babyen min igjen.

Jeg vet at jeg ikke er alene om å ha et barn i himmelen og jeg føler så med dere andre mødre som har opplevd det samme. Jeg unner ingen dette, det skal ikke skje med noen, ikke i det hele tatt.Jeg er så takknemlig for alle de folkene jeg har rundt meg, alle dere som er innom bloggen min daglig og alle meldingene jeg får hver dag. Tusen takk! Jeg skriver mye for min egen del, for jeg syns det hjelper å få det ut på den måten, men jeg syns også det er godt å skrive det for å hjelpe andre, for jeg tror at det er flere som har vært i samme situasjon som meg både med det ene og det andre. Dessverre. Men jeg håper at det jeg skriver også kan være med på at andre ikke skal føle seg alene.

Jeg er så stolt over å være mamma til disse fantastiske guttene <3 mamma elsker dere over alt.

En ny dag 02.04.2016, kl. 11:18

God morgen. I dag våknet vi til et grått og trist vær ute. Planen i dag er å til søgne en tur å se på svigerinna som skal ri på stevne og egentlig bare slappe av, å selvfølgelig besøke lille Elias. Merker godt på kroppen at det har vært mye tanker og følelser den siste tiden.

Dette bildet ble tatt kun noen få timer før livet vårt ble snudd på hodet og alt forandret seg. Kommer jeg noen gang til å bli så glad igjen?

Jeg har jo en fantastisk sønn som jeg elsker over alt på jord. Men jeg får aldri tilbake min andre sønn, og det gjør vondt.

Et siste farvel 01.04.2016, kl. 18:40

I dag har vært en veldig tøff dag, men også en fin dag. Vi fikk se og kose med Elias en siste gang før kirken. Det var veldig godt å se han en aller siste gang, selv om det var ufattelig tøft å vite at vi ikke lengre kan kose med han.

Jeg er egentlig helt tom for ord. Det har vært mye tårer i dag, men også flere smil. Begravelsen var utrolig fin og den kunne ikke blitt bedre. Skulle helst vært foruten, men lille Elias vår fikk en fin og verdig avslutning <3 og en ekstra takk til Christine Haddeland for nydelig pianospilling og sang.

Sov godt lille engel. Mamma, pappa og storebror savner deg og elsker deg så høyt.
hits