hits

Katrine Liestl Olsen


www.katrineolsen.blogg.no

LAPPEN!! 24.03.2017, kl. 22:00

Etter ca 2 måneder med masse kjøring, var det endelig min tur til å få lappen! Det er helt uvirkelig, samtidig så deilig. Dette er noe jeg har sett frem til og jeg har virkelig jobbet for det, så dette føler jeg at jeg fortjener.
I dag fikk jeg hentet Liam André i barnehagen, helt alene og fikk tatt meg en tur opp til ei venninne. Merker allerede at det er en frihet å bare kunne ta bilen og kjøre.

Det har ikke gått helt opp for meg enda, men jeg er stolt over meg selv. Det har vært en tøft og vanskelig år, men det har skjedd mye bra også!

Nå skal jeg nyte den nye tilværelsen og kjøre forsiktig!
Ha en fortsatt fin kveld/natt alle sammen.

Onsdag 22.03.2017, kl. 06:46

God morgen og god onsdag!

I dag startet vi dagen tidlig. Mann og barn er allerede reist og jeg er plassert i sengen igjen. Det ble ikke så mye søvn i natt, dessverre. Jeg husker ikke når jeg sovnet, men jeg våknet igjen i 3 tiden i natt og sovnet ikke før klokken var rundt 5. Det er utrolig slitsomt å våkne sånn på natta uten grunn, så håper det bare er en periode. Jeg bekymrer meg mye over ting, spesielt om Liam André puster. Så jeg må inn flere ganger på natta om jeg våkner slik jeg har gjort de siste nettene.

I dag skal jeg ha kjøretime igjen, så jeg må jo være uthvilt nok til det. Jeg får prøve å sove en time før jeg må stå opp. Her er det meldt nydelig vær i dag, så jeg håper det stemmer!

Jeg ønsker dere en fantastisk fin dag!
Ta vare på hverandre.

Tusen takk! 21.03.2017, kl. 21:27

Da var denne dagen ogs snart over og jeg kjenner at det skal bli litt godt. Det har vrt en lang dag med mange flelser og tanker. Vi har klart kose oss og gjre noe hyggelig sammen. Tok litt tid fr vi sovnet i natt, og vi vknet ganske tidlig. Jeg br vknet akkurat klokken 07.48 og det er ganske spesielt med tanke p at det var i den tiden ambulansefolkene kom inn dren her hjemme. Jeg er faktisk litt glad for at jeg vknet i den tiden slik at jeg kunne f med meg de minuttene og tenke tilbake p hva som skjedde for ett r siden. Det er noe som vi aldri glemmer. I dag ble det en rolig morgen hjemme fr vi litt etter klokken 09 tok turen ned til sentrum for kjpe frokost og roser. Etter det valgte vi reise til Leos Lekeland, hvor vi var i ca tre timer. Det var utrolig godt bare le og kose oss. Liam Andr var helt i hundre og storkoste seg, det samme gjorde foreldrene. Jeg stod for det meste p bakken, men Liam Andr og pappa var som to apekatter som hadde det kjempe gy! 



Etter vi hadde vrt i lekeland, bestemte vi oss for ta turen i dyreparken selv om vret ikke var p sitt beste. Vi hadde s og si parken helt for oss selv, men alle tre var s slitne at vi holdt oss for det meste p en plass. Lvene og apekattene er vell det som er mest stas. Klokken var vell nrmere halv fire nr vi kom inn dren her hjemme. Det endte med at alle gikk la seg i sengen og slappet av fr vi tok turen opp til svigerfar for spise middag. N er vi kommet hjem igjen etter en lang og tung dag, Liam Andr sover trygt og godt i sengen sin. Jeg tror det var en sliten, men veldig fornyd gutt som la seg i kveld. 



N sitter vi her med stearinlys over hele stuen omtrent og har det bare helt stille. Snart skal vi finne sengen og det skal bli fantastisk godt! 
I morgen er det hverdag igjen, om vi kan si det snn. Men det kommer til bli noen spesielle dager fremover. Men Elias er alltid med oss i tankene. 
Til slutt vil jeg bare si: TUSEN TAKK! Det betyr s masse at dere tar dere tid til skrive til oss. Vi fr ikke svart alle sammen, s dette er til dere alle. 
Jeg fr ikke takket nok for omsorgen og omtanken vi har ftt det siste ret og tusen takk for dere som har tent lys og tenner lys for vr kjre lille Elias. 
Vi setter stor pris p det. Tusen takk! ♥

Den brutale virkeligheten 21.03.2017, kl. 08:26

Vr kjre lille Elias. P akkurat denne dagen, 21 mars 2016 var huset vrt fullt med helsepersonell som prvde f deg tilbake til livet. Vi s at du allerede hadde reist, men de stod p og gjorde alt det de kunne for at du skulle komme tilbake til oss. Pappaen din var en ordentlig helt den dagen om jeg kan kalle han det i en slik situasjon. Som han stod p fr fagfolkene kom. Hadde det ikke vrt for han hadde det nok ikke vrt hp i det hele tatt. Vi fikk hp og vi ba hele tiden om at dette skulle g greit. Jeg husker disse forferdelig lange timene. Telefonsamtalene, klemmene, ordene, synet og hpet om at det ikke var sant det vi nettopp hadde gtt gjennom. Virkeligheten slo virkelig inn klokken 09.00, da kom den brutale virkeligheten om at Elias ikke lengre var her og at de hadde gjort alt de kunne for at vi skulle f han tilbake. Det er ord jeg aldri glemmer. Vi tenkte klart og fikk ringt til vre nrmeste med den grusomme beskjeden. Hvem trodde p oss? Ingen. Det var som en uvirkelig drm for alle sammen og vi hadde ikke noe annet valg enn st i det.  




N skal vi snart ned til Elias og sette ned blomster lys ♥ Hvis det er noen som nsker gjre det samme, er dere velkommen til gjre det. Det setter vi veldig pris p. Vi skal prve gjre denne dagen s fin som mulig. Vi har ingen direkte planer, vi tar det litt som det kommer og hva vi fler for. N har vi tent lys her hjemme for minnes vr fantastiske lille gutt. 
 



Jeg hater denne dagen og jeg hater at det skjedde med oss. 


Mamma, pappa og storebror elsker deg ♥
Du er uendelig hyt elsket og ekstremt dypt savnet! 

Ett r senere 18.03.2017, kl. 09:58

For ett r siden var livene vres veldig annerledes, vi var en familie p fire og vi hadde en liten baby som nrmet seg fire mneder. Han hadde nettopp lrt rulle fra mage til rygg. Vi var s stolte over denne lille krabaten. Elias var som regel alltid p godt humr og vi fikk alltid et smil. Vi hadde han her i kort tid, men p den korte tiden lrte vi kjenne han og vise han all den kjrligheten han fortjener. Hver dag var en glede med denne gutten, samtidig som det var tungt og tft med vken netter og en vond liten mage. P denne dagen i fjor, var det fint vr ute akkurat som i dag. Solen skinte og livet var herlig! 
Vi koste oss hjemme mens pappa og storebror var p jobb og i barnehagen. Vi var ute i vognen trillet og koste oss i solsteken. Det samme skal mamma gjre i dag. Mamma skal nyte dette vret og dagen akkurat som du og meg gjorde. Men mamma er trist i dag, mamma savner deg uendelig masse. Jeg vet du har det bra der du er n, men vi sitter igjen med en tomhet og ett stort sprsmlstegn p hvorfor du mtte reise? Det kommer vi aldri til f svar p og savnet kommer til vre like stort uansett for vi vet s uendelig godt at vr kjre lille Elias ikke kommer tilbake. Og n skal du snart bli storebror, tenk det. ♥
Kommer du tilbake i prinsesse kjole? Jeg velger tro at en del av deg kommer tilbake til oss. Vi kommer til se likheten mellom deg og lillesster, det er jeg veldig sikker p. 



Ett r senere sitter mamma her skriver et innlegg p bloggen sin om hvordan livet er uten deg, hvordan vi skal komme oss videre og hvordan livet blir med lillesster i hus. Vi har nettopp spist pannekaker til frokost, storebror ligger p sofaen og ser p tv, mens pappa sitter p verandaen i solen. For i dag er det varmt og helt fantastisk ute. Har du det fint i himmelen? Mamma velger tro at du har det fint og at du blir godt passet p, vi passer p deg herfra. 
Mamma har snart bil lappen n, tenk det. Du har vrt en stor stttespiller i livet mitt, selv om du er liten. Jeg vet du er med meg og hjelper meg til klare det jeg nsker og oppn noe i livet. Du viser oss vei. 

Ett r senere sitter vi her, uten vr kjre lillebror Elias som skulle vrt litt over ett r. Det er tft og ufattelig trist. Det var ikke slik livet vrt skulle bli, men det var snn det ble. Husk at vi savner deg masse og vi elsker deg s hyt. ♥ 

Hva hvis? 15.03.2017, kl. 15:33

Jeg syns det er ufattelig tungt og vanskelig skulle vre en god mamma for en liten en som ikke er her lengre. Jeg er mamma til to, snart tre. Men hvordan kan jeg vre en god mamma for en som ikke er her fysisk med oss? Jeg gr p graven, jeg tenner lys og steller med blomstene. Det er snn jeg kan vise min kjrlighet, men jeg fler ofte at det ikke er nok. Det er s mye annet jeg skulle ha gjort istedenfor. Neste tirsdag er merkedagen til Elias, og jeg aner ikke hvordan den dagen kommer til bli. Jeg vet allerede at denne mned er ekstremt tff for det har jeg kjent p siden frste dag vi gikk inn i mars mned. Det er s mye spenninger, s mye sorg samtidig som jeg tenker tilbake p denne mneden for ett r siden. S mye negativt og trist som har skjedd, samtidig har jeg hatt gode og fine dager. For akkurat ett r siden, p denne dagen hadde jeg min kjre gutt hos meg. Vi koste oss, og husker jeg ikke feil var det fint vr og vi koset oss p trilletur. Jeg skulle s gjerne ha ftt oppleve det igjen med Elias, men tatt vekk den vonde dagen. 



Ja, jeg er bitter, jeg er forbannet og jeg er uendelig lei meg for at det er akkurat jeg som har mistet barnet mitt, for at jeg er en mamma som mtte begrave mitt kjre barn. Har jeg fortjent det? Ingen fortjener det. Det er s urettferdig at enkelte m oppleve det verste man kan tenke seg. Jeg hater at det er vi som har mttet g gjennom dette, men jeg unner ingen andre mtte g gjennom det samme. Som jeg har skrevet fr, s har jeg ftt en enorm erfaring. Kanskje en erfaring jeg skulle gjerne vrt foruten, men n er det snn at jeg har den erfaringen og da m jeg bare gjre det beste ut av det. Det beste m vre kunne hjelpe andre som har gtt gjennom det samme eller som muligens kommer til oppleve det samme. Det er vel ingenting som er positivt med det miste et kjrt lite barn. Jeg har blitt enda mer bekymret for eldstemann og de rundt meg, meg selv. Jeg er livredd for ting jeg ikke tenkte over fr. Jeg setter mye mer pris p sm ting og stresser mye mindre. Tar en dag om gangen. 



Men bekymringen over at jeg skal miste Liam Andr og hun lille er stor. Jeg m inn flere ganger om natten for se at han puster og jeg er nervs for sende han i barnehagen selv om jeg vet at han trives og har det kjempe fint. Jeg gruer meg ofte til hente han, for tenk om han har ramlet og sltt seg i dag. Det skjrer langt inni hjerteroten nr min lille prins slr seg. Jeg ser bare for meg det verste. Jeg fr bilder i hodet om at han er dd, helt hvit og bl. Jeg forventer alltid det verste. Jeg har ftt masse bilder i hodet den siste tiden, som absolutt ikke er mye hyggelig. Det sliter meg helt ut. Det er kanskje normalt, men langt i fra godt. Det gr utover s mye, det gr spesielt ut over det glede seg i hverdagen, glede seg over at jeg kan st p egne ben og klarer meg selv. Men det er vel noe med at vi er s nrme den dagen. Jeg planlegger at jeg m ringe 113 igjen og hva jeg skal si. Jeg hrer Adrian skrike og alt er kaos. Sjansen er liten for at det samme skal skje igjen, men hva hvis? Liam Andr betyr alt for meg. Jeg er s stolt over den gutten og alt han har mtte vrt med p. 


 

Den siste tiden 12.03.2017, kl. 20:05

Heisann.

N har det vrt stille fra meg en stund, rett og slett fordi vi har malt omtrent hele leiligheten. Begge soverommene har ftt en hvit farge og det samme har stua og kjkkenet. Den ene veggen i stua har ogs blitt gr. Jeg gleder meg til vise dere resultatet. N har vi holdt p en hel uke og er temmelig forsynte av malekoster og maling. Jeg blir helt drlig av tanken p maling akkurat n, men vi er kjempe fornyde med hvordan det har blitt her n. Knallfint. 
men.... hvordan har dere det? 

Det jeg egentlig skulle skrive var et litt vanskelig og tungt innlegg, men jeg valgte heller skrive et kort innlegg om hva som har skjedd den siste tiden. Ikke s veldig mye spennende akkurat, men. Vi har det greit til tross for at dette er en tung mned.