Katrine Liestøl Olsen


www.katrineolsen.blogg.no

Nå er jeg tom for ord 01.04.2016, kl. 00:13

I morgen blir det en ufattelig trist dag, men skal prøve å gjøre den så fin som mulig. Alt for vår kjære lille sønn. I dag har vi ordnet litt hjemme, det mangler så mye der nå. Det skal jo være fylt med babyutstyr. Heldigvis har vi tingene til Liam André som tar litt plass og barnelatter. Vi ønsker å komme i kontakt med noen som har opplevd det samme, så ta gjerne kontakt om ønskelig. Unner ingen dette, men er litt godt å prate med noen som har vært eller er i samme situasjon.

I dag har vi fått enda flere blomster, jeg er helt målløs og rørt. En spesiell takk til Stine, eller mammastine som jeg kaller deg. Vi har aldri møtt hverandre, men føles ut som vi har kjent hverandre i flere år. Det er så godt å snakke med deg og jeg gleder meg så mye til den dagen vi treffes.

http://m.stinebrodersen.blogg.no

I kveld har vi spist taco og det var det en stund siden vi hadde hatt så det smakte ekstra godt.

Lurer på om vi får sove i natt? Jeg håper det. Det blir en lang og tøff dag i morgen.. Vi kjøpte også en blomst til ambulansearbeiderne som var med å hjalp den dagen vi mistet Elias. Vi vet at dere prøvde alt som gikk å prøve og at dere gjorde deres beste. Vi er takknemlige. Og en takk til alle som var med den dagen. Ikke sikkert dere leser dette, men jeg velger å skrive det uansett. Vi får også god oppfølging på sykehuset. Tusen takk.

For en respons - tusen takk 30.03.2016, kl. 22:54

For en respons jeg har fått fra dere, jeg er helt målløs og så utrolig rørt. Har fått flere meldinger fra folk som sier jeg skriver så bra og at det er tøft av meg å dele historien om psykiske utfordringer og nå denne tunge forferdelige situasjonen. Det betyr så mye for meg, ikke bare at folk leser det, men at folk kjenner seg igjen i det jeg har opplevd. Det er jo ikke noe jeg unner noen, men det at det jeg skriver muligens kan hjelpe andre, det betyr noe.

Jeg er så glad for å hjelpe andre, det gjør meg så glad. Det at dere tar kontakt med meg og sier så mange fine og positive ord det er så fantastisk flott - blir helt rørt jeg. Meningen med bloggen er jo nettopp det at jeg ønsker å hjelpe andre til å forstå at dere ikke er alene om det å ha psykiske utfordringer.

Tusen takk!!

Godt å koble av litt 30.03.2016, kl. 20:26

Hva har dere gjort i dag?

Vi har vært en tur på ikea med mamma og lillesøster, veldig koselig og godt å koble av litt. Har også vært en liten tur nede hos Elias igjen i kveld <3 nå begynner det å gå mye mer opp for oss alle at det kun er kort tid igjen sammen og det er så ufattelig sårt.

Jeg merker at det er vanskelig å blogge fortiden for jeg er helt tom for ord og føler det blir mye av det samme. Hva ønsker dere at jeg skal blogge om og hva ønsker dere å lese?

Dagene går så fort 29.03.2016, kl. 20:01

I dag har Liam André vært en tur i barnehagen og kost seg masse mens vi har vært hos legen og en tur på jobben til Adrian. Vi har også vært nede hos Elias en tur <3 dagene går så alt for fort, det er liksom allerede en uke siden han forlot oss, 21 mars, så alt alt for tidlig. Har også hatt besøk av pappa og storesøster, veldig godt å se de igjen.

Liam André har også fått seg trampoline i dag noe han syns var stor stas. Nå kan han få ut litt energi samtidig, hehe.

Godt å kose seg med litt subway mat i dag og komme seg ut å gjøre litt andre ting. Hva har dere gjort i dag?

I morgen begynner hverdagen igjen, for de fleste 28.03.2016, kl. 22:10

I dag har vi fått ordnet en del praktisk og vi merket at dagen hvor vi skal ta et siste farvel begynner å nærme seg, alt for fort og alt for tidlig. Det skal ikke være sånn :( det er så meningsløst og så ufattelig urettferdig!

Vi har også vært hjemme en liten tur, noe som begynner å føles greit. Blir nok ikke som før, men vi prøver å gjøre det beste ut av hele situasjonen. Vi ser på de fine minnene vi fikk sammen den tiden lille Elias var her sammen med oss.

I morgen begynner hverdagen igjen for de aller fleste, mens vår hverdag blir litt annerledes. Liam André skal en tur i barnehagen igjen etter påskeferien, så det blir veldig spennende og sikkert godt for han å komme i gang igjen.

PÅSKESALG 27.03.2016, kl. 21:24



Har dere fått med dere at coverbrands har et supert tilbud nå i påsken? Jeg fikk tilsendt tilbudet på mail siden jeg abonnerer på nyhetsbrevet. 
Klikk her for å komme til siden. 


Sminke er ikke akkurat det som er det viktigste nå, men jeg interesserer meg veldig for sminke og hudpleie, så jeg ble veldig glad når jeg så dette. 

Verdens beste knekkebrød - oppskrift 27.03.2016, kl. 11:44

Anbefaler alle å prøve disse, super gode og så lett å lage.

Knekkebrød oppskrift

1 dl linfrø

1 dl kruskakli

1 dl gresskarkjerner

1 dl solsikkekjerner

2 dl sesamfrø

2dl havrekli

2 dl rug, grov

2 dl havregryn

1/2 ts salt

7 dl vann

Havsalt til å strø på toppen

Bland alt det tørre med vann. Rør godt rundt

Fordeles på 3 brett, bre utover så jevnt og tynt som mulig.

Del/marker m slikkepott i passe stykker.

Strø havsalt på toppen.

Stekes på 180 grader (varmluft)

35-40 minutt, til de er gylne/litt brune.

Åpne døra ca hver 10 min for å slippe ut damp

Bytt gjerne plass på brettene underveis for jevnere steking

La de avkjøles på brettene.

Del opp langs de markerte linjene.

Oppbevares tørt.

Det var ikke sånn det skulle bli 27.03.2016, kl. 11:38

God morgen. I dag våknet vi til regnvær - grått og trist. I dag er det en sånn dag hvor det er godt å bare ligge i senga. Det å holde rundt teppet til Elias gir meg en følelse om at han er med meg.

Livet vårt skulle ikke bli sånn, det skal ikke være sånn, det var Elias vi skulle holdt rundt, det var nye ting han skulle lære, han skulle begynne å smake på andre ting enn melk, vi skulle lære han å gå, vi skulle feire bursdagen sammen og jul. Men slik blir det ikke. Han er med oss hele tiden, ikke fysisk, men i våre hjerter. Du er så høyt elsket og så dypt savnet, lille gutten vår. Det er så vanskelig å forstå og godta at du ikke skal bli med oss hjem. Kommer vi noen gang til å godta det? Jeg vet ikke, jeg vet virkelig ikke.

Vi elsker deg så høyt! Kan ikke få sagt det nok <3 og du er så savnet.

Påskeaften 26.03.2016, kl. 19:43

I dag er det jo påskeaften og da er jo påskeharen på besøk og det har den vært her også i dag. Liam André fikk et påskeegg fylt med boller, rosin og sjokomelk. Han ble helt i hundre. I tillegg fikk han en søppelbil og noen små biler. En fornøyd liten unge i dag :) varmer et mammahjerte.

Også som han koser seg i traktoren her oppe. Det beste og gøyeste han vet.

Nå slapper vi av på sofaen og skal nyte resten av kvelden så godt vi kan.

I dag skulle du blitt fire måneder, lille venn 26.03.2016, kl. 11:46

I dag skulle du blitt fire måneder, lille gutten vår.

I dag skulle vi til dyreparken å feire at du hadde nådd en milepæl, at du var blitt en måned eldre. Men slik ble det ikke, istedenfor skal vi bestille blomster til begravelsen din. Det er så meningsløst og så utrolig urettferdig! Ingen skal måtte gå gjennom slikt. I dag har mamma en veldig tung dag, det er tungt å stå opp og det er tungt å være tilstede. Jeg er sliten, så veldig sliten. Det begynner å gå opp for meg at du ikke kommer tilbake til oss og det er vanskelig å godta. Veldig vanskelig. Vet ikke om jeg noen gang kommer til å godta det, men jeg må.

Nå vil vi bare ha et svar på hva som har skjedd og hvorfor.

Godt å tilbringe litt tid hjemme igjen 25.03.2016, kl. 16:43

Det er godt å komme hjem til sitt eget hus igjen, selv om det er altfor stille. Det er en slags ro her, men det er veldig godt å ha muligheten til å reise igjen når vi føler for det og at vi alltid er velkommen hos svigers. Det betyr mye. Vi har ikke klart å sove hjemme enda, men det klarer vi en dag. Det er veldig godt å komme hjem og tilbringe litt tid her, for vi har alltid hatt det veldig greit i leiligheten vår. Nå er det bare veldig rart og tomt uten Elias :(

<3 ELIAS LIESTØL ØVLAND <3 25.03.2016, kl. 11:45

Hvor skal jeg begynne? Det er så mye jeg skulle fortalt deg, gutten min. Det er så mye mer vi skulle få oppleve sammen, vi skulle få mange minner sammen, vi alle fire. Vi hadde det greit sammen, du og jeg. Da mamma ble gravid med deg, ble hele hverdagen og livet til mamma forandret, forandret til det positive. Mamma var mye dårlig og sliten, hadde bekkenplager. Men jeg hadde gått gjennom alt en gang til for deg. Vi kom oss gjennom svangerskapet sammen, i hele åtte måneder før vi bestemte oss for at nå er det nok. Nå vil vi hilse på hverandre, og du ville så gjerne hilse på pappa og storebror også. Som vi gledet oss til du skulle komme til verden og bli med oss hjem. Første gang storebror så deg, så lyste han opp, han var så glad for å endelig få truffet lillebroren sin og vi var så utrolig glad for å endelig ha deg her sammen med oss. Resten av familien ble også helt forelsket med en gang. Vi alle var så lykkelige. Du fikk en tøff start på livet og brukte mye krefter på å være her sammen med oss. Du klarte det, du kom deg gjennom det. Mamma har aldri vært lykkeligere som den dagen du kom inn i livet vårt. Familien var komplett. Du ble med oss hjem etter fem dager og hverdagen begynte med det samme. Du spiste hver tredje time både på dagen og natten. Men det eneste vi ville var å være sammen med deg så det å stå opp på natten for å gi deg mat og kos, det gjorde ingenting selv om det var slitsomt til tider. Du og mamma øvde på å ligge i vognen for det var du ikke helt fornøyd med, men etterhvert klarte vi det og du elsket å bli trillet på. Bilstolen var heller ikke så moro med det første, men når du bare hadde funnet din plass der, så storkoste du deg. 

Etterhvert som du vokste, begynte du å smile til oss, det glemmer vi aldri. Det herlige smilet ditt. Det lyste opp og du var så glad og fornøyd selv om du hadde ditt å streve med. Du fikk RS virus og lå på sykehuset i noen dager for at du skulle få det bedre, og du ble bedre. Du hadde det ikke greit, du var veldig utilpass, men du kjempet deg gjennom og klarte det. Tøffe gutten vår. Du fikk bli med oss hjem igjen og hverdagen begynte enda en gang på nytt. Storebror ble så glad når han endelig kunne holde deg igjen og prate med deg. Vi fikk ha deg hos oss i noen få uker før du forlot oss så alt for tidlig. Du er den fineste stjernen på himmelen og vi vet at du er her med oss og det kommer du alltid til å være. Du er i våre hjerter, nå og for alltid ♥ Storebror vet at du sitter på månen og ser ned på oss og passer på oss, å vi passer på deg. Vi alle savner deg kjempe masse. Mamma og pappa besøker deg hver dag og koser med deg, da merker vi at du er der sammen med oss. Du har forandret hele livet til mamma, du og storebror. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere. Dere betyr alt for mamma. 

Mamma elsker deg, lillegutt. nå og foralltid. Savner deg så ufattelig masse. Vi ses igjen, en dag. ♥
 

God morgen og god påske 25.03.2016, kl. 09:56

God morgen. Da var vi allerede på en ny dag og en dag nærmere et siste farvel med den lille gutten vår :( vi vet at han er med oss og vi føler han så sterkt, vi ses igjen <3

I natt har vi alle tre sovet veldig godt, av alle disse følelsene og tankene som kommer og går, så blir vi utrolig fort slitne og det er jo ikke akkurat så veldig rart at vi blir det. Det å sovne er det verste syns jeg og det har jeg hatt problemer med fra før og nå er det blitt enda vanskeligere. Må være ordentlig trøtt og sliten før jeg kan gå å legge meg. Men når jeg først sovner, så går det greit.

Jeg vil igjen takke for alle fine ord og omtanke i denne tunge tiden.

Også vil jeg ønske dere alle en god påske 💛

Så godt, samtidig så vondt 24.03.2016, kl. 20:09

I kveld var vi hos Elias igjen, og det er så godt å bare sitte å se på han og holde han i hånden, susse på han og ja. Ord kan ikke beskrive hvor godt det er å se han, samtidig som det skjærer i hjertet mitt hver eneste gang. Han er så nydelig, så utrolig nydelig. Helt perfekt der han ligger så fredfullt og holder rundt bamsen og kosen sin <3

Nå skal vi klemme ekstra godt rundt storebror Liam André <3

Ta vare på hverandre.

Min umistelige lille baby 24.03.2016, kl. 13:45

Den sorgen over å miste et barn, mitt eget barn er det verste jeg kunne tenke meg. Jeg er helt tom for ord, det er så forferdelig trist og vondt. Han forandret livet vårt og til så mange, selv om han fikk vært her alt for kort.

Det er så uvirkelig alt sammen, den boblen som jeg lever vi. Det føles som en vond drøm som vi bare vil våkne opp fra. Humøret svinger så, alt fra å kunne smile til å hylgrine. Livet er så urettferdig.

Jeg er så stolt over babyen min, så stolt over å være mammaen hans. Så mye glede og lykke han har gitt meg. Min umistelige lille baby.

Mamma elsker deg, lillevenn, nå og for alltid <3

Det gjør så ufattelig vondt 24.03.2016, kl. 11:54

I går fikk vi endelig se og holde lille Elias igjen og det var så godt, samtidig så forferdelig trist :( ♥

Dagene går så fort samtidig så sent. Vi lever i en boble hvor alle vi får kjenne på alle følelsene, alt fra å kunne smile til å begynne å hylgrine. 
Liam André gir oss så mye kjærlighet og glede, han hjelper oss alle gjennom denne sorgen. Må igjen også si til dere alle, tusen takk for alle varme tanker og meldinger, det betyr så veldig mye! Vi får ikke svart alle sammen akkurat nå da det gjør for vondt. Men vit at vi setter utrolig pris på det, hver eneste en. 

 

 

Sov godt sønnen vår <3 23.03.2016, kl. 10:32

Fikk tilsendt denne linken av ei venninne og den sangen gir plutselig en helt ny mening. Hører på den om og om igjen samtidig som jeg gråter. Det å miste babyen sin er noe jeg aldri hadde trodd skulle skje. Jeg føler meg så tom, og det går så i bølger. Det kommer alltid til å være en person som mangler.

 

Himmelen har fått en ny perfekt engel 💙 Elias 💙
Mamma elsker deg så høyt og savner deg så masse! Du har forandret meg. Du har forandret meg til et bedre menneske. Du fikk meg til å kjenne på lykke og glede.

Sov godt lille venn 🌹 vi ses igjen!

https://m.youtube.com/watch?v=Gu9-5SS8V8M

 

Hjerte 22.03.2016, kl. 23:32

For en respons det har vært på mitt forrige innlegg, jeg kan ikke få takket dere nok for de fine kommentarene jeg har fått. Tusen takk!

Det har skjedd mye etter jeg postet det siste innlegget her på bloggen. Vi mistet vår kjæreste lille lillebror Elias 21.03.2016 så altfor tidlig 💙 vi savner han så ufattelig masse og det er helt uvirkelig. Det gjør så vondt!! Det verste foreldre tenker, det har skjedd. Livet ble snudd på hodet på få sekunder. Vi ønsker ingen spørsmål akkurat nå, håper dere respekterer det. Igjen, takk for all respons, tanker og ord ❤ setter så utrolig pris på det alle sammen.

Ta vare på hverandre.

Mamma med psykiske utfordringer 20.03.2016, kl. 20:39

Jeg har lenge hatt lyst til å skrive ett innlegg om det å bli mamma med psykiske utfordringer og jeg har bestemt meg for å trosse komfortsonen og skrive det innlegget. Noe av det som har stoppet meg er nok at det er mange som leser det og det er veldig personlig så det krever mye av meg som person å skrive ett så åpent innlegg, men etter flere spørsmål om jeg kan skrive litt om min historie så har jeg valgt at jeg skal dele det med dere. Noen negative kommentarer regner jeg nok med at jeg får, men dette er altså min historie og det kommer rett fra hjertet. 

Jeg fant ut at jeg var gravid ganske tidlig i svangerskapet og jeg visste at jeg dette skulle jeg klare uansett hva som skjedde, det var aldri et alternativ å ta abort. Jeg fikk ganske sjokk da testen viste to streker, men samtidig ble jeg jo også glad. Det tok litt tid før jeg klarte å vende meg til tanken på at jeg skulle bli mamma. Jeg hadde jo en tøff hverdag fra før, strevde litt med angst og depresjon. Men dette skulle jeg klare. 
Ukene gikk og magen begynte sakte men sikkert å bli mer synlig. Alle syns det var kjempe koselig at vi skulle ha en liten en og de gledet seg masse. Det gjorde vi også. Jeg har sett mange som er veldig glad og stolt over magen sin, tar seg på magen og snakker med den lille. Jeg strevde veldig med å få noe som helst "kontakt" med babyen vår, det var veldig vanskelig for meg. Jeg gikk jevlig til samtale pga den psykiske helsen min, noe jeg syns hjalp og det funket greit for en liten periode, men ting skulle bli verre. 



Jeg gikk opp over 30 kg på kort tid pga svangerskapsforgiftningen. Julaften 2013.

I juletidene ble ting veldig mye tyngre enn de hadde vært tidligere. Jeg følte meg rett og slett ikke glad i babyen min, jeg var ikke stolt over magen min og heller skulle jeg ikke ta på den heller. Jo, det var moro med spark, men syns ikke det var så spesielt som jeg har hørt at det skal være. Det kom oftere og oftere opp tanker om at jeg kom til å bli den verste mammaen siden jeg ikke hadde fått "kontakt" med den lille sønnen vår inni magen. Han kom helt sikkert ikke til å like meg og være glad i meg. Dette var tanker som ofte gikk gjennom hodet mitt hver eneste dag. Hva var galt med meg? Hvorfor er jeg ikke glad og lykkelig? Jeg burde jo være den lykkeligste av alle, men sånn følte jeg det ikke. Det gjør veldig vondt å skrive dette og tenke tilbake på disse vonde og fæle tankene jeg hadde. Jeg ble innlagt på sykehuset andre juledag i 2014 med tegn på svangerskapsforgiftning og det viste seg at det var det jeg hadde og det ble dessverre bare verre. Jeg var lenge på sykehuset i strekk og mye frem å tilbake før LA ble født. Tiden gikk så altfor sent og jeg ble bare mer og mer deprimert av å ligge på sykehuset og ikke vite noe som helst. Jeg følte meg ihvertfall som verdens verste mamma som kun tenkte på meg selv oppi alt dette. 


Jeg var mer syk enn legene trodde, så jeg er veldig glad for at de satt meg igang når de gjorde, men at de ventet så lenge forstår jeg fremdeles ikke den dag i dag, jeg er bare glad vi begge overlevde. Tiden etter fødselen var tøff, vi fikk ikke til ammingen, jeg orket ikke å stelle min egen sønn. Jeg var så sliten, jeg var helt utslitt. Det eneste jeg ville var å være alene og bare sove. Det tok veldig lang tid å komme seg etter både svangerskapsforgiftningen og fødselen så jeg er glad A var så flink og så flink til å støtte og hjelpe meg gjennom alt. Jeg prøvde virkelig alt jeg kunne for at jeg skulle få det fint med den lille familien min. Det å gå rundt med tanker om å ta sitt eget liv og at det hadde vært bedre for de alle siden du bare er i veien og ikke får til noe som helst, den tanken er ikke mye god. Jeg begynte etterhvert på medisiner og da begynte jeg å få flere gode dager. En av de verste tankene jeg hadde var at jeg ikke var glad i sønnen vår, jeg var glad i han, men jeg bare følte ikke på det og jeg hadde ikke morsfølelse, men jeg var veldig overbeskyttende for han. Det var min sønn og jeg elsket han innerst inne. Det vet jeg den dag i dag. 

Jeg vet det er flere som har vært i den samme situasjonen som meg og det er nok mange som kjenner seg litt igjen uten at jeg trenger å skrive alt for mye rundt dette. For meg tok det nesten 1 helt år før jeg fikk morsfølelse og når den endelig kom så visste jeg hva det betydde. LA var alt for meg og det beste som hadde skjedd meg. Alle disse tankene har vært vonde å bære på for det er ikke sånn man ønsker å tenke og hadde det gått an å bare glemme de så hadde jeg gjerne gjort det, men de kommer og det er ikke så mye å gjøre med det annet enn å bare godta de. Legen og psykologen har jeg alltid vært veldig åpen til, det har hjulpet masse å snakke med noen om disse tankene og følelsene. Det verste er å gå å bære på det helt alene, det gjør ting ofte mye verre. 



Dette er litt av min historie, det er sikkert mye mer jeg kunne ha skrevet, men jeg velger å droppe det i denne omgang. Det er nok flere som kjenner seg igjen og jeg håper dere ser at dere ikke er alene om å ha det sånn, det er flere. Håper det kan være til hjelp for andre å lese dette som jeg har opplevd. Når jeg strevde som mest, visste jeg ikke om noen som hadde det på samme måte, de fleste hadde det så fint og flott, hvertfall det de sa. Hørte aldri om slike historier, så jeg følte meg veldig alene og ikke akkurat som årets mamma. Men en ting jeg kan si, jeg er blitt mye bedre og nå har jeg enda en sønn. Jeg hadde det ikke på samme måten denne gangen, så det blir bedre. Jeg har nok aldri følt meg lykkeligere. Jeg går fremdeles på medisiner, men det er noe som hjelper meg gjennom hverdagen med angst og masse tanker, men en dag klarer jeg meg uten de og den dagen ser jeg frem til. Men akkurat nå er det det som funker for at jeg skal ha det så greit jeg kan til tross for angsten.

Idag er jeg så stolt over den lille gutten min, over begge guttene mine og det jeg har klart å få til. Jeg gjør alt for at de skal ha det greit og jeg er ikke den beste mammaen, men jeg er den beste mammaen for ungene mine. Det å vite at de trenger meg, det gjør så godt og det betyr så mye. 


Legg gjerne igjen en kommentar. ♥

Den store vaske dagen 20.03.2016, kl. 12:16

God morgen

I dag fikk vi også sovet lenge, helt til klokken ti. Jeg har allerede fått ryddet og vasket kjøkkenet, å nå ligger Elias å sover i vognen sin på verandaen.
Vi sitter i hver vår sofa, jeg blogger og mannen ligger rett ut og spiller flyspill. Haha.

I går koste vi oss med biffmiddag, tror aldri jeg kunne blitt vegitarianer for jeg elsker kjøtt og tror aldri jeg kunne klart meg uten, hehe. Vi begge var veldig trøtte og slitne så vi gikk fort å la oss og sovnet rimelig fort.


 

Nå får jeg legge fra meg dataen, sette på musikken og fortsette med ryddingen og vaskingen, så jeg kan komme meg ut i sola og slappe av litt.
Ha en super fin søndag fantastiske mennesker.

Fra tanker til bok? 19.03.2016, kl. 19:58

Jeg har lenge hatt lyst til å skrive en bok om min historie rundt det å bli mamma med psykiske utfordringer. Det er veldig personlig så det krever mye av meg som person til å gjøre det. Jeg er ganske forberdt på at jeg ikke bare hadde fått positive kommentarer, men det er en sjanse jeg må ta. Jeg har allerede skrevet ganske mange sider om det å bli gravid og mamma. Jeg aner jo ikke om det noen gang kommer til å bli noe mer enn å lese det selv, men det er veldig godt å skrive det ned. 


Med en bok så tenker jeg først på det at jeg kan hjelpe andre til å kjenne seg igjen i historien min. Vi hører sjeldent om fødselsdepresjon og de som sliter negativt rundt det å bli mor. Jeg snakker med flere som sliter med det og de er enig med meg om at det finnes for lite informasjon rett og slett. Jeg har alltid vært veldig åpen av meg, kanskje litt for åpen til tider, men det er sånn jeg er. Jeg er en person som gjør alt jeg kan for å hjelpe andre og det er noe jeg alltid kommer til å gjøre. 



Kunne dere tenke å ha et eget innlegg hvor jeg skriver litt om min historie?
Om dere har spørsmål, så spør meg gjerne så kan jeg ta en spørsmålsrunde også. 


 

Summer feeling 19.03.2016, kl. 14:42

Siden Liam André er på overnatting fikk vi sovet helt til klokken ti i dag, noe som var veldig deilig. Elias hadde egentlig en veldig rolig natt hvor han sov for det meste. Vi har vært en tur til sentrum å kikket litt, skulle gjerne ha kjøpt noe på hver eneste butikk. Hehe. Nå har vi spist lunsj ute i sola mens Elias prøver å sove, noe som viser seg å ikke være veldig populært i dag.

Han sovner vel til slutt og da skal jeg ha meg en time på øye ute på verandaen og håpe jeg kan få litt farge på kroppen for det er en stund siden sist så det trengs.

Nå kan sommeren bare komme. Da blir det mye grilling og dager ute.

God helg 18.03.2016, kl. 23:00


Det er så godt å komme seg ut å bevege seg, høre på musikk og bare glemme alle tanker. Elias er blitt veldig glad i vognen, så det blir ofte flere turer om dagen for å få han til å sovne. Det eneste som funker er å la han sovne i armene mine, noe som blir veldig tungt etterhvert og jeg har som regel alltid litt jeg må gjøre eller ta oss en trilletur. Jeg blir som regel veldig sliten av å ha han hele dagen så det er veldig godt når jeg kan overlate han til Adrian og jeg kan sette meg ned i fem minutter.



Jeg hadde gledet meg litt til å kun ha en unge å konsentrere meg om i kveld, men nå savner jeg eldstemann ganske mye selv om jeg vet at han koser seg hos mor og far, i tilegg er han jo ikke langt unna. Han reiste opp dit rett etter barnehagen i dag så jeg fikk kun sagt hade til han på morraen. Gleder meg til å hente han igjen i morgen. Nå håper jeg at Elias sover greit i natt og vil gi oss en god natt søvn for det trenger vi. 

Etter svigermor hadde vært her å hentet tingene til Liam André fikk jeg besøk av ei venninne. Vi har laget taco og bare skravlet å hørt på musikk. Mannen jobbet jo sent i dag så det er ikke så lenge siden han kom inn døren. Nå krysser jeg fingrene for at Elias sover fort etter han har fått mat og sover til i morgen tidlig slik at vi kan kose oss med serier og spise litt godis. 

♥ G O D   N A T T 
 

Da lillebror kom til verden 18.03.2016, kl. 14:23

Ettersom jeg ikke har skrevet noen fødselshistorie her på bloggen, tenkte jeg kanskje å gjøre det nå. Sikkert ikke alle som syns det er like spennende og interessant, men here it goes.


Jeg hadde vært inne på kontroll på føden to dager før eller dagen før siden jeg hadde så vondt i bekkenet at jeg ikke lengre klarte å gå uten krykker, og hadde også forhøyet leververdier, men det var noe de visste fra før av. Jeg hadde også noen dager før det fått en lammelse i halve ansiktet som vi enda ikke vet hvorfor kom. Men mest sannsynlig en nerve som lå i klem. Jeg var helt sikker på at jeg hadde fått hjerneslag eller noe siden det plutselig bare kom en formiddag. Kjempe skummelt. Men jeg fikk alltid lov til å komme på sjekk og ta en telefon om jeg syns ting ble verre, og det gjorde det. Jeg følte kroppen min skulle slutte å fungere og jeg visste ikke om jeg kom til å klare en fødsel en gang. Vi ventet flere timer, før vi fikk beskjed om at jeg kunne reise hjem og få med meg noen tabletter som jeg kunne sove på siden det hadde blitt lite søvn den siste tiden. Takket ja til det og vi reiste hjemover. Jeg er ikke veldig fan av tabeletter generelt, så derfor tok jeg ikke sovetablettene. Men sovnet greit av meg selv, heldigvis. 


Det var blitt 25 november, Adrian reiste på jobb som vanlig for det var jo ingenting som tydet på at snart var vi en familie på fire. Litt utover formiddagen begynte det å komme blitt blod, noe jeg ble litt bekymret over siden jeg var litt dårlig fra før av og det hadde jeg vært den siste uken. Jeg hadde jo hørt at man ofte får mer energi og kanskje kan bli litt uggen i kroppen når det nærmer seg fødsel. Jeg hadde også fått vasket og ryddet huset å følte meg bedre enn noen gang selv om jeg var uggen. Men tenkte ikke så mye mer over det så lot det bare være. Men etterhvert så begynte det å komme litt mer slim med dette blodet (jeg vet, ikke fine detaljer) så jeg tok en telefon til bestevenninna mi og snakket med hun om det. Jeg var helt sikker på at det var slimproppen som hadde gått, men visste også at det kunne gå lang tid før fødselen var i gang fordi, så jeg roet meg med det. 

Adrian kom hjem og jeg sa at jeg tror vi burde ta en telefon til føden og fortelle at det kommer litt blod og at jeg kjenner at det presser litt. Så det gjorde vi. Vi fikk lov til å komme ned for en sjekk og se om det var fødsel på gang. Vi fikk barnevakt til Liam André, så var det bare å kjappe seg i bilen og kjøre ned. 
Jeg ble koblet på et ctg apparat som måler puls og spark til babyen. Lå med det en liten stund siden den hoppet ut og inn hele tiden siden Elias var ganske aktiv av seg akkurat på den tiden. Den registrerte også at jeg hadde litt sammentrekninger, men ikke spesielt vonde. Etterhvert så begynte det å presse enda litt mer enn det hadde gjort tidligere, men jeg tenkte at han mest sannsynlig bare gjorde seg klar til å komme da det var 1 mnd igjen til termin. 

Jeg fikk jordmoren til å sjekke om det var åpning og om det var noe på gang, hun mente at jeg fint kunne gå til den dagen jeg hadde fått for igangsettelse (10 desember). Jeg ble litt skuffet, men samtidig var det jo greit for jeg ville jo ikke at han skulle bli født for tidlig. Men samtidig ville jeg jo bare få det overstått siden jeg hadde så mye plager. 

Trygt og godt hos pappa.

Klokken var blitt rundt ni og plutselig kjenner jeg noe som renner ut mellom bena mine, og jeg sier til Adrian at jeg tror jeg nettopp tisset på meg. Haha. Vi spøkte bare med det og lo videre av tanken på at Elias skulle bli født i dag. Men så kommer det jo plutselig MASSE, og da mener jeg MASSE!! Det var helt ekstremt og jeg fikk panikk. Hun sjekket meg jo nettopp! Men det var ingen tvil om at det var vannet som gikk for det dryppet fra sengen og hele gulvet ble jo fylt med vann. Haha. Det ble dermed ingen tur hjem igjen, jeg fikk tildelt et føderom for dette kom til å gå fort og det gjorde det. 
Jeg hadde sagt at jeg ville ha fentanyl og epidural. Jeg pustet meg godt gjennom hver eneste rier, det var noe jeg hadde god erfaring fra sist. Etterhvert fikk jeg fentanyl sånn at jeg kunne slappe litt av for de ble veldig tette og hadde nesten ingen pauser. Hjalp ikke på smertene, men jeg klarte å slappe av i kroppen. De fikk bestilt epidural, men det tok litt tid å få de ned på føden, men etterhvert kom legen som skulle sette den. Han traff ikke med en gang siden jeg ikke klarte å sitte stille fordi det var så vondt og det var jo ikke rart, jeg hadde jo pressrier! Han fikk satt den, men den rakk aldri å virke. 
Jeg fikk lystgass, men dessverre for meg så satt jordmor studenten den på 100% oksygen og ikke gass. Så var ikke så mye hjelp i den annen enn at det var frisk luft og støydempene. Haha. 

Klokken 01.08 kom verdens fineste Elias til verden en måned før termin med sine 2950 g og 51,5 cm. 
Han slet med pusten etter fødselen så etter fire timer hos oss ble han ble sendt inn på nyfødtposten hvor han lå hele oppholdet på sykehuset, altså 5 dager. 
Med en gang han var ute var jeg som en helt ny person, aldri følt meg så bra. Bortsett fra lammelsen i halve ansiktet som hemmet meg ganske mye og tok fra meg mye av gleden. Menmen. Super stolte var vi og det er vi enda ♥ 

Dette var noe av min historie, har sikkert glemt masse, men for en opplevelse og jeg syns det var fantastisk å føde uten smertestillende og bare la kroppen gjøre sitt. Ville helt klart gjort det igjen ♥

Da var det fredag igjen 18.03.2016, kl. 10:46

Da var det helg igjen, dagene flyr jo avgårde. I dag skal meg og minstemann Elias kose oss hjemme alene, Liam André skal på overnatting til imorgen hos mor og far etter barnehagen. Det er noe han syns er veldig stas og tror han gleder seg veldig. Mannen er på jobb og skal jobbe til ni i kveld.

Akkurat nå ligger Elias og sover mens jeg slapper av og lader opp til å vaske huset. Det er jo helg så liker ekstra godt å ha det rent og pent da. Hvem liker vel ikke det?

 

Har du planer for helgen? Ønsker dere en god helg <3

Enda en fin dag er over 17.03.2016, kl. 23:52

Dagen i dag har vært kjempe fin. Slappet av i solen og kost meg masse med minste gutten. Har også fått meg en gå tur i finværet. Da jeg kom til barnehagen ble jeg møtt av en smilende og glad gutt som satt å bygget med modellkitt (?) sammen med to andre, han hadde da altså laget en slange som han var super stolt over. Han er så herlig og jeg er så stolt.

Da vi skulle gå å finne tingene hans, kikket han oppi hyllen sin og pekte på noe han hadde laget å sa "laaaaga", "rosa". Da hadde de laget karse oppi en plastikk kopp som han hadde pyntet med fjær og øyer. Da var det altså det ene rosa øye han mente. Han er blitt så flink til å snakke og forklare hva han mener. Det er en så herlig tid og han lærer noe nytt hver eneste dag :-)

Jeg mener at ting som ungene mine lager er den fineste gaven jeg kan få. Selvfølgelig den dagen de ble født var det en stor nydelig gave, men de tingene som blir med hjem fra barnehagen som han har laget er også så verdifulle og så fine.Jeg blir så rørt av tanken. Hehe.

Har du sett noe så søtt før? <3

Nå koser vi oss med paradise hotel i senga før vi tar kvelden. Håper dere har hatt en fin dag og kost dere masse :-)

Pluss grader 17.03.2016, kl. 10:11


God morgen. Igjen våkner jeg til strålende sol og blå himmel, å klokken er bare ti. Det er så nydelig å våkne opp til pluss grader, Elias kan sove ute i vognen mens jeg kan slappe av i sola. Nesten ingenting er bedre enn det. 

I dag har vi ingen planer egentlig, bortsett fra at vi muligens skal gå ned til sentrum før mannen og storebror er ferdig på jobb og i barnehagen. Jeg syns det er veldig koselig å hente Liam André i barnehagen når jeg har mulighet, så det gjør jeg så ofte jeg har mulighet. Vi har dessverre ikke ståbrett til vognen enda, så er ikke så lett å gå med han hjem, men når vi har fått det i hus da blir det mye enklere å kunne hente han. 



Hva er deres planer for dagen?

En solfylt dag 16.03.2016, kl. 20:56

Dagen i dag begynte med et brak, den verste lyden du kan tenke deg i ukedagene, VEKKERKLOKKEN!! og det var ikke min. Samboeren våkner selvfølgelig ikke av den grusomme lyden og han sover med den nesten inni øret. Tror det skjer noe med hørselen etter man får barn, man hører alt så mye bedre. Bortsett fra typen da, han hører jo det han vil høre... Mulig det er noe spesielt med oss kvinner? Det er det jo nødt til å være, vi kan jo føde barn. 
Men i hvertfall så kom han seg opp og avgårde til barnehagen å jobb og jeg fikk sovet 1 time før Elias våknet. Det som møter meg er en sikkelig blidfis som ligger å smiler fra øre til øre og er super glad for å kunne stå opp. 



Dagen i dag har egentlig vært ganske avslappet, trillet oss en liten tur i det herlige været som vi har på sørlandet for tiden, sittet i solen før turen gikk inn på sofaen for å daffe før Liam André kom hjem fra barnehagen og jeg skulle begynne på middagen. Mellom klokka fem og syv er det veldig hektisk, alt skjer på en gang. Så når begge ungene sover for natten er det godt å kunne slenge seg på sofaen og bena opp. 


Nå skal jeg sende mannen ut på butikken for å kjøpe snacks til oss, vi har masse opptak å se på og da må man jo få lov til å kose seg litt. Pluss at det er påske? 

Vår følelse 15.03.2016, kl. 15:27

For et vær vi har her i dag! Sol og blå himmel å godt over 15 grader, veldig deilig. Ser frem til sommeren nå med masse grillmat, bading, stranda og soling.Vi har hatt litt besøk også har vi vært ute en tur. Nå slapper vi av før vi skal begynne på middagen.

God morgen 14.03.2016, kl. 09:50

God morgen. I dag skinner sola og det er rett og slett et knall fint vær. Typisk at jeg starter dagen med en intens hodepine og så trøtt at øynene såvidt åpnes. Håper jeg får tatt meg en trilletur litt senere, men først skal jeg prøve å ta meg en blund mens lillegutt sover. Må nyte de små stundene jeg har alene, for det er ikke så ofte lengre.

Hva er deres planer for dagen og uken?

Fredag, lørdag, søndag 13.03.2016, kl. 17:00

Denne helgen har gått veldig fort, spesielt dagen igår som ble brukt til å kun slappe av. På fredag fikk jeg besøk av ei venninne å koste oss med god mat og vin.

Nå er hele huset vasket å ryddet og vi er klar for å starte på en ny uke imorgen.

Ha en fortsatt fin helg!

En tung dag.... 08.03.2016, kl. 09:07

Igår var det en bra dag, en veldig bra dag. Idag er det ikke en fullt så bra dag, dessverre. Våknet opp til den hodepinen og minstemann som hyler.  Ikke akkurat en bra kombinasjon og heller ikke en bra start på dagen.
Får bare tenke at imorgen blir en bedre dag og gjøre det beste ut av det i dag.
Hadde de fine planen for meg og guttene idag, siden storebror har fri fra barnehagen, men vi får se hva dagen bringer.

Den beste medisinen for meg er å fargelegge, da glemmer jeg alt og kobler helt ut. Det er så deilig.

Søndagstur 06.03.2016, kl. 23:51

Søndagsturen idag gikk til Arendal for å besøke min kjære mamma. Vi fikk servert god middag og dessert. Lenge siden vi hadde truffet hverandre nå så var virkelig godt å se hverandre igjen.
Det ble fort noen timer der før vi tok turen hjem igjen.

Elias vil dessverre ikke roe seg ned og sove. Noen som har tips til å få en 3 mnd gammel baby til å sovne av seg selv? Storebror sover heldigvis søtt i sengen sin.

Tar med meg boken og legger meg i nyvasket sengetøy og håper på en god nattesøvn.
Håper dere har hatt en fin helg.
God natt ☆

Når lillebror.... 06.03.2016, kl. 01:28

ikke vil sove... Det er så slitsomt når Elias ikke vil sove og om han først sovner så tar det ikke lange tiden får han våkner igjen. Hatt noen netter nå hvor han har sovet fra 12 til 6, så skal ikke klage. Men han er så urolig hele tiden,  tenner på gang kanskje?
Det han liker best er å ligge på mammas bryst å sove eller ligge i vognen/bilstolen, som da må være i bevegelse hele tiden 🙈 noen som har det på samme måten?

I mens vi prøver å få han til å sovne så drømmer jeg meg vekk i bilder fra turen vi hadde til Tyrkia når Liam André var rett over 7 mnd. For en fin tur!
Ser frem til å reise tilbake dit en dag.

Lørdagskos 05.03.2016, kl. 22:29

Da var endelig begge ungene sovnet og vi kan nyte kvelden med taco. Mannen jobbet sent igår så det ble ingen fredagstaco så da tar vi en lørdagstaco istedenfor.

Mest av alt har jeg egentlig lyst til å legge meg til å sove, men det er jo helg og da må man jo kose seg litt foran TVen med snacks.

Jeg ønsker dere alle en fin kveld og håper dere koser dere masse ♡

Om Katrine 05.03.2016, kl. 21:45

Hei og velkommen til min blogg. Mitt navn er Katrine, jeg er 22 år og er bosatt i Vennesla med samboer Adrian og to barn. Vi har vært sammen i snart 3 år, og vært forlovet i 1 år. Vi fikk vårt første barn som heter Liam André i januar 2014 og lillebror Elias kom til verden i november 2015.
Jeg er oppvokst på Evje i Aust-Agder, men flyttet til Vennesla i 2013. 


Du finner meg også på instagram: katriine.olsen ♥

 

Jeg kommer til å blogge om alt mulig, om alt som faller meg inn egentlig.
Håper du ønsker å følge med videre. 

 

hits