hits

Katrine Liestl Olsen


www.katrineolsen.blogg.no

" En liten bagatell" 02.02.2018, kl. 23:11

Har du noen gang hrt at vi har klaget over alt vi har vrt gjennom eller at vi har syns synd p oss selv? Det tror jeg ikke vi har og det kommer vi aldri til gjre heller. Men i kveld gikk det opp for meg, fy sren. Hvordan har vi klart st oppe s lenge? Jeg aner faktisk ikke. 

Jeg syns aldri synd p meg selv og jeg syns at alt jeg har vrt gjennom er en bagatell. Men betyr virkelig andre sitt liv mer enn mitt? Jeg kjenner at trene presser p nr jeg skriver dette her for alt vi har vrt gjennom de siste rene, alt vi har mtte tle og i tillegg mine psykiske utfordringer. Hvorfor er det snn at jeg fler en trang til hjelpe andre? Fordi jeg prver vre en god venn. Jeg har alltid vrt snn, jeg nsker at alle har det bra. Jeg glemmer meg selv oppi alt dette. Det hres kanskje ut som jeg nsker sympati og at dere skal syns synd p meg og det nsker jeg virkelig ikke. Jeg skriver dette fordi jeg bare m f det ut. Hvorfor tenker jeg i det hele tatt over hvordan folk tar dette innlegget? Jeg skriver frst og fremst for min egen del. 

I kveld sprakk en boble som jeg har holdt skjult i ganske lang tid. Jeg forteller sjeldent hvordan jeg har det og jeg tror det er veldig f som kan se p meg hvordan jeg virkelig har det. Jeg savner Elias. Det er flere uker siden jeg klarte ned p graven hans, og det setter seg som en knute i magen. Jeg har s drlig samvittighet som sikkert flere har kjent p. Jeg er 23 r - jeg skulle aldri opplevd det vi har opplevd. Etter vi mistet Elias har jeg tenkt p hvordan resten av familien har det, det er ikke s nye med meg. Det samme skjedde n med Liam Andr, hvordan jeg har det er ikke s viktig. Jeg holder det inni meg, men jeg kjenner meg selv s godt at jeg vet at det kommer en reaksjon en gang - og den kom n. Hva sren er det egentlig vi har vrt gjennom? Hvordan skal jeg overleve dette? Hvordan skal jeg kunne godta at ungen min mest sannsynlig m g p medisiner resten av livet, hvordan skal jeg kunne leve med denne usikkerheter, det er ingen som vet med sikkerhet hvordan denne sykdommen er. 

Jeg gr konstant med en klump i magen/halsen og er kvalm stort sett hele tiden fordi jeg er s redd, jeg er redd for det aller meste. Jeg fler meg alltid s teit nr jeg skriver snne innlegg som dette, som egentlig ikke har noen mening. Alt kommer bare ut p en gang. 


S, hvordan gr det med dere? ♥