hits

Katrine Liestl Olsen


www.katrineolsen.blogg.no

Alle foreldre sitt mareritt, ble vr hverdag 24.02.2017, kl. 20:55

Da var vi endelig kommet inn dren, igjen og roen har senket seg. Siden jeg er s pen om ddsfallet til Elias og mine tanker flelser rundt det, s fr jeg ogs sprsml om hva som skjedde. Jeg hper innerst inne at det ikke er noen som sitter tenker at jeg kun skriver dette fordi jeg nsker oppmerksomhet og diverse, for det gjr jeg alts ikke. Jeg skriver denne bloggen fordi jeg har behov for f ut det som sitter lengst inne, det jeg ikke klarer prate om. Noen ganger blir det mye av det samme, fordi det er akkurat hvordan jeg har det. Jeg gr sjeldent gjennom innleggene mine fr jeg publiserer de, fordi det jeg skriver er akkurat det jeg tenker p og akkurat det jeg fler. Denne bloggen er en pen dagbok og du velger helt selv om du nsker lese den eller ikke. Det betyr uendelig mye for meg at s mange tar seg tid til lese bloggen min ♥ Det er et tema som vi sjeldent hrer om fordi det er s srt og nrt. Men det er s viktig  prate om, uansett hvor tft og tungt det er. Vi er forskjellige, men dette har hjulpet meg s ufattelig masse. Mye takket vre dere.



Det var 21 mars 2016.
Det var en helt vanlig morgen, ikke noe spesielt bortsett fra at Adrian og Liam Andr hadde forsovet seg. De skulle p jobb og i barnehagen, mens jeg og Elias skulle kose oss hjemme. Noe vi gjorde hver dag. Det frste jeg gjorde den morgenen var sjekke bloggen, sjekke om innlegget mitt hadde ndd ut til mange. For kvelden fr hadde jeg delt et ganske personlig innlegg som jeg ikke visste helt om jeg nsket dele med resten av verden. Mest fordi jeg var redd for om responsen skulle vre drlig. Men jeg fikk ingen negative kommentarer, kun positivt ble sagt. Jeg hadde kommet hyt p topplisten noe jeg selvflgelig syns var stas. Innlegget kan du lese her: KLIKKHER. I det guttene skulle g ut av huset, kom jeg p at bilstolen til Elias mtte ut i bilen siden vi skulle ta oss en tur ned til sentrum utover dagen og s lat som jeg var, orket jeg ikke g opp alle bakkene. Vi kom aldri s langt.

Bilstolen l bak sengen til Elias. Jeg gikk forsiktig bort for ikke vkne han siden han hadde vrt vken noen f timer tidligere. Han var s stille, s uvanlig stille. Jeg prvde gi han smokken, men han reagerte ikke p det. Han hadde et spesielt utrykk, et veldig tomt utrykk, samtidig som fargen var annerledes. Elias var hvit. Jeg visste med en gang at her var det noe veldig galt, samtidig som jeg ikke forstod noen ting. Jeg var i sjokk og klarte ikke rre han fordi jeg var livredd. Jeg prvde igjen  bevege smokken i munnen hans, men ingen respons. Jeg ropte p Adrian og han forstod heller ikke hva jeg sa. Elias er dd. Det hele virket s uvirkelig, som en drm. Han s det han ogs, dette var virkelig ille. A gikk lagt han p gulvet og startet med hjerte-lungeredning med en gang. Jeg heiv meg p rommet over mobilen og fikk tastet nummer 113, mens jeg prvde holde Liam Andr borte fra dramatikken, noe som virkelig ikke var lett. A sine skrik er noe jeg aldri glemmer. Det er skrik jeg aldri har hrt fr og som jeg aldri vil hre igjen.



Ambulansen og brannvesenet kom raskt, selv om det fltes ut som flere timer. Jeg stod for det meste i gangen og klarte ikke se p hva som skjedde i stuen da det stod folk over han for prve f liv i han igjen. Jeg hrte alt og jeg visste med en gang at det ikke var hp. Han l p stuebordet vrt med maskiner og ledninger og det var ingenting jeg kunne gjre. Alt jeg ville var hre han skrike og at det gikk greit. Luftambulansen kom ogs, og vi fikk endelig et lite hp om at dette kom til  g greit. De sa hele tiden at vi ikke mtte gi opp og det skulle ikke de heller. De ga virkelig ikke opp. De gjorde jobben sin og litt til. All re til dere. Jeg hper dere leser dette for dere alle fortjener en stor takk.
 

 



Vi ble kjrt ned til sykehuset i Kristiansand med ambulansen og det hele var s feil. Hele veien ned satt jeg ba om at det hadde gtt greit og at vi skulle f med Elias hjem, men slik ble det alts ikke. Rett over klokka 09.00 mandagsmorgen den 21.mars.2016 fikk vi beskjed om at Elias var dd og at de hadde gjort alt de kunne gjre for gutten vres, men livet stod ikke til redde. Vi mtte reise hjem uten Elias. Vi hadde nettopp feiret dpen hans, n skulle vi planlegge begravelsen hans. Vi valgte gjre alt i begravelsen selv og det angrer vi ikke p. Vi fikk nesten to uker med han fr han ble begravd med de nrmeste rundt seg. Det var en helt forferdelig tung dag, samtidig som det var s fint. Dagen ble perfekt ♥ Klokka var nrmere 12.00 den 1 april 2016 da klokkene slo i kirken, mens vi br vr kjre lille Elias til sitt siste hvilested i en s altfor liten kiste. Vi senket han ned selv og n var det ikke mer vi kunne gjre for han. Vi har vrt mye p graven hans og det er noe vi fortsatt kommer til gjre. Det er den eneste mten jeg kan stelle med snnen min p, det er den mten jeg kan vise han den kjrligheten jeg har for han. De har da kommet frem til at det ikke er noen forklaring p hvorfor vr Elias skulle d den dagen, men vi har ftt ordet krybbedd.


I dag er det ett r siden vi tok dette bildet sammen, s lykkelige ♥

Dette var mye tffere skrive enn jeg hadde trodd, s jeg tror det fr bli med dette.
Dere m gjerne dele dette innlegget videre, s kanskje det nr ut til andre som er i samme situasjon for man skal ikke sitte alene med en slik sorg. Jeg unner ingen mtte g gjennom dette. Enten det er i svangerskapet det skjer eller i senere tid. Vi har et barn for lite og det er s urettferdig og det gr virkelig ikke an forst hvorfor slikt skjer. Sm barn skal leve sammen med familien sin.

Hvem hadde trodd det? 24.02.2017, kl. 14:14

Hei igjen.

N har meg og Liam Andr nesten akkurat kommet inn dren. Jeg hadde min aller siste psykolog time i dag, noe som fles helt fantastisk. jo, det var kjempe godt vre der prate, men n fler jeg meg mye bedre. Faktisk, mye bedre enn jeg hadde trodd gikk an. N som jeg har avsluttet behandlingen med psykolog og sluttet p medisinene, har jeg ftt en enormt mestringsflelse. Jeg har klart det! Det har krevd mye energi og tid for komme dit jeg er i dag og det har ikke bare vrt enkelt. Det var vrt mange nedturer med panikkanfall, angstanfall, sinne, frustrasjon, men ogs noe positivt. Jeg har kjent p glede og stolthet. Hvem hadde trodd at ting skulle g bra tross alt som har skjedd? ikke jeg.

Noen tenker sikkert hvordan jeg i det hele tatt klarer smile og vre glad etter det som har skjedd, og den tanken har jeg tenkt selv. Savner jeg han ikke nok, skal jeg ligge i sengen hele dagen, m jeg grte hver dag, m jeg la vr smile? Det gr jo ikke. Livet m g videre, uansett hvor vondt det er bde si og skrive det. Jeg vil jo ikke at livet skal g videre uten han. Men jeg har dessverre ikke noe valg. Hadde det vrt opp til meg, hadde jeg beholdt han for alltid om jeg kunne. Men n var det ikke meningen og det er forbanna urettferdig.





I det siste har kjent mye p bde sinne og frustrasjon, jeg blir veldig fort irritert. Noe som kan fre til litt drlig stemning her hjemme. Det hjelper ikke med alle hormonene i kroppen, trtthet og at jeg fler aldri jeg fr nok svn. Jeg liker ikke ha det snn og skulle nske jeg tlte mye mer enn jeg gjr, men snn er det n. Jeg har heldigvis flere positive og fine dager enn drlige negative dager. Det er godt  kunne kjenne p at det er lov til ha det fint, jeg trenger ikke begrave meg.

I dag kjenner jeg ekstra p det vre sliten og flelsen av vre en drlig mor. Vi har kommet til 3 rs alderen og det krever jo litt i seg selv. Alt er ikke en dans p roser og det er vanskelig ikke f gjort det man s gjerne vil gjre. Jeg skulle nske huset var ryddig og luktet ny rent, istedenfor str det oppvask p benken og huset er fylt med bleielukt. Ikke spesielt hyggelig n rett fr helgen. Men alt jeg har ftt gjort i dag er gi Liam Andr mat, kjrlighet, omsorg og oppmerksomheten min. Jeg har verken ftt spist noe srlig, slappet av eller stelt meg. Men hvorfor klager jeg? Jeg burde vre glad for tiden jeg har sammen med han og nyte at jeg har muligheten til ha han hjemme fra barnehagen av og til, det gjr jeg. Men, det er slitsomt ogs. N leker han s fint p rommet sitt, mens ho mor for blogget litt og pustet ut. Straks skal vi en tur til sstera mi og neven min fr det blir kose kveld hjemme foran tven.


Alt i alt, s gr det bra.

Min lille prinsesse 24.02.2017, kl. 08:04

Jeg har ikke blogget s mye om dette svangerskapet som noen av dere kanskje hadde nsket. Jeg vet rett og slett ikke helt hvorfor jeg skriver s lite om det, men er nok noe med at jeg fler det er s mange som skriver om det. Det kan jo fort bli kjedelig i lengden skrive om, men jeg kan bli flinkere til holde dere litt oppdatert for hver uke i svangerskapet. De siste ukene har gtt kjempe fort! Plutselig er vi litt over halvveis allerede. Til n har dette svangerskapet gtt som en drm. Jeg har hatt veldig lite plager. Jeg har kjent en del p svimmelhet, men det er ingenting i forhold til med de to andre. Jeg fler liksom alt er s fint denne gangen. Som dere vet, er jeg dessverre sykemeldt. Jeg har veldig lyst til prve meg litt p jobb igjen, n er det bare et sprsml om tid jeg tar fttene inn p jobb igjen. Kanskje neste uke? Veldig snart hper jeg i hvert fall.




Jeg er lykkelig p mange mter, jeg har ftt to nydelige snner og n fr jeg ei datter. Jeg har ogs en fantastisk mann. En familie som alltid stiller opp og gode venner. Jeg kan vel ikke nske meg s mye mer? Jeg er lykkelig til tross for alt det vi har opplevd. Jeg er s spent p hvordan denne lille prinsessen ser ut, og jeg kan jo ikke legge skjul p at jeg har nsket meg ei jente og n som jeg fr det, er det veldig stas.

Jeg fler meg heldig som har ftt den muligheten til bre frem et barn til, for det er ingen selvflge. Jeg hrer om folk som strever med bli gravid mens jeg blir gravid med en gang, han trenger jo omtrent bare se p meg. For det er jeg veldig takknemlig. Kanskje jeg har blitt mer takknemlig for ting n, enn jeg var tidligere? Det tror jeg. Jeg har flere dager hjemme sammen med Liam Andr enn jeg hadde tidligere. Uansett hvor sliten og trtt jeg er, prioriterer jeg tiden med han. Jeg er livredd for miste han og hvert fall det ikke nyte tiden nok sammen med han, s det er noe jeg gjr.


N ser vi masse frem til sommeren ♥ S hper vi tiden frem til da, blir s greit som det bare kan.

Hvorfor, jeg skjnner ikke hvorfor? 22.02.2017, kl. 17:27

N syns jeg det burde vre nok. Hvorfor har vi fortjent dette? Jeg vil s gjerne at det hele skal vre en drm som jeg snart vkner opp fra. Etter vi mistet Elias i mars i fjor syns jeg virkelig ting har tatt altfor lang tid. Om det er normalt at ting tar tid er det nok, men jeg syns det er uendelig slitsomt.

Vi hadde aldri klart dette uten begravelsesbyret her i Vennesla, de har virkelig sttt p for gjre det s greit som mulig for oss. Dren er alltid pen hos de, noe som er s godt i en slik situasjon. Rett etter nyttr fikk vi obduksjonsrapporten og vi tenkte at de hadde alt klart til oss da, men den gang ei.

Vi mangler jo urnen til Elias. Vi visste at vi mtte ha en liten seremoni, s den har vi tenkt mye p. Nesten ett r etter Elias dde har vi enda ikke ftt de viktigste organene p plass. De ligger fortsatt trygt plassert p sykehuset i Oslo. Hvorfor? Helt rlig, syns jeg det er veldig drlig gjort. Jeg vil bare ha han hjem. Jeg vil at han skal vre hel. Jeg orker ikke tanken p at vi m vente enda noen uker/mneder fr alt kommer p plass. Jeg syns det er s trist at det har blitt snn. Dette er ikke noe vi har valgt, s hvorfor ender det opp snn?


                                                         



N m vi velge urne. Vi m planlegge en liten seremoni. Jeg vil ha det s perfekt som mulig, kun det beste er godt nok for denne fantastiske gutten vr. Jeg er veldig sliten av alt dette og jeg vil bare vre ferdig. Jeg vet at jeg aldri kommer til bli ferdig med det, men jeg vil bli ferdig med alt det praktiske for det krever s ekstremt mye. Som om ikke det er nok miste det kjreste man har.

Flere som har opplevd at slike ting tar s lang tid?

Vinneren av konkurransen er 22.02.2017, kl. 12:24

Da er konkurransen avsluttet og jeg har trukket enn vinner. Vinneren av navnelapper fra http://www.navnelapper.no/ er:



                                           Gina Helene Moan ♥
             
               Gratulerer s mye! Jeg hper de kommer godt med. Du blir kontaktet p mail.



Tusen takk til alle som deltok i konkurransen, kanskje det kommer flere slike konkurranser?



 

Det beste jeg vet, er..... 20.02.2017, kl. 22:00

                                                                                                                                                                                               // Sponset.


I gr var jeg s heldig f pakke i postkassen fra http://decrusto.no/. Denne har jeg gledet meg til f hele helgen.
Jeg klarte nesten ikke komme inn igjen fr jeg mtte pne pakken og bare prve den p. Jeg mtte vente til lillegutt hadde lagt seg fr jeg kunne ha litt hjemmespa i sofakroken. Det er sjeldent jeg har tid til pleie huden, s nr jeg frst gjr det tar jeg meg god tid og nyter det.


Endelig kunne jeg prve masken p! Snn her ble da resultatet nr jeg hadde pfrt Peel Off Mask.
Jeg har kun brukt masken i T-sonen. Det er her jeg fler jeg har mest behov for den med tanke p porene, urenheter og fet hud.


Hvordan pfres Peel Off Masken?

1. Rens ansiktet fr bruk av masken.
2. Pfr et jevnt lag av masken p hake, nese og i pannen.
3. Bruk fingrene til massere den godt inn i porene, slik at den binder seg til flest mulig urenheter.
4. La den virke til den er helt trr. (ca. 30min)
5. Dra deretter masken forsiktig av.
6. Skyll av eventuelle rester med lunkent vann.
7. Trk ansiktet med et rent hndkle.
8. Til slutt, avslutt alltid behandlingen med fuktighetskrem.

Jeg har ikke prvd fuktighetskremen fra Decrusto enda, men kommer til bestille den. Den heter Liposome Facial Cream Du finner den her: https://decrusto.no/produkter/facial-cream-120.html


Vi har den Originale Black Peel Off Masken. #theoriginalblackpeeloffmask
The Original Black Peel Off Mask fra http://decrusto.no/ kan kun kjpes p nett. #decrusto



Etter kun ha prvd den en gang, m jeg si at jeg er veldig fornyd. Jeg har hrt mye bra om den og jeg forstr jo hvorfor.
Den er enkel pfre og den ga meg en avslappende flelse. Jeg var litt usikker p om det kom til gjre vondt ta den av igjen, men det gjorde det alts ikke. Jeg kunne nok hatt den p litt lengre og smurt et litt tykkere lag, men velse gjr mester. Alt i alt syns jeg den var enkel bruke og jeg kommer garantert til fortsette bruke den alt fra 1 til 2 ganger i uken.
Etter jeg tok den av, vasket jeg restene av med lunket vann og smurte med en god fuktighetskrem.




Jeg kan med hnden p hjertet si at jeg fler meg s bra. Har du noen gang vrt hos hudpleien og kjent hvor flott og rent ansiktet ditt fles ut? Snn fles det. Helt nydelig.


Masken er dermatologisk testet og allergi testet.
Den er vegansk. Verken ingredienser eller produkt er testet p dyr, noe jeg syns er veldig bra.

Fraktfritt ved kjp over kr 400,-

 

En tur p fden 20.02.2017, kl. 15:49


God ettermiddag fantastiske lesere ♥
Hvordan har helgen deres vrt?

Denne helgen har gtt veldig fort, akkurat som alle andre helger. Denne helgen fant vi ikke p mye, kun en tur til besteforeldrene og oldeforeldrene til Liam Andr. Adrian fikk fikset bilen. Jeg fikk ogs tid til farget hret mitt fra mrkt til lyst, ikke at det ble s vellykket som jeg hadde hpet p, men n er jeg lys med gulskjr. Veldig fint. Det er godt det finnes frisrer, s ser frem til jeg skal dit og f det snn som jeg nsker det. Siden jeg ikke ble s fornyd dropper jeg legge ut bilde av det. Jeg kan heller legge ut ett bilde nr jeg er med fornyd med hret.

Men over til overskriften, vi var en tur p fden i gr og jeg har vell aldri vrt p fden s tidlig i svangerskapet fr. De siste dagene har jeg begynt kl veldig og f utslett som ligner p myggstikk. Har selvflgelig lest p Google og der kommer det opp fuglelopper, noe som hres ekstremt ekkelt ut. Siden vi ikke har katten i sengen, m det jo ligge i sofaen og resten av huset? Uansett, veldig ekkelt og jeg vil helst ha det vekk. Adrian syns ogs at jeg hadde forandret litt farge, blitt mer blek i huden. Vi ringte derfor ned p lrdagskvelden og spurte om det var mulighet for ta noen blodprver for sjekke leververdiene og det var selvflgelig ikke noe problem. Vi fikk time hos overlegen p morgenen dager etter. Jeg fikk beskjed om at jeg ikke mtte spise frokost og helst faste etter klokka 00:00, noe jeg da selvflgelig gjorde.



Sndagen kom og vi tok turen ned til fden. Det var veldig spesielt for meg g inn de dren til fdeavdelingen igjen for jeg har ikke vrt der siden jeg fdte Elias. Jeg har gode minner ogs fra den tiden, men samtidig var han ikke helst frisk nr jeg fikk han opp p brystet mitt for aller frste gang. Helt fra den dagen ble det en lang reise og reisen endte med det mest tragiske utfallet. Selv om de to tingene ikke har noen sammenheng. 

Jeg ble sendt til et venterom hvor jeg skulle sitte vente p at noen fra labratoriumet skulle komme ta blodprver av meg. Jeg hadde ikke spist s rett etter hun var ferdig med stikke meg ble jeg tilbudt mat, noe jeg sa jatakk til. Kort tid etter kom overlegen pratet med oss. Hun kunne ikke si noe om hvorfor jeg hadde utslett og kldde, men at vi bare mtte vente p prvesvarene. Hun mente vi skulle ta en ultralyd for se hvordan den lille jenta vr hadde det i magen og joda, hun hadde det kjempe fint. Turnet og viste seg tydelig frem. Etter ultralyden fikk vi heldigvis lov til reise hjem og heller ringe ned for f blodprve svarene. Som regel nr jeg kommer inn der, m jeg bli der over natten eller noen dager s jeg var veldig overlykkelig nr jeg slapp det. Alt i alt, en veldig fin opplevelse som jeg var veldig spent p siden det hele er litt spesielt. Jeg ringte ned senere p dagen og blodprve svarene var fine. N m jeg vente noen dager fr jeg skal ringe ned igjen hre om den andre blodprven som m sendes til Oslo. Krysser fingrene for at den ogs er fin, noe jeg tror.

Prinsessa har det fint og jeg har det fint, s kan ikke be om noe mer ♥ Dette lover veldig godt for resten av svangerskapet.

Jeg fler meg ikke bra nok. 20.02.2017, kl. 01:56

Det er s vondt ligge vken og fle p alle de fle tankene som kommer rasende inn i hodet. Trene renner og alt jeg vil er f litt svn. Det kjennes p hele kroppen. Jeg fler ikke jeg strekker til lengre som mamma og kjreste. Jeg fler jeg ikke er den gode mammaen som jeg skulle ha vrt, jeg har ikke middag p bordet hver dag. jeg baker ikke sammen med snnen min og jeg kjper sjeldent nytt ty til han eller meg selv. Er det alt som skal til for fle at man gir noe? Det er snn jeg fler verden har blitt. Jeg fler vi m vre som alle andre, jeg fler jeg m vre en ordentlig husmor som gjr husarbeid hver eneste dag og ikke har en eneste smule p gulvet. Men er det virkelig snn jeg vil ha det og er det snn jeg vil leve? Jeg vil vre fornyd med meg selv og livet mitt. Mye handler om at jeg ikke har troa p meg selv og jeg har ikke den selvtilliten til tro at jeg fr til ting som jeg gjerne vil. Jeg vil ha klar middag p bordet hver dag, jeg vil bde g p jobb og orke husarbeid hver dag. Jeg vil at vi skal ha det rent og ryddig rundt oss. Jeg vil ha konomi nok til kunne unne oss ting av og til, jeg vil slippe det stresset for det delegger.


Jeg hater at jeg har disse tankene, for jeg vet ikke hva et perfekt liv er. Jeg vet bare at jeg nsker nyte det s mye jeg kan for jeg vet hvor kort det kan vre. Men samtidig nsker jeg fle meg vell som "Katrine" og mamma. Jeg vet at Liam Andr ikke kunne hatt en bedre mamma enn meg for det viser han tydelig hver dag ♥ I lpet av de timene jeg har ligget vken har jeg kommet frem til at jeg m lage en liste over ting jeg skal gjre i lpet av en dag og fordele det p flere dager og klarer jeg gjre alt p en dag, er det jo ett kjempe pluss. Jeg skal ogs skrive ned hva jeg nsker forandre p og hvordan jeg nsker vre.
Jeg nsker selvflgelig vre meg selv, men det gr jo an forbedre seg litt?

Jeg fler meg ikke bra nok...Men hva er egentlig bra nok?

Konkurranse 14.02.2017, kl. 21:46

                                                                                                                                                                                                                     // Sponset.


Hva er det du m ha? Jeg m ha navnelapper fra http://www.navnelapper.no/. Hadde det ikke vrt for navnelapper hadde nok det meste av klrne til Liam Andr forsvunnet i barnehagen. Det som ogs er s greit med de er at de henger p alt. Vi bruker det p alt av ty og sko. Sokker, ull, utety, sutter etc.
Vi har kun brukt disse lappene og jeg har rett slett valgt ikke bytte til noen andre fordi jeg er s fornyd. Du fr mange merker til en billig penge og det syns jeg er kjempe bra. Du kan ogs velge mellom mange ulike motiver, tekster og farger.

Det tar ikke lang tid fra du bestiller til du har de i postkassen. Jeg kan virkelig anbefale disse navnelappene til andre.



I samarbeid med Askeladden Navnelapper har jeg ftt lov til dele ut ett sett med navnelapper til en av mine lesere og det syns jeg er veldig moro.


For delta i konkurransen m du:
- Skriv navnet ditt i kommentarfeltet her p bloggen.

Vinneren trekkes tirsdag 21 februar! Vinneren annonseres her p bloggen 22 februar, s flg med.

Hvordan er det vre gravid igjen? 10.02.2017, kl. 09:41

God morgen flotte lesere ♥

Jeg har ftt noen sprsml angende det vre gravid etter vi mistet Elias. Jeg syns egentlig svaret er lett, utrolig nok. Denne gangen har vrt den letteste. Jeg hadde en flelse p at det ble jente siden jeg flte meg s fin i formen, og jeg hadde jo rett. Endelig kan jeg nyte magen og bevegelsene fra den lille jenta vr. Rent psykisk s fler jeg meg egentlig ganske grei. Jeg har begynt slutte p medisinen og jeg syns det gr overraskende bra! Jeg nyter hver dag med magen og med planleggingen av utstyr vi m ha. Heldigvis trenger vi ikke s mye denne gangen. Det er alltid s koselig kikke p baby ting og jeg skulle gjerne ha kjpt alt.




Jeg fler meg s oppegende om dagen. Jeg elsker rett og slett min gravide mage. Jeg merker p kroppen at jeg er gravid, men langt i fra s mye som med de to andre. Jeg har omtrent ikke ftt mage heller, s kan ikke akkurat vise magen veldig frem. Jeg er nok mer tjukk ut enn gravid. Haha. Men hva gjr vell det? Jeg ser jo frem til jeg fr en ordentlig kul p magen



S hvordan er det vre gravid igjen etter ha mistet ett barn?
Jeg syns det er helt fantastisk! Jeg har ingenting klage p. Denne lille jenta har allerede gitt meg s mye selv om hun fortsatt ligger godt og trygt i magen min. Jeg fler s mye kjrlighet for hun. Jeg nyter nok dette svangerskapet mye mer fordi jeg vet at livet er skjrt og kan vre veldig kort, men ogs fordi jeg fler meg frisk. Jeg setter mye mer pris p hver dag som gr og et lite spark fra prinsessa kan f meg til juble og grte av glede. Snn hadde jeg nok kanskje ikke vrt om vi ikke hadde ett barn i himmelen. Jeg hadde nok ikke vrt gravid n om vi ikke hadde mistet Elias. Denne lille babyen blir som et hjerteplaster. ♥ Hun kommer aldri til kunne ta Elias sin plass, men vi kan gi hun masse kjrlighet og hun kommer nok til vre lik p Elias, s at vi kommer til se han i henne, det tror jeg virkelig. Ingen kan noen gang ta Elias sin plass og det er ikke noe vi nsker heller. Alle vres tre barn betyr like mye for oss og vi er like glad i de alle sammen. Men med alt det positive kommer det ogs noe negativt. Jeg har mer bekymringer og er nok mer p "vakt". Jeg vet liksom hva som kan skje og jeg er forberedt p at ting kan skje, men jeg kan ikke planlegge det og jeg har valgt ikke fokusere s mye p det. Om det skjer noe, s fr jeg ta det om det kommer og ikke fr. Livet er for kort til bekymre seg for alt som ikke en gang har skjedd. Det er s lett si, men det er s viktig fortelle seg selv det uansett hvor fort det gr ut igjen.


Jeg hper dere fr en fantastisk fin fredag!

 

Lillebror eller lillesster? 09.02.2017, kl. 22:09

I gr var vi p ordinr ultralyd for se om alt stod greit til med den lille i magen og det gjorde det heldigvis. Vi fikk i tillegg vite om det ble en liten lillebror eller en liten lillesster. Mens jeg ligger her skriver innlegget kjenner jeg bevegelser fra magen og det er s koselig ♥ Jeg fikk vite at morkaken ligger foran denne gangen, s jeg kjenner det ikke like godt som jeg ville gjort om den l bak. Jeg kjenner bevegelsene innen ifra, og jeg kjenner sm dytt om jeg legger hnden p magen, men det blir nok litt dempet pga morkaken sin plassering. I dag kjente ogs samboeren de sm dyttene fra den lille. Det er like stas denne gangen som med de to andre. Dere er vell kjempe spente p hva vi venter? Mageflelsen min hadde rett. VI VENTER EN LITEN...........




LILLESSTER


Jeg m si at jeg er veldig fornyd med at vi fr ei lita jente. Jeg hadde selvflgelig blitt kjempe glad om det ble en gutt ogs. S lenge alt er fint og ungen er frisk, s betyr det mest. N har vi to gutter, s det er veldig stas at det kommer en liten lillesster til sommeren.



- Kommer en konkurranse her p bloggen om kort tid, s flg med.

Graviditet er ingen sykdom, eller? 08.02.2017, kl. 09:50

De fleste sier at det vre gravid er ingen sykdom. Men er det snn?

Vi kan ikke akkurat kalle det en sykdom, men det er s uendelig mye som skjer med kroppen. S mye nytt, vi brer frem ett menneske, et menneske blir til i magen din. Er ikke det litt rart? Samtidig som det er en fantastisk flelse over at du fr til noe s fantastisk. Dette er mitt tredje barn, og jeg syns det fortsatt er fascinerende hvordan det hele fungerer.

Men hvorfor er det snn at det er noen som blir drligere enn andre under svangerskapet? Jeg er en av de som kanskje ikke tler s veldig godt bre frem barn. Ikke fordi at kroppen min ikke fr det til, men fordi jeg blir sliter mye nr jeg er gravid. Denne gangen har det heldigvis gtt bedre enn de to andre. Jeg vet ikke om det kanskje skjuler seg en liten lillesster? Har kjnnet betydning for hvor drlig vi blir? Det er jo ett godt sprsml. Jeg tror selv det er veldig individuelt p hvor drlig vi blir. Jeg blir kanskje mer drlig fordi jeg sliter psykisk, jeg vet faktisk ikke og tror aldri jeg fr noe klokt svar p det. Allikevel velger jeg bli gravid og gjre alt jeg kan for at dette barnet skal komme trygt og godt til verden for det nsker vi jo alle.



Med frstemann fikk jeg svangerskapsforgiftning og var drlig hele svangerskapet. Hadde problemer med depresjon og det forholde seg til det som skjedde i kroppen og i tiden etterp fikk jeg fdselsdepresjon og ble ikke meg selv fr 1 r etterp og det er ganske tungt. Spesielt nr vi ofte hrer at ting er s fint og flott. Du fler kanskje ikke helt p det snn. Med andremann gikk det heldigvis litt bedre, frem til jeg fikk pvist forhyet leververdier og bekkenlsningen kom snikende p. P slutten klarte jeg s vidt bevege meg og jeg fikk i tillegg en lammelse p den ene siden i ansiktet. Jeg har ikke ftt noe forklaring p hvorfor jeg fikk dette, men det pvirket meg veldig mye! Jeg hadde veldig problemer med vise meg ute og i tiden etterp. Det var ikke snn at lammelsen plutselig forsvant etter han var fdt. Det tok rundt 2 uker og jeg flte meg ikke akkurat som den fine mammaen som nettopp hadde fdt. Begge mine svangerskap har pvirket meg og gjr meg enda mer bekymret denne gangen, selv om jeg er litt mer forberedt denne gangen.

Noen er s heldige og fr et kjempe fint svangerskap, mens andre har litt mer problemer. Det er ikke lett forholde seg til alt som blir sagt nr vi er gravide. Jeg har jo ftt hre at jeg m nyte denne tiden og det er s koselig med spark osv, men det er ikke alltid jeg fler snn p det. Jeg syns det er koselig, men samtidig utrolig slitsomt. Magen vokser, og det er en som tar over kroppen din. Heldigvis denne gangen syns jeg det meste er fint, s denne gangen nyter jeg det virkelig og jeg setter mye mer pris p dette svangerskapet. Jeg er s lykkelig over skulle ha ett barn til. Men det er tider hvor det er veldig tft og det kjenner vi nok alle sammen p. Vi er jo bare mennesker og vi har ulike ting vi sliter med.

Jeg har skrevet ett innlegg p babybloggerne.no, ta gjerne en titt:
http://babybloggerne.no/graviditet-er-ingen-sykdom-eller/


 

Takk for at du tok deg tid til lese innlegget, selv om det ble mye rot og ikke s bra som jeg hadde hpet.
Jeg hper dere fr en super fin dag!


 

Lille store gutten 07.02.2017, kl. 20:49

Tenk at vi har en 3 ring i huset! Hvor blir tiden av? Snart skal han jo begynne p skolen. Han er s herlig! Han lrer nye ting hver dag og synger som bare det er en ordentlig glad gutt. Jeg fr hre hver dag at han elsker meg og det er s godt. Han kaster seg rundt halsen min og sier: Min mamma
Bursdagsfeiringen hans ble feiret sammen med familien og m si at det ble vellykket. Det er s koselig nr familien er samlet. Til hsten skal den lille store gutten vr begynne p stor avdeling og det blir veldig rart. Det er jo ikke lenge siden han begynte i barnehagen.



I morgen skal vi p ultralyd for se hvem som skjuler seg inni magen. Blir det en liten lillesster eller lillebror? Forhpentligvis fr vi vite det i morgen.
N hper vi at den lille er frisk og at resten av svangerskapet skal g fint. Selv om dette er mitt tredje barn, s merker jeg bekymringene. Jeg har nok enda mer bekymringer n enn jeg har hatt fr. Jeg har valgt ikke tenke s mye p hva som kan skje, men heller ta det som det kommer. Jeg skal komme gjennom dette. Jeg gleder meg masse til treffe den lille og ikke minst gi Liam Andr et ssken til. ♥


Dette innlegget ble litt s som s, men n er det natta her i hus. Jeg nsker dere en fin kveld videre og god natt.