hits

Katrine Liestl Olsen


www.katrineolsen.blogg.no

Jeg vet jeg burde vre glad 13.06.2018, kl. 22:08

Jeg vet jeg burde vre glad og jeg er jo egentlig det, men det sitter ganske langt inne.
Heldigvis har jeg flere gode dager n enn jeg har hatt tidligere. Men jeg syns det er vanskelig skulle fungere i en hverdag hvor alt skal g p skinner, men jeg vet jo godt at snn er det jo ikke i en hektisk hverdag med alt som skal gjres. 

Jeg liker rutiner i hverdagen, samtidig som det gir meg panikk. Hvorfor? Det er ett godt sprsml.
Mulig det har noe med at jeg ikke fler meg bra nok, og at jeg ikke duger som mamma. Jeg fler meg ofte ensom, selv om jeg ikke er det - men den flelsen er helt forferdelig og vi er nok flere som kjenner p den. Jeg vet ogs at jeg har mye vre takknemlig for her i livet og det er jeg virkelig. Jeg er heldig!  


To av mine nydelige barn som jeg ikke hadde klart meg uten ♥


Jeg mangler en liten gutt her hos meg og det gjr s vondt. Jeg skulle nske at jeg kunne gi han en kos hver dag og se han vokse opp, men det gjr jeg ikke og det er s ufattelig urettferdig! Jeg tenker p dere alle som har mistet ett barn eller noen som betydde mye for dere. Jeg unner ingen den smerten og det savnet. Den tomheten. Forhpentligvis treffes vi igjen ♥

Baderommet 02.06.2018, kl. 11:03

Reklame | Princessbutikken.no

Heisann ♥ Alt bra med dere? 


Som noen av dere sikkert har ftt med dere s har vi pusset opp s og si hele leiligheten. Det frste rommet vi tok, det var badet og jeg er s fornyd med hvordan det ble! Vi fjernet badekaret og satt inn en dusj og byttet ut servantet med ett nytt. 



S, hva syns dere? 


Jeg er veldig glad i interir og syns til tider det er vanskelig f det fint her hjemme, noe jeg sliter en del med inne p badet. Har sett rundt i butikker, men siden det er s fint vr for tiden s nsker jeg heller nyte solen og slappe av. Ingenting er jo s fantastisk som ligge sole seg, bestille p nett og f det rett hjem i postkassen. Bestiller du mye p nettet? 


De har fine baderomsinnredninger og baderomstilbehr p www.princessbutikken.no
Om du ikke allerede har sjekket ut det gode utvalget til Princessbutikken.no burde du gjre det n for de har masse fint til gode priser. 

                                                            Lavare skittentyskurv - 179,90,- 

















                                Bestselgeren City - fra 39,00,- 

Og hva er vell baderommet uten hndklr? Sjekk ut denne fine fargen, syns den var s fin at jeg bestilte hele settet. 
De har mange andre fine farger ogs, noe til enn hver smak vil jeg si.
Ta en titt p www.princessbutikken.no, de har s utrolig mye fint til badet. 



Jeg skal fortsette nyte vret, og jeg nsker dere en god helg og ikke minst, GOD SOMMER ♥

Innom for si hei 21.05.2018, kl. 10:03

Heisann alle sammen ♥ Jeg hper dere har det bra! 

Det blir lenge mellom hvert innlegg her inne og det syns jeg faktisk er veldig kjipt, da jeg elsker skrive. 
Men for alle dere som har barn, vet hvor krevende det er skulle f hverdagen til g rundt med bde det ene og det andre. Jeg har rett og slett ikke tid til vre like aktiv p sosiale medier, uansett hvor mye jeg nsker. Nr jeg skal skrive, er jeg ndt til sitte i fred og ro - noe det blir veldig lite tid til. Med en gang jeg har satt meg og trenger f ut noen tanker, hrer jeg: Mamma, mammma, mamma, mamma. Se, mamma. Se. Alle foreldre vet jo hvordan det er. Det er snn det er og jeg m jo prioritere barna mine, selv om jeg skulle nske jeg kunne blogget hver dag, om ikke hvertfall hver uke. 



Det betyr mye at noen er innom og legger igjen en kommentar uansett om jeg skriver eller ikke. Tusen takk! 


 

Livet er ganske greit 02.05.2018, kl. 17:58

Alts, n har det vrt mye negativt i livet mitt de siste rene og oppi alt det negative s glemmer jeg faktisk sette pris p alt det fine som har skjedd og faktisk nyte hver eneste dag. Det er ingen selvflge at livet er godt, for det er det. Jeg kjenner sjeldent p glede og gleden over vre i live, og det er noe jeg jobber med. Jeg vil s gjerne kjenne p alt det gode. Det kommer, en dag. Det vet jeg. Jeg har det egentlig ganske greit for tiden og det har jeg valgt forsterke ved skrive det ned.

Jeg skal ikke la angsten ta over livet mitt lengre. Den har delagt alt for mye. Selvflgelig er det en grunn for at jeg har ftt angsten og blir fort deprimert. Jeg gr konstant rundt er bekymret og redd, det delegger alt for mye av livskvaliteten min. Jeg er s lei av ha det snn og det er kanskje derfor jeg har valgt vre pen om det for f det ut. Jeg klarer sjeldent prate om det og da er det s fantastisk skrive det. Nr alt kommer til alt, s har jeg det faktisk ganske greit. Jeg hper dere har det bra <3

PS: Jeg er nominert til foreldreblogger awards 2018 og jeg hper at DU vil stemme p meg! Det hadde betydd s mye for meg. Tusen takk p forhnd <3 Stem her!

Nytt familiemedlem 25.04.2018, kl. 10:45

Hils p vrt nye familiemedlem, Zuma <3

Han er en renraset papillon p 13 uker og vi er blitt s glad i denne lille gutten.

Er han ikke nydelig?

Livet med ett kronisk sykt barn 06.04.2018, kl. 15:17

Jeg sitter her p sykehuset med solen i ryggen og med strikketyet i hnden. Jeg tenker over alt som har skjedd p kort tid, det har vrt ekstremt tft. Livet er ikke alltid en dans p roser, dessverre. Men jeg har vokst, jeg ble plutselig voksen. Lille meg med mange bekymringer. Den dag i dag har jeg enda flere bekymringer enn mange p min alder.

Livet som mamma til ett kronisk sykt barn byr p mange bekymringer, tanker og flelser. Jeg er livredd, livredd s og si hver dag. Hva om, hva hvis?

jada, vi har mange gode dager og de nyter vi. Men alt dette med sykdommen og redselen for miste han, gjr det vanskelig leve det livet jeg egentlig nsker. Men jeg prver s godt jeg kan.

4 uker har gtt og n var det tid for behandling igjen. Jeg er s glad for at vi bor i Norge og har tilgang til bde sykehus og medisiner. Uten medisinen han fr i dag, vet vi ikke hvordan ting hadde vrt.

Jeg elsker denne gutten og han er virkelig lyspunktet i livet mitt, akkurat som lillesstra.

Jeg er s takknemlig for at han er her sammen med oss den dag i dag for det er ingen selvflge. Utfallet kunne vrt veldig annerledes.

Tusen takk til alle p Srlandet sykehuset, Kristiansand for all hjelpen vi har ftt og den vi fr. Det se at Liam Andr faktisk koser seg nr han kommer til behandling betyr mye. Dere er fantastiske p mange mter.

Foreldre Bloggers Award 2018 18.03.2018, kl. 22:57

Jeg fikk en hyggelig mail for noen dager fra sparpedia.no, og de ville gjerne nominere meg til Blogger Awards: 
Foreldre Bloggers Award 2018 og det kunne jeg jo ikke takke nei til. N hper jeg dere vil stemme p meg og bloggen. ♥
Avstemningen avsluttes 18 mai 2018 kl. 12.00 


Klikk her for stemme: 
https://sparpedia.no/priser/foreldreblogger-awards-2018/

 

P forhnd, tusen takk ♥ Det betyr uendelig mye!

En bedre hverdag 11.03.2018, kl. 19:07

Hei! Hvordan gr det med dere?

Det er ikke s ofte jeg er innom bloggen lengre og jeg skriver veldig lite. Jeg merker at jeg savner det, men samtidig er det vanskelig bare skrive noe. Det gr mye i bekymringer, samtidig som jeg begynner godta at ting er som de er. Jeg syns selv at jeg har kommet langt i positiv retning med tanke p sykdommen til Liam Andr og det gr jo s fint med han. Det gr mye bedre enn noen hadde trodd.

Jeg har det egentlig ganske greit. Jeg har ftt meg en fast helgestilling i hjemmesykepleien og jeg takler angsten litt bedre enn jeg gjorde for f uker siden.

Ha en fortsatt fin sndag <3

" En liten bagatell" 02.02.2018, kl. 23:11

Har du noen gang hrt at vi har klaget over alt vi har vrt gjennom eller at vi har syns synd p oss selv? Det tror jeg ikke vi har og det kommer vi aldri til gjre heller. Men i kveld gikk det opp for meg, fy sren. Hvordan har vi klart st oppe s lenge? Jeg aner faktisk ikke. 

Jeg syns aldri synd p meg selv og jeg syns at alt jeg har vrt gjennom er en bagatell. Men betyr virkelig andre sitt liv mer enn mitt? Jeg kjenner at trene presser p nr jeg skriver dette her for alt vi har vrt gjennom de siste rene, alt vi har mtte tle og i tillegg mine psykiske utfordringer. Hvorfor er det snn at jeg fler en trang til hjelpe andre? Fordi jeg prver vre en god venn. Jeg har alltid vrt snn, jeg nsker at alle har det bra. Jeg glemmer meg selv oppi alt dette. Det hres kanskje ut som jeg nsker sympati og at dere skal syns synd p meg og det nsker jeg virkelig ikke. Jeg skriver dette fordi jeg bare m f det ut. Hvorfor tenker jeg i det hele tatt over hvordan folk tar dette innlegget? Jeg skriver frst og fremst for min egen del. 

I kveld sprakk en boble som jeg har holdt skjult i ganske lang tid. Jeg forteller sjeldent hvordan jeg har det og jeg tror det er veldig f som kan se p meg hvordan jeg virkelig har det. Jeg savner Elias. Det er flere uker siden jeg klarte ned p graven hans, og det setter seg som en knute i magen. Jeg har s drlig samvittighet som sikkert flere har kjent p. Jeg er 23 r - jeg skulle aldri opplevd det vi har opplevd. Etter vi mistet Elias har jeg tenkt p hvordan resten av familien har det, det er ikke s nye med meg. Det samme skjedde n med Liam Andr, hvordan jeg har det er ikke s viktig. Jeg holder det inni meg, men jeg kjenner meg selv s godt at jeg vet at det kommer en reaksjon en gang - og den kom n. Hva sren er det egentlig vi har vrt gjennom? Hvordan skal jeg overleve dette? Hvordan skal jeg kunne godta at ungen min mest sannsynlig m g p medisiner resten av livet, hvordan skal jeg kunne leve med denne usikkerheter, det er ingen som vet med sikkerhet hvordan denne sykdommen er. 

Jeg gr konstant med en klump i magen/halsen og er kvalm stort sett hele tiden fordi jeg er s redd, jeg er redd for det aller meste. Jeg fler meg alltid s teit nr jeg skriver snne innlegg som dette, som egentlig ikke har noen mening. Alt kommer bare ut p en gang. 


S, hvordan gr det med dere? ♥

Til vr kjre snn 27.01.2018, kl. 12:35

Gratulerer s mye med 4 rs dagen din i dag ♥ Jeg er s uendelig stolt og glad i deg, gutten min. Den 27.01.2014 klokka 01.06 kom du til verden p Srlandet sykehus, Kristiansand. Vr frste fdte og s stolte! Det viste seg at det ikke skulle bli enkelt vre mor, jeg fikk fdseldepresjon og hadde mye psykiske plager. Du begynte nrme deg 1 r og jeg begynte endelig kjenne p morsflelsen og hva det vre mor gikk ut p. Jeg levde i en boble og var veldig avhengig av hjelp for takle hverdagen. Vi klarte det, du, jeg og pappa.

De siste rene har du mtte takle mye. Du var vitne til at mamma ble syk og drlig med lillebror Elias, mamma var derfor en del p sykehuset p kontroller og innleggelser. Du ble vitne til at lillebror mtte ligge p nyfdt intensiv og ikke kunne bli med hjem med en gang. Du var og er verdens beste og flinkeste storebror. Du mtte passe p og "trste" oss voksne nr du mistet lillebroren din. Du tok en del av livet til lillebror Elias fra dag 1 og helt til den dagen vi tok ett siste farvel med han. Han er fortsatt med deg og oss. Du snakker om han hele tiden og er s stolt glad i han, det vet vi ♥
 



Du er en fighter og en som aldri gir deg. Det beviste du oss da du plutselig ble akutt syk i slutten av oktober. Du fikk hjertestans og ingen viste om du kom til overleve. Det gjorde du. Vi alle holdt pusten mens de prvde f deg tilbake til oss. Vi fikk beskjed om at det ikke var sikkert at du kom til vre deg selv etter en snn traumatisk opplevelse. Vi alle var livredde for deg, mens mest av alt veldig redde for at du ikke skulle overleve. Om du mtte hatt hjelp resten av livet ditt, s skulle vi taklet det ogs. Det gjorde ingenting, s lenge du vknet igjen. 
Du vknet og den dag i dag er du 100% p deg selv, ingen kan se p deg hvor syk du har vrt og hvor syk du kan bli. Vi vet ikke om dette er en sykdom du m ha resten av livet, eller om du kommer til bli kvitt den. Men det vi VET er at du er den tffeste vi kjenner og jeg er s imponert og stolt over deg ♥


I dag er din dag og vi skal gjre dagen din s fin som vi bare kan! 
Gratulerer med dagen. Vi elsker deg!

Mamma, pappa, lillebror i himmelen og lillesster. 


 

Nytt mbel 25.01.2018, kl. 09:36

Sponset innlegg // 

Siden vi er s veldig glad i flytte rundt og gjre endringer i leiligheten vr, hadde det gjort seg med en snn fin
tv-benk  fra www.chilli.no.

En enkel og stilren tv-benk med praktiske muligheter for oppbevaring i skap og hyller. Det er god plass til bde tv og ekstra utstyr. 
Det som er ekstra moro, er at n i Januar fr du denne flotte tv-benken til en veldig god pris. 
Vi pleier som regel handle mbler og slikt i en butikk, men med rask levering og gode priser m jeg si at fristelsen for denne tv-benken er veldig stor. 


Har du lyst p ny tv benk? Ta turen innom Chilli.no for gode priser og godt utvalg. 

N er det nok 03.12.2017, kl. 23:28

Vi fr ofte hre at vi har opplevd mer enn mange andre, og det er veldig f som opplever s mye i lpet av ett helt liv. Jeg syns helt rlig at det er veldig urettferdig, samtidig som jeg ikke unner noen oppleve det vi har opplevd. Det har vrt to tffe r, men det har vrt mye fint ogs. Jeg prver ikke la denne bloggen bare bli en negativ greie, men ogs sette fokus p det som er bra. Livet er ikke bare bare, men det er mye fint ogs. Det tar bare litt tid.

Jeg mener n at vi har ftt nok n, og jeg hper av hele mitt hjertet at vi ikke fr mer vondt og tft n. Jeg merker at kroppen min er veldig sliten og jeg er dessverre ikke til stede der jeg burde vre, men jeg gjr s godt jeg kan og kommer aldri til gi opp. 



Den 26 november "feiret" vi vr kjre lille Elias sin 2 rs dag. Jeg vet at det er noen som mener at vi m komme oss videre, og har vi ikke det da? Og hvorfor skal vi komme oss videre? Livet gr dessverre videre om vi vil eller ikke. Men jeg fler vi har kommet langt p kort tid. Jeg koker inni meg nr jeg hrer slike ord. Jeg forstr virkelig ikke hvordan noen kan si det! Det er vell opp til hver enkelt hvordan en vil minnes de som ikke er her lengre og en kan jo ikke bestemme hvordan en skal srge og hvor lenge. Bursdagen hans kommer alltid til vre spesiell, det gjr ogs merkedagen hans den 21 mars. Jeg prver ikke bry meg om slike ord, for det er andres meninger, men jeg hater at noen kan si slikt. 
 

Min kjre snn, jeg savner deg s 27.11.2017, kl. 22:03

Noen dager er tffere enn andre og slik tror jeg vi alle har det. Det er litt rart si det, men de siste dagene har egentlig vrt veldig fine. Jeg har kjent mindre med angst og jeg har til tider ftt kjenne p glede. Det er evigheter siden jeg har kjent p kroppen hva glede er og at jeg ikke fr drlig samvittighet over det vre glad. I gr ble det en veldig koselig dag sammen med familien hvor vi feiret Elias sin dag. For noen s er det kanskje rart feire bursdagen til noen som ikke er her, men for oss s er det blitt en "naturlig" ting gjre for minnes vr kjre lille Elias. Det er en dag hvor vi skal tenne masse lys hos han og huske p alle de gode minnene vi fikk sammen ♥ 


Min kjre snn, jeg savner deg s. Mamma elsker deg, fineste engel ♥



Jeg fr ofte hre at jeg er s sterk og at de ikke forstr hvordan jeg klarer det. Jeg vet faktisk ikke selv hvordan jeg klarer det og jeg fler meg nok ikke s sterk. Men jeg er nok blitt sterkere og jeg er nok sterkere enn jeg hadde trodd. Samtidig s fler jeg at det er det eneste valget jeg har. Jeg kan ikke legge meg ned i sengen og vre der hele dagen. Ja, det er ofte veldig fristende, men jeg vet at det ikke funker i lengden. Jeg nsker heller gjre noe med det og ikke minst, s nsker jeg hjelpe andre. Om jeg klarer hjelpe andre, s hjelper jeg meg selv ogs. 


N er det snart jul og det blir bde koselig og veldig trist nr ikke Elias skal vre sammen med oss. Det kommer alltid til komme merke dager som er tffe og som vi bare m gjennom. Jeg kommer alltid til leve med sorgen etter Elias, men jeg skal klare leve med den - etterhvert. 


Til slutt vil jeg bare si til dere alle sammen, TUSEN TAKK for alle meldinger, kommentarer og klemmer.
Dere aner ikke hvor mye det betyr, men dere skal vite at det betyr s utrolig mye. 

2 r 26.11.2017, kl. 00:34

Tenk at det allerede er 2 r siden fdselen startet helt spontant, uten noe som helst forvarsel.
Den 26.11.2015 Klokken 01.08 kom du til verden p srlandet sykehus, Kristiansand. 

GRATULERER S MYE MED 2 RSDAGEN, FINESTE LILLE ENGEL ♥ 
Det er like spesielt i r som i fjor at vi ikke skal f lov til feire bursdagen din sammen med deg. Det er like vondt, samtidig som det er en koselig dag som vi minnes deg, lillevenn. I dag er det din dag og vi skal gjre alt for at den blir fin. Jeg skulle nske jeg fikk se deg vokse opp, og jeg skulle nske du var her. Jeg savner deg hver eneste dag. Det fles s lenge siden og en del av meg sliter fortsatt med forst at du er borte. Min lille baby. Jeg hper du feirer i himmelen sammen med de andre sm barna som forlot denne verden s alt for tidlig. 



Tusen takk for at jeg fikk bli kjent med deg og jeg er s glad for vre mammaen din. Du kommer alltid til vre en del av oss. Jeg hper vi ses igjen, lille Elias ♥ Pappa og storebror fikk nesten fire mneder sammen med deg, du og jeg fikk s mange flere. Svangerskapet var ikke enkelt, men vi kom oss gjennom det, sammen. En mnd fr termin, ble du fdt. Helt perfekt. Du fikk en tff start p livet, men du klamret deg fast og det er jeg s takknemlig for. Dessverre skulle vi f alt for kort tid sammen. 



I dag er det din dag, og denne dagen skal vi bruke til tenke p alle de fine stundene vi fikk sammen. 
Vi elsker deg <3

De gode dagene 15.11.2017, kl. 19:32

Da var vi allerede kommet til Onsdag og vi nrmer oss helg. Etter at Liam Andr ble syk har jeg ingen kontroll p hvilken dag det er og jeg fler det er helg hver eneste dag. N er vi endelig begynt komme inn i en rutine igjen og jeg merker at jeg er veldig avhengig av ha rutine. Ikke for nevne at ungene har veldig godt av det og at det blir en trygghet for de. Hverdagen vr er ikke som mange andres og Liam Andr skal ikke begynne i barnehagen riktig enda, men vi skal en tur ned i barnehagen imorgen og beske de andre. Det er en gutt som gleder seg veldig til det! Jeg vet at en dag s skal han begynne i barnehagen for fullt og jeg vet at han kommer til bli forkjlet og syk igjen, men jeg prver tenke s positivt som jeg kan - dette skal g bra! 



I dag har det faktisk vrt en helt fantastisk fin dag og det er det lenge siden jeg har kjent p. Jeg er s glad! Jeg er s stolt over den lille store gutten min som var s flink p sykehuset i dag. Han er den tffeste jeg kjenner! Han var s heldig som fikk lne denne tffe bilen mens han ventet p at medisinen skulle bli ferdig. Vi hadde time p sykehuset klokka 09.00 og var ikke hjemme fr 16.30, s det har vrt en lang dag. Men n er han ferdig med den frste behandlingen, og det gikk kjempe fint! N er det ny behandling om 4 uker. Takket vre de fantastiske menneskene som jobber der og at de har ett stort lekerom med masse leker, s gikk dagen veldig fort og jeg tror Liam Andr har koset seg til tross for at ting har vrt litt vondt og kjedelig. N er begge ungene nybadet og begge sover stt. Jeg er s takknemlig for slike fine dager, rolige kvelder og fornyde foreldre barn som legger seg. Jeg setter s pris p alle disse gode dagene og jeg hper vi fr mange flere av de. 

Jeg nsker dere en fin kveld. ♥

Den sjeldne sykdommen 14.11.2017, kl. 20:37

Det er vel ikke akkurat noen hemmelighet at jeg gr rundt hver eneste dag og er livredd for at det skal skje ungene mine noe. Jeg er i tillegg livredd for at det skal skje meg selv noe. Noen dager, veldig ofte lever jeg i en boble hvor jeg fler at jeg ikke eksisterer. En ting jeg kan si om det, det er at det er helt forferdelig!! Jeg fler jeg skal d, rett og slett. Jeg har angst hele dagen omtrent, og hver eneste dag. Dessverre s gr det ikke en dag uten at jeg er livredd og har intens angst for alt. Det delegger s mye av livet mitt, og det delegger det fine og positive. 


Mye av det som gjr meg s redd, det er nok at jeg har sett alt for mange ganger n hvor fort livet kan snu. Men jeg har ogs sett hvor dyktige legene er og at denne gangen gikk det s bra som det kunne. Jeg er s redd for at vi skal oppleve noe s ekstremt brutalt igjen. Det vet jeg ikke om jeg klarer, selv om jeg vet at jeg m. Jeg er s sliten, men jeg m st opp hver eneste dag og jeg m vre her for de rundt meg, spesielt for barna mine. 



Liam Andr har da alts ftt en veldig sjelden sykdom som fortsatt vet veldig lite om. Det er kun dokumentert 15 barn i verden med denne sykdommen. Liam Andr er n blitt nr 16. Legene nsker forske p denne sykdommen og de vil bruke sykdomshistorien til Liam Andr til opplring og videre forskning, noe vi har sagt ja til. Om vi igjen kan hjelpe andre, s nsker vi det. Liam Andr sin historie er veldig spesiell for veldig mange, han kunne vrt dd n. Men istedenfor gikk det s godt som det kunne. Vi kan ikke merke noe annerledes p han, og hvem hadde trodd det? Snnen vr er en fighter og det har han virkelig bevist. ♥


Gutten min er den sterkeste og tffeste jeg kjenner! ♥

Sykdommen heter Kapillr lekkasje syndrom og det vil si at blodrene hans lekker blodvske og proteiner som i Liam Andr sitt tilfelle frte til vskeansamling rundt lungene og deretter i hjerteposen. Dette ble livstruende for Liam Andr, men de fantastiske menneskene p sykehuset klarte tenke klart og gjre alt de skulle gjre for at dette skulle ende s godt som det har gjort. Dessverre vet vi ikke om det kommer til skje igjen. Det finnes ingen sikker behandling for denne sykdommen, men han skal f Immunoglobulin hver 4. uke og det har p andre barn vist god effekt s vi krysser fingrene for at det vil hjelpe forebygge. Han fikk dette nr han kom til Oslo og han reagerte bra p behandlingen. 




 

Den tffe hverdagen 10.11.2017, kl. 11:10

N har vi hatt en uke hjemme og det har egentlig gtt veldig greit, bde med Liam Andr og oss.
Selvflgelig er det veldig skummelt ogs, siden vi vet ikke om det kommer til skje igjen, eller nr det kommer til skje igjen. Vi er klar over at om han blir syk med feber og snn, m vi rett p sykehuset. Vi vet litt mer hva vi skal se etter og vi kan kanskje vre litt i forkjpet av sykdommen. Legene tar ingen sjanser og det er s godt vite! Om dette skulle skje igjen, er sjansen liten for at han overlever det. Samtidig s har de en plan p hva de m gjre, men de kan verken love noe eller garantere noe. 

Det har gtt over all forventning. Jeg kan fortsatt ikke forst hva som har skjedd og vi kan ikke se hva han har vrt gjennom. Jeg kaller det flaks og ett mirakel. Dette kunne gtt s fryktelig galt! 30 min uten puls, det er ganske lenge det. Jeg vet at han er en ordentlig fighter, sta og gir virkelig ikke opp. Det har han hvert fall bevist n. Jeg er s takknemlig og jeg m bare takke alle som har vrt involvert. 




Jeg hadde aldri trodd at dette skulle g s bra! Jeg forventet det verste, og jeg hadde forberedt meg p at han kom til kanskje ha en hjerneskade. Legene p Rikshospitalet sa at dette s ikke veldig bra ut frste gang de s han. Men vi alle tok feil, denne gutten har overrasket oss alle. Han er seg selv  - han er den Liam Andr som vi kjenner ♥ 

Han skal snart f prve seg s smtt i barnehagen igjen og jeg tror det blir bde bra og ganske skummelt. Jeg er nok blitt mer overbeskyttende, samtidig som jeg vet at han m f vre barn og gjre de tingene han gjorde fr. Det blir en utfordring nr det gr mye sykdommer i barnehagen, men jeg hper og tror at de i barnehagen tar det alvorlig og gjr alt de kan for forebygge. Det finnes ting en ikke kan beskytte vre kjre barn i mot og sykdommer er en av de. 

Luksus i hjemmet 06.11.2017, kl. 21:01

Sponset innlegg // 

Det er ingen hemmelighet at jeg elsker at vi har badekar her hjemme i leiligheten! Alts, jeg elsker det! Jeg elsker at jeg kan ta meg ett deilig varmt bad, spesielt p vinteren nr det er kaldt ute. Jeg har lenge sett p ett hjrnebadekar med massasje og bobler, men dessverre har vi ett lite bad og har derfor ikke plass til det her vi bor n. For yeblikket har vi badekar og dusj i ett. Jeg kan rlig si at jeg hper vi ikke m bytte ut badekaret med kun dusj, for det er veldig greit ha badekar nr vi har barn. Badekaret her hjemme blir ogs brukt til lagringsplass av badebaljen til hun lille slik at vi slipper ha det stende p gulvet og det slipper se veldig rotete ut. Har du badekar


Det hadde ikke gjort noe byttet ut badekaret vi har her hjemme med dette badekaret fra https://www.trademax.no/. Knall fint og ikke bare det, men det har sidemassasje ogs! 


Hvor deilig hadde det ikke vrt med ett badekar n som vinteren er i gang? 
Ta turen innom https://www.trademax.no/baderom og bestill badekaret ditt i dag! 

Hjemme igjen 04.11.2017, kl. 17:51

Etter 2 uker hjemmefra fikk vi endelig lov til komme hjem i gr. Det er selvflgelig veldig mange tanker som dukker opp. Det er kjempe godt vre hjemme, men samtidig veldig skummelt! Vi har pen retur til sykehuset og vi har laget en plan sammen med legene der og fler oss trygge. Vi blir dessverre aldri helt trygge lengre, men vi fler oss tryggere nr vi vet at det bare er komme tilbake eller ta en telefon. Vi slipper alt dette med legevakten og slikt, noe som er vanvittig godt for vi har ikke akkurat blitt hrt der.

Men jeg er ndt til skryte litt av norsk helsevesen for nr det virkelig gjelder, s funker det. Jeg m ogs takke de for den jobben de har gjort og ikke minst gitt oss den sttten vi s srt har hatt behov for. Jeg kan aldri f takket folkene som reddet livet til Liam Andr, bde i Kristiansand og i Oslo. Faktisk, s savner jeg rikshospitalet litt. De gjorde alt for at vi skulle ha ett fint opphold og det hadde vi. 

I kveld skal vi ha barnevakt her hjemme for ungene, slik at vi kan ut spise og bare vre kjrester etter en tff tid og det kommer dessverre til bli tft fremover. Ha en fin kveld ♥ 


 

Brutalt og rlig 01.11.2017, kl. 19:26

Jeg er livredd, jeg er livredd hver eneste dag. Det er kanskje ikke s rart? Men hvorfor har jeg og vi fortjent alt dette? Jeg klarer bare ikke forst det. I dag fikk vi skrivet fra sykehuset i Kristiansand om hva som ble gjort og det var helt forferdelig lese samtidig veldig rart og jeg skjnner fortsatt ikke hvordan de klarte tenke og gjre alt det de har gjort.

Tenk at min lille store gutt har hatt hjertestans og at han har svevd mellom liv og dd!! Det er s jvlig som det kan f blitt! Min baby kunne vrt dd n... Istedenfor for at jeg akkurat i dette sekund sitter ved siden av sengen til Liam Andr og koser han i hret mens han sier at han elsker meg, kunne vi vrt p kapellet og planlagt nok en begravelse.. Min kjre snn, tusen takk for at du aldri ga opp og til alle dere som var inne p underskelserommet p sykehuset i Kristiansand, tusen takk for at dere fortsatte og ga gutten vr et hp om leve. Han hadde aldri overlevd uten dere! Det er helt rlig og veldig brutalt. Noen ganger s hater jeg denne verden, og den dagen var en slik dag.

Den tffeste jeg kjenner! 31.10.2017, kl. 17:49

Jeg er s imponert over den lille gutten min! Alt det han har vrt gjennom og alt det han gr i gjennom n. Jeg kjenner ingen som er tffere enn han <3

Mandagsmorgen den 23 oktober var jeg ganske sikker p at vi kom til miste han, samtidig som jeg flte p meg at den gutten kjemper og gir aldri opp. Jeg hadde rett. Men var det bare flaks? Han overlevde en gang, men det betyr ikke at han gjr det en gang til om han blir s syk. Hvorfor mtte dette skje gutten vr og oss? Helt rlig, vi fortjener ikke dette!

N har Liam Andr klart sitte i rullestol og vrt rundt kikket og ftt noe frisk luft. Jeg hadde aldri trodd at han skulle komme seg s fort, men det er jeg evig takknemlig for! Jeg vet ikke hvem jeg skal takke, men jeg m bare si jeg er s imponert over alle de legene som har hjulpet han og s takknemlig for at han lever! N m vi bare fortsette be om at de finner ut av hva det er og at han blir frisk <3

Hjertet stoppet 29.10.2017, kl. 08:07

I morgen er det allerede en uke siden jeg fikk den verste telefonsamtalen om at Liam Andr hadde sluttet puste. Jeg mtte hive meg i bilen og kjre til sykehuset. Det fltes ut som en evighet i bil, selv om jeg snakket med Adrian p telefonen. Jeg flte vi aldri kom frem. Nr jeg kom frem fikk jeg beskjed om at de hadde ftt i gang hjertet hans igjen, men de visste ikke hvordan dette kom til g. Vi var helt knust og livredde. Har ikke vi gtt gjennom nok?! Skulle vi miste ett barn til?! 

Det hele begynte natt til torsdag, da vknet han med falsk krupp og fikk feber. Han ble drligere og drligere, s vi tok han med til legevakten p bde torsdag og fredag. P fredagen ble han innlagt p sykehuset i Kristiansand. De fant ikke ut av hva dette kunne vre s vi ble der i helga og planen var at vi skulle vre der til de fant ut av det. Slik ble det ikke. P mandagsmorgen hadde Liam Andr blitt betydelig mye verre og legene stod inne hos han for se det samme som Adrian gjorde. Kroppen til Liam Andr skrudde seg av. Han sluttet puste. Det stod 3 leger inne p rommet hans da det skjedde, s de kom i gang med hjerte-lungeredning med en gang. Det var det som reddet livet hans. Det kom mange andre og bare gjorde akkurat som de skulle. TUSEN TAKK! 





Liam Andr ble raskt flyttet opp til intensiven og vi fikk raskt beskjed om at vi skulle til Rikshospitalet. Han l i respirator og skulle fly helikopter til Oslo uten mamma eller pappa. Vi skulle reise i fra han. Det er aldri gy reise i fra barna sine, spesielt ikke i en slik situasjon. Vi kom oss til slutt hjem for pakke og det ble bare hive med seg noe. Det eneste vi tenkte p var om gutten vr overlevde turen inn til Oslo. Taxien kom og vi kjrte avgrde til Kjevik for vi skulle nemlig fly inn. Jeg som har s angst for fly og det var frste gang Tomine skulle fly. Ingen forberedelser, det var bare komme seg avgrde. 



Vi kom endelig frem til Oslo og det var mye styr for komme seg til Rikshospitalet, men endelig kom vi frem og kunne treffe god gutten vres igjen. ♥
N er vi p Rikshospitalet og har snart vrt her en uke. Det er s spesielt. Men alt i alt har det gtt kjempe bra til tross for alt det den lille gutten har vrt gjennom. Han l i respirator i 3 dager og vknet p onsdag. Han er fortsatt alvorlig syk og vi vet ikke hvorfor. N m vi ta en dag om gangen. 

Tusen takk for alle meldinger, tanker og bnn. Og tusen takk til alle legene p sykehuset i Kristiansand og de som var med redde livet til Liam Andr. ♥ Hadde det ikke vrt for dere, hadde han ikke vrt her i dag. 

Wave of light 16.10.2017, kl. 12:23

I gr den 15. oktober er den internasjonale minnedagen for barn som dde i svangerskapet og i livets begynnelse. En blge av lys gr rundt kloden nr lys tennes i alle tidssoner kl 19.00. Vi var p Strand hotell Fevik tente lys for vr lille Elias, men ogs alle de sm vennene hans i himmelen ♥ Jeg syns det er en veldig fin mte minnes de barna som ikke lengre er her med oss. Det er ogs veldig tungt for det er mye flelser som kommer frem, samtidig er det godt vre sammen med andre som har opplevd det samme, men vi alle har ogs ulike historier. Nr en str i en slik situasjon, s er det godt at det finnes en plass som en kan vre seg selv, grte, le og bare lytte. 
G inn p https://www.lub.no og sttt LUB sitt arbeid. Tusen takk!






Det er p slike dager hvor savnet kjennes litt ekstra p kroppen. N nrmer det seg bursdagen til Elias og kjenner det skal bli godt markere den dagen, samtidig som det er godt nr den er over for det er en vanskelig dag. 

Livet er ingen selvflge 08.10.2017, kl. 09:50

Jeg ble faktisk helt rrt av hre litt av historien til http://www.komikerfrue.no/ i gr p "Skal vi danse", det er ikke ofte jeg sitter i sofaen med trer i ynene av en dans. Men hun fikk meg ogs til tenke enda mer over at livet er ingen selvflge og det er heller ingen selvflge at vi er friske. Den historien hennes om at det som skulle vrt en baby var en kreftsvulst gikk rett i hjertet mitt. Jeg digger den dama, hun er seg selv og s ekte. Om det er ett par her i Norge som jeg digger, s er det hun og rjan. Virkelig. 

Etter vi mistet Elias ble synet p livet forandret. Vi mennesker har en tendens til ta alt sammen for gitt og at ting er en selvflge. Men fr du vet ordet av det, har ting blitt snudd helt opp og ned. Fr du vet ordet av det, har du mistet det kjreste du har, kanskje du blir syk og jeg er ganske sikker p at vi som har opplevd slike traumer og opplevelser har ftt ett helt nytt syn p livet for du vet at ting kan bli snudd over natten. Jeg syns faktisk det er trist at vi tar ting s for gitt og som en selvflge. 


( Mamma og Elias ♥ Jeg savner deg s uendelig masse, min kjre snn! )

Jeg skulle nske at jeg klarte leve i nuet og godta at en dag er dette livet over. Det er det for oss alle. Jeg skal begynne fokusere p det at livet mitt kan vre over i morgen for alt jeg vet, s derfor er det viktig leve mens en kan. Livet er ingen selvflge og det er heller ikke selvflge at jeg skal holde meg frisk. Jeg m lre meg leve mens jeg ogs er frisk og kan gjre noe ut av livet. Jeg har ftt tre fantastiske barn og har en god mann som alltid stiller opp for meg. Jeg er s glad i livet og de jeg har rundt meg, jeg er livredd at det en dag skal vre over og jeg vet at en dag s er det over. Jeg M lre meg leve N. 


( Min lille Elias ♥ )

Det er ingen selvflge at vi str opp hver morgen, det er ingen selvflge at vi er friske, det er ingen selvflge at vi fr barn, det er ingen selvflge at vi har familie og venner rundt oss som alltid stiller opp, det er ingen selvflge at vi har det greit. Husk ta vare p deg selv og de rundt deg, fortell at du er glad i de. 



 

se da mamma - mammaaa 29.09.2017, kl. 12:50

God ettermiddag!

Det er ingen tvil om at eldstemannen i huset begynner bli stor. Han nrmer seg fire r og prver sette oss p plass ved ta etter ord og grensesetting. "Skal ha, m ha, skal ikke, jeg bestemmer, jeg teller til 3" det er bare noen av ordene som kommer ut av den lille store gutten min. Jeg blir kalt bde slem og dum. Tlmodigheten har han nok arvet etter meg ja, jeg eier jo ikke tlmodighet. Ting m skje med en gang, ikke om 2 minutt for da fr vi hre det. "jeg teller til 3". Jeg m bare le og smile av den veslevoksne gutten. Er det ikke fantastisk?
 



Det er ikke til legge skjul p at det til tider er veldig slitsomt og krevende med en som utforsker grensene vre og jeg m holde p tlmodigheten. I en ellers s slitsom og hektisk hverdag med en baby som krever sitt, s blir det fort noen trer. Den stakkars lille gutten gjr alt han kan for at mamma skal gi han litt oppmerksomhet og det gjr vondt i mammahjertet nr jeg ikke alltid strekker til for jeg kan ikke dele meg og jeg har dessverre kun to armer. Nr vi m hviske og liste oss rundt i huset fordi den lille prinsessa sover og det er jo ingen enkel sak for en aktiv gutt som vil leke. Det er heller ingen moro oppgave som foreldre si at vi ikke kan leke n fordi lillesster sover og da m vi vre stille. Alle sm barnsforeldre kjenner seg nok igjen med at en aldri skal vkne en baby som sover? 
 

Ny bolig 29.09.2017, kl. 11:22

Annonse // 

I det siste har vi kikket p litt p forskjellige hus, siden det begynner bli litt trangt om plassen nr vi har blitt fire stykker. Det hadde ogs vrt veldig deilig ftt sitt eget hus hvor det ikke er noen som bor vegg i vegg eller over deg. Jeg har alltid hatt lyst til designe og bygge mitt eget hus hvor jeg kan bestemme hvordan alt skal se ut. Det er fortsatt drmmen og det kommer nok alltid til vre drmmen. Hvor fantastisk hadde det ikke vrt med skrtak og vindu i taket? Nr jeg var yngre hadde jeg det og for si det snn, det var veldig koselig og beroligende kikke ut vinduet fra sengen. Helt til solen kom inn og vi ikke hadde montert persienner. 


Bilde lnt fra google.

Jeg kom over disse geniale og fine persiennene fra www.veluxshop.no. De har forskjellige typer persienner til takvindu, de har blant annet en Disney Collection med motiver som Mikke Mus, Minni Mus, Bambi og Fly, Ole Brumm og Prinsesse -  det er noe for en hver smak med spennende design. Jeg vet at Liam Andr og Tomine hadde syns det hadde vrt stas med Fly og Minni Mus p soverommet. Jeg er ganske sikker p at drmmehuset skal f takvindu med flotte persienner. 



Har du takvindu og enda ikke har ftt opp persienner eller nsker bytte? Ta en titt innom www.veluxshop.no. Kanskje du finner akkurat de du har sett etter? 

 

 

 

 

Ett nytt barn 28.09.2017, kl. 14:20

Det var egentlig ett veldig lett valg ta, valget om f en baby. Selvflgelig skulle Liam Andr f en bror eller sster som han kunne vokse opp sammen med. Jeg var aldri i tvil om at det var rett, uansett om tankene og bekymringene alltid var tilstede. Jeg var mye redd og bekymret under graviditeten, men hvem er ikke det? Jeg tenker at det er helt normalt bekymre seg for en vil jo at alt skal g bra. Elias var noen dager fra bli 4 mneder, dessverre ble han aldri det. Lillesster Tomine nrmer seg den alderen hvor Elias dde og det er mange flelser rundt det. Kommer hun til klare det? Kommer hun til d? 


Lille Tomine i mammas mage ♥


De er s like, og det er egentlig bde godt og vondt. Jeg ser mye Elias i hun, selv om jeg prver la vre fordi hun er jo sin egen person med egen personlighet. Men jeg vet at Elias kommer innom oss p besk snn av og til. Jeg savner han veldig. 
Det er ikke alltid like enkelt st opp p de dagene jeg bare vil ligge i sengen bare vre alene og la trene komme. Jeg er ndt til st opp og vre den mammaen ungene mine fortjener. Uansett hvor mye energi det kreves. Barna mine er de som betyr aller mest og som jeg ikke kan tenke meg leve uten. Dessverre m jeg godta at jeg ikke kan leve med min lille Elias. Men hvordan godtar jeg at snnen min dde?

Onsdag og sprsmlsrunde 27.09.2017, kl. 09:46

God morgen!

Da var det en ny dag igjen, og jeg hper denne dagen blir grei. Den har faktisk startet bedre enn jeg hadde trodd etter kun 3 timer med svn. I gr skrev jeg ett innlegg om at jeg mtte ut av komfortsonen og det fikk jeg til i dag. La nettopp ut den kleineste videoen av meg selv p Facebook og Instagram. Haha. Du kan se den HER. Planen er at vi skal en tur p mammagruppa om vi kommer oss ut av huset, ellers blir det bare ta ting som det kommer. Akkurat n ligger lille prinsesse i lekegrinden sin mens jeg prver nyte litt iskaffe fr jeg skal stelle meg. 




I samme slengen kjrer jeg i gang en sprsmlsrunde, s det er bare spr meg om alt dere lurer p. Om det kommer noen sprsml, s svarer jeg p de i kveld. Ha en fin dag alle sammen! 

 

Det store steget 26.09.2017, kl. 23:28

Alts... Jeg er ndt til ut av komfortsonen, men hvordan gjr en det? Det er ett enormt stort steg ta. Denne bloggen har i over ett r handlet mye om sorg og om hvordan jeg har det. Det er noe jeg selvflgelig har lyst til fortsette skrive om siden det skrive og dele ting med dere har hjulpet meg enormt mye. Men jeg har ogs begynt tenke p nye ting jeg kan gjre. Hva m til for lykkes? Det frste jeg tenker er at jeg m ut av komfortsonen, men hvordan gjr jeg det da? 



De aller fleste har nok vrt inne p tanken at det er hadde vrt gy blitt gjenkjent p gaten, og det har jeg ogs kjent p. Og ja, det hadde jo vrt gy det alts. Jeg aner ikke om folk kjenner meg igjen nr de ser meg ute, og det er nok ikke det jeg har tenkt mest p. Ja, jeg har jo vrt i noen aviser og slikt n, men det har jo handlet om Elias. Fler meg ikke akkurat kjent pga det, men at jeg har berrt mange hjerter og slikt, det kan hende. Jeg nsker fortsette skrive om tankene mine, samtidig som jeg nsker finne noe helt nytt skrive om slik at dere ikke bare kjenner meg igjen for "hun som har ett barn for lite". 

Jeg fr tenke litt p det mens jeg sover, god natt. 

 

En liten lyd fra meg 25.09.2017, kl. 14:16

God ettermiddag!  
Jeg prver finne tid til blogge oftere, men det er som regel aldri s enkelt. Jeg er heldig om jeg fr pnet pc'en og begynt skrive. Men n har jeg valgt prioritere ungene frst og snn kommer det til fortsette vre. Jeg blogger inni mellom nr jeg fr tid og nr jeg har noe skrive om. 
Jeg spr dere ofte om hva dere nsker at jeg skal blogge om, men jeg fr som regel aldri noe svar. S jeg fortsetter bare blogge om alt og ingenting, kanskje mest om tankene mine. Noen finner det spennende, andre ikke. Heldigvis er det opp til hver enkelt av dere velge om dere nsker lese eller ikke. 
Dere m gjerne flge meg p Instagram hvor jeg er mest aktiv: HER

Siden sist har jeg tatt ny tatovering som jeg er kjempe fornyd med! 



Vi har ogs gjort om p kjkkenet i helgen, og m igrunnen si at jeg er veldig fornyd! M skryte av mannen min som ordner og styrer gjr det s greit. 

Vi har en tendens til aldri bli fornyd, s vi pleier ofte flytte rundt p ting og snu hele leiligheten p hodet. Stort sett blir vi veldig fornyde med resultatet. Jeg lover vise dere bilder av hvordan det ble. Tror dessverre ikke jeg har noen bilder fra fr vi gjorde noe med kjkkenet, men dere kan jo se hvor fint og koselig det har blitt n. Jeg har ogs lovet dere legge ut bilder fra dpen til Tomine og det skal jeg f gjort.

I dag har jeg ogs ftt sk p noen jobber, s n er det bare vente i spenning. Jeg har ogs masse tanker i hodet for tiden, jeg har s lyst til gjre noe. Starte egen butikk, nettbutikk? Alt dukker opp i hodet mitt. Det er lov til ha drmmer, s fr vi se om noen av disse tankene og drmmene blir virkelighet en dag. 


N er det snart avgrde hente eldstemann i barnehagen og ta ukas storhandel. 
Jeg hper dere fr en fin dag videre! 

Kroppspress og drlig selvbilde 21.09.2017, kl. 11:56

Hvorfor skal alt vre s fint og flott? Vi alle vet jo at det egentlig ikke er snn det er. Jeg syns det er trist hvordan samfunnet har blitt, spesielt den siste tiden hvor alle skal vise seg nakne p nettet tydeligvis. Hvilke signaler gir det? Jeg syns selvflgelig at folk skal f bestemme over seg selv og sin egen kropp, men jeg syns ogs at de skal tenke over hvem som leser det. Da tenker jeg nok mest p barn og unge. Jeg kan huske nr jeg vokste opp at det var litt press p hvordan en gikk kledd og snn, men jeg ser jo at det har blitt mer kroppspress og at det er viktig passe inn i samfunnet. Hva gjr en ikke for f flere lesere, flgere og ikke minst for oppmerksomheten? 

Det jeg syns er feil, er nr folk kommenterer at det ikke er greit vise seg naken fordi enn er mamma. Alle kan da vise nakenhet, men det er jo litt mten det blir gjort p. Jada, kroppen er flott den, men jeg personlig ville aldri vist meg naken p sosiale medier. Frst og fremst fordi jeg ikke har selvtillit nok til det, men jeg tenker ogs p de som sliter generelt og unge jenter. Vi jenter fler nok kanskje mer p presset enn gutter, eller er det fordi vi tar ting lett til oss? 
En blir s lett pvirket av andre. Vi har alle noen en ser opp til, men hvorfor ikke se opp til deg selv og vre akkurat den du er? Du er bra nok. Du trenger ikke bruke masse penger p fikse utseende ditt. Ja, jeg kan forst de som gjr det. Men hjelper det? 


Det er blitt viktig pynte p sannheten, og jeg klarer ikke forst helt hvorfor. Gjr du? Livet er ikke lett, men samtidig skal vi vre glad for hver dag vi fr p jorden. Jeg har tenkt veldig mye den siste tiden og har veldig mye p hjertet, jeg har bare ikke hatt tid til f skrevet det ned. Jeg er s dritt lei av at alt skal vre s fint og jeg er ganske sikker p at det er noen som er lei av at jeg "klager" om alt. Jeg nsker ikke bare sette fokus p alt som er negativt og som ikke gr min vei, men jeg syns det er s viktig f frem at alt gr ikke p skinner og at alle har utfordringer i hverdagen. Men hvorfor setter vi ikke mer pris p alt det gode vi har i livet? For om en setter seg ned og gr inn i seg selv s kan en finne masse positivt med leve ogs. Jeg mener det handler mye om innstillingen en har. 


Jada, jeg sliter ogs psykisk og har gjort det i noen r n. Men det betyr ikke at jeg setter meg til inne og slutter all kontakt med omverden. N sier jeg ikke at det er feil gjre det, for noen s er sikkert det riktig. Men ikke for meg. Jeg har dager hvor jeg ikke nsker st opp og jeg har hatt dager hvor jeg ikke har nsket leve lengre. Tror vi fleste gr gjennom slike faser i livet. Jeg kjenner ofte at jeg blir litt irritert over de som bruker angsten sin mot alt.
N snakker jeg for meg selv - det som har hjulpet meg aller mest har vrt ha en jobb g til. Da har jeg flt at noen trenger meg og at jeg gjr en forskjell i hverdagen til enkelte. For meg har det ogs hjulpet skrive denne bloggen, bde fordi det hjelper f det ut og fordi jeg vet at mye av det jeg har skrevet har hjulpet andre ogs. 

Hvorfor dmmer vi s fort? 20.09.2017, kl. 18:08

Hei! Jeg kom over en video p Facebook her om dagen angende "mammapolitiet". Det er blitt s mye fokus p det vre best i alt og ikke minst s skal en se bra ut bde i svangerskapet og etter. Jeg syns det er s trist. Jeg flte ett enormt press p det se bra ut nr jeg gikk gravid. Jeg satt ofte p venterommet p sykehuset og flte meg som den fle mammaen fordi jeg hadde p meg joggebukse, null sminke, ettervekst og hret i tutt. Jeg kom n ikke dit fordi jeg skulle sitte modell, jeg kom jo dit for sjekke at alt stod bra til med barnet mitt. Allikevel flte jeg meg s liten nr andre hadde "pyntet" seg. Der satt jeg som en ekkel hval og hadde bde lagt p meg 8 og 12 kilo. Jeg tror ogs det handler mye om hvordan en ser p seg selv, jeg tror de aller fleste ikke dmmer deg bare de ser deg. Jeg tror det handler mye om hvordan selvtillit du har og hvordan du har det med deg selv. Og, vi kan jo ikke legge skjul p at vi alle nsker se bra ut nr en har stor mage og alt er slitsomt. 
Med Liam Andr fikk jeg fdseldepresjon, du kan lese innlegget mitt om det HER.



Hvorfor m vi amme barna vre? Jo, fordi vi vet at det er det absolutt beste for barna vre. Det er s masse bra i melken og en fr jo en spesiell tilknytning. Men hvorfor fler man seg presset til mtte amme? Det blir jo like gode unger av morsmelkerstatning. Vi som ikke fr til amme, det kan jo vre mange rsaker til at det ikke gr og en fler seg s mislykket som mamma. Jeg er veldig stolt over at jeg klarte fullamme i 2-3 uker og delamme til hun var 6 uker. N fr hun kun erstatning og hun er stort sett kjempe fornyd! Selvflgelig savner jeg den kosen, men fy sren tungt det er! All respekt til de som strever med amme, men som aldri gir opp.

Babyen m selvflgelig ha fint ty, hver eneste dag. Vi alle nsker dulle opp barna vre med nytt fint ty, men det er ikke alle som kan det. Jeg er vell ikke en drlig mor av den grunn? Jeg har ofte kjpt brukt eller ftt brukt ty og det er som regel like fint. Det er da vasket. Og, ja jeg skulle jo nske at jeg hadde bedre rd slik at jeg kunne gi de nytt ty hele tiden. Skulle jeg virkelig nske det? Nei, og jeg kjper nytt til barna av og til. Men jeg syns det er helt supert kunne ta i mot ty som andre har brukt og ikke minst gi ty til andre nr det ikke passer til mine lengre. 



Huset, det er jo selvflgelig rent og ryddig stort sett mesteparten av tiden. Virkelig? Jeg tror de aller fleste som har barn, spesielt sm barn har klr og leker overalt. Jeg kan bare snakke for meg selv, her har det flyttet inn sikkert hundre hybelkaniner p en uke, maten fra i gr str p benken, oppvaskmaskinen str tom, mens det er fullt p benken. Skittentyet har hopet seg opp. Det skulle jeg tatt i gr, men s langt kom jeg aldri. Jeg fr ta meg av huset nr ungene er i seng. Om de har bestemt seg for sove noen timer da. Betyr det at jeg er en drlig mor fordi jeg ikke prioriterer holde huset skinnende rent hele tiden? Jeg har valgt prioritere tiden sammen med barna mine. Tiden gr s alt for fort, nyfdt tiden fr en aldri tilbake og en dag flytter de ut. 



Poenget mitt er at det er ingenting som er rett eller galt s lenge du tenker p barnets beste. Du kjenner barnet ditt best og du gjr en god nok jobb. Hr og stol p mageflelsen din. Jeg syns det er blitt s ekstremt hvordan man dmmer andre, enten man er mamma, pappa eller bare deg selv. 


 

En minnerik dag! 10.09.2017, kl. 20:24

DA hadde jeg endelig ftt satt meg ned i sofaen etter mange timer p bena. Som dere sikkert har ftt med dere, s ble vr lille prinsesse Tomine dpt i dag og det er egentlig ganske godt vre ferdig med det ogs. Hun viser seg allerede som en liten bestemt frken som vet hva hun vil. Dpskjolen, den ville hun hvert fall ikke ha p seg! Men det gikk n bra til slutt etter masse grting. Da er pappa god ha!

Etter kirken reiste vi til bedehuset hvor selve festen skulle vre. Vi hadde koldtbord med masse god mat og til dessert hadde vi litt forskjellige kaker. Det ble en kjempe vellykket dag og tror alle sammen koste seg masse. Tomine sov for det meste gjennom alt. Vi fikk tatt masse bilder fr hun syns det var nok. Jeg kommer til legge ut bilder fra dagen etterhvert nr jeg fr gtt gjennom de.

En minnerik dag!

Tusen takk til alle som var med gjre dagen til jenta vr perfekt, tusen takk for gavene og ikke minst, tusen takk for alle gratulasjoner.

Dpsforberedelse 09.09.2017, kl. 22:00

, n var det helt fantastisk sette seg i sofaen med grandiosa og Criminal minds etter en veldig lang dag med siste innspurt til dpen imorgen. 
Jeg gleder meg kjempe masse til dagen i morgen. Det blir koselig samle familien og ikke minst spise masse god mat. Slike dager er alltid litt slitsomme og det er som regel godt nr det er oversttt. Jeg gleder meg til vise dere bilder fra den store dagen i morgen!




Jeg kjenner ogs at det blir veldig spesielt skulle g inn den kirken med kirkeklokkene som spiller og lukten alt som hrer med. Nr vi var p dp samtale her om dagen, kjente jeg at trene presset p. Sist vi var i den kirken, tok vi ett siste farvel med snnen vr. Trodde ikke det skulle bli s tft, men det ble det og jeg er forberedt p at det blir en flelsesladd dag med masse inntrykk. Men jeg skal gjre alt jeg kan for at Tomine fr en kjempe fin dag, selv om hun kanskje ikke merker s mye til det annet en nr hun blir strre og kan se p bilder fra den store dagen hennes. I morgen handler det om Tomine ♥ 


N gjenstr det bare lage muffins fr jeg kan ta kvelden. S jeg fr hive meg rundt. Jeg nsker dere alle en fin kveld og natt. 

Deler historien vr med hele Norge 08.09.2017, kl. 15:25

Hei! Hvordan gr det med dere? 


...og som vanlig aner jeg ikke hvordan jeg skal starte innleggene. Men jeg hper det gr bra med dere alle sammen.
Det er egentlig ikke s veldig mye nytt i livet mitt, annet enn at kroppen er veldig fysisk sliten. Endelig har jeg ftt hvilt ut litt ettersom hun har sovet hele natten de to siste dagene. Noe som har vrt super deilig! Jeg har ogs begynt f tilbake matlysten, men om jeg har tid til spise er jo en annen ting, hehe. Jeg m rett og slett bare ta meg tid til det. Nr kroppen ikke fungere som den skal, begynne jeg slite mer psykisk ogs for jeg vil s gjerne strekke til overalt, men det klarer jeg ikke. 
Til sndag er det dp for Tomine, og ser frem til en fin dag sammen med familien, samtidig som det skal bli godt f det oversttt ogs! 




I gr ble jeg kontaktet av ei herlig dame i VG. Hun skulle lage en reportasje om krybbedd, og dermed lurte hun p om jeg nsket ta en prat. 
Siden jeg allerede er s pen rundt det temaet, s takket jeg ja. Noe jeg ikke angrer p i det hele tatt, selv om det bare har gtt noen timer siden det kom ut p nettet. Det er litt spesielt og rart si at det er ett tema jeg brenner veldig for, men det er det faktisk. Jeg er s opptatt av f ett svar p hvorfor slikt skjer. Det er noe som ikke skal skje, det burde ikke skje! Ett lite barn skal ikke d, det er ingen naturlig forklaring med det annet enn at de bare sovner og aldri vkner igjen. En brutal sannhet. 




Jeg nsker ikke dele historien vr for at dere skal bli redde for miste deres sm, og det er vi nok alle uavhengig av andre sine historier. Jeg har alltid vrt redd for miste barna mine, men en tenker jo at det ikke skjer oss. Dessverre skjedde det med oss og dessverre skjer det med flere. Det er blitt frre som dr i krybbedd, men det er fortsatt alt for mange, mener n jeg. Jeg vil ha ett svar p hvorfor vr Elias dde i sengen sin, stille og fredelig. Krybbedd sier de, men hva betyr egentlig? 
Det er ingen som vet helt rsakene til at sm barn dr, men at det kan vre ulike ting som spiller inn.

Jeg er s glad for at jeg fr lov og at jeg orker dele historien vr med hele Norge, samtidig som det er veldig tft skulle snakke om alt som har skjedd en gang til. For meg s er det veldig godt f dele det med dere. Det er slitsomt nr det str p, men etterp har jeg liksom ftt ut tankene mine. Jeg kommer aldri til komme meg over det som har skjedd, men jeg har troa p at jeg kommer til komme meg videre. Jeg liker si at Elias har hjulpet meg p veien. Vi fr han aldri tilbake og han nsker selvflgelig at vi skal vre lykkelige. Akkurat det samme nsker vi for han, jeg hper og tror at han har det fint 



Klikk her for lese reportasjen. 

En stor takk til dere 31.08.2017, kl. 22:29

Jeg skulle nske jeg fikk takket hver og en av dere personlig, men det blir nok litt vanskelig. Helt siden det mest tragiske skjedde oss, det brutale min lille familie mtte g gjennom og fortsatt gr gjennom, s har det vrt enkelte som har stilt opp for meg uansett. De fleste bor ett stykke unna og jeg hper vi treffes en dag! Men jeg vil egentlig takke dere alle som har fulgt bloggen min og som fortsetter flge den selv om jeg skriver sjeldent. Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg hadde taklet ting om det ikke hadde vrt for dere. Dere gir meg motivasjon til fortsette med det jeg holder p med. Tusen takk!

Jeg er langt ifra noen kjendis, jeg er bare meg selv som skriver p denne bloggen fordi det hjelper meg og jeg hper at denne bloggen kan hjelpe andre ogs. Det er noen ganske dype og personlige innlegg som kommer rett ifra hjerte. Jeg tenker veldig lite over hva jeg skal skrive, det bare kommer.

Akkurat n for tiden fler jeg at ting er ganske stabilt, p en annen side sliter jeg fortsatt psykisk. Men jeg har ftt det mye bedre med meg selv! Og igjen, mye takket vre alle dere som flger meg her og p Instagram. Det er tft nr det str p som verst og jeg hper virkelig at det slipper helt en dag. Dette er noe jeg jobber med hver eneste dag, og stakkars de rundt meg til tider. Hehe.

Jeg ville egentlig bare innom for si tusen takk og hper dere vil fortsette flge meg her og p Instagram.

Instagram: katrineeolseen

Jeg nsker dere en fin natt og en fortsatt fin uke <3

Den usynlige sykdommen 22.08.2017, kl. 00:25

Jeg har en sykdom som ingen kan se, og det gjr det hele ganske vanskelig. Jeg liker ikke snakke om den sykdommen for det er vanskelig bli trodd eller hrt, og det er heller ikke alltid like lett forst hva som foregr. Det er en ekstremt slitsom og tung sykdom som egentlig sliter en helt ut. Uansett hvor utslitt jeg er noen ganger, s m jeg st opp og ta vare p barna mine. Hadde det ikke vrt for de, hadde jeg nok ikke hatt det s bra.

Jeg vet innerst inne at jeg er lykkelig og har det fint, men det er ikke alltid like lett vise det eller kjenne ordentlig p det. 
Etter vi mistet Elias har jeg vrt livredd for kjenne p glede, jeg vet ikke hvordan glede kjennes ut? Jeg vet bare at jeg er glad og lykkelig over det livet jeg har. Hadde jeg ikke hatt denne bloggen som jeg skriver s mye personlig p, hadde jeg nok heller ikke klart meg s bra. Det er ogs veldig mye takket vre alle personene rundt som gjr at jeg nsker leve og ikke gi opp. Det hres litt rart ut nr jeg sier det selv, fordi nr jeg var mindre hadde jeg tanker om at jeg nsket d og at alt var helt forferdelig. Den dag i dag er jeg livredd for d, det er det siste jeg nsker. Jeg er LIVREDD. Det er noe av det verste med vre meg, det er at jeg tenker p dden hele tiden. Jeg er sikker p at jeg kommer til d hver eneste dag og det hres jo ganske s teit ut, ikke sant? 



Jeg vet at om den tanken ikke hadde vrt der, s hadde jeg hatt det mye bedre, spesielt med meg selv. Men den tanken har brent seg fast i hodet mitt og den vil liksom ikke forsvinne. Jeg kan g en hel dag og fle at jeg ikke fr puste, jeg fler alt bare tetter seg og det er en helt forferdelig flelse. Jeg er livredd for besvime og jeg er livredd for kaste opp, s jeg gr kjenner p disse flelsene hele tiden, gjr alt jeg kan for unng det. Det er s ekstremt slitsomt og jeg er s lei av ha det snn. Jeg har i mange r slitt med depresjon og har vell egentlig ikke kjent p angsten fr vi mistet Elias. Det er nok det som er grunnen til at jeg er s redd for d, s redd for f en sykdom som ikke kan behandles, livredd for miste enda flere av mine nrmeste. Jeg vet at en dag skjer det uansett og det er ingenting jeg kan gjre for hindre det, det er slik livet er. Jeg vil ikke vre den personen som finner en av mine kjre dde. Jeg fant lille Elias dd i sengen sin, og det er noe av det mest tragiske og grusomme jeg har opplevd. Jeg trodde det var ille ha depresjoner og kjrlighetssorg i tenrene, men det kan ikke sammenlignes. 


Det er noe i det ordtaket: Du vet ikke hva du har fr du har mistet det. Jeg visste ikke hvordan det var miste ett barn og det er jeg veldig glad for, men plutselig en dag str jeg oppi det selv og ikke skjnner hvordan jeg kan ha fortjent noe snt, ingen fortjener det - ingen.

Det er vanskelig skrive dette, men det er min mte f ut tanker p. Dessverre forsvinner de sjeldent helt, men det er godt dele det med noen. Jeg har problemer med snakke om det, s da er det helt supert kunne skrive det. Det er merkelig skrive at hadde det ikke vrt for den historien jeg har med ett barn for lite, hadde jeg nok ikke vrt den jeg er i dag. Jeg har ftt mye oppmerksomhet siden jeg har vrt pen om det hele veien, uansett hvor tungt og slitsomt det har vrt s har det faktisk hjulpet meg i sorgprosessen. Det at folk kjenner meg igjen, er kjempe koselig. Det at folk tar kontakt og viser medflelse betyr s masse. I ettertid s forstr jeg at kanskje spesielt venner har hatt litt problemer med ta kontakt og slikt, ingen vil jo verken trenge seg p eller grave for mye og det forstr jeg. Men dere skal vite at jeg vet at dere har vrt der for meg og oss, det betyr masse! Tusen takk. 



Jeg sitter her med hodeverk, kvalme og en klump i magen, sikkert fordi jeg er s ufattelig trtt, men har for mye angst til trre sovne. 
Jeg har ofte problemer med sovne fordi jeg er redd for ikke vkne igjen, og jeg ligger tenker p mine to skatter om de har det bra. Jeg kan ofte forberede meg p at jeg finner de dde, og hva jeg m gjre. Det er kanskje ikke s rart at jeg tenker slike tanker, men jeg nsker virkelig ikke ha de der. Det delegger meg helt. Jeg kan liksom ikke bare komme over det, det er noe jeg aldri kommer til komme over. Synet av min lille baby, helt hvit. 



Det var det jeg hadde p hjertet akkurat n, tusen takk for at akkurat du tok deg tid til lese. ♥
Tusen takk for alle som flger meg og vrt liv her p bloggen, facebook og instagram. 

 

Min fdselshistorie 19.08.2017, kl. 12:55

24 juni 2017
Vi hadde time p sykehuset klokka 08.00 p morgenen og det var to spente foreldre som satt seg i bilen med en bag fylt med rosa baby ty. Det var veldig spesielt tenke p at neste gang jeg kom hjem, s hadde jeg med meg en baby og den store magen var ikke lengre der. En ganske s deilig flelse ogs. Samtidig var det mange tanker som svirret rundt i hodet mitt. Kom dette til g bra? Kom jeg hjem med en baby? 
Jeg er evig takknemlig for at jeg gjorde det. 



Vi fikk tildelt rom p obs posten og deretter var det bare vre tlmodig vente til det var min tur. Rundt klokka 10, satt de inn ballongkateteret. Da var vi plutselig i gang og det var en skummel tanke. Jeg ble drlig av ballongen og alle tankene som gikk rundt i hodet mitt s jeg mtte bare legge meg ned igjen og ble liggende der en stund. Jeg fikk mensen lignende smerte med en gang omtrent og det ga seg aldri, men de var fortsatt veldig svake. Nr jeg kom meg til hektene igjen, valgte vi g litt rundt i gangene for f fortgang p dette for jeg hadde ingen planer om ligge lenge med smerter. Den flelsen nr det henger noe mellom bena dine og som er festet p lret ditt, ikke s behagelig bevege seg da. Haha. 
Vi tok oss en tur til kiosken og det ble en laang tur da jeg mtte stoppe opp hele tiden og puste. P veien tilbake ble smertene enda sterkere og jeg var overbevisst om at jeg var godt i gang med fdselen og hodet var sikkert godt p vei ut. 



Nr vi kom tilbake fra turen spurte jeg om de ikke kunne sjekke meg om hvor langt jeg hadde kommet og om ballongen hadde lsnet. Det var ingen god flelse nr hun mtte bak denne ballongen for kjenne pningen, men heldigvis hadde ballongen ramlet ut, men den hadde satt seg litt fast s hun fikk dratt den ut og da var vi p ordentlig i gang! Klokken var rundt 17.00 og jeg hadde hele 4 cm! JEG VAR I AKTIV FDSEL! 


Jeg fikk endelig komme bort p fden og snart skulle vi mte den lille jenta vr som vi hadde ventet p. Med Liam Andr og Elias fikk jeg det samme rommet, denne gangen fikk jeg ett helt annet og det var egentlig veldig godt. Noe helt nytt. Jeg fikk to fantastiske jordmdrene og barnepleiere. Jeg fikk satt epiduralen ganske tidlig for det var noe jeg selv nsket og noe jeg flte jeg hadde behov for. Smertene ble sterkere og sterke. Jeg hadde for det meste kun smerter i ryggen/hoften, men det var noe av det mest grusomme jeg har kjent. Jeg var hele tiden med og klarte puste meg godt gjennom hver ri.


Behind the scene. Her skal ingenting pyntes p: Lubben, smerter til tusen, sminkels, uten bh, bleie, sliten og veldig klar for mte prinsessa. 

Jeg ventet hele tiden p at vannet skulle g, men det tok sin tid. Jeg mistet flelsen i det ene benet, men jeg klarte heldigvis st, men mtte ha god hjelp fra de rundt. Jeg prvde det meste for f hun til komme lengre ned, men denne vannblren l bare presset nedover og gjorde ikke annet en kjempe vondt! Det gikk sakte, men sikkert fremover og rundt klokken 23.00 hadde jeg full pning, men jeg kunne enda ikke trykke fordi vannblren l s langt nede og hodet hennes var for hyt oppe. Men etter ha snakket med legen og ventet en stund tok de vannet rundt klokka 00.45. Da skjedde det virkelig ting! Jeg kjente at hele jenta bare sklei nedover i bekkenet, det var veldig spesielt og en helt fantastisk opplevelse. Hva kroppen min er i stand til, ikke bare har den grodd en liten baby, men n skulle den settes p prve for f ut dette lille mennesket. Endelig kunne jeg trykke og endelig skulle jeg f mte den fine lille jenta mi. 
Det tok vell 15 min fr hun endelig var her. Det var helt fantastisk!

25 juni 2017 klokken 01.00 var endelig lillesster Tomine til verden ♥
3140 g og 50 cm 





N kom tankene om hun levde og hadde det bra. Jeg fikk ett angst anfall og holdt p besvime fra alt, men klarte heldigvis la vr. Mye takket vre jordmdrene og barnepleieren som fikk snakket meg ut av det hele.
Selvflgelig skulle jeg ikke d her og n og hun hadde det helt topp! 

Jeg har kun fine minner fra fdselen og er veldig stolt over meg selv. Det ble en helt fantastisk og unik opplevelse. Hver fdsel er spesiell og det er vell kanskje derfor man ogs velger gjre det flere ganger? Jeg kan ikke beskrive den flelsen smertene har, og heller ikke i det man fr den helt ferske lille personen opp p brystet for aller frste gang. S fremmed, samtidig har vi kjent hverandre i noen mneder. 

Tusen takk til fde og barsel p Srlandet sykehuset, Kristiansand. ♥

Det ble mange timer p poliklinikken og mange fine samtaler med de p fden. Jeg hadde nok ikke klart dette svangerskapet s bra om det ikke hadde vrt for gode mennesker som tok godt vare p oss nr bekymringene tok overhnd. 

 

Endelig er hun her! 16.07.2017, kl. 23:05

Heisann kjre flgere! N er det en god stund siden jeg har blogget og det syns jeg er veldig kjipt for jeg liker s godt skrive og f ut tanker og flelser. N har jeg dessverre ikke s mye tid til skrive, men jeg nsker virkelig fortsette blogge.

Men til overskriften, endelig er vr lille prinsesse her! Den 25.06.2017 klokka 01.00 kom vr kjre lille Tomine Liestl vland til verden <3

Tiden etter fdselen har egentlig gtt veldig greit, hun er veldig snill og god. Denne gangen har jeg ftt til ammingen og det er jo selvflgelig en helt fantastisk god flelse. Det er ogs kjempe koselig, men samtidig slitsomt til tider. Jeg nyter hvert sekund og hver dag. Jeg trives som tre barnsmor. Dessverre fr ikke Elias truffet lillessteren sin, men jeg vet at han passer p hun.

Jeg kommer til skrive ett innlegg om fdselen, s flg med!

Jeg hper at du fortsetter lese bloggen.

Hvor er jeg? 27.04.2017, kl. 08:17

Heisann, her er jeg!

N begynner det bli evigheter siden jeg har skrevet ett eneste innlegg og grunnen er vell bde tid og det ha noe skrive om. Jeg har nok masse skrive om, men det mangler nok litt motivasjon. Jeg nsker ikke at det skal bli masse av det samme jeg skriver om, s derfor var det nok greit at jeg tok en liten pause.
Jeg har det fint, og vi som familie har det fint. Den lille prinsessa vokser som hun skal og er helt perfekt. Storebror trives i barnehagen og vil omtrent ikke hjem nr jeg kommer henter han. Formen min er helt grei, merker at det er siste trimester og at ting begynner bli tungt og slitsomt, bde med kynnere, kvalme, trtthet og bekkenlsning. Jeg kan neste ikke vente til Juni mned nr vi endelig skal f treffe den lille jenta vr. ♥ 

Hvordan har dere det da? 




Men n har sjefen i huset vknet, s da fr vi gjre oss klar til barnehagen og jeg skal vaske bilen. 
Jeg nsker dere en super dag! 

 

LAPPEN!! 24.03.2017, kl. 22:00

Etter ca 2 måneder med masse kjøring, var det endelig min tur til å få lappen! Det er helt uvirkelig, samtidig så deilig. Dette er noe jeg har sett frem til og jeg har virkelig jobbet for det, så dette føler jeg at jeg fortjener.
I dag fikk jeg hentet Liam André i barnehagen, helt alene og fikk tatt meg en tur opp til ei venninne. Merker allerede at det er en frihet å bare kunne ta bilen og kjøre.

Det har ikke gått helt opp for meg enda, men jeg er stolt over meg selv. Det har vært en tøft og vanskelig år, men det har skjedd mye bra også!

Nå skal jeg nyte den nye tilværelsen og kjøre forsiktig!
Ha en fortsatt fin kveld/natt alle sammen.

Onsdag 22.03.2017, kl. 06:46

God morgen og god onsdag!

I dag startet vi dagen tidlig. Mann og barn er allerede reist og jeg er plassert i sengen igjen. Det ble ikke så mye søvn i natt, dessverre. Jeg husker ikke når jeg sovnet, men jeg våknet igjen i 3 tiden i natt og sovnet ikke før klokken var rundt 5. Det er utrolig slitsomt å våkne sånn på natta uten grunn, så håper det bare er en periode. Jeg bekymrer meg mye over ting, spesielt om Liam André puster. Så jeg må inn flere ganger på natta om jeg våkner slik jeg har gjort de siste nettene.

I dag skal jeg ha kjøretime igjen, så jeg må jo være uthvilt nok til det. Jeg får prøve å sove en time før jeg må stå opp. Her er det meldt nydelig vær i dag, så jeg håper det stemmer!

Jeg ønsker dere en fantastisk fin dag!
Ta vare på hverandre.

Tusen takk! 21.03.2017, kl. 21:27

Da var denne dagen ogs snart over og jeg kjenner at det skal bli litt godt. Det har vrt en lang dag med mange flelser og tanker. Vi har klart kose oss og gjre noe hyggelig sammen. Tok litt tid fr vi sovnet i natt, og vi vknet ganske tidlig. Jeg br vknet akkurat klokken 07.48 og det er ganske spesielt med tanke p at det var i den tiden ambulansefolkene kom inn dren her hjemme. Jeg er faktisk litt glad for at jeg vknet i den tiden slik at jeg kunne f med meg de minuttene og tenke tilbake p hva som skjedde for ett r siden. Det er noe som vi aldri glemmer. I dag ble det en rolig morgen hjemme fr vi litt etter klokken 09 tok turen ned til sentrum for kjpe frokost og roser. Etter det valgte vi reise til Leos Lekeland, hvor vi var i ca tre timer. Det var utrolig godt bare le og kose oss. Liam Andr var helt i hundre og storkoste seg, det samme gjorde foreldrene. Jeg stod for det meste p bakken, men Liam Andr og pappa var som to apekatter som hadde det kjempe gy! 



Etter vi hadde vrt i lekeland, bestemte vi oss for ta turen i dyreparken selv om vret ikke var p sitt beste. Vi hadde s og si parken helt for oss selv, men alle tre var s slitne at vi holdt oss for det meste p en plass. Lvene og apekattene er vell det som er mest stas. Klokken var vell nrmere halv fire nr vi kom inn dren her hjemme. Det endte med at alle gikk la seg i sengen og slappet av fr vi tok turen opp til svigerfar for spise middag. N er vi kommet hjem igjen etter en lang og tung dag, Liam Andr sover trygt og godt i sengen sin. Jeg tror det var en sliten, men veldig fornyd gutt som la seg i kveld. 



N sitter vi her med stearinlys over hele stuen omtrent og har det bare helt stille. Snart skal vi finne sengen og det skal bli fantastisk godt! 
I morgen er det hverdag igjen, om vi kan si det snn. Men det kommer til bli noen spesielle dager fremover. Men Elias er alltid med oss i tankene. 
Til slutt vil jeg bare si: TUSEN TAKK! Det betyr s masse at dere tar dere tid til skrive til oss. Vi fr ikke svart alle sammen, s dette er til dere alle. 
Jeg fr ikke takket nok for omsorgen og omtanken vi har ftt det siste ret og tusen takk for dere som har tent lys og tenner lys for vr kjre lille Elias. 
Vi setter stor pris p det. Tusen takk! ♥

Den brutale virkeligheten 21.03.2017, kl. 08:26

Vr kjre lille Elias. P akkurat denne dagen, 21 mars 2016 var huset vrt fullt med helsepersonell som prvde f deg tilbake til livet. Vi s at du allerede hadde reist, men de stod p og gjorde alt det de kunne for at du skulle komme tilbake til oss. Pappaen din var en ordentlig helt den dagen om jeg kan kalle han det i en slik situasjon. Som han stod p fr fagfolkene kom. Hadde det ikke vrt for han hadde det nok ikke vrt hp i det hele tatt. Vi fikk hp og vi ba hele tiden om at dette skulle g greit. Jeg husker disse forferdelig lange timene. Telefonsamtalene, klemmene, ordene, synet og hpet om at det ikke var sant det vi nettopp hadde gtt gjennom. Virkeligheten slo virkelig inn klokken 09.00, da kom den brutale virkeligheten om at Elias ikke lengre var her og at de hadde gjort alt de kunne for at vi skulle f han tilbake. Det er ord jeg aldri glemmer. Vi tenkte klart og fikk ringt til vre nrmeste med den grusomme beskjeden. Hvem trodde p oss? Ingen. Det var som en uvirkelig drm for alle sammen og vi hadde ikke noe annet valg enn st i det.  




N skal vi snart ned til Elias og sette ned blomster lys ♥ Hvis det er noen som nsker gjre det samme, er dere velkommen til gjre det. Det setter vi veldig pris p. Vi skal prve gjre denne dagen s fin som mulig. Vi har ingen direkte planer, vi tar det litt som det kommer og hva vi fler for. N har vi tent lys her hjemme for minnes vr fantastiske lille gutt. 
 



Jeg hater denne dagen og jeg hater at det skjedde med oss. 


Mamma, pappa og storebror elsker deg ♥
Du er uendelig hyt elsket og ekstremt dypt savnet! 

Ett r senere 18.03.2017, kl. 09:58

For ett r siden var livene vres veldig annerledes, vi var en familie p fire og vi hadde en liten baby som nrmet seg fire mneder. Han hadde nettopp lrt rulle fra mage til rygg. Vi var s stolte over denne lille krabaten. Elias var som regel alltid p godt humr og vi fikk alltid et smil. Vi hadde han her i kort tid, men p den korte tiden lrte vi kjenne han og vise han all den kjrligheten han fortjener. Hver dag var en glede med denne gutten, samtidig som det var tungt og tft med vken netter og en vond liten mage. P denne dagen i fjor, var det fint vr ute akkurat som i dag. Solen skinte og livet var herlig! 
Vi koste oss hjemme mens pappa og storebror var p jobb og i barnehagen. Vi var ute i vognen trillet og koste oss i solsteken. Det samme skal mamma gjre i dag. Mamma skal nyte dette vret og dagen akkurat som du og meg gjorde. Men mamma er trist i dag, mamma savner deg uendelig masse. Jeg vet du har det bra der du er n, men vi sitter igjen med en tomhet og ett stort sprsmlstegn p hvorfor du mtte reise? Det kommer vi aldri til f svar p og savnet kommer til vre like stort uansett for vi vet s uendelig godt at vr kjre lille Elias ikke kommer tilbake. Og n skal du snart bli storebror, tenk det. ♥
Kommer du tilbake i prinsesse kjole? Jeg velger tro at en del av deg kommer tilbake til oss. Vi kommer til se likheten mellom deg og lillesster, det er jeg veldig sikker p. 



Ett r senere sitter mamma her skriver et innlegg p bloggen sin om hvordan livet er uten deg, hvordan vi skal komme oss videre og hvordan livet blir med lillesster i hus. Vi har nettopp spist pannekaker til frokost, storebror ligger p sofaen og ser p tv, mens pappa sitter p verandaen i solen. For i dag er det varmt og helt fantastisk ute. Har du det fint i himmelen? Mamma velger tro at du har det fint og at du blir godt passet p, vi passer p deg herfra. 
Mamma har snart bil lappen n, tenk det. Du har vrt en stor stttespiller i livet mitt, selv om du er liten. Jeg vet du er med meg og hjelper meg til klare det jeg nsker og oppn noe i livet. Du viser oss vei. 

Ett r senere sitter vi her, uten vr kjre lillebror Elias som skulle vrt litt over ett r. Det er tft og ufattelig trist. Det var ikke slik livet vrt skulle bli, men det var snn det ble. Husk at vi savner deg masse og vi elsker deg s hyt. ♥ 

Hva hvis? 15.03.2017, kl. 15:33

Jeg syns det er ufattelig tungt og vanskelig skulle vre en god mamma for en liten en som ikke er her lengre. Jeg er mamma til to, snart tre. Men hvordan kan jeg vre en god mamma for en som ikke er her fysisk med oss? Jeg gr p graven, jeg tenner lys og steller med blomstene. Det er snn jeg kan vise min kjrlighet, men jeg fler ofte at det ikke er nok. Det er s mye annet jeg skulle ha gjort istedenfor. Neste tirsdag er merkedagen til Elias, og jeg aner ikke hvordan den dagen kommer til bli. Jeg vet allerede at denne mned er ekstremt tff for det har jeg kjent p siden frste dag vi gikk inn i mars mned. Det er s mye spenninger, s mye sorg samtidig som jeg tenker tilbake p denne mneden for ett r siden. S mye negativt og trist som har skjedd, samtidig har jeg hatt gode og fine dager. For akkurat ett r siden, p denne dagen hadde jeg min kjre gutt hos meg. Vi koste oss, og husker jeg ikke feil var det fint vr og vi koset oss p trilletur. Jeg skulle s gjerne ha ftt oppleve det igjen med Elias, men tatt vekk den vonde dagen. 



Ja, jeg er bitter, jeg er forbannet og jeg er uendelig lei meg for at det er akkurat jeg som har mistet barnet mitt, for at jeg er en mamma som mtte begrave mitt kjre barn. Har jeg fortjent det? Ingen fortjener det. Det er s urettferdig at enkelte m oppleve det verste man kan tenke seg. Jeg hater at det er vi som har mttet g gjennom dette, men jeg unner ingen andre mtte g gjennom det samme. Som jeg har skrevet fr, s har jeg ftt en enorm erfaring. Kanskje en erfaring jeg skulle gjerne vrt foruten, men n er det snn at jeg har den erfaringen og da m jeg bare gjre det beste ut av det. Det beste m vre kunne hjelpe andre som har gtt gjennom det samme eller som muligens kommer til oppleve det samme. Det er vel ingenting som er positivt med det miste et kjrt lite barn. Jeg har blitt enda mer bekymret for eldstemann og de rundt meg, meg selv. Jeg er livredd for ting jeg ikke tenkte over fr. Jeg setter mye mer pris p sm ting og stresser mye mindre. Tar en dag om gangen. 



Men bekymringen over at jeg skal miste Liam Andr og hun lille er stor. Jeg m inn flere ganger om natten for se at han puster og jeg er nervs for sende han i barnehagen selv om jeg vet at han trives og har det kjempe fint. Jeg gruer meg ofte til hente han, for tenk om han har ramlet og sltt seg i dag. Det skjrer langt inni hjerteroten nr min lille prins slr seg. Jeg ser bare for meg det verste. Jeg fr bilder i hodet om at han er dd, helt hvit og bl. Jeg forventer alltid det verste. Jeg har ftt masse bilder i hodet den siste tiden, som absolutt ikke er mye hyggelig. Det sliter meg helt ut. Det er kanskje normalt, men langt i fra godt. Det gr utover s mye, det gr spesielt ut over det glede seg i hverdagen, glede seg over at jeg kan st p egne ben og klarer meg selv. Men det er vel noe med at vi er s nrme den dagen. Jeg planlegger at jeg m ringe 113 igjen og hva jeg skal si. Jeg hrer Adrian skrike og alt er kaos. Sjansen er liten for at det samme skal skje igjen, men hva hvis? Liam Andr betyr alt for meg. Jeg er s stolt over den gutten og alt han har mtte vrt med p. 


 

Den siste tiden 12.03.2017, kl. 20:05

Heisann.

N har det vrt stille fra meg en stund, rett og slett fordi vi har malt omtrent hele leiligheten. Begge soverommene har ftt en hvit farge og det samme har stua og kjkkenet. Den ene veggen i stua har ogs blitt gr. Jeg gleder meg til vise dere resultatet. N har vi holdt p en hel uke og er temmelig forsynte av malekoster og maling. Jeg blir helt drlig av tanken p maling akkurat n, men vi er kjempe fornyde med hvordan det har blitt her n. Knallfint. 
men.... hvordan har dere det? 

Det jeg egentlig skulle skrive var et litt vanskelig og tungt innlegg, men jeg valgte heller skrive et kort innlegg om hva som har skjedd den siste tiden. Ikke s veldig mye spennende akkurat, men. Vi har det greit til tross for at dette er en tung mned. 




 

Alle foreldre sitt mareritt, ble vr hverdag 24.02.2017, kl. 20:55

Da var vi endelig kommet inn dren, igjen og roen har senket seg. Siden jeg er s pen om ddsfallet til Elias og mine tanker flelser rundt det, s fr jeg ogs sprsml om hva som skjedde. Jeg hper innerst inne at det ikke er noen som sitter tenker at jeg kun skriver dette fordi jeg nsker oppmerksomhet og diverse, for det gjr jeg alts ikke. Jeg skriver denne bloggen fordi jeg har behov for f ut det som sitter lengst inne, det jeg ikke klarer prate om. Noen ganger blir det mye av det samme, fordi det er akkurat hvordan jeg har det. Jeg gr sjeldent gjennom innleggene mine fr jeg publiserer de, fordi det jeg skriver er akkurat det jeg tenker p og akkurat det jeg fler. Denne bloggen er en pen dagbok og du velger helt selv om du nsker lese den eller ikke. Det betyr uendelig mye for meg at s mange tar seg tid til lese bloggen min ♥ Det er et tema som vi sjeldent hrer om fordi det er s srt og nrt. Men det er s viktig  prate om, uansett hvor tft og tungt det er. Vi er forskjellige, men dette har hjulpet meg s ufattelig masse. Mye takket vre dere.



Det var 21 mars 2016.
Det var en helt vanlig morgen, ikke noe spesielt bortsett fra at Adrian og Liam Andr hadde forsovet seg. De skulle p jobb og i barnehagen, mens jeg og Elias skulle kose oss hjemme. Noe vi gjorde hver dag. Det frste jeg gjorde den morgenen var sjekke bloggen, sjekke om innlegget mitt hadde ndd ut til mange. For kvelden fr hadde jeg delt et ganske personlig innlegg som jeg ikke visste helt om jeg nsket dele med resten av verden. Mest fordi jeg var redd for om responsen skulle vre drlig. Men jeg fikk ingen negative kommentarer, kun positivt ble sagt. Jeg hadde kommet hyt p topplisten noe jeg selvflgelig syns var stas. Innlegget kan du lese her: KLIKKHER. I det guttene skulle g ut av huset, kom jeg p at bilstolen til Elias mtte ut i bilen siden vi skulle ta oss en tur ned til sentrum utover dagen og s lat som jeg var, orket jeg ikke g opp alle bakkene. Vi kom aldri s langt.

Bilstolen l bak sengen til Elias. Jeg gikk forsiktig bort for ikke vkne han siden han hadde vrt vken noen f timer tidligere. Han var s stille, s uvanlig stille. Jeg prvde gi han smokken, men han reagerte ikke p det. Han hadde et spesielt utrykk, et veldig tomt utrykk, samtidig som fargen var annerledes. Elias var hvit. Jeg visste med en gang at her var det noe veldig galt, samtidig som jeg ikke forstod noen ting. Jeg var i sjokk og klarte ikke rre han fordi jeg var livredd. Jeg prvde igjen  bevege smokken i munnen hans, men ingen respons. Jeg ropte p Adrian og han forstod heller ikke hva jeg sa. Elias er dd. Det hele virket s uvirkelig, som en drm. Han s det han ogs, dette var virkelig ille. A gikk lagt han p gulvet og startet med hjerte-lungeredning med en gang. Jeg heiv meg p rommet over mobilen og fikk tastet nummer 113, mens jeg prvde holde Liam Andr borte fra dramatikken, noe som virkelig ikke var lett. A sine skrik er noe jeg aldri glemmer. Det er skrik jeg aldri har hrt fr og som jeg aldri vil hre igjen.



Ambulansen og brannvesenet kom raskt, selv om det fltes ut som flere timer. Jeg stod for det meste i gangen og klarte ikke se p hva som skjedde i stuen da det stod folk over han for prve f liv i han igjen. Jeg hrte alt og jeg visste med en gang at det ikke var hp. Han l p stuebordet vrt med maskiner og ledninger og det var ingenting jeg kunne gjre. Alt jeg ville var hre han skrike og at det gikk greit. Luftambulansen kom ogs, og vi fikk endelig et lite hp om at dette kom til  g greit. De sa hele tiden at vi ikke mtte gi opp og det skulle ikke de heller. De ga virkelig ikke opp. De gjorde jobben sin og litt til. All re til dere. Jeg hper dere leser dette for dere alle fortjener en stor takk.
 

 



Vi ble kjrt ned til sykehuset i Kristiansand med ambulansen og det hele var s feil. Hele veien ned satt jeg ba om at det hadde gtt greit og at vi skulle f med Elias hjem, men slik ble det alts ikke. Rett over klokka 09.00 mandagsmorgen den 21.mars.2016 fikk vi beskjed om at Elias var dd og at de hadde gjort alt de kunne gjre for gutten vres, men livet stod ikke til redde. Vi mtte reise hjem uten Elias. Vi hadde nettopp feiret dpen hans, n skulle vi planlegge begravelsen hans. Vi valgte gjre alt i begravelsen selv og det angrer vi ikke p. Vi fikk nesten to uker med han fr han ble begravd med de nrmeste rundt seg. Det var en helt forferdelig tung dag, samtidig som det var s fint. Dagen ble perfekt ♥ Klokka var nrmere 12.00 den 1 april 2016 da klokkene slo i kirken, mens vi br vr kjre lille Elias til sitt siste hvilested i en s altfor liten kiste. Vi senket han ned selv og n var det ikke mer vi kunne gjre for han. Vi har vrt mye p graven hans og det er noe vi fortsatt kommer til gjre. Det er den eneste mten jeg kan stelle med snnen min p, det er den mten jeg kan vise han den kjrligheten jeg har for han. De har da kommet frem til at det ikke er noen forklaring p hvorfor vr Elias skulle d den dagen, men vi har ftt ordet krybbedd.


I dag er det ett r siden vi tok dette bildet sammen, s lykkelige ♥

Dette var mye tffere skrive enn jeg hadde trodd, s jeg tror det fr bli med dette.
Dere m gjerne dele dette innlegget videre, s kanskje det nr ut til andre som er i samme situasjon for man skal ikke sitte alene med en slik sorg. Jeg unner ingen mtte g gjennom dette. Enten det er i svangerskapet det skjer eller i senere tid. Vi har et barn for lite og det er s urettferdig og det gr virkelig ikke an forst hvorfor slikt skjer. Sm barn skal leve sammen med familien sin.

Hvem hadde trodd det? 24.02.2017, kl. 14:14

Hei igjen.

N har meg og Liam Andr nesten akkurat kommet inn dren. Jeg hadde min aller siste psykolog time i dag, noe som fles helt fantastisk. jo, det var kjempe godt vre der prate, men n fler jeg meg mye bedre. Faktisk, mye bedre enn jeg hadde trodd gikk an. N som jeg har avsluttet behandlingen med psykolog og sluttet p medisinene, har jeg ftt en enormt mestringsflelse. Jeg har klart det! Det har krevd mye energi og tid for komme dit jeg er i dag og det har ikke bare vrt enkelt. Det var vrt mange nedturer med panikkanfall, angstanfall, sinne, frustrasjon, men ogs noe positivt. Jeg har kjent p glede og stolthet. Hvem hadde trodd at ting skulle g bra tross alt som har skjedd? ikke jeg.

Noen tenker sikkert hvordan jeg i det hele tatt klarer smile og vre glad etter det som har skjedd, og den tanken har jeg tenkt selv. Savner jeg han ikke nok, skal jeg ligge i sengen hele dagen, m jeg grte hver dag, m jeg la vr smile? Det gr jo ikke. Livet m g videre, uansett hvor vondt det er bde si og skrive det. Jeg vil jo ikke at livet skal g videre uten han. Men jeg har dessverre ikke noe valg. Hadde det vrt opp til meg, hadde jeg beholdt han for alltid om jeg kunne. Men n var det ikke meningen og det er forbanna urettferdig.





I det siste har kjent mye p bde sinne og frustrasjon, jeg blir veldig fort irritert. Noe som kan fre til litt drlig stemning her hjemme. Det hjelper ikke med alle hormonene i kroppen, trtthet og at jeg fler aldri jeg fr nok svn. Jeg liker ikke ha det snn og skulle nske jeg tlte mye mer enn jeg gjr, men snn er det n. Jeg har heldigvis flere positive og fine dager enn drlige negative dager. Det er godt  kunne kjenne p at det er lov til ha det fint, jeg trenger ikke begrave meg.

I dag kjenner jeg ekstra p det vre sliten og flelsen av vre en drlig mor. Vi har kommet til 3 rs alderen og det krever jo litt i seg selv. Alt er ikke en dans p roser og det er vanskelig ikke f gjort det man s gjerne vil gjre. Jeg skulle nske huset var ryddig og luktet ny rent, istedenfor str det oppvask p benken og huset er fylt med bleielukt. Ikke spesielt hyggelig n rett fr helgen. Men alt jeg har ftt gjort i dag er gi Liam Andr mat, kjrlighet, omsorg og oppmerksomheten min. Jeg har verken ftt spist noe srlig, slappet av eller stelt meg. Men hvorfor klager jeg? Jeg burde vre glad for tiden jeg har sammen med han og nyte at jeg har muligheten til ha han hjemme fra barnehagen av og til, det gjr jeg. Men, det er slitsomt ogs. N leker han s fint p rommet sitt, mens ho mor for blogget litt og pustet ut. Straks skal vi en tur til sstera mi og neven min fr det blir kose kveld hjemme foran tven.


Alt i alt, s gr det bra.

Min lille prinsesse 24.02.2017, kl. 08:04

Jeg har ikke blogget s mye om dette svangerskapet som noen av dere kanskje hadde nsket. Jeg vet rett og slett ikke helt hvorfor jeg skriver s lite om det, men er nok noe med at jeg fler det er s mange som skriver om det. Det kan jo fort bli kjedelig i lengden skrive om, men jeg kan bli flinkere til holde dere litt oppdatert for hver uke i svangerskapet. De siste ukene har gtt kjempe fort! Plutselig er vi litt over halvveis allerede. Til n har dette svangerskapet gtt som en drm. Jeg har hatt veldig lite plager. Jeg har kjent en del p svimmelhet, men det er ingenting i forhold til med de to andre. Jeg fler liksom alt er s fint denne gangen. Som dere vet, er jeg dessverre sykemeldt. Jeg har veldig lyst til prve meg litt p jobb igjen, n er det bare et sprsml om tid jeg tar fttene inn p jobb igjen. Kanskje neste uke? Veldig snart hper jeg i hvert fall.




Jeg er lykkelig p mange mter, jeg har ftt to nydelige snner og n fr jeg ei datter. Jeg har ogs en fantastisk mann. En familie som alltid stiller opp og gode venner. Jeg kan vel ikke nske meg s mye mer? Jeg er lykkelig til tross for alt det vi har opplevd. Jeg er s spent p hvordan denne lille prinsessen ser ut, og jeg kan jo ikke legge skjul p at jeg har nsket meg ei jente og n som jeg fr det, er det veldig stas.

Jeg fler meg heldig som har ftt den muligheten til bre frem et barn til, for det er ingen selvflge. Jeg hrer om folk som strever med bli gravid mens jeg blir gravid med en gang, han trenger jo omtrent bare se p meg. For det er jeg veldig takknemlig. Kanskje jeg har blitt mer takknemlig for ting n, enn jeg var tidligere? Det tror jeg. Jeg har flere dager hjemme sammen med Liam Andr enn jeg hadde tidligere. Uansett hvor sliten og trtt jeg er, prioriterer jeg tiden med han. Jeg er livredd for miste han og hvert fall det ikke nyte tiden nok sammen med han, s det er noe jeg gjr.


N ser vi masse frem til sommeren ♥ S hper vi tiden frem til da, blir s greit som det bare kan.

Hvorfor, jeg skjnner ikke hvorfor? 22.02.2017, kl. 17:27

N syns jeg det burde vre nok. Hvorfor har vi fortjent dette? Jeg vil s gjerne at det hele skal vre en drm som jeg snart vkner opp fra. Etter vi mistet Elias i mars i fjor syns jeg virkelig ting har tatt altfor lang tid. Om det er normalt at ting tar tid er det nok, men jeg syns det er uendelig slitsomt.

Vi hadde aldri klart dette uten begravelsesbyret her i Vennesla, de har virkelig sttt p for gjre det s greit som mulig for oss. Dren er alltid pen hos de, noe som er s godt i en slik situasjon. Rett etter nyttr fikk vi obduksjonsrapporten og vi tenkte at de hadde alt klart til oss da, men den gang ei.

Vi mangler jo urnen til Elias. Vi visste at vi mtte ha en liten seremoni, s den har vi tenkt mye p. Nesten ett r etter Elias dde har vi enda ikke ftt de viktigste organene p plass. De ligger fortsatt trygt plassert p sykehuset i Oslo. Hvorfor? Helt rlig, syns jeg det er veldig drlig gjort. Jeg vil bare ha han hjem. Jeg vil at han skal vre hel. Jeg orker ikke tanken p at vi m vente enda noen uker/mneder fr alt kommer p plass. Jeg syns det er s trist at det har blitt snn. Dette er ikke noe vi har valgt, s hvorfor ender det opp snn?


                                                         



N m vi velge urne. Vi m planlegge en liten seremoni. Jeg vil ha det s perfekt som mulig, kun det beste er godt nok for denne fantastiske gutten vr. Jeg er veldig sliten av alt dette og jeg vil bare vre ferdig. Jeg vet at jeg aldri kommer til bli ferdig med det, men jeg vil bli ferdig med alt det praktiske for det krever s ekstremt mye. Som om ikke det er nok miste det kjreste man har.

Flere som har opplevd at slike ting tar s lang tid?

Vinneren av konkurransen er 22.02.2017, kl. 12:24

Da er konkurransen avsluttet og jeg har trukket enn vinner. Vinneren av navnelapper fra http://www.navnelapper.no/ er:



                                           Gina Helene Moan ♥
             
               Gratulerer s mye! Jeg hper de kommer godt med. Du blir kontaktet p mail.



Tusen takk til alle som deltok i konkurransen, kanskje det kommer flere slike konkurranser?



 

Det beste jeg vet, er..... 20.02.2017, kl. 22:00

                                                                                                                                                                                               // Sponset.


I gr var jeg s heldig f pakke i postkassen fra http://decrusto.no/. Denne har jeg gledet meg til f hele helgen.
Jeg klarte nesten ikke komme inn igjen fr jeg mtte pne pakken og bare prve den p. Jeg mtte vente til lillegutt hadde lagt seg fr jeg kunne ha litt hjemmespa i sofakroken. Det er sjeldent jeg har tid til pleie huden, s nr jeg frst gjr det tar jeg meg god tid og nyter det.


Endelig kunne jeg prve masken p! Snn her ble da resultatet nr jeg hadde pfrt Peel Off Mask.
Jeg har kun brukt masken i T-sonen. Det er her jeg fler jeg har mest behov for den med tanke p porene, urenheter og fet hud.


Hvordan pfres Peel Off Masken?

1. Rens ansiktet fr bruk av masken.
2. Pfr et jevnt lag av masken p hake, nese og i pannen.
3. Bruk fingrene til massere den godt inn i porene, slik at den binder seg til flest mulig urenheter.
4. La den virke til den er helt trr. (ca. 30min)
5. Dra deretter masken forsiktig av.
6. Skyll av eventuelle rester med lunkent vann.
7. Trk ansiktet med et rent hndkle.
8. Til slutt, avslutt alltid behandlingen med fuktighetskrem.

Jeg har ikke prvd fuktighetskremen fra Decrusto enda, men kommer til bestille den. Den heter Liposome Facial Cream Du finner den her: https://decrusto.no/produkter/facial-cream-120.html


Vi har den Originale Black Peel Off Masken. #theoriginalblackpeeloffmask
The Original Black Peel Off Mask fra http://decrusto.no/ kan kun kjpes p nett. #decrusto



Etter kun ha prvd den en gang, m jeg si at jeg er veldig fornyd. Jeg har hrt mye bra om den og jeg forstr jo hvorfor.
Den er enkel pfre og den ga meg en avslappende flelse. Jeg var litt usikker p om det kom til gjre vondt ta den av igjen, men det gjorde det alts ikke. Jeg kunne nok hatt den p litt lengre og smurt et litt tykkere lag, men velse gjr mester. Alt i alt syns jeg den var enkel bruke og jeg kommer garantert til fortsette bruke den alt fra 1 til 2 ganger i uken.
Etter jeg tok den av, vasket jeg restene av med lunket vann og smurte med en god fuktighetskrem.




Jeg kan med hnden p hjertet si at jeg fler meg s bra. Har du noen gang vrt hos hudpleien og kjent hvor flott og rent ansiktet ditt fles ut? Snn fles det. Helt nydelig.


Masken er dermatologisk testet og allergi testet.
Den er vegansk. Verken ingredienser eller produkt er testet p dyr, noe jeg syns er veldig bra.

Fraktfritt ved kjp over kr 400,-

 

En tur p fden 20.02.2017, kl. 15:49


God ettermiddag fantastiske lesere ♥
Hvordan har helgen deres vrt?

Denne helgen har gtt veldig fort, akkurat som alle andre helger. Denne helgen fant vi ikke p mye, kun en tur til besteforeldrene og oldeforeldrene til Liam Andr. Adrian fikk fikset bilen. Jeg fikk ogs tid til farget hret mitt fra mrkt til lyst, ikke at det ble s vellykket som jeg hadde hpet p, men n er jeg lys med gulskjr. Veldig fint. Det er godt det finnes frisrer, s ser frem til jeg skal dit og f det snn som jeg nsker det. Siden jeg ikke ble s fornyd dropper jeg legge ut bilde av det. Jeg kan heller legge ut ett bilde nr jeg er med fornyd med hret.

Men over til overskriften, vi var en tur p fden i gr og jeg har vell aldri vrt p fden s tidlig i svangerskapet fr. De siste dagene har jeg begynt kl veldig og f utslett som ligner p myggstikk. Har selvflgelig lest p Google og der kommer det opp fuglelopper, noe som hres ekstremt ekkelt ut. Siden vi ikke har katten i sengen, m det jo ligge i sofaen og resten av huset? Uansett, veldig ekkelt og jeg vil helst ha det vekk. Adrian syns ogs at jeg hadde forandret litt farge, blitt mer blek i huden. Vi ringte derfor ned p lrdagskvelden og spurte om det var mulighet for ta noen blodprver for sjekke leververdiene og det var selvflgelig ikke noe problem. Vi fikk time hos overlegen p morgenen dager etter. Jeg fikk beskjed om at jeg ikke mtte spise frokost og helst faste etter klokka 00:00, noe jeg da selvflgelig gjorde.



Sndagen kom og vi tok turen ned til fden. Det var veldig spesielt for meg g inn de dren til fdeavdelingen igjen for jeg har ikke vrt der siden jeg fdte Elias. Jeg har gode minner ogs fra den tiden, men samtidig var han ikke helst frisk nr jeg fikk han opp p brystet mitt for aller frste gang. Helt fra den dagen ble det en lang reise og reisen endte med det mest tragiske utfallet. Selv om de to tingene ikke har noen sammenheng. 

Jeg ble sendt til et venterom hvor jeg skulle sitte vente p at noen fra labratoriumet skulle komme ta blodprver av meg. Jeg hadde ikke spist s rett etter hun var ferdig med stikke meg ble jeg tilbudt mat, noe jeg sa jatakk til. Kort tid etter kom overlegen pratet med oss. Hun kunne ikke si noe om hvorfor jeg hadde utslett og kldde, men at vi bare mtte vente p prvesvarene. Hun mente vi skulle ta en ultralyd for se hvordan den lille jenta vr hadde det i magen og joda, hun hadde det kjempe fint. Turnet og viste seg tydelig frem. Etter ultralyden fikk vi heldigvis lov til reise hjem og heller ringe ned for f blodprve svarene. Som regel nr jeg kommer inn der, m jeg bli der over natten eller noen dager s jeg var veldig overlykkelig nr jeg slapp det. Alt i alt, en veldig fin opplevelse som jeg var veldig spent p siden det hele er litt spesielt. Jeg ringte ned senere p dagen og blodprve svarene var fine. N m jeg vente noen dager fr jeg skal ringe ned igjen hre om den andre blodprven som m sendes til Oslo. Krysser fingrene for at den ogs er fin, noe jeg tror.

Prinsessa har det fint og jeg har det fint, s kan ikke be om noe mer ♥ Dette lover veldig godt for resten av svangerskapet.

Jeg fler meg ikke bra nok. 20.02.2017, kl. 01:56

Det er s vondt ligge vken og fle p alle de fle tankene som kommer rasende inn i hodet. Trene renner og alt jeg vil er f litt svn. Det kjennes p hele kroppen. Jeg fler ikke jeg strekker til lengre som mamma og kjreste. Jeg fler jeg ikke er den gode mammaen som jeg skulle ha vrt, jeg har ikke middag p bordet hver dag. jeg baker ikke sammen med snnen min og jeg kjper sjeldent nytt ty til han eller meg selv. Er det alt som skal til for fle at man gir noe? Det er snn jeg fler verden har blitt. Jeg fler vi m vre som alle andre, jeg fler jeg m vre en ordentlig husmor som gjr husarbeid hver eneste dag og ikke har en eneste smule p gulvet. Men er det virkelig snn jeg vil ha det og er det snn jeg vil leve? Jeg vil vre fornyd med meg selv og livet mitt. Mye handler om at jeg ikke har troa p meg selv og jeg har ikke den selvtilliten til tro at jeg fr til ting som jeg gjerne vil. Jeg vil ha klar middag p bordet hver dag, jeg vil bde g p jobb og orke husarbeid hver dag. Jeg vil at vi skal ha det rent og ryddig rundt oss. Jeg vil ha konomi nok til kunne unne oss ting av og til, jeg vil slippe det stresset for det delegger.


Jeg hater at jeg har disse tankene, for jeg vet ikke hva et perfekt liv er. Jeg vet bare at jeg nsker nyte det s mye jeg kan for jeg vet hvor kort det kan vre. Men samtidig nsker jeg fle meg vell som "Katrine" og mamma. Jeg vet at Liam Andr ikke kunne hatt en bedre mamma enn meg for det viser han tydelig hver dag ♥ I lpet av de timene jeg har ligget vken har jeg kommet frem til at jeg m lage en liste over ting jeg skal gjre i lpet av en dag og fordele det p flere dager og klarer jeg gjre alt p en dag, er det jo ett kjempe pluss. Jeg skal ogs skrive ned hva jeg nsker forandre p og hvordan jeg nsker vre.
Jeg nsker selvflgelig vre meg selv, men det gr jo an forbedre seg litt?

Jeg fler meg ikke bra nok...Men hva er egentlig bra nok?

Konkurranse 14.02.2017, kl. 21:46

                                                                                                                                                                                                                     // Sponset.


Hva er det du m ha? Jeg m ha navnelapper fra http://www.navnelapper.no/. Hadde det ikke vrt for navnelapper hadde nok det meste av klrne til Liam Andr forsvunnet i barnehagen. Det som ogs er s greit med de er at de henger p alt. Vi bruker det p alt av ty og sko. Sokker, ull, utety, sutter etc.
Vi har kun brukt disse lappene og jeg har rett slett valgt ikke bytte til noen andre fordi jeg er s fornyd. Du fr mange merker til en billig penge og det syns jeg er kjempe bra. Du kan ogs velge mellom mange ulike motiver, tekster og farger.

Det tar ikke lang tid fra du bestiller til du har de i postkassen. Jeg kan virkelig anbefale disse navnelappene til andre.



I samarbeid med Askeladden Navnelapper har jeg ftt lov til dele ut ett sett med navnelapper til en av mine lesere og det syns jeg er veldig moro.


For delta i konkurransen m du:
- Skriv navnet ditt i kommentarfeltet her p bloggen.

Vinneren trekkes tirsdag 21 februar! Vinneren annonseres her p bloggen 22 februar, s flg med.

Hvordan er det vre gravid igjen? 10.02.2017, kl. 09:41

God morgen flotte lesere ♥

Jeg har ftt noen sprsml angende det vre gravid etter vi mistet Elias. Jeg syns egentlig svaret er lett, utrolig nok. Denne gangen har vrt den letteste. Jeg hadde en flelse p at det ble jente siden jeg flte meg s fin i formen, og jeg hadde jo rett. Endelig kan jeg nyte magen og bevegelsene fra den lille jenta vr. Rent psykisk s fler jeg meg egentlig ganske grei. Jeg har begynt slutte p medisinen og jeg syns det gr overraskende bra! Jeg nyter hver dag med magen og med planleggingen av utstyr vi m ha. Heldigvis trenger vi ikke s mye denne gangen. Det er alltid s koselig kikke p baby ting og jeg skulle gjerne ha kjpt alt.




Jeg fler meg s oppegende om dagen. Jeg elsker rett og slett min gravide mage. Jeg merker p kroppen at jeg er gravid, men langt i fra s mye som med de to andre. Jeg har omtrent ikke ftt mage heller, s kan ikke akkurat vise magen veldig frem. Jeg er nok mer tjukk ut enn gravid. Haha. Men hva gjr vell det? Jeg ser jo frem til jeg fr en ordentlig kul p magen



S hvordan er det vre gravid igjen etter ha mistet ett barn?
Jeg syns det er helt fantastisk! Jeg har ingenting klage p. Denne lille jenta har allerede gitt meg s mye selv om hun fortsatt ligger godt og trygt i magen min. Jeg fler s mye kjrlighet for hun. Jeg nyter nok dette svangerskapet mye mer fordi jeg vet at livet er skjrt og kan vre veldig kort, men ogs fordi jeg fler meg frisk. Jeg setter mye mer pris p hver dag som gr og et lite spark fra prinsessa kan f meg til juble og grte av glede. Snn hadde jeg nok kanskje ikke vrt om vi ikke hadde ett barn i himmelen. Jeg hadde nok ikke vrt gravid n om vi ikke hadde mistet Elias. Denne lille babyen blir som et hjerteplaster. ♥ Hun kommer aldri til kunne ta Elias sin plass, men vi kan gi hun masse kjrlighet og hun kommer nok til vre lik p Elias, s at vi kommer til se han i henne, det tror jeg virkelig. Ingen kan noen gang ta Elias sin plass og det er ikke noe vi nsker heller. Alle vres tre barn betyr like mye for oss og vi er like glad i de alle sammen. Men med alt det positive kommer det ogs noe negativt. Jeg har mer bekymringer og er nok mer p "vakt". Jeg vet liksom hva som kan skje og jeg er forberedt p at ting kan skje, men jeg kan ikke planlegge det og jeg har valgt ikke fokusere s mye p det. Om det skjer noe, s fr jeg ta det om det kommer og ikke fr. Livet er for kort til bekymre seg for alt som ikke en gang har skjedd. Det er s lett si, men det er s viktig fortelle seg selv det uansett hvor fort det gr ut igjen.


Jeg hper dere fr en fantastisk fin fredag!

 

Lillebror eller lillesster? 09.02.2017, kl. 22:09

I gr var vi p ordinr ultralyd for se om alt stod greit til med den lille i magen og det gjorde det heldigvis. Vi fikk i tillegg vite om det ble en liten lillebror eller en liten lillesster. Mens jeg ligger her skriver innlegget kjenner jeg bevegelser fra magen og det er s koselig ♥ Jeg fikk vite at morkaken ligger foran denne gangen, s jeg kjenner det ikke like godt som jeg ville gjort om den l bak. Jeg kjenner bevegelsene innen ifra, og jeg kjenner sm dytt om jeg legger hnden p magen, men det blir nok litt dempet pga morkaken sin plassering. I dag kjente ogs samboeren de sm dyttene fra den lille. Det er like stas denne gangen som med de to andre. Dere er vell kjempe spente p hva vi venter? Mageflelsen min hadde rett. VI VENTER EN LITEN...........




LILLESSTER


Jeg m si at jeg er veldig fornyd med at vi fr ei lita jente. Jeg hadde selvflgelig blitt kjempe glad om det ble en gutt ogs. S lenge alt er fint og ungen er frisk, s betyr det mest. N har vi to gutter, s det er veldig stas at det kommer en liten lillesster til sommeren.



- Kommer en konkurranse her p bloggen om kort tid, s flg med.

Graviditet er ingen sykdom, eller? 08.02.2017, kl. 09:50

De fleste sier at det vre gravid er ingen sykdom. Men er det snn?

Vi kan ikke akkurat kalle det en sykdom, men det er s uendelig mye som skjer med kroppen. S mye nytt, vi brer frem ett menneske, et menneske blir til i magen din. Er ikke det litt rart? Samtidig som det er en fantastisk flelse over at du fr til noe s fantastisk. Dette er mitt tredje barn, og jeg syns det fortsatt er fascinerende hvordan det hele fungerer.

Men hvorfor er det snn at det er noen som blir drligere enn andre under svangerskapet? Jeg er en av de som kanskje ikke tler s veldig godt bre frem barn. Ikke fordi at kroppen min ikke fr det til, men fordi jeg blir sliter mye nr jeg er gravid. Denne gangen har det heldigvis gtt bedre enn de to andre. Jeg vet ikke om det kanskje skjuler seg en liten lillesster? Har kjnnet betydning for hvor drlig vi blir? Det er jo ett godt sprsml. Jeg tror selv det er veldig individuelt p hvor drlig vi blir. Jeg blir kanskje mer drlig fordi jeg sliter psykisk, jeg vet faktisk ikke og tror aldri jeg fr noe klokt svar p det. Allikevel velger jeg bli gravid og gjre alt jeg kan for at dette barnet skal komme trygt og godt til verden for det nsker vi jo alle.



Med frstemann fikk jeg svangerskapsforgiftning og var drlig hele svangerskapet. Hadde problemer med depresjon og det forholde seg til det som skjedde i kroppen og i tiden etterp fikk jeg fdselsdepresjon og ble ikke meg selv fr 1 r etterp og det er ganske tungt. Spesielt nr vi ofte hrer at ting er s fint og flott. Du fler kanskje ikke helt p det snn. Med andremann gikk det heldigvis litt bedre, frem til jeg fikk pvist forhyet leververdier og bekkenlsningen kom snikende p. P slutten klarte jeg s vidt bevege meg og jeg fikk i tillegg en lammelse p den ene siden i ansiktet. Jeg har ikke ftt noe forklaring p hvorfor jeg fikk dette, men det pvirket meg veldig mye! Jeg hadde veldig problemer med vise meg ute og i tiden etterp. Det var ikke snn at lammelsen plutselig forsvant etter han var fdt. Det tok rundt 2 uker og jeg flte meg ikke akkurat som den fine mammaen som nettopp hadde fdt. Begge mine svangerskap har pvirket meg og gjr meg enda mer bekymret denne gangen, selv om jeg er litt mer forberedt denne gangen.

Noen er s heldige og fr et kjempe fint svangerskap, mens andre har litt mer problemer. Det er ikke lett forholde seg til alt som blir sagt nr vi er gravide. Jeg har jo ftt hre at jeg m nyte denne tiden og det er s koselig med spark osv, men det er ikke alltid jeg fler snn p det. Jeg syns det er koselig, men samtidig utrolig slitsomt. Magen vokser, og det er en som tar over kroppen din. Heldigvis denne gangen syns jeg det meste er fint, s denne gangen nyter jeg det virkelig og jeg setter mye mer pris p dette svangerskapet. Jeg er s lykkelig over skulle ha ett barn til. Men det er tider hvor det er veldig tft og det kjenner vi nok alle sammen p. Vi er jo bare mennesker og vi har ulike ting vi sliter med.

Jeg har skrevet ett innlegg p babybloggerne.no, ta gjerne en titt:
http://babybloggerne.no/graviditet-er-ingen-sykdom-eller/


 

Takk for at du tok deg tid til lese innlegget, selv om det ble mye rot og ikke s bra som jeg hadde hpet.
Jeg hper dere fr en super fin dag!


 

Lille store gutten 07.02.2017, kl. 20:49

Tenk at vi har en 3 ring i huset! Hvor blir tiden av? Snart skal han jo begynne p skolen. Han er s herlig! Han lrer nye ting hver dag og synger som bare det er en ordentlig glad gutt. Jeg fr hre hver dag at han elsker meg og det er s godt. Han kaster seg rundt halsen min og sier: Min mamma
Bursdagsfeiringen hans ble feiret sammen med familien og m si at det ble vellykket. Det er s koselig nr familien er samlet. Til hsten skal den lille store gutten vr begynne p stor avdeling og det blir veldig rart. Det er jo ikke lenge siden han begynte i barnehagen.



I morgen skal vi p ultralyd for se hvem som skjuler seg inni magen. Blir det en liten lillesster eller lillebror? Forhpentligvis fr vi vite det i morgen.
N hper vi at den lille er frisk og at resten av svangerskapet skal g fint. Selv om dette er mitt tredje barn, s merker jeg bekymringene. Jeg har nok enda mer bekymringer n enn jeg har hatt fr. Jeg har valgt ikke tenke s mye p hva som kan skje, men heller ta det som det kommer. Jeg skal komme gjennom dette. Jeg gleder meg masse til treffe den lille og ikke minst gi Liam Andr et ssken til. ♥


Dette innlegget ble litt s som s, men n er det natta her i hus. Jeg nsker dere en fin kveld videre og god natt.

Hvor er glden? 27.01.2017, kl. 13:15

Jeg har en god stund nsket  slutte helt blogge, slette bloggen rett og slett. Men jeg klarer ikke for den betyr faktisk ganske mye. Det er her jeg fr ut de fleste tankene jeg har. Dessverre har jeg ikke orket blogge i det siste, mye fordi jeg har vrt opptatt p dagen og helt utslitt nr kvelden kommer. Jeg skulle veldig gjerne nske jeg gjorde det enda bedre med bloggen, at jeg tok flere bilder av meg selv og ting rundt. Nr det gjelder bilder av meg selv har jeg ikke selvtilliten til det. Jeg har ikke selvtillit til  blogge. Jeg orker sjeldent stelle meg og jeg fler ikke det er vits at jeg steller meg nr resultatet ikke blir som jeg hadde nsket. Noen dager er jeg rett og slett lat, og vil heller ligge hele dagen i sengen enn st opp og dusje stelle meg. Det er veldig slitsomt g rundt med en flelse av ikke vre fin nok for verden utenfor dren. Det er helt forferdelig bare fle seg som en stor hval som ikke orker reise seg opp av sengen en dag. Sprsmlet er, hvorfor fler jeg det snn? Kan jeg gjre noe med det?
 



Jeg fr g stelle meg litt hpe jeg fler meg bedre etter det. Jeg hper dere fr en fortsatt fin dag og god helg!

God gutten har bursdag! 27.01.2017, kl. 12:36

For 3 r siden den 27 januar klokken 01.06 kom verdens fineste gutt til verden. Liten, men s perfekt. Du har smeltet mange hjerter p dine 3 r, og du kommer til fortsette smelte mange hjerter fremover. Du er en ordentlig god gutt som gjr dagene mine mye bedre. Du har en omsorg for alle sammen rundt deg. Du er mamma og pappa sin store stolthet og du betyr alt for oss. Du mistet lillebroren din altfor tidlig og vi vet at du savner han. Du vet ogs at han er med deg uansett hvor enn du er. Du er verdens beste storebror og n skal du bli storebror igjen. ♥

GRATULERER S MASSE MED 3 RSDAGEN DIN I DAG, GUTTEN VR ♥




I dag feirer du med vennene dine i barnehagen og i morgen skal vi feire deg her hjemme sammen med familien.
Mamma og pappa nsker deg kun det beste for vi elsker deg.

Elias vknet aldri opp etter nattesvnen 16.01.2017, kl. 16:07

Jeg sitter i sofaen med solen i ryggen og himmelen er bl. Jeg sitter tenker p hva vi mtte gjennomg i 2016. Det var et grusomt r, rett og slett. Jeg fler ogs vi har kommet veldig langt og lrt oss nye mter leve p. Vi har fortalt historien vr p radioen, Nrk P3, vi har fortalt historien vr i Se og Hr og n er historien vr p nett p dagbladet sin side. Det har vrt tft fortelle hele verden hvordan vi egentlig har det og hvordan det er bre med seg en s tung sorg. Men det har hjulpet meg i sorgprosessen og jeg er veldig takknemlig for at jeg har ftt muligheten til fortelle det. Jeg har alltid vrt pen av meg og jeg vil si at jeg fortsatt er pen. Det miste Elias er det verste som har skjedd meg og det kommer nok til vre en av de aller verste tingene her i livet.
 



Jeg ser ofte p bilder av han og hrer p musikk som minner meg om han, og det er da klarer jeg f ut flelsene.
Hva om han fortsatt hadde vrt her? Hvordan hadde han sett ut da? Hadde han lrt g? Hva likte han spise? Hadde han begynt i barnehagen?


http://radio.nrk.no/serie/hallo-p3/MYNF34013316/07-11-2016#t=15m40s
http://www.dagbladet.no/tema/elias-vaknet-aldri-opp-etter-nattesovnen---jeg-er-mamma-til-en-engel/66623705



Vi har endelig ftt svar p obduksjonsrapporten. Vi har ikke gtt gjennom den enda, s vi skal p sykehuset og snakke med de. Vi vet ikke helt nr det blir, men jeg hper ikke det blir s lenge til. Jeg er lettet over endelig ha den ferdig, for det har tatt sin tid. Den var nok ganske omfattende, s det er nok grunnen til at det har tatt sin tid. Obduksjonsrapporten sa at det ikke finnes noe forklaring p hvordan akkurat vr lille Elias dde, s da blir bare enda en p statestikken for krybbedd. Jeg er bare glad for at vi har ftt et svar.

Jeg vil ikke ha deg i livet mitt 12.01.2017, kl. 13:50

Jeg liker deg ikke og jeg vil ikke ha deg i livet mitt mer. Jeg klarer meg fint uten deg. Du gir meg lite svn, du gir meg fysiske og psykiske plager. Du sliter meg rett og slett helt ut.


Hvis det er noe jeg virkelig hater her i denne verden, s er det angsten. Den pvirker livet mitt til de grader og den kommer ofte helt plutselig. Jeg jobber med angsten hver eneste dag, jeg jobber med f den mer p avstand, men den er ikke akkurat samarbeidsvillig. Den trives veldig godt i denne kroppen og ser ut som den har tenkt vre her en stund, noe jeg ikke syns er greit. Jeg jobber hver dag med bare godta at den er der og at det blir bedre. Jeg er blitt flinkere til tenke positivt og at ting ordner seg. Jeg har vrt gjennom det verste n, og fortjener ikke g gjennom dette her. Det er som regel vi omsorgsfulle som fr slike problemer og det er veldig urettferdig.


I gr var vi p en jobbmesse for se om det var noen jobber etter hvert og egentlig bare for kikke. Jeg tipper det var rundt 700-1000 stk samlet p en liten plass. Det var trangt, helt umulig bevege seg. Joda, der hadde vi kommet helt bakerst i rommet og vi kom oss ingen vei. Jeg trives ikke s godt i store folkemengder, men jeg tenkte at dette kom til g greit, men det gjorde det jo ikke akkurat. Jeg kjente at jeg ble mer og mer urolig med s mye folk, det var tett luft og vi sto bomstille. Jeg begynte f litt sm panikk over at jeg kjente p kroppen at jeg snart kom til besvime. Synet ble helt forandret, jeg s ingenting p slutten nr jeg kom ut og fikk satt meg. Hadde jeg ikke kommet ut nr jeg kom ut, s hadde jeg gtt rett i bakken. Jeg m si at det var en ekstremt ekkel opplevelse, en opplevelse jeg hper jeg slipper. Gravid og sliter med svimmelhet og st oppe i lengre perioder, passer seg kanskje ikke inn p slike plasser. Etter denne opplevelsen har jeg riktig nok blitt mer redd for g ut av huset, p butikkene og vre en plass med flere folk. Det skremte meg litt samtidig som jeg vet at det ikke akkurat er farlig, men det er jo ingen behagelig opplevelse.



Jeg vil s gjerne vre foruten disse bekymringene og plagene. Det er tungt nr man savner det kjreste man har, babyen sin. ♥


Og til slutt vil jeg dele en positiv ting med dere. Jeg ble tante i gr for frste gang til en nydelig gutt og det betyr at Liam Andr og Elias har ftt en fetter ♥
Det er super stas! N gleder vi oss til treffe han og foreldrene en dag.

Jeg er klar for en ny start og det nye ret 06.01.2017, kl. 18:45

Den siste tiden har jeg gtt veldig inn i meg selv og tenkt p hvordan jeg nsker fremst og ikke minst vre mot meg selv. Jeg har dessverre selv srget for at jeg fler jeg ikke lengre strekker til som ei venninne. Jeg holder veldig igjen, mest fordi jeg er redd. Jeg er redd for hva andre syns om meg og jeg sliter med ha det bra. Jeg tror det ligger mye i at jeg ikke tillater meg selv ha det bra etter det som har skjedd. Jeg vet jeg m legge det bak meg, en gang. Jeg har problemer med vise min takknemlighet til alle sammen rundt meg. Dere vet hvem dere er og jeg er s takknemlig for at dere har nsket hjelpe meg gjennom denne tunge tiden. Dere har hjulpet meg selv om jeg har sperret meg inne og ikke vist srlig interesse for finne p noe. Jeg fler meg veldig ensom og uten venner, jeg har egentlig kun meg selv takke for det. Jeg nsker vre den glade jenta som trivdes med vre sosial og hadde humor, m si jeg savner henne.



Jeg har virkelig ingenting klage over, snn egentlig. Jeg burde vre den lykkeligste jenta som har ftt til s mye den siste tiden, mye mer enn jeg faktisk kunne forvente. Jeg gleder meg masse til selvtilliten min kommer for det mangler jeg ganske mye av. Jeg har verdens beste snner og den beste mannen, snart har vi enda ett barn som jeg kan gi masse kos og kjrlighet. Fortjener jeg det? JA, det syns jeg. Jeg kan nesten ikke vente med treffe den lille, det kribler i magen min nr jeg tenker p det hele. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle vre s heldig f den muligheten til bre frem et barn til, men den har jeg n alts ftt og det skal jeg nyte uansett hvor tungt det sannsynligvis kommer til bli. Jeg skal takke gud for hver dag jeg kan st opp av sengen og ta meg av mine fantastiske barn. Ingenting gjr meg gladere.


Aller sist vil jeg igjen si til alle vennene mine at jeg beklager for at jeg har virket negativ til finne p noe eller holde kontakt. Det er noe jeg virkelig skal bli bedre p om jeg fortsatt har dere som venner da, selvflgelig. Dere skal vite at uansett s har dere hjulpet meg. Jeg ser hva dere fr til og jeg ser hvor godt livet kan vre. Dere er fantastiske alle sammen. ♥

Uke 14 - N hikker babyen 05.01.2017, kl. 12:21

N er jeg kommet til andre trimester og formen er s som s. Jeg blir allerede veldig fort sliten og trtt. Jeg orker ikke like mye som jeg orket fr. Det er jo veldig mye som skjer i svangerskapet og i tillegg har jeg et barn fra fr, s det er jo ikke rart at det blir litt annerledes. Jeg sliter mye psykisk som selvflgelig er en stor pkjenning, kanskje spesielt nr jeg skal bre frem et barn og ta meg av et barn. Jeg er veldig klar for alt som mtte komme, bde det positive og utfordringene. Jeg ser veldig frem til februar for da skal vi p ultralyd og forhpentligvis se om det er en liten lillebror eller lillesster. Det er like spennende selv etter to svangerskap bak meg.


En storebror som gleder seg veldig!




UKE 14
14 + 0 - 15 uker



Babyen veier rundt 50 g og er p strrelse som en sitron, s den lille er ikke s stor enda. Jeg har s smtt begynt kjenne litt sm bevegelser fra den lille i magen og det er allerede veldig koselig.

I begynnelsen av denne uken er fosteret tolv uker gammelt. Hodet er fremdeles stort i forhold til kroppen, men n kan det holdes oppe av hals og nakke. Man kan begynne ane hrvirvlene p hodet. Lungene utvikles videre, og fosteret begynner trekke inn sm mengder fostervann og puste det ut igjen. Dette er svrt viktig for at lungene skal utvikle seg riktig. Fosteret begynner ogs produsere spytt. Det svelger fostervann, og sugeevnen er bedre. I kinnene vokser sugemusklene. Nr de blir strre, fr ansiktet et mer babyaktig utseende med lubne kinn.

Fostervannet fornyes hver tredje dag. Hjertet pumper daglig 28 liter blod. Det hres kanskje mye ut, men som nyfdt vil barnets hjerte pumpe hele 350 liter i dgnet! Armene har nesten ndd sine endelige proporsjoner, men beina er fremdeles relativt korte. Bevegelsene blir stadig mykere og mer kontrollerte. Noen kjenner disse fjrlette bevegelsene, men de fleste vil ikke kjenne dem p noen uker enn.

Uke for uke? 05.01.2017, kl. 00:42

Jeg har dryd det litt med  skrive oppdateringer uke for uke i svangerskapet, men er det noe dere kunne tenke dere at jeg skriver? Om det er noen som nsker at jeg skal skrive uke for uke, s gjr jeg gjerne det. Jeg vil jo skrive om noe som jeg vet folk interesserer seg for og som ikke blir for kjedelig eller at det blir mye av det samme. Dette ret skal jeg prve blogge p en annen mte, s jeg hper det blir vellykket. Jeg kommer selvflgelig ikke til  stoppe med penheten og rligheten for det er en del av meg, men jeg vil endre min mte formidle ting p og skrive mer om de positive dagene og opplevelsene.




Jeg bytter uke i svangerskapet i morgen, som n er i dag. S jeg kan gjerne legge ut et innlegg om hvilken uke jeg er i og det, om noen nsker det. Bare skriv i kommentarfeltet. Jeg hadde egentlig ikke s mye skrive i dag, klokken er mye og jeg er egentlig veldig klar for sove. S jeg fr heller komme tilbake i morgen med bedre innlegg.

Jeg hper dere alle har hatt en fin dag og at dere fr en god natt. Sov godt.

Jeg er redd. Jeg er livredd. 02.01.2017, kl. 20:49

Jeg er livredd. Jeg er livredd for det aller meste. Jeg er redd for vre alene, jeg liker det virkelig ikke. Jeg er redd for dusje nr jeg er alene hjemme. Jeg er redd for sove. Jeg er redd for spise og drikke. Jeg er redd for g utenfor huset. Jeg er redd for ikke vkne opp neste dag. Jeg er redd for d. Jeg er redd for ikke vre god nok. Jeg kunne bare fortsatte skrive, men da kunne det nok blitt en hel bok om hva jeg er redd for ikke.

Jeg legger meg i fosterstilling, jeg kaldsvetter, jeg er tungpusten og jeg skjelver. Jeg blir kvalt, jeg kommer til slutte puste. Jeg kommer til f en grusom dd om jeg dr p denne mten. Ingen kan vel d av ha disse symptomene? Det er nok det som kalles panikkangst. Jeg har angst for symptomer som kan vre tegn p noe ddelig. Noe som kan ta livet av meg, sakte og sikkert. Jeg kjenner magen klumper seg, jeg er kvalm og svimmel. Jeg m spy. Men jeg er jo livredd for spy. Der er vi over p listen over ting jeg er redd for. Det knytter seg i magen mens jeg hyler og prver si til meg selv at dette gr bra. Men det blir bare verre, jeg fr det ikke til stoppe. Jeg er ndt til st i det, jeg er ndt til kjenne p noe av det verste. Jeg hater angst, jeg hater f anfall. Nr skal det slutte? Nr skal jeg f slippe ha det snn? Jeg blir s sliten og utmattet.



Jeg vet at det er s mange som sliter med akkurat dette, og det er vondt tenke p at flere gr gjennom det samme som meg og helt sikkert mye verre enn det jeg har. Jeg har begynt bli veldig bevisst p hva jeg skal gjre, og jeg hper at det kommer til funke. Jeg gr til samtale og jeg gr p medisiner. Men det jeg skal satse ekstra mye p n, det er kosthold og fysisk aktivitet. Problemet er bare at angsten og redselen stopper meg s alt for mye. Angsten skal ikke vinne, det er jeg som skal vinne. Jeg kan ikke d av angst, nr skal jeg forst det?


♥ Tusen takk for at dere tok dere tid til lese dette ♥
Beklager at det ble litt rot og slikt, men det var akkurat dette som mtte ut n.

Hvordan forholde seg til dden? 30.12.2016, kl. 23:15

Jeg personlig syns ordet "dden" er et helt forferdelig ord. Det er et av de verste ordene jeg vet. Et annet ord jeg ikke klarer si er gravsted/gravplass.
Jeg klarer sjeldent snakke om dden, jeg er livredd for d. Tanken p at det kommer til skje med meg ogs, gir meg pustevansker og en stor klump i magen. Det er s uvirkelig at en dag s er det min tur. Det er flere som har reist fr meg, og jeg burde jo ikke vre s redd for det nr jeg vet at snnen min venter p meg, men jeg er livredd. Jeg har aldri hatt en dden nr opplevelse og slikt, s jeg vet ikke helt hvorfor jeg er s redd for det. Kanskje er det fordi jeg har hatt dden s nrme meg? Frst mistet jeg en av mine gode kamerater, s mistet jeg bestemor og s mistet jeg snnen min. Alle sammen p veldig kort tid.

Dden skal jo vre en naturlig ting, dessverre er det ikke alltid det er s naturlig. Noen dr i tragiske ulykker, krybbedd og andre blir gamle ddsfall blir naturlig. Jeg er s redd for det jeg ikke har kontroll over, jeg aner jo ikke hva som skjer med meg etter dden. Jeg har allerede begynt tenke p hvordan jeg vil begraves, hvordan jeg nsker se ut, hva som skjer nr jeg er borte og i en alder av 22 r skal jeg ikke mtte sitte planlegge alt dette. Jeg er ogs livredd for d under fdselen denne gangen, har en mageflelse p at det skjer, men tror nok mer det er frykten i meg, frykten for  ikke se ungene mine vokse opp og forlate alle de jeg er glad i. Alts, nr jeg dr har jeg ikke kontroll p noen ting og det skremmer meg helt vanvittig! Jeg vil ikke d.



Det blir mye snakk om hvor lillebror er nr vi er hjemme og storebror er livredd for sove i sengen sin. Han sier at lillebror skriker og brker snn. Da spr vi ofte hvor lillebror er og hva han brker med da pleier storebror svare ganske raskt og fort p hvor han er. Ofte s sitter han i vinduet eller i hjrnet p rommet hans. Noen ganger ligger han i sengen hans. I dag sa plutselig Liam Andr at lillebror sov sammen med oldemor, som da alts er mi bestemor som dde i 2015. Det at han ser Elias, det er jeg helt sikker p og det har jeg aldri tvilt p. Jeg tror fullt og helt p Liam Andr nr han sier alt dette med lillebror.
Jeg blir faktisk ganske rrt nr de har et sterkt bnd som brdre selv om den ene ikke er her lengre. ♥ De kommer alltid til vre brdre, og de kommer alltid til vite hvem hverandre er. Liam Andr har ftt lov til ta del i Elias sitt liv siden han l inni magen min, og helt til siste farvel i begravelsen hans. Han tar fortsett del i Elias sitt liv, han er akkurat som en storebror skal vre, p en litt annerledes mte.
Beste guttene mine som jeg er s uendelig stolt over og som jeg elsker ♥


Jeg hper noen kjenner seg igjen i det jeg skriver i dette innlegget om dden og kanskje nsker ta kontakt.
Hadde vrt fint snakke med noen som har det p samme mten.

I see you again 29.12.2016, kl. 20:56



Kroppen er full av hormoner og det er tusenvis av bekymringer som flyr rundt i hodet mitt for tiden. Dette g gravid og ha mistet et barn for kort siden, var tffere enn jeg noen gang hadde forestilt meg. Jeg har fortrengt det litt, jeg har det jo fint. Men har jeg det? Bde ja og nei. Jeg kan ikke klage, det er mange som har det verre enn meg. Men nr jeg ser p bilder av Elias og hrer p musikk som minner meg om vr lille engel, s fles det ut som hele verden raser sammen og at det er ingen som har det verre enn oss. Vi er mange i samme situasjon og det er mange i ulike situasjoner, denne verden er ikke rettferdig. Dessverre. Noen blir fdt og noen dr.
video:received1798526503700663
♥ lille sjarmren.

Hvorfor var det akkurat DU som mtte forlate oss, Elias? og hvorfor skal det ta s lang tid fr vi fr vite hva som skjedde med deg, lille perfekte gutten vr.
Jeg vet ikke, og jeg hater det! Det er s urettferdig at det skal ta s lang tid. Urettferdig miste deg og helt forferdelig at vi ikke kan f et svar snart. Om mindre enn tre mneder til, har du vrt borte et helt r allerede. Dette ret har gtt s utrolig fort. P denne tiden for ett r siden var du en fornyd liten baby ♥ Jeg hper du har det bra der du er n.



Jeg klarer ikke skrive mer n, trene bare strmmer p og ja, jeg er tom for ord. Alt er bare s forferdelig trist og uvirkelig.



 

Julefeiring uten julestemning 26.12.2016, kl. 23:11

God jul da dere!

Hvordan har deres jul vrt til n? Masse god mat og drikke sammen med familien? Jeg hper dere alle har hatt en s fin julefeiring som dere kan. Dessverre s er det ikke alle som har en fin jul, noen savner kanskje familiemedlem, noen sitter kanskje ensomme. Jeg har tenkt ekstra p alle de som ikke har det s greit, spesielt i julehytiden. Julen for oss handler om barn, glede, kjrlighet, latter og familien.

Vi har hatt en fin julaften hos mamma sammen med noen i min familie, veldig koselig. Masse god mat og mange fine nyttige pakker. Liam Andr storkoste seg og var veldig fornyd med gavene han fikk. Julenissen kom ogs p besk, noe som var stas selv om det var litt flaut og skummelt. Denne julen har vi ikke klart holde rutiner, selv om han virkelig trenger det s har det ikke vrt veldig enkelt og det blir jo snn nr vi er andre plasser enn hjemme og masse som skjer. S det fr bare vre, vi tar det igjen til neste r. Men kjente at det var godt vre ferdig med dagen ogs. Frste og andre juledag har vi vrt sammen med A sin familie, noe som ogs var kjempe koselig. Jeg kjenner det har vrt mye denne julen, og at det er godt nr det har begynt roe seg litt igjen. Men for en koselig tid det er. Vi manglet Elias denne julen og det kjente vi p, men vi klarte kose oss s mye vi kunne og vi vet at han var blant oss. ♥


Typisk familiebilde, ivrige foreldre mens ungene grter og er helt utslitte av maset. haha.


♥ Vr lille fineste engel ♥



N er det begynt blse ganske kraftig her vi bor, og det er vell bare forberede seg p enda mer vind. Vi bor ganske hyt oppe, s merker det ganske greit i veggene. Skulle tro det var hst og ikke vinter. N vil jeg krype under dyna og se litt p tv fr jeg sovner. Hper dere alle fr en god natt. ♥

Jeg rper overraskelsen 22.12.2016, kl. 21:24

N er dere sikkert kjempe spent p hva overraskelsen er, og det forstr jeg veldig godt. Jeg hater overraskelser og er alt for nyskjerrig. Det er noe jeg har hatt lyst til dele med dere en god stund, men av ulike rsaker valgte vi vente med fortelle denne fantastiske overraskelsen med verden. Men n er jeg veldig klar til fortelle det til dere. Jeg hadde veldig lyst til vente enda litt lengre, men det er ganske s vanskelig. Jeg har en stund vrt utrolig oppblst, sm kvalm, drlig matlyst etc. Jeg har fortsatte gjre det vanlige, g p jobb og ta meg av den lille familien min selv om det til tider har vrt veldig tungt, for det krever jo litt.



Liam Andr og Elias skal bli storebrdre til sommeren ♥
Vi gleder oss kjempe masse til treffe lillesster eller lillebror.

I dag er jeg akkurat 12 uker, og derfor valgte jeg ogs dele denne nyheten med dere. Sjansen er stor for at den lille skal se verden. Magen har s smtt begynt vokse, og det er helt sprtt at dette er vres tredje baby. N kommer jeg til dele uke for uke her fremover, om dere nsker det selvflgelig.

Vi nsker dere en god jul ♥

 

Jeg deler en overraskelse 21.12.2016, kl. 22:59

Jeg skulle ha en pause fra sosiale medier, og det skal jeg fortsatt. Bloggen er nesten blitt som en jobb, jeg m prestere og jeg er avhengig av dele ting med dere. Men jeg ligger i sengen og tenker p alt mulig da er bloggen det beste stedet f ut tankene p. Her deler jeg kanskje litt for mye, kanskje litt for mye om sorg og alt det som hrer mer og lite om andre ting. Jeg nsker ha et mer positivt sinn og heller fokusere p det som er bra. Jeg merker at jeg ikke tler kritikk s veldig bra, og jeg hater stygge kommentarer. Heldigvis har jeg slippet ha noen av de, men om jeg forandrer mten jeg skriver p og hva jeg skriver, s kan jeg nok forvente mer. Jeg skrev et innlegg tidligere i dag som jeg slettet ganske fort fordi det jeg skrev ble skrevet p feil mte, det virket som om alle skulle syns synd p oss siden vi hadde mistet Elias og selvflgelig nsker vi ikke at noen skal syns synd p oss, vi er trossalt ikke de eneste her i verden. Det kom ogs feil frem at folk ikke skal f lov til klage over bagateller og selvflgelig skal folk f lov til klage over akkurat det de mtte nske, men poenget var egentlig at jeg nsker at flere skal legge bort de sm tingene som delegger i hverdagen og heller fokusere p det som er bra. Jeg vet veldig godt at det er lettere sagt enn gjort, men det er s mye elendigheter rundt om i verden og vi m hjelpe hverandre til f det bedre.


Foto: Se og Hr.

Jeg nsker virkelig ikke at noen skal syns synd p oss. Det er heller ikke derfor jeg skriver s pent som jeg gjr og s mye. Det er for lette tankene mine, hjelpe meg selv og andre. Jeg hper ingen tror at jeg skriver for f sympati og slikt.

Jeg kommer ogs til dele en overraskelse her med dere, kanskje i morgen eller de nrmeste dagene, s jeg hper dere fortsetter flger bloggen. Det er vanskelig ta en liten pause, men jeg tror det er noe jeg trenger for bli en enda bedre blogger. Og jeg trenger bruke tiden med familien min og fokusere p det som betyr aller mest. Dere m gjerne komme med forslag i mellomtiden til hva dere nsker lese om fremover, s skal jeg gjre s godt jeg kan. Jeg gleder meg hvertfall veldig til dele en overraskelse med dere om ikke s alt for lenge!

Jeg tar en pause 21.12.2016, kl. 13:35

Jeg har bestemt meg for at jeg tar en pause fra bloggen, nå i julen. Jeg velger å legge bort sosiale medier og fokusere på familien. Jeg ønsker dere alle en fin jul og at dere får noen fine og koselige dager. Jeg ønsker dere alt godt.

En storebror som mistet lillebror 19.12.2016, kl. 22:18

Lillegullet fr ikke sove i kveld fordi han sier at lillebror er p rommet og brker. Hva skal vi tro da? Vi velger tro at han har helt rett. Det er ingenting som tilsier at han ikke skal ha rett. Ja, barn har jo en livlig fantasi, men det har skjedd flere ganger at han peker og sier at lillebror er der. Alts, jeg tror det stemmer. Jeg tror han merker nrvret til lillebroren sin mer enn vi gjr. Barn er jo veldig pne for slike ting og det er ikke utenkelig at han treffer p han.
Jeg er s glad for at vi har latt Liam Andr ta en s stor del av Elias sitt liv. Fra begynnelse til slutt. Han s magen min vokse, vi snakket mye om lillebror som snart skulle komme til oss. Han kom beskte oss p sykehuset, og begynte med gang sin rolle som storebror. Etter Elias dde har han blitt enda mer omsorgsfull. Han var med fikk se han etter han var dd og var med i begravelsen. Han er med tenner lys p graven. Vi presser han ikke for mye, om han ikke nsker vre med til graven eller ikke prate om han, s er det helt greit.




Mine fantastiske gutter som jeg elsker s hyt og som betyr s mye for meg.
Jeg skulle nske at de fikk vokse opp sammen og ha mye glede av hverandre, dessverre ble det ikke snn.
Dessverre skulle ikke mine fine gutter f den muligheten. Det gjr ordentlig vondt nr jeg skriver det, trene bare strmmer p og jeg syns det er helt forferdelig!


Jeg skulle gjort s mye for f Elias tilbake, og den gleden han ga oss. Dessverre kan jeg ikke oppfylle den drmmen for oss.
Vi m bare vre glade for den tiden vi fikk ha sammen som en familie p fire. Lykkelige, uten mange bekymringer.

For en dag.... 19.12.2016, kl. 22:05

I dag har det vrt en helt ok dag om vi ser bort fra enkelte ting. Det hele begynte egentlig greit, jeg reiste p jobb og fikk gjort den grei jobb der fr jeg skulle noe i 11 tiden. Jeg kom ikke s veldig langt fr jeg begynte bl neseblod som ikke ville stoppe med det frste. Jeg mtte holde jakken min foran nesen og hpe p det beste. Jeg fant meg et toalett hvor jeg kunne finne noe papir og tror du ikke at jeg begynner bl enda mer og fra begge neseborene. Jeg fikk kommet meg til legevakten og fikk god hjelp der. Tok en god stund fr det hele stoppet. Det er noe av det verste. Det gjr jo ikke direkte vondt, men det er ubehagelig og veldig irriterende. Jeg kom meg aldri p den avtalen jeg hadde, s etter jeg fikk stoppet det gikk jeg tilbake p jobb. Etter det kjipe uhellet har jeg vrt helt umattet for si det mildt. Kom hjem og bare slang meg p sofaen sovnet.



Eneste bildet jeg hadde fra jobb. haha.


Jeg nsker dere en fin kveld videre. ♥
 

Den drlige samvittigheten forsvinner aldri 18.12.2016, kl. 23:30

Jeg ligger her i sofaen etter en lang dag på jobb, vi har sett håndballkamp og farmen finalen. Jeg ligger å tenker på at jeg ikke har vært nede hos Elias hver dag denne uken. Ikke fordi jeg har glemt han, men fordi jeg syns det er vanskelig. Men jeg får så vondt inni meg når jeg ikke besøker han hver dag. Jeg tenker hele tiden på at han blir skuffet og lei seg over å ikke ha et brennende lys hos seg. Jeg hater det, jeg virkelig hater det. Jeg vet det er normalt å ikke besøke graven så ofte og at det er opp til hver enkelt, men jeg føler meg som den verste mammaen for Elias når jeg ikke får reist ned å tent lys.

Jeg kjenner tårene presse på, det er så vondt. Jeg har lyst til å bare springe ned å tenne lys. Jeg har lyst til å pynte og stelle. Men jeg vet det er vanskelig nå. Jeg føler aldri det blir bra nok, men kan det egentlig bli det? Jeg tror faktisk ikke det. Vi som har mistet føler nok en ekstra trang til å stelle og ordne på graven siden vi ikke har muligheten til å gjøre det med de små. Det er helt forferdelig! Jeg tenker ofte når jeg er hos Elias at det er så urettferdig at der sitter jeg ute å fryser for å tenne lys og varme sønnen vår som vi for ikke mange månedene siden la nede i jorden i smykkeskrinet sitt. Hvilken foreldre gjør sånn? Det er ikke noe vi ønsker, men vi må. Vi er nødt til å besøke graven, det er liksom ofte den eneste plassen å få nærhet fra han.

Jeg får aldri holdt sønnen min igjen, jeg får aldri hørt han le eller sett han smile. Jeg får aldri vært med han på første barnehagedag eller første skoledag. Vet du hvor urettferdig det er? Det gjør så vondt. Jeg tenner lys, men andre bysser og koser med babyene sine. Jeg unner alle den opplevelsen og følelsen av å få et barn. Så mye kos og kjærlighet.

Det kjreste vi har 16.12.2016, kl. 12:58

I dag er jeg hjemme med lille gullet som ikke er helt i form stakkars, hoster og nyser om hverandre. Dessverre s er det tiden for det n, og typisk at det er rett i juletiden. Vi merker sjeldent p han at han er syk, da skal han ha 40 i feber. Men jeg valgte ha en kosedag hjemme med han istedenfor sende han i barnehagen i dag. Det er bare godt kunne ha han hjemme og kose litt ekstra. Ligge lenge i sengen og ingen stress. Hadde planer om ta oss en tur ned til sentrum og kose oss p kaf, men var ikke s veldig fristende i dette triste vret, s vi holder oss innendrs frem til pappa kommer hjem.


En som er s glad i lillebroren sin ♥
Foto: Se og Hr

 

Det kjreste vi har, er jo barna vre. Vi gjr alt for at de skal ha det greit, de kommer foran alt. De fortjener og trenger en trygg og god oppvekst. Nr de er syke, skal de f lov til bestemme litt selv. Regler og rutiner blir litt glemt nr de sm ikke er i form, og det syns jeg er helt greit. Jeg tror han er lykkelig uansett. Jeg tror han er lykkelig selv om han fr lov til spise litt usunt i ukedagene og ikke bare i helgene, jeg tror han er lykkelig med de foreldrene, rutinene og reglene han har. Jeg tror den lille tassen er fornyd med livet sitt. Vi gjr hvertfall alt vi kan for at han skal ha det best mulig og f et s greit liv som han bare kan.
 

Kreftbehandling 15.12.2016, kl. 17:29

Jeg har lyst til dele en historie med dere som har brent seg fast i hjertet mitt. Det er en ufattelig trist sak, men den viser hvor sterk disse personene er.
Hun er mamma til fire nydelige jenter, har en fantastisk mann som gjr alt for henne. Det er mange som er blitt engasjert i saken og nsker kun det beste for denne fantastiske damen. Det er s tragisk at vi bor i ett av de rikeste landene, ogs blir ingenting gjort. Virker ikke som menneskeliv er verdt s mye. Det burde ha vrt verdt alt. Jeg har ikke ord, samtidig som jeg kunne skrevet s mye mer.


Jeg har ftt lov av de til dele historien med dere. Jeg hper flest mulig ser dette innlegget og nsker hjelpe.
Her er litt av mannens historie:
I mnd skiftet Mars-April 2015, ble Miriam veldig syk etter ha begynt p noen medisiner pga en svrt smertefull nerveskade-sykdom som heter CRPS. Vi trodde DA at det var magesr som flge av at hun ikke tlte medisinene og siden det var pske og hun ikke ville p legevakten, sluttet hun p medisinen og tok imot magesrmedisin av et familiemedlem. Det sto ogs p pakken til medisinen(mot CRPS) at det kunne forrsake bukspyttkjertelbetennelse, men vi forsto frst senere at det var det det hadde vrt. Smertene i magen avtok over et par uker da hun sluttet p medisinene og hun flte seg bedre, men "magesjauen" som ogs hadde ledsaget smertene, vedvarte. Fra april til juni var vi inn og ut hos legen med disse mageproblemene og det vi N vet er klassiske kreft-tegn mange ganger, men legens svar var alltid at det sikkert bare var 'irritabel tarm'. Hun ble tiltagende drlig, var bla svrt trtt og mistet vekt. Mageproblemene frte til at hun mtte vre hjemme store deler av tiden.

 


De vil minst trenge 1 million kroner, det gjelder ved behandling, de vet ikke hva kirurgi evt vil koste.
De har ikke disse pengene og trenger hjelp fra alle der ute. Bli med hjelp denne flotte familien.
Dere kan lese mer her: KLIKKHER
Del gjerne videre slik at flere kan hjelpe.

Ufrivillig barnls 14.12.2016, kl. 21:28

Istedenfor bare skrive om mitt liv og hvordan vi har det, s setter jeg meg veldig inn i hvordan andre har det. Jeg blir fort engasjert, og tar lett til trene over hre mange forskjellige historier. Vi alle har vre ting som vi sliter med, vi alle har vre problemer og ting som ikke gr helt etter planen. Nr vi mistet Elias flte jeg meg s ensom, jeg flte det kun var vi som hadde opplevd sorg og det grusomme med miste et lite barn. Vi er alt for mange som opplever det, enten det er i mammas mage eller i senere tid. Ikke alle fr fullfrt et svangerskap, noen kommer kanskje ikke til den magiske uke 12.
Det er vanskelige temaer prate om, det er ikke noe man prater om i offentligheten. Kanskje mest fordi det gjr s vondt og at ikke alle forstr hvordan det er?
Jeg aner ikke hvordan det er miste et barn i magen, men jeg kan bare forestille meg hvordan det m vre. Jeg har selv tatt abort en gang for noen r siden, og det var noe av det verste jeg har gjort. Jeg tok livet fra et lite menneske. Det var riktig der og da, det vil jeg si at det fortsatt her. Jeg har ftt to nydelige gutter etterp. Jeg er ikke stolt over det jeg gjorde, tvert i mot. Og det er heller ikke noe jeg snakker om.


Denne jenta m vre en av de sterkeste jeg vet om, hun skriver pent om sitt liv som ufrivillig barnlshet. Jeg har fulgt henne en god stund p instagram og vi har hatt noen samtaler hvor vi deler ting med hverandre. Jeg tok til trene nr jeg spurte om jeg kunne dele litt av det hun gr gjennom. Det ville hun veldig gjerne at jeg skulle, og det er jeg s glad for. Det er et tema vi hrer litt om, men kanskje ikke nok? Det er ikke s lett forst hvordan det er om vi ikke har vrt der selv. Hun har blitt intervjuet av vg+ og syns det er s modig gjort av henne st frem om hvordan det er og hvordan de prver videre. Den usikkerheten rundt det hele.


Jeanette sine ord:
"Det er denne reisen, denne prosessen, livet vrt dreier seg om nr man str i det. Drmmen vr og livet vrt sammen. Man trenger mer enn noen gang, mennesker som gir positiv energi og som faktisk prver forst opp og nedturene. Mennesker som orker vre tilstede selv om man kanskje virker fjern og fravrn. Mennesker som gleder seg sammen med oss og som forstr det nr vi har en drlig dag. Heldigvis har vi slike mennesker i livet vrt. Verdens beste familie og venner. Jeg vet at dette kommer til kjennes ut som mer enn jeg egentlig greier takle. Men, jeg er klar som et egg likevell. Jeg er klar til kjempe meg hele veien til ml. Jeg lever med et stort hp og tro p at smerten jeg kjenner p en dag skal forandre seg til glede. At dagen kommer hvor alt er verdt det. Det er den dagen som fr meg til holde ut, for jeg vet at den dagen ligger der fremme. Jeg vil ta med meg hver eneste nedtur, hver eneste erfaring og all smerten, og aldri vil jeg glemme veien vi mtte g for lykkes med drmmen vr."


"S kom den verste dagen i mitt liv, etter ha ftt lov vre gravid i tre uker. "Vr glad for at det fortsatt bare var en blodklump" skjnner at folk som ikke har opplevd dette, kan ha problemer med finne p noe lurt si. Og at det meste menes godt. Men, vit en ting.. For meg var det aldri "bare en blodklump".. Det var starten p et liv. Det var starten p den fremtida nsker meg mer enn noe annet. Selv om var livredd for at dette faktisk skulle skje, s hadde allerede begynt planlegge. Bde farger p barnerom og hvilken vogn vi skulle ha. hadde begynt glede meg til jul med stor mage, til at det endelig skulle vre min tur feire morsdag og til neste 17 mai. Selv om var kort p vei, s var faktisk gravid med vr lille stjerne. Mange hp og drmmer fulgte med den positive testen. Like mange hp og drmmer ble revet fra oss. Vi skal ikke gi opp, og vi skal ikke grave oss ned i det som har skjedd. Men, de som vet hvor stor lengselen vr etter et barn er, forstr at dette er noe vi trenger tid p fordye. Vi trenger jobbe oss opp og frem igjen. Vi m bygge opp motet og hpet p nytt. Spesielt . trenger tid p meg fr kan trre tro at dette ikke ndvendigvis trenger skje igjen. fryktet at denne dagen skulle komme. den kom. Hardt og brutalt. har aldri opplevd s intense og grufulle smerter. Det har vrt s voldsomt at ikke har greid vre trist. har ikke klart ta innover meg hva som faktisk har skjedd. Det er i ferd med ta innover meg n. Det er tft og det er vondt. Det fles urettferdig og meningslst. m f lov grte og vre sint. m f lov til fle at ikke trr prve p nytt. Akkurat n. En dag vil klare se fremover igjen. En dag vil igjen vre klar for kjempe for drmmen min. Men, akkurat n m f lov til srge over det som skulle bli, men som ikke ble."

Jeg nsker dere masse lykke til og la 2017 bli deres r ♥

Hva er meningen med denne bloggen? 14.12.2016, kl. 13:54

Hvorfor begynte jeg blogge? Det er ganske interessant spr seg selv om. De aller fleste jenter har nok hatt en blogg, og et nske om komme langt med blogging. De fleste, inkludert meg ga fort opp bloggen nr jeg var yngre. Vi hadde ofte blogg sammen med venninner og la ut masse bilder av oss selv etc. Ganske morsomt tenke tilbake p den dag i dag da. N har blogg blitt enda mer populrt og vi er mange som skriver blogg. Vi alle har en historie om hvorfor vi nsker blogge. Noen syns bare det er godt ha en plass skrive ned ting, som en dagbok. Mammabloggere, gravidbloggere. Andre liker vise andre sminkevideoer og mote. Andre skriver om politikk osv. Kan jo skrive i det uendelige om alle bloggene.

Jeg har blogget en stund under ulike bloggnavn. Endelig har jeg landet p denne bloggen, og er veldig fornyd med den. Det skal ganske mye til for at jeg kommer til  slette denne. Planen var ikke at bloggen skulle bli "s stor", men det har den blitt og det er veldig gy. Jeg begynte blogge igjen for snart ett r siden, jeg skrev et veldig personlig innlegg om hvordan tiden etter fdselen med frstemann var, og hvor deprimert jeg var. Men jeg delte ogs hvor fint livet mitt var blitt etter jeg hadde ftt behandling og ikke minst en liten gutt til, Elias. Alt var perfekt og da mener jeg perfekt. Det var ingenting som skulle tilsi at noe helt forferdelig kom til skje med den lille familien vr. Du kan lese innlegget: HER ♥


Storebror viser stolt hvor lillebroren hans er ♥
Foto: Se og Hr.


Dagen etter jeg delte det mest personlige innlegget jeg trodde jeg kom til skrive, fant vi lillebror dd i sengen sin kun noen f timer etter jeg hadde postet det p bloggen. HVORFOR?! Bloggen fikk derfor en helt annen mening, siden den dagen. Siden 21.03.2016 har jeg blogget pent om Elias og oss som str igjen etter han. Den lille familien hans. Jeg blogger pent om sinne, sorg, depresjon, glede etc. Jeg bruker bloggen som en slags dagbok, samtidig som jeg vet at jeg hjelper andre med dele det jeg gjr. Jeg prver blogge litt variert og ikke bare om det som er trist i denne prosessen, men det kommer ogs gode dager og det syns jeg er verdt sette pris p, for det er ikke alt for mange av de. Jeg er s glad for at jeg trr og klarer sette ord p denne grusomme tragedien som rammet oss. Jeg har kommet langt med det og det er blitt en del av min sorgprosess.


Foto: Se Og Hr.


Tusen takk til dere alle som tar dere tid til lese min dagbok, jeg tror ikke at ting hadde vrt s "lett" uten dere. Dere gir meg en helt utrolig respons, mer enn jeg noen gang hadde sett for meg. Jeg har kommet i kontakt med flere, og det er s koselig! Jeg hper dere fortsetter leser bloggen min, og kommer med forslag til hva dere nsker lese om, s skal jeg gjre s godt jeg kan med oppfylle det nsket.
Jeg nsker dere en strlende onsdag. Ta vare p hverandre.

Lykkedagen min? 13.12.2016, kl. 20:40

God kveld. For en dag dette har vrt! Den har vrt helt perfekt, og det er det lenge siden jeg har flt p kroppen. Vi alle kunne sove litt lengre i dag, siden vi begge skulle til Evje en tur, fr turen gikk til barnehagen hvor vi skulle vre med feire Lucia. Grunnen til at jeg skulle til Evje, det var fordi jeg hadde planlagt ta teorien, noe jeg ogs gjorde. OG JEG KLARTE DEN! Vil ikke si at jeg bestod med glans, men jeg bestod og det er det viktigste. Jeg er s stolt og s fornyd over meg selv. Det har enda ikke gtt helt opp for meg enda at jeg faktisk er ferdig med den og har kun kjringen igjen. Men det er vanvittig deilig.
Jeg satt meg et ml og jeg klarte fullfre det.






HERREGUD, S GY DET ER!

Vi skulle egentlig p egon spise, men valgte kjpe med noe mat hjem og lage det hjemme. S n skal jeg kose meg med biffmiddag! Vel fortjent.
Ha en fin kveld videre alle sammen.

Jeg er heldig, i det uheldige 12.12.2016, kl. 23:32

Jeg fler meg veldig heldig som har s mange flotte mennesker rundt meg. Familien min, familien til Adrian, kollegaer, venner og ikke minst fremmede som bruker tid p lese og kommentere. Jeg fler meg virkelig heldig og jeg er s evig takknemlig for det. Vi har blitt spurt om stille opp i Se og Hr, vi har blitt spurt om stille opp p radioen p P3, og vi har takket ja uten nle. Det er ikke alle som fr den muligheten, men det har vi ftt. Mye fordi jeg har holdt bloggen oppdatert og delt det mest personlige med hele verden. Jeg er pen og rlig om hvordan ting er. Noen mener kanskje at jeg er litt som en pen bok, og det har de nok rett i. Men det er snn jeg er og det er snn jeg kan hjelpe andre og meg selv. Det er min mte komme meg frem i livet p, det kunne hjelpe andre.

Og jeg er s heldig som har denne flotte familien, min lille familie. Mine gutter. Mine fantastiske gutter som jeg er s stolt over og som jeg elsker s hyt. De har sttt ved min side uansett. Jeg er heldig, i det uheldige.



Foto: Se og Hr.


N m jeg ve p teorien fr jeg tar kvelden etter en kjempe koselig dag og kveld. Kommer tilbake med mer i morgen.
God natt og sov godt. Takk for at du tok deg tid til lese ♥ Hper du tar turen innom igjen.

Tredje sndag 11.12.2016, kl. 21:58

Hei og h. Da var det allerede tredje sndag i advent.
I dag har vi slappet av, hentet ny sofa og vrt en tur i srlandsparken kikket litt. Ganske deilig nr de fleste butikkene har sndagspent i desember, og litt lengre pent i ukedagene. Flere som syns det er greit nr butikkene er ekstra pent i desember?

I morgen har jeg fri og dagen skal sannsynligvis tilbringes sammen med ei venninne, hvor vi skal p shopping og spise god mat. Ser frem til en ordentlig venninnetur igjen.



Ble det ikke fint? Vi har en stund kun hatt to lenestoler, s det har ikke vrt spesielt greit hatt besk, og det har heller ikke vrt spesielt koselig vre hjemme, det ser liksom s halvt ut. S i dag fikk vi som sagt endelig kjpt oss den perfekte sofaen. Den er ikke ny, men brukt. Men det er jo s greit kjpe brukt, sparer litt penger og gjr ikke s mye om det kommer litt flekker og slikt. Vi er i super fornyde! Her skal vi tilbringe mange koselige timer.

N koser vi oss med hndballkamp og straks farmen fr det skal bli fantastisk finne puta.
Jeg nsker dere en fin kveld videre, og god natt ♥

Mobil blogging 11.12.2016, kl. 08:18

God morgen! I går var det to uker igjen til julaften. Tiden går så fort, jeg forstår ikke hvor den blir av. Igår kveld var jeg på julekonsert som korpset her i Vennesla stelte istand. Utrolig koselig og julestemningen kom sakte men sikkert. Nå trenger vi bare snø.

I dag vet jeg ikke hva planen er, jeg skulle ha vært på sørlandssenteret å kjøpt meg nye sko og en ny veske, så mulig det blir å gjøre det. Vi får se hva dagen bringer.

Jeg ønsker dere alle en fin søndag.

Jeg er mamma til en engel 09.12.2016, kl. 17:07

Igjen har det vrt litt stille fra bloggen de siste dagene, jeg har jobbet litt og vrt s sliten at jeg ikke har orket tanken p logge meg p pcen.
Hvordan har dere det? Jeg hper dere alle har det fint. Det er s koselig  logge seg p se at flere har vrt innom bloggen selv om jeg ikke har oppdatert den. Det betyr ganske mye. Bloggen er min mte og f ut tanker, samtidig som jeg deler det med resten av verden. Det er egentlig ikke noe jeg tenker over, at s mange kan lese det, fordi alt jeg skriver kommer fra hjertet og det er jo mitt liv det handler om. Jeg skriver sjeldent om ting som skjer rundt om i verden, jeg holder p meg det personlige for det er der jeg fler meg best og det er det jeg trenger. For all del, jeg kunne ha skrevet det slik at ingen andre kunne lese det, men m jo innrmme at det er godt kunne f dele det med andre, og f hre at mange kjenner seg igjen.



Men over til det jeg tenkte innlegget skulle handle om, nemlig det at reportasjen endelig har kommet p trykk i SE OG HR. Du finner det i de forskjellige butikkene, og det heter Se og Hr Extra. Jeg hper mange kommer til kjpe det, eller hvertfall stopper opp i butikken leser det. Ikke fordi vi nsker s mye oppmerksomhet rundt det, men fordi vi valgte dele litt av historien vr slik at flere kan se hvordan det er miste et barn, og vi er flere i samme situasjon.
Til dere som kjper blandet eller leser stykket, kom gjerne med kommentarer p hva dere synes. Veldig koselig hre fra dere ♥ N har vi bde vrt p radioen og Se Og Hr, det er spesielt hre seg selv og se bilder. Fortsatt uvirkelig at vi ble kontaktet og at de nsket at vi skulle dele historien vr. Vi er veldig takknemlige. En stor takk til alle dere som valgte hre p oss ♥



 

Ferie og julebakst 03.12.2016, kl. 23:26

Heisann ♥

N har det vrt stille fra meg noen dager fordi jeg rett og slett hadde et stort behov for koble av fra alt. Vi har ogs vrt p en liten mini ferie hos svigers, og det var ganske godt vre en annen plass enn hjemme. Vi er inni en tung periode med masse minner og flelser, da m vi gjre det som passer best for oss. Vi liker "rmme" bort fra det som gjr aller mest vondt, og for min del sliter jeg ganske mye med vre hjemme. Jeg klarer det og jeg overlever, men jeg syns det er utrolig tft og vanskelig til tider, da syns jeg det er godt med en liten pause. Heldigvis har jeg spass greie og forstelsesfulle svigerforeldre, s det gr greit.


Til tross for denne forferdelige perioden, har det vrt noen koselige dager borte fra det "vanlige". P torsdag var jeg hos besteforeldrene til Adrian og laget kakemenn og sirupsnipper. Jeg prvde meg ogs p  lage hjemmelaget fiskegrateng som jeg kommer til legge ut oppskrift av i et senere innlegg. Den ble knallgod, akkurat som julebaksten!





Har dere begynt p julebaksten enda?

Tema vi ikke prater hyt om 29.11.2016, kl. 14:39

Hvorfor er det snn, at enkelte ting prater vi ikke hyt om? spesielt ikke p sosiale medier. Det er vanskelig prate om, vi er redd for hva andre tenker om oss, om de kommer til dmme noen de ikke kjenner. Jeg merket etter vi mistet Elias, var de aller fleste livredde for ta opp navnet hans eller snakke om det som hadde skjedd, og ja det forstr jeg. Man vil ikke gjre ting mer vanskelig enn det allerede er. Vi er s forskjellige. Vi nsker prate om han hele tiden, han er fortsatt en del av oss selv om vi ikke kan se han eller kose med han. Han kommer alltid til vre babyen vr. Jeg forstr de som ikke klarer prate om det som har skjedd og det ikke klare reise ned p graven. Det er veldig forstelig for det er ekstremt vanskelig. Vi igjen, syns det er utrolig godt reise ned beske Elias p hvilestedet sitt.


Et annet tema er den psykiske helsen til vi mennesker, for vi er veldig mange som sliter med det. Bde angst, depresjon og en masse av andre lidelser og plager.
Vi er mdre som sliter med fdselsdepresjon bde i svangerskapet og etter svangerskapet. Det er en veldig tff pkjenning, jeg hadde det med frstemann og kjenner meg igjen i det flere forteller. Vi har en gruppe p facebook hvor vi kan vre pne med hverandre om hvordan vi har det. Det er vel noen som dmmer uansett, men vi er flere som kjenner oss igjen og vi er ingen drlige mdre fordi om vi sliter psykisk eller ikke har nsket amme, eller ikke har hatt mulighet til amme. Vi er like flinke mdre som alle andre. ha en psykisk lidelse er helt forferdelig og veldig vanskelig for andre forst. Du m ha kjent p det selv for kunne forst hvordan det er slite psykisk.



Jeg har slitt med den psykiske helsen i ganske mange r, men har det siste ret blitt verre enn noen gang. Kanskje ikke s rart. Men det har bare utviklet seg. Tvangstanker, selvmordstanker, angstanfall, depresjon, sosialangst ++. Jeg syns det er ille g hente posten som ikke er langt enn plass, men jeg er livredd for at noen skal se meg eller snakke til meg. Jeg orker ikke tanken. Jeg syns ikke det er gy reise p butikken, spesielt ikke alene. Jeg orker ikke tanken p at noen skal se meg. Jeg vil bare gjemme meg, jeg ser ned i bakken og hper ingen kjenner meg igjen eller begynner snakke med meg.
Jeg tar sjeldent telefonen, jeg hater snakke med folk jeg ikke vet hvem er, men i den siste orker jeg ikke tanken p at noen jeg kjenner heller skal ringe meg, jeg kjenner jeg fr panikk. Hva om jeg sier noe galt, hva om de kommer til le av meg for noe, hva om de skal kjefte p meg? Det hres veldig rart ut for andre dette jeg skriver, men jeg er ganske sikker p at det er flere som kjenner seg igjen i mye av dette.

Jeg fler meg stor, jeg fler meg stygg og jeg orker bare ikke tanken p at noen skal se meg snn. Jeg nsker vre velstelt, ha overskudd til dusje og ha rene klr. Jeg vil s gjerne f alt det til, jeg vil lage mat til guttene mine hver dag - jeg klarer ikke. Selvtilliten er helt borte og jeg er redd for alt. Redd for innbrudd, redd for krsje, redd for ikke f puste, redd for at noen skal finne meg dd i sengen, livredd for at Liam Andr og Adrian skal d. Trene presser p nr jeg skriver dette og det er veldig vanskelig for meg skrive dette innlegget, men jeg fler det er s viktig og jeg syns det er s godt f det ut.

Hver dag kjenner jeg panikken, jeg blir kvalt, jeg fr ikke puste, det klemmer i brystet. Den verste flelsen jeg har er ikke f nok luft, det kjenner jeg p flere ganger om dagen. Jeg kjenner p den flelsen av at n kommer jeg til d av for lite oksygen. Det er helt forferdelig! Det gjr s vondt. Jeg blir s utslitt av det.


Livet er som en berg og dalbane, hver dag er ulik. Vi vet aldri hva morgendagen bringer, eller de neste minuttene. Jeg skulle gjort s mye for  slippe bruke tiden p disse plagene. Det hres ut som jeg ikke gjr noe med det, men det gjr jeg. Gr til psykolog ofte, gr p medisiner, trener hver dag p dette hjemme og jeg har kommet lengre enn noen gang, men veien er humplette.

Noen ord til alle dere som sliter: Dette skal vi klare, det finnes en bedre hverdag, det er lys i enden av tunnelen, veien er bare humplette og svingete. Men vi kommer i ml. Jeg heier p dere alle sammen. En stor klem

Gode stunder. 28.11.2016, kl. 19:24

N har roen senket seg her i huset, vi har spist en fantastisk middag og jeg er litt stolt over at jeg laget middagen i dag, ikke fra bunnen da, men den smakte nydelig! I dag hadde vi fiskegrateng, poteter, raspet gulertter og smeltet smr. Det er noe av det beste jeg vet og guttene likte det ogs. Liam Andr har ftt badet og n ligger han sover. Vi har tent stearinlys og skal kose oss med riskrem.

 

Jeg setter virkelig pris p disse gode dagene som kommer s alt for sjeldent.
Jeg har lyst til flykte bort fra leiligheten, jeg har lyst til flykte bort fra virkeligheten - det gr ikke. Jeg er ndt til st i det og holde ut p best mulig mte. Ikke bare for min egen del, men for alle rundt meg ogs.

 



Jeg nsker dere en fin mandagskveld ♥

My little boy 28.11.2016, kl. 13:33


God morgen og god ettermiddag. I natt hadde jeg veldig problemer med sove, sov godt nr jeg frst sov, men vknet mange ganger og trodde jeg mtte spy, heldigvis s gjorde jeg ikke det. Men flelsen av at du er s klein at du m spy, er sikkelig ubehagelig. Klarte heldigvis sove noen timer n p morgenen, men mye bedre sove p natten. Men nok om soveproblemene mine, for de er ikke srlig spennende. N har jeg ftt i meg frokost, og iskaffe s n kan dagen starte.


Jeg har lenge tenkt p ett innlegg til min kjre snn, storebror og alles gollklump. Selv om det handler mye om alt annet p denne bloggen enn han, s er det han som betyr aller mest her i denne verden. Han er den som holder oss oppe nr det eneste vi nsker er legge oss ned og aldri st opp igjen.
Jeg er ganske sikker p at hadde jeg ikke hatt han, s hadde jeg ikke vrt den personen jeg er i dag. Han har gitt meg et nytt syn p livet, og han har gjort livet mitt s ufattelig mye bedre. Ja, det er slitsomt med barn og det krever sin del. Men jeg er s glad for at jeg har barn, og jeg er s glad for at jeg akkurat har Liam Andr.

Fra frste dag har han vrt en ordentlig sjarmr. Om 2 mneder fyller han allerede tre r. Som tiden flyr. Skulle nske tiden kunne stoppe litt, for den lille gutten min vokser alt for fort. Liam Andr er s omtenksom, en som tar vare p de rundt seg.
Han er verdens beste storebror for lillebror Elias ♥


Han lrer nye ord hver eneste dag, og det er s koselig nr han sier "lske mamma og pappa"
Han er bare helt fantastisk. Det er s mange flere ord jeg kunne skrevet her, men det kunne nok blitt en hel bok. Han er s flink til snakke, flink til gjre seg forsttt og sier ifra nr det er noe han ikke er enig i.

Hva han gjr med hverdagen min?
Det er mye, han fr meg til mtte st opp, han fr meg til ha lyst til st opp, han fr meg til mtte lage mat, holde huset i orden, hente han i barnehagen, vre sosial med familien. Han gir meg glede, alltid et smil om munnen, latter, trer. Han fr meg til kjenne p alle flelser. Han er en helt spesiell gutt, som jeg er s utrolig glad i og s takknemlig for ha i livet mitt. Han er min snn, og han er avhengig av meg.


Mamma, pappa og lillebror elsker deg Liam Andr ♥ og det gjr resten av familien ogs.

... tre r siden 27.11.2016, kl. 20:33

Vi traff hverandre p nyret i 2013, og ble sammen kort tid etter. Det tok heller ikke lange tiden fr gravidtesten lyste positivt.
I dag har vi sittet mimret litt tilbake p hvordan vi fortalte alle sammen nyheten om at vi skulle ha en baby og jeg m si det er noe av det morsomste. N er jeg glad for at det finnes messenger og at det blir lagret der. Den 27 november 2013 satt vi kikket litt p forlovelses ringer og fant ut at vi skulle tulle litt med folk, s vi satt oss som forlovet p facebook, byttet etternavn og hele pakken. Alt var bare for tull. Vi fikk flere kommentarer p at det gikk fort i svingene og at folk ikke klarte flge med p alt som skjedde, og det forstr jeg veldig godt. Men det som var tull, ble etter hvert serist. Vi bestemte oss liks godt for bestille ringene og bli forlovet. Veldig enkelt og greit. S for 3 r siden ble vi forlovet og har opplevd mye sammen siden den gang, men vi str her den dag i dag. Kanskje enda sterkere enn noen gang. Om det blir bryllup, ja det vil tiden vise. Hehe.


N har vi snart vrt sammen i fire r og har to fantastiske barn sammen. ♥
Jeg er utrolig glad i deg, Adrian.

Frste sndag i advent 27.11.2016, kl. 20:23

God kveld. Hvordan har deres helg og frste sndag i advent vrt? Dere har kanskje spist god mat, pyntet med lys ute og julepynt inne?

I dag har vi vrt p et lite besk hos besteforeldrene til Adrian, som da er oldeforeldrene til Liam Andr og Elias. Fantastiske personer som jeg er s glad i. Vi ble spandert ertesuppe, kjtt, poteter, grnnsaker og lksaus. Det var godt det. S pyntet vi med julelys ute hos foreldrene til Adrian, fr vi reiste hjem ryddet og vasket huset.



N har vi ogs ftt opp litt julepynt, men julestemningen er ikke helt p plass enda. Vi mangler snen, s jeg hper virkelig den kommer snart.
Blir ikke jul uten sn. Men syns det ble ganske s fint her hjemme n. Deilig nr det lukter rent og ser rent ut.



 


Flere som har pyntet til jul i dag?

Herregud, s stolt jeg er! 27.11.2016, kl. 12:09

God morgen, eller god ettermiddag er det vel snart.

Jeg vil bare si tusen tusen takk for alle fine ord vi fikk p bursdagen til Elias i gr. Tusen takk til alle som tok seg tid til lese innlegget jeg skrev og kommenterte. Det er s koselig nr det er folk jeg ikke kjenner som legger igjen en kommentar. Jeg blir s rrt over at det er s mange som bryr seg om oss og vr historie. Det er ogs en av grunnene til at vi nsker vre spass pne om det, fordi vi vet det er vanskelig for mange snakke om, og det er et litt tabu tema.
Vi syns det er godt prate om, og vi forstr de som ikke klarer prate om det. Vi alle er forskjellige, og det skal vi f lov til vre. Det betyr ikke at de som ikke snakker om det, ikke savner barna sine for det gjr vi alle. Vi har et barn for lite uansett om det blir mye pratet om eller om det blir mindre pratet om i offentligheten. Jeg nsker sende en varm klem til alle andre som har mistet barn, og som m feire julen uten de sm kjre. Jeg kjenner at det kommer til bli tft, men jeg er ogs veldig glad for at vi fikk ha en jul sammen med Elias, selv om han var bitte liten da, s har vi feiret den sammen med han. Dessverre skal vi ikke feire jul sammen med han i r, men vi skal hvertfall gjre det s koselig som bare det p hvilestedet hans.




Jeg vil si tusen takk til familien vr som stilte opp og gjorde dagen koselig og fin. Vi hygget oss en hel masse, og inni mellom kom det en tre i yekroken av tenke p at den lille sjarmren ikke var der og pnet pakker og spiste kake. Men at han var med oss, det er jeg helt sikker p. Han fikk med seg alt. ♥
Tusen takk til de som satte ned lys og ting p hvilestedet hans, det ble s fint og koselig!



Jeg er ogs veldig stolt over oss, om det er lov si. Vi har sttt p og vi str p for at Elias og Liam Andr skal ha det best mulig, uansett.
Vi nsker at alle rundt oss skal ha det best mulig. Vi skjnner ikke selv hvordan vi har klart alt dette i lpet av ret, men jaggu har vi sttt i det. Vi gjorde alt nr Elias dde, planla begravelsen og gjennomfrte det. Uansett hvor jvlig det var, beklager ordsprket. Men vi klarte det, vi stod oppi det, vi flyktet ikke.
HERREGUD, S STOLT JEG ER AV OSS BEGGE TO!


♥♥

HIMMELSKATTEN VR 26.11.2016, kl. 10:25

Den 26.11.2015 klokka 01.08 kom verdens fineste lillebror til verden. Helt perfekt. I dag er det din dag, din burdag, din frste bursdag, i dag feirer vi deg og minnes deg. Den gode babyen som du var og fortsatt er. Kunne skrevet s mye mer, men jeg klarer det rett og slett ikke i dag, det blir for tft og vanskelig.
N skal vi ned tenne masse lys p hvilestedet til Elias. ♥


GRATULERER S MYE MED DAGEN, GUTTEN VR! ♥
Vi elsker deg, fineste lillebror.

Her var du ikke mange timene. Tffeste lille Elias.





Sender mange varme klemmer opp til himmelen i dag. Vi hper du leker og koser deg sammen med andre englebarn. Vi vet du er med oss hver eneste dag.
Klemmer fra mamma, pappa og storebror. Vi elsker deg og savner deg.

EN STOR TAKK 25.11.2016, kl. 13:49

Jeg beklager for mye trist blogging, men det er frst og fremst det bloggen handler om. Det var ikke det den skulle handle om, men det er dessverre slik det ble. Denne dagen var mye tffere enn jeg hadde trodd og vi har ikke kommet oss til 26 november enda. Hvordan skal dagen i morgen bli?
Vi skal feire en bursdag, uten bursdagsbarnet. Hvorfor? Hvordan? De neste fire mnedene kommer til bli tffere enn noen andre mneder. Det er den tiden vi fikk lov til ha Elias her for ett r siden. Endelig har jeg klart finne frem alle bildene av svangerskapet, tiden etter han var fdt og tiden etter han dde. Helt forferdelig se tilbake p. Det er godt vi har bilder vi kan se p, for da ser vi hvor lykkelige vi var selv om ting ikke var helt som det skulle. Vi s lyset i enden av tunellen.

Trene har kommet siden jeg stod opp i dag, og tror de kommer til fortsette komme resten av dette ret.
N ser jeg frem til vi skal ned p graven hans pynte i dag og litt i morgen.


En liten kiste, s altfor liten.

JEG VIL MED STORE BOKSTAVER TAKKE HVER OG EN AV DERE FOR ALL STTTEN OG OMTANKEN VI HAR FTT DET SISTE RET. JEG VIL TAKKE BRANNVESNET SOM KOM TOK VARE P OSS DEN MORGENEN, AMBULANSEFOLKENE OG DE I LUFTAMBULANSEN FOR DEN FANTASTISKE INNSATSEN DE GJORDE FOR AT VI SKULLE F TILBAKE ELIAS. EN STOR TAKK TIL DE SOM TOK OSS I MOT P AKUTTMOTTAKET NR VI KOM DIT. OG EN ENORMT STOR TAKK TIL BEGRAVELSESBYRET HER I VENNESLA FOR ALL DEN TIDEN VI FIKK TILBRINGE MED ELIAS FR BEGRAVELSEN, ALLE GODE OG STTTENDE ORD. EN STOR TAKK TIL BARNEHAGEN TIL LIAM ANDR FOR ALT DERE HAR GJORT FOR HAN OG OSS BDE FR OG ETTERP. OG TUSEN TAKK TIL FAMILIEN VR, VENNENE VRE OG DERE SOM HAR TATT DERE TID TIL LESE OG HRE OM HISTORIEN VR. ♥

Dagen fr beste lillebror kom til verden 25.11.2016, kl. 12:08

Jeg setter p musikk som fr meg til tenke p hvor urettferdig denne verden vi lever i er. I dag spiller jeg If I Die Young - The Band Perry fordi den minner meg om den dagen vi tok ett aller siste farvel med engelen vr som reiste s altfor tidlig.


P denne tiden for nyaktig et r siden, var alt normalt. Det eneste som begynte merkes var at jeg ikke var i form, jeg hadde lammelse i ansiktet, en bekkenlsning som krevde at jeg mtte leve sammen med krykkene. Helt forferdelig, men det er ingenting i forhold til det som har skjedd i ettertid. Jeg begynte etter hvert kjenne litt nedpress og kynnere i magen, noe som jeg ikke hadde hatt tidligere, og siden jeg hadde vrt gravid en gang fr visste jeg at dette kunne vre tegn p at noe nrmet seg. Men det var jo en mned til termin og tenkte ikke at det var noe fdsel p gang enda. Jeg hadde ftt time til igangsettelse den 10 desember, noe som for min del virket som en evighet til. Adrian og Liam Andr kom hjem og jeg hadde hatt kontakt med Adrian i lpet av dagen og vi bestemte oss for at jeg burde ringe til fden for sikkerhetsskyld, s vi fikk ordnet barnevakt til storebror og kjrte avgrde til sykehuset i 6 tiden p kvelden uten vite om vi kom hjem med et barn eller ikke. Jeg gikk med en rosa joggebukse som jeg var fast bestemt p fde i. Haha.



Vi mtte sitte vente litt fr de hadde tid til sjekke meg. Jeg la meg ned p benken med CTG mler p meg. Den viste at lillebror hadde det fint i magen og at jeg hadde litt rier/kynnere. Men de var ikke s veldig kraftige enda. Lillebror var jo ganske aktiv i magen, s jeg ble liggende en stund. Heldigvis tenker jeg den dag i dag. Vi fikk beskjed om reise hjem igjen siden det kunne fint ta litt tid fr alt kom til starte. Jordmoren mente fint at jeg kunne g til termin. Jeg spurte om hun kunne sjekke om jeg var moden fr jeg reiste hjem og det gjorde hun, men alt virket som det skal og ingen fdsel rundt hjrnet. Da var klokken rundt halv 9 p kvelden. Jeg ble liggende litt til p den forferdelige benken, s tok det vel 15-20 min etter hun hadde sjekket meg og skulle hente papirene mine, s gikk vannet. Helt av seg selv. Det var snakk om en elv. Glemmer det aldri. Den rosa buksen var p og fdselen startet i den. Haha. Jeg ble trillet raskt inn p en fdestue siden dette kom til g fort og det gjorde det. Med begge guttene mine har det gtt raskt, s heldigvis var vi godt og trygt plassert p sykehuset og ikke i bilen p vei hjem.

Resten av historien kommer litt senere i kveld. Jeg kommer til skrive et innlegg til engelen vr som fyller 1 r natt til lrdag, 26.11 ♥

En ekte venninne 24.11.2016, kl. 19:52

Hva er egentlig en ekte venn? For meg s er det en person som stiller opp for deg, uansett hvor vanskelig ting er. Det er en person som ikke trekker seg bort bare fordi noe er ubehagelig eller vanskelig. Det er en person som stiller opp og sttter deg uansett. En ekte venn trenger ikke ndvendigvis bo i nrheten, en ekte venn kan bo p andre siden av verden eller noen timer unna. Det kommer helt an p hva du ser p som en ekte venn. Jeg har funnet en ekte venninne som jeg setter s utrolig stor pris p. Mens enkelte mennesker forsvant brtt, stod denne personen igjen og stttet meg gjennom tunge dager. Denne fantastiske jenta bor dessverre ikke i nrheten av meg, men er kun ett tastetrykk unna. Det er ei jente som bryr seg om de rundt seg. Det er en person som kun vil alle vell.
Vi har kontakt omtrent hver eneste dag, vi har alltid truffet hverandre, ikke enda. Men jeg ser frem til den dagen vi skal treffes.
Du er en helt fantastisk person som jeg bryr meg veldig mye om og jeg setter s stor pris p deg. Du skal vite at jeg alltid kommer til vre her for deg og du kan alltid snakke med meg, uansett nr det mtte vre.

Jeg snakker om Stine Brodersen



Vi begynte vel flge hverandre p instagram og deretter begynte vi bare snakke sammen, mer og mer. Vi var gravide samtidig og vi begge hadde ett tft svangerskap. Vi delte erfaringer, tanker og flelser. Det var s godt ha deg snakke med. Etter vi mistet Elias, var du der enda mer. Dere sendte gaver og blomster mange tanker og ord. Du forsvant ikke, selv om du ikke alltid visste hva du skulle skrive. Du var redd for mase, og si noe feil. Men det skal du vite, det gjorde du ikke. At du fortsatt er her betyr mye! Tusen takk. Jeg er glad i deg, snupp!

Her kan du flge bloggen hennes:
http://stinebrodersen.blogg.no/

Finally 24.11.2016, kl. 11:30

Hvordan har dere det alle sammen? 

Denne perioden har jeg vrt veldig drlig til blogge og i det hele tatt oppdatere noe p sosiale medier. 
S hva har skjedd siden sist? Jeg jobbet i helgen, og vi reiste til mamma i Arendal p mandagskvelden siden Adrian skulle p kurs her borte denne uken. 
Det har faktisk vrt helt fantastisk komme seg bort litt og sett andre ting. Jeg og Liam Andr har koset oss sammen, mens de andre har vrt p jobb og kurs. Selv om det har vrt litt slitsomt bo flere sammen i noen dager, har det vrt helt fantastisk. Vi har stor koset oss en hel del. En liten mini ferie. 

I gr var jeg hos hudpleien og fikk orden p ansiktet mitt. Haha. Jeg sliter heldigvis lite med urenheter og slikt, men hva gjr vel ikke en god pleie? Det gjr utrolig godt. Fles som et helt nytt menneske. Det er jo flere r siden jeg unnet meg noe slikt, s jeg syns jeg fortjente det. Jeg pleier som regel f drlig samvittighet om jeg bruker penger p meg selv, men denne gangen fikk jeg heldigvis ikke det og klarte nyte hver sekund av det. 




N er det bare vente p at Adrian skal bli ferdig p kurs, s setter vi kursen hjemover. Kjenner det blir bde godt og litt kjipt siden vi har koset oss s masse. Men blir nok ikke lenge til vi inntar leiligheten til mamma igjen. 

Jeg nsker dere en strlende dag. Nyt hvert minutt ♥

Da alt ble forandret. 15.11.2016, kl. 13:37

Hei alle fantastiske lesere. Beklager for lite oppdatering her de siste dagene, jeg har rett og slett ikke orket skrive noe som helst. Jeg er bde deprimert og sliter med denne forbanna angsten som jeg hper jeg snart blir kvitt. Jeg jobber p hver eneste dag for komme et steg nrmere for f det bedre, men det er jaggu ikke lett. Men jeg gir virkelig ikke opp. Det er lenge siden jeg har skrevet et s personlig innlegg som jeg skal skrive n, men jeg klarer dessverre ikke holde det inne lengre. Det er noe jeg gr kjenner p hver eneste dag og jeg er s lei av det. Egentlig s forstr jeg ikke hvorfor jeg bryr meg? Men jeg er vel bare snn som person da.

Jeg har alltid vrt den jenta som bryr meg om alle rundt seg, og da mener jeg alle. Jeg syns folk fortjener en sjanse, en sjanse til vise hva de er gode for. Vi er bare mennesker, og vi mennesker gjr feil, stadig vekk. Nr jeg var yngre hadde jeg mange gode venner, fant alltid p noe, klarte aldri sitte stille. Med andre ord, jeg var veldig sosial.
N har jeg vokst opp, og har flyttet ut sammen med kjresten, vi har barn og hver vr jobb. Det sier seg selv at det blir lite tid til fritid og morosaker.
Nr jeg gikk gravid med Liam Andr tok fortsatt venner kontakt med meg og ville finne p noe, men nr han var fdt s tok folk automatisk avstand. Eller ikke de frste ukene, for da var det vel spennende med en baby. Jeg forstr godt at det handler mye om at folk ikke nsker mase nr man nettopp har ftt en baby. Men er ikke vi venner da, er vi ikke til for ta i mot mas fra hverandre? Jeg fikk fdselsdepresjon og orket ingenting omtrent. S det l vell mye i det. Heldigvis hadde jeg Adrian som er en helt fantastisk person sttte seg p. Han kan jeg alltid regne med og han har blitt min stttespiller.

Jeg syns dette er helt forferdelig trist si, men rett etter Elias dde fikk vi mange meldinger om hvordan det gikk og alt snn. Men n hrer vi sjeldent noe fra noen. Har hrt flere ganger at folk ikke trr ta kontakt, men hallo? igjen, er vi ikke venner da? Hva om det er akkurat det vi trenger n? Vi hadde ikke det store behovet for ha folk rundt oss rett etter han dde, men det er n vi trenger folk. Det er n vi trenger vennene vre. Jeg klarer faktisk ikke forst hvorfor alle bare rygger unna? Har vi gjort dere noe galt? Jeg orker ikke lengre bruke den energien p ta kontakt eller holde vennskap, jeg har rett og slett nok i livet mitt og det kommer ingenting godt ut av det bruke energi p noe man ikke fr tilbake.
Jeg har fortsatt noen gode venner som jeg vet kun er en telefon unna og det betyr s mye. Det er de som er verdt beholde og bruke energi p.
Jeg vet det er flere som kommer til fle seg truffet n, og kanskje kommer med stygge tilbakemeldinger, men jeg sitter igjen med en flelse at jeg endelig har klart si akkurat hva jeg mener rundt dette fordi jeg er s lei av det. Det er vondt og det er trist. Finnes ingenting positivt i det rett og slett.

Vi fr ofte hre at det er ikke tid, og har allerede planer. Helt greit det, men blir jo litt spesielt nr det blir hver gang vi spr om finne p noe?
Da gidder man ikke spr lengre, rett og slett.

 

Ha en fin dag alle sammen ♥

Enda en dag er over 10.11.2016, kl. 22:29

Da var denne dagen også over og det er straks helg, allerede i morgen. Kjenner at det skal bli godt. Denne uken har det vært sykdom i huset og jeg er vanvittig sliten, men får ikke sove på natten. Men jeg kunne sikkert ha sovet hele døgnet om jeg kunne. Det hadde vært deilig det.

I dag har vi koset oss hjemme, vært en tur til psykologen og hos oldeforeldrene. En veldig koselig dag.

Nå håper jeg at natten blir god med mye søvn. Jeg ønsker dere en fin kveld videre og en god natt.

Morgenstund med lillegull 10.11.2016, kl. 11:12

God morgen, eller snart god ettermiddag.

Jeg begynte p ett innlegg i det jeg stod opp i dag, men lillegull er hjemme med mammaen sin i dag, s da ble innlegget nedprioritert. Vi har koset oss med vennebyen p tv'en, varme rundstykker og varm kakao. Kjempe koselig! Slike stunder betyr s mye. Formen til Liam Andr er fortsatt ikke helt p topp, s da fikk han lov til vre hjemme sammen med meg i dag. Jeg hadde planer om reise en tur p jobb, men barna kommer selvflgelig frst.


N sitter vi koser oss med bilbanen, og kjeks fr vi skal avgrde. Jeg har time hos psykologen i dag, og da har Liam Andr en s snill og god oldemor at hun skal bde kjre oss ned og se etter Liam Andr mens jeg er der. Hva skulle vi gjort uten familien og venner? Det hadde blitt vanskelig.


Vi nsker dere en strlende dag ♥

 

Selvbilde og kroppspress 09.11.2016, kl. 22:42

Kroppen min skjelver, ikke fordi jeg er redd, men fordi jeg er irritert. Jeg er irritert over alt jeg ikke fr til - jeg er irritert over hvordan jeg ser ut. Hvorfor kan ikke kroppspresset bare forsvinne? Jeg sliter s med selvtilliten og det tilpasse seg sosialt. Jeg liker det ikke, jeg liker virkelig ikke vise meg ute, spesielt ikke p en drlig dag hvor hret ikke vil gjre som jeg sier, og sminken orket jeg ikke ta p. Dessverre s er det alt for mye fokus p det se bra ut, ha en bra kropp og ha det dyreste fineste tyet. Mote er veldig viktig. Jeg nsker ogs se bra ut, ha rd til kjpe de klrne jeg vil, kjpe dyr sminke som kanskje ser bedre ut p meg. Men hadde jeg hatt rd til det jeg ville, s tror jeg fortsatt ikke at jeg hadde vrt fornyd med hvordan jeg s ut.

Etter jeg fikk Liam Andr var jeg veldig flink til holde meg i form og vre aktiv, det samme var jeg i svangerskapet med Elias og i tiden etter fdsel. Men n har jeg ikke energien eller motivasjonen til verken trene eller tenke over hva jeg spiser. Jeg spiser det jeg nsker og velger heller sove enn ta meg en gtur. Jeg nsker virkelig komme i bedre form, g ned noen kilo slik at jeg fler meg bedre, for min egen del. Jeg har fortsatt tegn p at jeg har vrt gravid bde en og to ganger. Det er noe jeg nsker f bort, men ikke fordi jeg fler jeg m. Men fordi jeg nsker gjre det for min egen del, for jeg vet hvor godt det gjr for meg. Bde den psykiske delen og den fysiske delen.


 


Om hret mitt hadde vrt annerledes, om jeg virkelig hadde hatt tlmodigheten til lre meg mye mer innen sminke og mote, hadde jeg flt meg bedre da?
Jeg kjenner det knytter seg i magen, jeg kjenner at jeg m spy, Jeg vil forsvinne fra denne kroppen - jeg liker den ikke. Det er tungt ha slike tanker s ofte som hver uke og hver dag. Det ser s lett ut nr andre gjr det. Det virker som det ikke er noe problem. Skulle nske jeg var der. En dag, kanskje?

Jeg tror det er flere der ute som har det p samme mten og jeg syns det er trist. Det skal ikke vre snn, det burde ikke vre snn.
Det eneste jeg vil n, er finne sengen og se p tv. F tankene bort fra dette temaet.
Jeg nsker dere en god natt ♥

N har ventetiden vrt lang nok..... 09.11.2016, kl. 19:05

Hvorfor tar det s lang tid? Hvorfor kan vi ikke bare f et svar, hvilket som helst svar.



Det tar virkelig p bde fysisk og psykisk g rundt vente p beskjeden om hva som skjedde med den lille gutten vr. Greit nok at vi kanskje aldri fr det svaret som vi nsker, men da kan vi "g videre". Det blir nok ikke lettere takle sorgen selv om vi fr ett svar, men vi kan ta et steg videre. Det kan vi ikke n. Vi m gjennom en liten seremoni og vi m f svar p obduksjonen. Jeg fler at vi allerede har kommet langt p kort tid. Lurer p hvordan det blir nr vi fr svaret. Kommer det til vre et svar vi nsker eller har de ikke funnet ut av noe?



Jeg blir s frustrert og sinna nr jeg tenker p hvor lang tid det har tatt. Snart 8 MNEDER!! Det skal ikke vre mulig mtte ta s lang tid.
Vi fikk beskjed at det kunne ta 3-4 mneder, men ikke s lang tid som n og jeg regner ikke med at vi fr svar fr p nyret og det gjr meg ordentlig forbanna.
Greit at de kanskje har nok gjre, men barn burde bli litt prioritert? Tenk p oss foreldre og familien som gr venter og venter. Folk spr hva som skjedde med snnen vr og vi m svare at vi ikke vet. Som om vi ikke har det tft nok fra fr. Det er bare trist. Jeg hper det blir annerledes og at de faktisk begynner tenke litt over vi som sitter skal ha dette svaret. Vi blir fortalt at det er ikke sikkert at vi fr et svar, men vi gjr jo det. Enten er det noe annet som ligger bak, eller s er det krybbedd. Ett svar fr vi jo uansett. Nei, vi nsker ikke at det skal vre krybbedd for det er ett annet ord for at de ikke vet hva som skjedde enda. Kanskje lengre frem i tid at de finner ut av det, men ikke den dag i dag. Jeg HATER det ordet, jeg virkelig HATER det!




I'll love you forever
I'll like you always, as long as I'm living
my baby you'll be ♥

Hvor er du n? 08.11.2016, kl. 15:12


Hvor er du n, lillevenn? Vi savner deg s. Vi prver forstille oss hvor du er n, men det er ikke lett. Vi vet du er p en fin plass passer p oss derfra.
Men du skulle jo egentlig ha vrt med oss n. Dessverre fikk vi ikke muligheten til bli bedre kjent med deg, men du vil alltid vre med oss.
Sitter du p mnen og passer p ser ned p oss? Det pleier vi si til storebror og oss selv at du gjr, for det syns vi er en fin ting. Hver gang mnen kommer, titter storebror opp og sier at du passer p han, mamma og pappa. Det syns vi er s fint. ♥
 


Det er s mye mer mellom himmel og jord enn vi vet. Vi velger tro at du fortsatt er med oss her hjemme, og du flger med p oss.
Du har satt virkelige dype spor i mange hjerter. I vre hjerter vil du alltid ha en stor plass, lille prinsen vr.


Lillebror ♥ Storebror - Syns blitzen var litt skarp, hihi. Men ble jo ett skjnt bilde uansett og disse bildene er gullverdt.
 

Hallo P3 08.11.2016, kl. 11:02

God morgen alle lesere ♥

Frst vil jeg bare si tusen takk for alle tilbakemeldinger etter vi fortalte litt av vr historie p NRK P3 i gr. Helt utrolig. Det betyr s mye for oss at s mange fikk det med seg, og sikkert enda flere enn vi vet om s satt hrte p det, enten hjemme fra stuen eller bilen. Tusen takk!
Det var ingen enkel sak, men fy sren s stolt jeg er i dag over ha klart fortelle det.


Til dere som ikke fikk det med dere eller til dere som nsker hre det igjen, s kan dere hre det her: HALLOP3




 

Komfortsone, hva er det? 07.11.2016, kl. 16:07

I dag fikk vi virkelig kjenne p hvordan det er g utenfor komfortsonen, det er jo ganske spennende. Sitte med hender som skjelver, spenningen, redselen over at noe ikke skal g helt etter planen og om det i det hele tatt blir bra. Alt dette kjente jeg p i dag. Men jeg sitter igjen med en god flelse om at vi klarte oss bra og at vi fikk fortalt det vi nsket formidle. Selvflgelig er det s mye mer og jeg kunne snakket s mye lengre om temaet.

Det var veldig vanskelig, og det var noe jeg var forberedt p. Det er ikke bare skulle fortelle noe av det verste vi har opplevd i livet til Norges land.
Men jeg nsker skryte av meg selv for at jeg takket ja og ikke nlte at jeg klarte gjennomfre det og jeg er stolt over Adrian at han var med fortalte sin del av det. Jeg er ganske sikker p at dette er noe en del kommer til kjenne seg igjen i og det er mye av det vi nsker. Vi nsker at folk skal f vite hvordan det er leve med et barn for lite, og vi vet at det er s mange flere som har opplevd det samme som oss og sitter der ute med et eller flere barn for lite. ♥



Til sist vil jeg bare si at dere kan hre litt av vr historie p NRK P3 n klokken 17. Hper du tar deg tiden til lytte.
 

Vind i hret og sn i fjeset 06.11.2016, kl. 20:19

Jeg merker jeg er tom for ord.

Jeg vknet i fire tiden i natt, og fikk ikke sove igjen. Helt sikkert fordi jeg var livredd for forsove meg til jobb i dag, for det er jo noe av det verste. Vkne i full panikk og innser at klokken er veldig mye mer enn du hadde trodd og hpet p. Men jeg hadde da veldig god tid, og valgte st opp rundt halv seks og g hjemmefra rundt seks. Da hadde jeg i allefall nok av tid til komme meg ned bakkene. Frst mtte jeg vasse i sn ut av tunet, fr jeg kom mtte g p is og sn resten av veien til jobb. Veldig deilig med vind i hret og sn i fjeset. Jeg var god rustet med bde lue, votter, boblejakke og vinterbukse, for ikke glemme helt greie vintersko som visstnok ikke var s veldig glad i vann. Men jeg kom meg helskinnet til jobb og hadde en veldig fin dag p jobb sammen med herlige mennesker.


Etter jobb var vi s heldige og ble invitert p ribbemiddag og det var helt fantastisk. Lille gullet var i hundre fra vi kom til vi reiste, men tok ikke lange tiden fr han sovnet i bilen og n sover han trygt og godt i sengen sin. I morgen er det en ny dag i bhg og jobb p pappaen, mens mor skal i mte. S, det blir nok en grei dag i morgen. N var det godt finne sengen og bare slappe av med bde pc og internett med en kald julebrus.

Jeg var visst ikke helt tom for ord. haha.
Ha en fortsatt fin kveld videre ♥





 

Blir 2017 vrt r? 03.11.2016, kl. 13:13

For en tid vi har i vente, det er s mye spennende som skjer fremover og jeg gleder meg til kunne fortelle dere alle sammen.
Vi sa til nyttr at 2016 skulle bli vrt r, og det ble jo det en liten periode, men s snudde det totalt. Til n har det ikke akkurat vrt vrt r, men det begynner sakte men sikkert se litt lysere ut. Vi skal vre takknemlige for at vi har Liam Andr og det er vi. Virkelig. For en sjarmr!

 

Jeg er ganske sikker p at 2017 blir vrt r, det skal bli det. Og jeg kan nesten ikke vente med at det nye ret skal komme, men frst skal vi g gjennom rets siste mneder. Vi er inne i rets tffeste mned. Fdselsdagen til lillebror Elias. Jeg ser frem til julen med pynting, familien er samlet, snen og ikke minst julematen. Det blir nok en tff tid det ogs, men jeg er takknemlig og glad for at vi fikk oppleve julen i fjor sammen med Elias.


I begynnelsen av 2017 blir jeg tante og storebror Liam Andr fyller 3 r. Men frst m vi bli ferdige med 2016.

Back to work 02.11.2016, kl. 16:59

God ettermiddag.
I gr fr jeg sovnet, bestemte jeg meg for at jeg skulle prve meg p jobb igjen og jeg er faktisk ganske stolt over meg selv.
Jeg reiste p jobb i dag og jobbet fra 07.30 - 15.00. Det var helt fantastisk vre tilbake igjen, samtidig som jeg merker p kroppen at det ogs er slitsomt.
Jeg er s glad for at jeg bestemte meg for reise og fullfrte det. Det er sikkert lett for noen og det hres jo helt teit ut nr jeg skriver at jeg omtrent mtte manne meg opp til det, men det er sant. haha. Jeg er tilbake p jobb, fortsatt ikke fullt tilbake, men ett steg videre.




Jeg har ikke ord for hvor godt det var se alle sammen igjen, og ikke minst hjelpe andre.

Hvordan har din dag vrt s langt?

Sunn fornuft 01.11.2016, kl. 19:26

Jeg ble kontaktet av http://sunnfornuft.unitedbloggers.no/ i dag hvor de lurte p om jeg ville vre med sttte kampanjen deres. Noe jeg selvflgelig takket ja til. Jeg syns det er s viktig f frem dette med kroppspress etc. Ta turen innom nettsiden deres og bli med du ogs. Dette er ett viktig tema!




 

En spennende pakke i posten 01.11.2016, kl. 18:10

Hvem liker f pakker i posten eller melding om at det ligger en pakke til deg p butikken? Jeg blir i hvert fall veldig fornyd og glad.
Nr vi kom hjem fra Oslo, fikk jeg beskjed om at det l en pakke klar for henting p butikken, fra http://www.bgafotobutikk.no/. Glad og lykkelig gikk jeg p butikken hentet pakken min, som kom kort tid etter jeg bestilte den og det har mye si. For det g vente p ting, er aldri gy.

BGA fotobutikk har det meste, alt fra bilder til speil. Det er verdt ta en tur innom nettsiden deres for se alle produktene. Det er alt mulig og produkter av god kvalitet. Plakaten jeg bestilte har allerede ftt ramme og kommet opp p veggen, n gjenstr det printe ut bilder og legge inn i fotoalbummet som jeg bestilte til Elias.

 

cof
Fotoboken finner du her: Klikk 

Plakaten finner du her: Klikk

cof

En ting er sikkert, jeg kommer til bestille mer herfra! S mye fint ♥

Jeg blir forbanna 31.10.2016, kl. 18:55

Når det er noe jeg må få ut, er det virkelig godt å ha en plass å skrive. Ikke nødvendigvis for å få meninger eller sympati, men mest for min egen del. Denne bloggen er som en åpen dagbok for meg, og dere som følger den og leser den har jo et valg. Jeg er åpen for meninger og tenker ikke så mye over om jeg får meninger som ikke jeg er helt enige i. Vi alle tenker forskjellig og har ulike meninger.

Men ja, over til overskriften.
Jeg blir rett og slett så forbanna når folk sier at det er på tide å komme seg videre. Altså, hallo? Det har kun gått litt over ett halvt år siden vi mistet vårt kjære barn. Og er det opp til oss å bestemme at livet må gå videre? Tror ikke det. Sorgen kommer alltid til å være med oss, sorgen er noe vi må leve med hver eneste dag resten av livet. Det er en del av oss og sånn er det. Hvorfor henger folk seg oppi hvor ofte vi velger å besøke Elias sin grav? Unnskyld meg, men hvorfor?! Skal ikke nevne noen navn offentlig, men jeg tror nok noen kjenner seg igjen. Jeg tror dessverre ikke dette bare gjelder oss, men flere som har mistet ett barn har kanskje opplevd slike tilfeller. Jeg syns det er så unødvendig og så ufattelig irriterende at noen kan si sånn. Selvfølgelig så kommer det ofte slikt fra folk som ikke har opplevd det å miste ett barn. Folk får mene og tenke akkurat det de vil. Måtte bare få ut sinnet mitt og dele dette med dere.

Vi går på graven akkurat så mye vi vil og vi snakker,  deler bilder og skriver så mye om Elias som vi bare vil. Det er opp til hver enkelt å følge livet våres. Ingen tvang.

Trygt fremme 28.10.2016, kl. 22:22

I dag er dagen vi har ventet spent på, Holmenkollen stod for tur. Vi var både nervøse samtidig som vi gledet oss masse til å komme bort og treffe andre mennesker. Vi reiste hjemmefra 09.30 og kjørte strake veien til Arendal hvor gullet skal overnatte hos bestemoren for helgen. Vi ankom hotellet i 3-4 tiden og fikk slappet godt av før vi skulle treffe de andre.

Nå har vi akkurat kommet tilbake på rommet etter en fin stund med latter, gråt, prating og middag. Kjenner savnet veldig etter Liam André nå, men jeg vet at han koser seg hos bestemor. Savnet etter lillebror Elias er også alltid der <3

Jeg ønsker dere en fin kveld videre!

Arveklr er for fattigfolk 25.10.2016, kl. 23:27

Kom over ett tema som er blitt populrt og som jeg syns er viktig f frem. Arveklr er for fattigfolk? Hva betyr egentlig det?
Selv om vi nsker kjpe arveklr til gutten vr, betyr det ikke dermed at vi er fattige. Og hadde vi vrt fattige, hva s? Jeg syns det er helt fantastisk kunne gjre det p den mten. Selvflgelig er det koselig og godt kunne kjpe ett nytt plagg i ny og ne. Han bruker klrne i barnehagen og om han da hadde brukt ett plagg til over 200 kr som han hadde griset til med maling for eksempel. Det hadde jo rett og slett vrt drit kjipt. Vi syns ogs det er koselig kunne gi bort til andre som virkelig har bruk for det. Det betyr s mye for oss som ikke har rd til kjpe dyre merkeklr. Er det ikke bedre spare til en familieferie? Gjre noe fint sammen. Noen mener kanskje at det er ekkelt at flere har brukt det, men hallo... det blir jo vasket fr bruk. Jeg er virkelig for arveklr og hper flere blir det ♦

Vi lever i en "bruk og kast verden", men ogs i en verden hvor vi er opptatt av milj og gjenbruk. Hva er egentlig forskjellen p pante en flaske, kildesortere eller arve klr? Alt gr jo ut p bruke ting p nytt, s hvorfor kjpe helt nye plagg nr man kan bruke arveklr som oftest er vel s fine, og som gjr AKKURAT samme jobben? Det er jo ikke snn at man ser at det er arveklr, du blir ikke stemplet?

Nei, ikke vet jeg, folk har forskjellige syn p ting. Men her er det full jubel for arveklr og jeg skjnner ikke hvorfor noen kan ha noe imot det. Ty blir slitt og delagt i barnehagen, og smtrollene vokser fort! Tommel opp for arveklr.

S og si alt som ligger i klesskapet til minsten, har vi arvet fra andre og jeg er s takknemlig.


Hva syns du?

 

Jeg smiler og det fles bra 25.10.2016, kl. 17:19

I dag m jeg bare si, for en fin dag det har vrt! For frste gang p evigheter har jeg flt meg vel med bde med utseende og sinn. Fler ting har gtt min vei i dag og jeg har troa p at resten av uken kommer til bli super. I morgen kommer mi kjre sster p besk, noe som er alt for sjeldent selv om vi kun bor 30 min unna med bil, s det blir kjempe koselig. Ellers skal resten av kvelden g til slappe av foran tven.

Jeg nsker dere fantastiske lesere en fin kveld. ♥


Husk bruk bilbelte - mange er glad i deg.

Den store dagen, litt annerledes 25.10.2016, kl. 12:28

Snart er det bursdag her i huset, en veldig annerledes bursdag og en bursdag jeg aldri har feiret fr. Vi har valgt gjre noe ut av dagen, istedenfor ikke gjre noe. Vi har valgt samle familien hjemme hos oss til en liten minnestund hvor vi spiser kake og prater. Helt enkelt, men samtidig en markering for Elias som fyller ett r. Dessverre fr vi ikke feiret han p den vanlige mten, men vi skal gjre det beste vi kan for at dagen blir fin. Han skal f den bursdagen han fortjener selv om han ikke fysisk er tilstede med oss. ♥ Til alle dere som nsker sette ned lys p graven hans, er hjertelig velkommen til gjre det. Det betyr mye for oss at folk husker p han, spesielt p bursdagen hans. Eller om noen nsker sette ned blomster eller bare beske han er det ogs helt lov. Det er opp til dere hva dere nsker. Til dere som ikke har muligheten til gjre det, tenn gjerne et lys hjemme i stua til minne om han p den store dagen ♥ P forhnd, tusen takk.



 

Sammen er vi sterke, du og jeg 24.10.2016, kl. 22:17

Det hele begynte for snart fire r siden, i begynnelsen av 2013. Hvem hadde trodd at jeg skulle finne drmmeprinsen? Jeg s egentlig p det som helt umulig for jeg trodde ikke han fantes. Men her str jeg da 3 r senere og mener fortsatt at jeg har funnet drmmeprinsen. Jeg ble fort gravid etter vi mttes, men det fltes s rett og vi begge nsket en baby. Dette skulle vi klare og det gjorde vi. Liam Andr kom til verden i Januar 2014. Jeg hadde A ved min side hver eneste dag, svangerskapet ble mye tffere enn vi hadde forventet oss. Men mye takket vre A, kom jeg meg gjennom det. Vi nsket oss en baby til, og det tok ikke lange tiden fr jeg var gravid igjen. Ganske mye fortere enn vi hadde trodd, vi har jo hrt at det kan ta litt tid, s vi valgte begynne tidlig. Noe vi egentlig ikke hadde behov for. Jeg ble veldig fort gravid igjen. Med lillebror Elias. Ting gikk mye lettere andre gangen og svangerskapet var egentlig helt fantastisk. Vi var lykkelige. Ting begynte skje mot slutten og A stod ved min side fortsatt. Det verste som kunne skje, det skjedde. Hjertene vres knuste. Vi mistet Elias. Vi sklidde i fra hverandre etter hvert som tiden gikk, og fant ut at vi mtte ta en dag av gangen. Vi begge srger forskjellig og det m vi respektere.
Vi begge var sikre p at det var oss to, det var bare snn det var. Ingen kunne delegge det. Fortsatt str vi her da, ved hverandres side.


Denne sommeren og dette ret har garantert vrt det tffeste noen gang. Jeg ser tilbake p ret som har gtt og har omtrent kun en positiv ting si og det er at jeg er s takknemlig og s lykkelig over ha Liam Andr, og ikke minst alle dere fantastiske menneskene rundt oss. ♥
Liam Andr har helt klart gjort hverdagen lettere og livet verdt leve. Vi sier det ofte, men hadde det ikke vrt for den solstrlen der, er vi ikke sikre p om vi hadde overlevd. Mye av grunnen til at vi klarer st oppreist er nettopp den sjarmren der. Han tvinger oss opp om morgenen, han tvinger p oss ett smil og det gr ikke ann ikke smile nr man ser p han eller er i nrheten av han.

I gr sa han noe s nydelig som: Elske mamma og pappa ♥ En gutt p under tre r, som sier noe snt. Jeg ble s rrt at jeg begynte grte og visste ikke helt hvor jeg skulle gjre av meg for jeg ble s stolt og s glad. Det er ord som betyr s uendelig mye.

 



 

Jeg klarte det ikke...men 24.10.2016, kl. 21:52

... Jeg klarte det ikke, jeg klarte ikke gjennomfre det jeg hadde planer om gjre. Nemlig prve meg p jobb igjen. Kroppen fles ikke klar, jeg er sliten og trtt. Men jeg gleder meg masse til komme tilbake p jobb og begynne en "normal" hverdag.

Dagen i dag har blitt brukt til slappe av for det meste. Ganske fin mandag egentlig.
Hva har du brukt dagen til?  
 

Stearinlysene er tent og n er det tid for farmen. Jeg nsker dere en fin kveld videre. ♥

Nr savnet blir stort 23.10.2016, kl. 19:50

♥ For ett r siden l du trygt og godt i mamma sin mage. N ett r etterp, er du borte. Du skulle ligget i grinden din og laget lyder, lekt. Kanskje du hadde begynt krabbe? kanskje du til og med hadde begynt g? Det fr vi aldri se deg gjre. Det gjr s vondt. Ikke bare det, men vi fr aldri mer kjent den gode varme huden din og lukten din. Vr gode Elias. Du var verdens snilleste baby som l kikket med store yne p oss. Du trivdes best i armene til noen ♥
Du elsket bli sunget for, og det har jeg fortsatt med. Jeg synger hele tiden nr jeg er besker deg for jeg vet at du hrer meg. Du er alltid i vre hjerter og i tankene vres. Vi elsker deg uendelig hyt, lille Elias ♥


Her skriver vi navnet ditt i sanden, samtidig som vi tenner lys for deg og alle englevennene dine ♥

 

De sier at tiden leger alle sr, men det er vanskelig tro. Jeg fr ofte hre at jeg er sterk som klarer fungere s bra som jeg gjr, og det betyr s mye hre. Jeg har ikke helt troa p at jeg klarer meg s bra, men jeg prver s godt jeg kan gjre det beste. Jeg er s heldig som har gode venner rundt meg som sttter meg og jeg har ftt mange venninner over nettet, som jeg aldri har mtt fr, men som har hjulpet meg s mye gjennom denne tunge sorgen. Jeg ser hvertfall p dere som mine venninner ♥ Tusen takk.
Stine Brodersen - du er ei helt fantastisk jente. Du har stttet meg i over 1 r n og jeg ser s frem til vi treffes.
Du er en flott mamma for dine to nydelige gutter. Du er et forbilde for meg og mange andre. St p! i love you ♥

Nr sykdommen inntreffer 23.10.2016, kl. 12:32

...m man belage seg p flere dager i sengen, med lite spise og mye tv titting. Beklager litt fravr her de siste dagene, jeg har den siste uken slitt med halsbetennelse/gule streptokokker som igjen har frt til hy feber, hovne mandler og sr hals. Jeg har mer eller mindre vrt sengeliggende med en crp p 180. Men siden jeg aldri har ro i kroppen har jeg ikke klart kun vre hjemme, s litt har vi funnet p uansett. Feberen har gtt ned, jeg klarer spise igjen og kroppen begynner komme seg. Jeg tenkte forske meg p jobb igjen i morgen etter ha vrt sykemeldt noen uker. Jeg gleder meg ganske mye til se alle folkene igjen, og f brukt kroppen litt.



.I dag er vi invitert p kompe middag hos oldeforeldrene til ungene, s det gleder vi oss masse til. Det blir bde godt og koselig.

Hvordan har deres uke vrt? ♥

Jeg fler meg innesperret 17.10.2016, kl. 15:46

Et veldig personlig innlegg.

Hvor er den personen jeg en gang var? Den jeg var for kun f mneder siden. Jeg syns selv jeg har forandret meg til en drlig person, en person jeg ikke kjenner igjen. Jeg har gjort handlinger uten tenke meg om, er det min mte srge p? Leve livet i nuet og ha det gy? Jeg vet ikke. Men sjansen er stor for at det er det som har skjedd. Noen setter seg til hjemme, mens andre nesten ikke er hjemme lengre. Jeg merker at jeg sliter veldig  med vre hjemme, jeg syns det er tungt og ser lite glede i det. Jeg klarer ikke slappe av. Hver dag tenker jeg at tiden er inne for prve p teorien snn at jeg ogs kan f meg lappen og bli litt mer selvstendig. Men bare tanken p det gjr meg stresset og gir opp fr jeg fr begynt. Jeg klarer ikke holde fokus p det jeg skal gjre, konsentrasjonen er helt borte. Det er s slitsomt og s irriterende nr jeg virkelig vil. Noen ganger tenker jeg at det kun er fordi jeg er lat og ikke gidder. Men innerst inne vet jeg at jeg kan og jeg skal klare det. Det tar bare litt lengre tid. Det kommer til g fint nr tiden er inne for det.



Kommer jeg til bli en bedre person? En person som liker vre hjemme og som klarer slappe av i sitt eget hus. Jeg hper det for det er der jeg nsker vre. En dag skal jeg bli kvitt bde angsten og depresjonen, den dagen det skjer skal det feires. Men akkurat n m jeg leve i en boble, en boble som jeg ikke aner hvordan jeg skal komme meg ut av. Jeg fler meg innesperret.
Har noen av dere kjent p den flelsen? Det er ingen god flelse.

 

Jeg ser frem til bli den personen jeg var fr alt dette tragiske skjedde. Jeg skal bli en enda bedre person, jeg skal bli en bedre mamma og en bedre venn. Jeg skal klare komme gjennom dette. Jeg er s glad for alle folkene jeg har rundt meg som sttter og hjelper meg uansett hvor kjerring jeg er. Det betyr s uendelig mye.
 

Tenn et lys 15.10.2016, kl. 11:20

I dag 15. oktober er den internasjonale minnedagen for barn som dde i svangerskapet og i livets begynnelse. En blge av lys gr rundt kloden nr lys tennes i alle tidssoner kl 19.00. Hver dag rammes en familie i Norge av katastrofen. Nrmere 400 barn dr rlig i ddfdsel, i spedbarnsalder eller i smbarnsalder. Hvert eneste ddsfall er en katastrofe for foreldre, ssken, besteforeldre, tanter, onkler og venner. Sm ftter setter dype spor. ♥
 
I kveld skal vi til Fevik vre sammen med folk som ogs har mistet sine sm kjre. Vi str sammen i sorgen. Kjenner at det blir godt, men samtidig vondt. Men jeg tror det blir veldig godt gjre det, vre sammen med andre som vet hvordan det er og prate om vres sm kjre barn.
 

Tenn et lys klokken 19.00 du ogs.

 

I kveld tenner vi et lys for deg kjre lille Elias gutten vr ♥ og alle dine englevenner som forlot familiene sine alt for tidlig. Dere er med oss i tankene hver dag. Vr kjre lille Elias, vi elsker deg.


 

Mammas morgenrush 12.10.2016, kl. 07:09

Da var det allerede en ny dag og enda en dag nrmere helg. Selv om jeg er sykemeldt og er mye hjemme, s gr virkelig ikke tiden sent av den grunn. Det skjer som regel nok til at jeg aldri kjeder meg. Jeg hadde hpet p at jeg skulle f sove litt til fr jeg skal til samtale hos psykologen, men.
Jeg skal levere i barnehagen fr jeg skal dit,  da trenger jeg litt ekstra tid, s da er det like greit st opp i god tid fr vi skal dra s slipper vi det stresset.Etter jeg har vrt p samtale, skal jeg en tur p nav og ha mte der fr jeg skal hente mini i barnehagen og vi endelig kan reise hjem og mamma kan sette seg i godstolen. Vell og merke, etter jeg har laget middag.

Hvordan pleier deres morgen vre?





Jeg m legge fra meg dataen og komme meg i dusjen n. S vi blogges.
Ha en fin onsdag ♥ Nyt dagen.



 

 

 

"Mamma, pappa og storebror. jeg er jo her" 11.10.2016, kl. 20:27

For en dag det har vrt. Det har vrt en veldig fin dag, en av de bedre p evigheter.
Hatt noen veldig koselige timer sammen med mamma, hvor vi var p healing og jeg fikk "pratet" med Elias. Noe av det som kom tydelig frem var at han hadde det fint der han var n og at han er med oss. Ikke vr trist, ikke grt "JEG ER JO HER" ♥ Det er det heller ingen tvil om, siden vi merker han godt her hjemme og det er en god flelse. Fineste lillebror ♥ En dag ses vi igjen, og det gleder mamma seg veldig til.

Jeg sitter igjen med mange tanker og flelser. Jeg tenker egentlig ikke s mye p hva folk syns og sier, for dette er noe jeg tror p og det er selv noe jeg fler. Vi alle har forskjellige ting tro p og jeg velger tro p dette. Det er flere ting som gjr slik at jeg vet at det er sant. Jeg fler meg s heldig som tror p, det er s godt kunne hre fra den andre siden, fra de som str oss nr, men som har reist i forveien. Det f bekreftelse p at de har det greit, det gir meg ro.
Jeg trenger den bekreftelsen.

 

Sprsmlsrunde 11.10.2016, kl. 13:02

God morgen ♥

I dag vknet jeg opp med sr hals og vondt i hodet. Dessverre s er det tid for slikt p denne rstiden og om noen f dager s er det over. Heldigvis.
N sitter jeg i godstolen og venter p mamma. Vi skal ha litt mor og datter tid. DET er lenge siden, s det blir veldig koselig.

 

 

Jeg kjrer ogs i gang en sprsmlsrunde, s skriv gjerne sprsml til meg.



Ha en fin dag, fantastiske mennesker.

Hater nr alarmen ringer 10.10.2016, kl. 09:25

God morgen. Da var det mandag, igjen. Ukene gr s fort syns jeg. Snart er det jo jul og et nytt r.

For yeblikket er jeg p vei til psykologen. Formen er ikke helt p topp, og sengen frister mer enn noe annet.

Jeg nsker dere en fin mandag.

Sunday 09.10.2016, kl. 18:32

S langt har dette vrt en ganske fin dag. Tok turen p crossbanen i Kristiansand med denne jenta. Flinke fotografen.
Lik gjerne facebooksiden hennes: LISAMARIBYNES
Selv om det var veldig kaldt, var det moro f lrt litt mer om hvordan man bruker kameraet og ikke minst ha litt venninnetid. 



N er jeg godt plassert i godstolen med musikk i rene. Det verste med det er at jeg er rastls og vurderer ta meg en treningskt. Men det blir nok bare med tanken, haha. Ender nok heller opp med reise p butikken og kjpe snacks slik at farmen blir enda litt bedre se p. 

Jeg nsker dere en fortsatt fin sndag. ♥

Psykiske lidelser er ingen spk 08.10.2016, kl. 19:07

Jeg tenker ofte tilbake p det innlegget jeg delte noen timer fr vi fant Elias livls i sengen sin. Du kan lese innlegget her: http://katrineolsen.blogg.no
Det er et innlegg som jeg tenkte nye gjennom om jeg skulle dele med dere eller ikke, til slutt s valgte jeg gjre det og det angrer jeg ikke p den dag i dag. 
Jeg fikk veldig mye respons p det jeg skrev, og det var vell snn de fleste kom over bloggen min. Det er s ufattelig tenke p at jeg skrev det innlegget og at ting endelig hadde begynt roe seg og bli bra. Plutselig snur det og hjertet mitt knuser bokstavligtalt. Jeg mistet utrolig mye av meg selv morgenen etter.

Den dag i dag sliter jeg mer med angst enn jeg noen gang har gjort. Jeg fr heldigvis god behandling og jeg tror at jeg en dag kommer til bli frisk fra psykiske lidelser, men fr den tid krever det mye jobb. Det suger energien fra deg, det tar mye av livsgleden din, humret forsvinner, trene kommer nr det passer de, sinnet, frustrasjon, skjelvinger, latter, panikk +++. Det skjer s mye under ett angstanfall. Jeg har heldigvis ikke angstanfaller hver dag, men angsten oppholder meg s og si hele tiden, det forsvinner liksom aldri. Dden er blitt det som er verst, men det er kanskje ikke s rart? Dette ret har blitt alt annet enn det vi hadde forventet og trodd. Det skulle vre vrt r, men slik ble det ikke. Men vi fikk bli kjent med verdens herligste baby, vr snn. Vi fr lov til se Liam Andr vokse hver dag og lre nye ord og ting ♥ Jeg er s takknemlig for alle de fine stundene vi har sammen. Det er dyrebare stunder. 
Jeg gleder meg veldig til angsten slipper taket betraktelig, kanskje jeg kan fungerer litt bedre i hverdagen? I hope so. 


Bak latter og smil, skjuler det seg et stort tomrom og mye sorg. 

 

Weekend 08.10.2016, kl. 18:51

Hei fantastiske flgere og lesere ♥
Hvordan har deres helg vrt s langt? Min helg har s langt vrt veldig grei. I dag har jeg bare slappet av hjemme foran tven. 
I morgen skal kanskje mi gode venninne ta bilder av meg og Liam Andr - blir veldig spennende. Ellers s blir det vell bare ha en rolig dag hjemme eller ta oss en tur i dyreparken. Hva er deres planer?



Jeg nsker dere en fortsatt fin helg. 

Utslitt og sykemeldt 30.09.2016, kl. 10:56

N er det lenge siden jeg har gitt lyd i fra meg her inne p bloggen og det beklager jeg. Jeg har rett og slett ikke hatt overskudd til skrive noe som helst. 
Det har skjedd mye den siste tiden, endel jobbing og behandling hos psykolog. S jeg er rett og slett utslitt det har frt til at jeg n er sykemeldt. Kjenner at kroppen har godt av det for det er s minimalt jeg orker for tiden, det st opp av sengen er helt forferdelig. Men jeg kjenner at jeg savner jobb selv om jeg var p jobb p mandagen, det er jo ett bra tegn? Jeg trives s utrolig godt i jobben min. 



P onsdag var jeg p sykehuset og traff p barnelegen. Hadde ett lite hp om at vi endelig hadde ftt svar p hva som skjedde med Elias, men de svarene hadde fortsatt ikke kommet. At det skal ta s forferdelig lang tid! Jeg forstr det at det er mange som nsker svar, men at det skal g over 6 mneder for f vite hva som skjedde med babyen vr er helt sykt igrunnen. Burde ikke ta s lang tid. Menmen, ikke noe gjre med det, annet enn vente tlmodig p prvesvarene. Lettere sagt enn gjort det da. 



 

Jeg tar et godt tak rundt teppet hans 20.09.2016, kl. 16:03

Jeg klarer ikke fokusere p det som kanskje er det letteste av alt. Det holde huset i orden. Alt det daglige er utrolig tungt gjennomfre. Bruker mye energi bare p handle mat og alt det andre som trengs. Sorgen tar overhnd. Jeg fokuserer alt for mye p hvordan andre har det, har de det s fint som de viser? Dessverre s er det ikke alltid snn. Jeg er blitt s opptatt av at alt m vre s perfekt, rent og ikke en eneste stvflekk noen plasser. Det er utrolig slitsomt fle man m holde flge med alle andre. Er det virkelig snn jeg nsker ha det? Igrunnen ikke. Selvflgelig nsker jeg lage god og sunn middag hver dag, holde det rent og ikke ha noe ty i skittentyskurven. Men er det virkelig snn det fungerer i lengden? Alle har litt plukk her og der.  

  



Alt er s slitsomt. Men jeg velger fokusere p det som er best for oss og det som funker for oss - det er det viktigste. 
Jeg har en frisk gutt her hjemme som er lykkelig akkurat snn som han har det og det betyr alt for meg. 
Ikke alle har gtt gjennom den sorgen vi gr gjennom n. Dessverre er det fortsatt altfor mange som opplever det. Jeg hper jeg slipper mtte oppleve det en gang til. Jeg har aldri kjent p en s tung og nesten utholdelig smerte, det er heller ingenting jeg kan gjre for at den skal gi slipp. Jeg m leve med det, resten av mitt liv. Jeg m leve resten av livet mitt med ett barn for lite. En lite barn som ga s mye kjrlighet og glede. Det gjr han fortsatt, men sorgen tar en stor del av plassen. "Jeg tar et godt tak i teppet hans og holder det godt inntil meg mens jeg kjenner lukten av min nydelige baby" 



♥ Sammen er vi sterke ♥

Elendig p kjkkenet 15.09.2016, kl. 13:56

Hvorfor m det lage middag vre s vanskelig? Ikke ndvendigvis det lage middagen, men det finne ut hva vi har lyst p en uke i forveien. Bare det finne ut hva vi skal ha til middag i dag er vanskelig. Akkurat nr det kommer til matlaging, er jeg nok ikke s veldig husmor. Men syns jeg skal f litt husmorpoeng for prve i allefall. Haha. Har dere middagsforslag? Skriv det ned i kommentarfeltet. 





Ogs m jeg bare finne frem min indre motivasjon til lage middagen. Joda, dette skal jeg f til. 

 

Kalde, mrke hstkvelder 12.09.2016, kl. 22:44

Tiden gr s fort, hvor ble sommeren av? N er det hst, mrkt og kaldt. Noe av det beste med hsten er nr man sitter inne under pleddet, tent stearinlys og koser seg med en god serie. DET er kos det.

Det gr fortsatt mye i jobb og dager som er tffe komme gjennom. Heldigvis er jeg s heldig ha ftt en kjempe flink psykolog som jeg ofte er prater med. N starter behandlingen mot angsten. Dette skal jeg klare! Angsten skal ikke vinne, heller ikke depresjonen.

N skal jeg finne senga og prve f litt svn fr en ny dag i morgen. Hper dere har hatt en fin dag og fr en fin natt. God natt.

Nr kroppen ikke vil samarbeide.... 09.09.2016, kl. 07:14

GOD MORGEN KJRE LESERE.

Det er s irriterende nr ikke kroppen vil samarbeide, det er vondt nr kroppen er fysisk sliten etter kanskje ha pushet seg litt for hardt den siste tiden? Men for frste gang tror jeg, s er jeg sliten fysisk og ikke psykisk. Det er jo et bra tegn? Men jeg blir s skuffet over meg selv for ikke klare jobbe hver dag, men samtidig s vet jeg at det er lenge siden jeg har jobbet fr jeg begynte n i sommer og det er mange tanker og flelser som sitter i kroppen. Men jeg skal jo ogs fungere som en god mor og da nytter det ikke vre sliten, i allefall ikke for meg. Seh, da er det bedre lytte til kroppen og heller ta seg litt fri ikke gjre noen ting.

I gr fikk Elias nye blomster. Det er s godt bytte ut blomstene og stelle hos han. N er jeg veldig fornyd med hvordan han har det hos seg og jeg tror han ogs er veldig fornyd. Dagene er tunge uten han, sjeldent jeg viser det eller skriver s mye om det. Jeg er nok veldig redd for at det skal bli for mye for andre hre om, og at folk til slutt tror jeg bruker det som en unnskyldning. Ikke vet jeg, men det er mye rart rundt forbi. Men det er mange tffe og vonde dager.

I dag skal jeg ligge rett ut i senga og se p serie.

Har jeg valgt riktig yrke? 07.09.2016, kl. 19:11

Jeg er takknemlig, jeg er s takknemlig for at jeg har en jobb g til, en helt fantastisk jobb. En jobb som har betydning for andre, en jobb hvor andre mennesker trenger meg og som igrunnen er ganske avhengig av den jobben jeg gjr. Det at jeg gjr en forskjell og en god dag for andre er glede i seg selv. Jeg har virkelig funnet riktig yrke. Jeg er s glad for at jeg har ftt denne muligheten.

Jeg gleder meg til komme p jobb, selv om enkelte dager er tffere enn andre. Jobben har blitt mitt fristed. Det er en plass hvor jeg klarer koble av og kun tenke p jobb. Jeg er stolt over meg selv, stolt over at jeg har kommet s langt.

N er det se frem til jeg kan ta fagbrevet og kalle meg helsefagarbeider. Deretter er det bare kjre p mot drmmen og mlet mitt! BARNEPLEIER.

Hva er din drmmejobb?

Vi vil alltid ha ett barn for lite 05.09.2016, kl. 11:58

Jeg er to barnsmor, men jeg har kun ett barn hos meg. Ett barn jeg kan se vokse opp, lre nye ting, flge til barnehagen og gi han en trygg og god oppvekst. Hvorfor skulle jeg ikke f oppleve mange r sammen med lillebror Elias? Det er s urettferdig. Det er langt i fra rettferdig mtte leve med ett barn for lite. Det er vanskelig vre samlet hele familien nr det egentlig skulle vre en barnestol til. Det skulle vrt mer stress og kaos i hverdagen, flere ting i leiligheten, ett barnesete til i bilen. Jeg skulle vrt hjemmevrende noen mneder til.

Hvorfor m det vre snn? Det skal ikke vre snn. Faen. Jeg forstr det ikke og kommer aldri til forst det. Det kan nok alle som har mistet ett eller flere barn skrive under p. Det er helt jvlig, rett og slett.

Jeg savner deg, Elias. Det gjr vi alle.

<3

En spennende og annerledes hverdag 01.09.2016, kl. 23:42

Da kunne jeg endelig lande i senga! Og det var ufattelig godt etter en lang dag som avsluttet med en tur p legevakten pga en skade jeg klarte pfre meg selv i ryggen, uflaks. Heldigvis gr det over etter en liten stund. Legen mente det var bltvevskade? Anyway, jeg hper jeg klarer sove i natt for dagen begynner tidlig i morgen.

Jeg har vrt p kaf med ei god venninne spist god frokost/lunsj. Veldig hyggelig! Deretter fikk jeg besk av en hyggelig mann fra se og hr. Det gikk vell godt over tre timer med intervjuet, men det var hyggelig. Men ogs tft og trist prate om et s srt tema som ogs er veldig viktig. Jeg gleder meg til det kommer p trykk.

Jeg oppfordrer alle til tenne et lys for alle englebarn og deres etterlatte. Elias min <3

God natt.

Shine bright like a diamond 31.08.2016, kl. 20:15

Heisann! N har det vrt litt fravr her p bloggen, og det beklager jeg. Det som er s hyggelig er at det er flere som tar turen innom og det syns jeg er s koselig og det betyr faktisk mye.

For tiden har det gtt mye i jobb, panikk anfall og avslapping ellers er det ikke s veldig mye spennende som har skjedd siden sist jeg skrev innlegg. Imorgen kommer en mann fra SE OG HR hit, s det blir veldig spennende. Jeg bde gruer meg litt og gleder meg. Mest av alt tror jeg det blir godt fortsette pne meg som jeg gjr her, for jeg vet at jeg fr det bedre i etterkant og at flere kanskje kjenner seg igjen. Det er p ingen mte en mulighet for at folk skal syns synd p meg/oss, det har vi ingen behov for. Trenger ingen oppmerksomhet. Heldigvis tror jeg de aller fleste ikke tenker snn.

Men nok om det, lover at jeg skal skrive i morgen hvordan det gikk.

I dag har jeg vrt p jobb og en tur hos frisren, hele 3 timer! Men jeg er kjempe fornyd med resultatet, har en gang igjen hvor jeg skal farge det litt lysere p det som er grtt, om ikke det lysner litt av seg selv. Men kunne ikke vrt mer fornyd. Tusen takk Nina! Ble litt "kort" i lengden, men det vokser ut igjen. Hehe. Veldig godt og moro med en forandring!

nsker dere en fin kveld!

N er det p tide ta tak i livet mitt 28.08.2016, kl. 23:55

N har roen senket seg her i hus, og hva er vell bedre enn kikke p nettet etter ting jeg nsker kjpe. Alt fra klr til sminke. Jeg har lenge hatt lyst til endre klesstilen min, men syns det er veldig vanskelig gjre det da jeg ikke syns noe "annerledes" passer meg og min kroppsform. Ikke bare i tyet jeg nsker gjre en endring, men ogs i forhold til kostholdet og trening. Jeg har lyst til bli en bedre person og en bedre mamma som lager sunn og god mat, samtidig som jeg fr mer overskudd og energi i hverdagen for det mangler jeg virkelig. Tips tas mot med stor glede. 



Viprovide Pant // HER  ♣ Adidas Originals Superstar // HER  ♣  Button Up Top // HER
Eller besk NELLY.COM 

 

Men n m jeg nesten prve sove til tross for at nesa er tett og halsen verker. I morgen er det en ny uke og det betyr jobb for meg og barnehage for minsten. God natt ♥

Mye spennende som skjer fremover 28.08.2016, kl. 00:09

God lrdag alle sammen! Hvordan har helgen deres vrt s langt? Hper alle har hatt en fin helg s langt. Helgen hos meg har vrt helt grei igrunnen, ikke funnet p noe spesielt annet enn vre hjemme og slappe av i dag, og en liten tur ut igr.

N er det snart tid for nattmat - biffmiddag med fltepoteter! Fr vann i munnen av tanken, haha.

Men det jeg ville fortelle dere er at det skjer mye spennende fremover. Jeg skal fortsette jobbe der jeg gjr n og det er jeg s glad for. Lrekontrakt neste? Ogs har jeg blitt kontakt av selveste se og hr!! Det er jo veldig spennende og hyggelig. Han som skal lage reportasjen kommer hjem til oss p torsdag. Det skal i hovedsak handle om krybbedd og det miste et barn. Vi har jo enda ikke ftt svar p ddsrsaken, men vi mistet vr lille Elias helt uventet og brtt. Jeg tror det kan bde bli bra og veldig trist. Jeg nsker jo fortelle hele verden at jeg har verdens fineste engel, men ogs det kunne hjelpe andre som er i samme situasjon med fortelle at de ikke er alene, vi er dessverre flere.

Det var det jeg ville fortelle dere, s n skal jeg fortsette glede meg til biffen. Jeg nsker dere en fin natt videre.

Strst av alt er kjrligheten 26.08.2016, kl. 05:03

Hvorfor skal det vre s vanskelig sovne enkelte ganger? I natt ligger jeg hrer p regnet p utsiden og hvor mye jeg skulle nske jeg kunne holde rundt Elias slik at han ikke fryser. Ligge hud mot hud. Det var noe av det beste han likte, ligge p brystet vrt og sove. Jeg tenker ogs mye p dagen i gr hvor dramatisk den startet og hvor vondt det var vre tilstede og ikke kunne gjre s mye, annet enn prve roe han ned og kose med han. Heldigvis hjalp det til tider veldig godt.

Jeg velger tro at lille Elias er p en trygg og god plass og vi passer godt p han herfra.

Sett pris p de sm tingene og yeblikkene.

Aldri glem det.

En dramatisk morgen 25.08.2016, kl. 18:29

Hei og h. Denne dagen startet veldig dramatisk, vi vknet til skrik fra snnen vr som slet veldig med pusten. Ikke veldig godt brvkne til det. Vi begge springer inn p rommet hans for sjekke hva som var galt. Jeg springer fort ut igjen da jeg hrer at han sliter litt med puste, og har full panikk. Jeg holder meg for rene og begynner grte. Jeg hadde dette nr jeg var liten og husker veldig godt hvor grusomt det var og jeg har sliter veldig etter den morgenen med Elias s jeg tenkte selvflgelig det verste. Han fikk astmamedisinen sin med null effekt, da ringte vi til ambulansen og de kom etter kort tid. Jeg er s takknemlig for de folkene som jobber i ambulansen og kommer nr vi trenger hjelp. De tar seg godt av barna og foreldrene. Tusen takk til ambulansefolkene i Vennesla! Det var nok mer dramatisk for oss enn det egentlig var, vi ble med ambulansen til legevakten i Kr.sand hvor han fikk medisiner. Han er blitt mye bedre! Men kjenner at jeg ikke klarer slappe helt av.

Heldigvis gikk det greit! Og han har trolig hatt et falsk krupp anfall. All re og respekt til alle som jobber i ambulansetjenesten. Hva skulle vi gjort uten dere? Tusen takk! Blir alltid godt i varetatt og blir vist respekt. Stakkars lille gutten. Du er den tffeste gutten jeg vet om <3

Hvor blir det av pappa? 23.08.2016, kl. 17:31

Hvor er pappa? Hvor er pappaen i all sorgen? Jeg tror de aller fleste fedrene som har mistet et barn fler seg litt glemt i sorgen og prosessen. Etter vi mistet Elias har det blitt veldig mye fokus p meg, er det fordi jeg er mamma? Jeg syns det er bde trist og dumt at fedrene blir "glemt". Men er det fordi vi kvinner ofte har lettere for pne oss og snakke om flelser eller er det veldig individuelt? Det varierer nok veldig fra familie til familie om hvor mye fokus pappaen fr, men i vr situasjon syns jeg det handler veldig mye om meg som mor selv om jeg er pen om sorgen og flelsene. Det er jo heller ikke alle som nsker dele s mye av livet sitt og derfor gr fokuset litt bort.

Men jeg syns det er viktig passe p den pappaen som ogs har mistet et barn. Han er et stort forbilde for barna sine og er like viktig som en mamma. Men p ulike omrder.

Elias og pappaen hadde et veldig tett bnd, de var veldig like. Helt utrolig like. Elias ble etterhvert en liten pappagutt. Hver gang A kom hjem fra jobb, gliste Elias fra re til re og syns det var s stas at endelig pappa kom hjem og kunne tulle leke.

De har fortsatt den dag i dag et sterkt bnd som ingen kan ta fra de.

N skal angsten bort 22.08.2016, kl. 22:43

Det leve med angst er ingen lek. Det krever masse energi, og det gr i blger hele tiden - utrolig slitsomt. Men det er heldigvis oppturer ogs i alle disse nedturene. Det er ikke bare personer med angst som skal bli sett, men ogs de som str nrmest. Jeg nsker hvertfall takke min bestevenn, A. Han har jammen meg sttt i det, og virkelig ftt kjenne p hvordan det er leve med noen som sliter med angst.

I dag fikk jeg diagnosen panikkangst, om jeg kan kalle det for en diagnose (?) Men videre fremover skal vi jobbe med finne ut om det er flere ting som spiller inn og jobbe med bli kvitt angsten. Jeg har stor tro p at kommer til bli bedre, men er ogs forberedt p at jeg m leve med det. Det er veldig godt ha noen prate med og det har jeg gjort i noen r n. Men n tror jeg virkelig at jeg er p riktig plass.

 

Det er godt ha en blogg som ogs er blitt en dagbok for meg, en pen dagbok hvor jeg til tider pner meg kanskje litt for mye? Den er blitt en stor del av meg, s jeg kommer til fortsette blogge. Jeg vet at det er flere som har det p samme mten som meg, noe som er "godt" vite.

Endelig kan kroppen slappe av 21.08.2016, kl. 23:28

Endelig kunne jeg finne senga og slappe helt av. Dette har vrt en vanskelig helg, men ogs en veldig koselig helg. Hvordan har din helg vrt?

Igr var meg og A litt sjfr, mens Liam Andr var p overnatting hos besteforeldrene. Vi koset oss med taco fr vi tok turen til kr.sand. Vi var vell hjemme igjen rundt klokka 05.00 (?) haha. I dag har vi vrt beskt mamma og kjresten hennes - kjempe koselig! Alltid godt treffe min kjre mamma igjen. Nr vi kom hjem fikk vi ordnet litt i huset med flytte rundt p mblene, s n er vi endelig fornyde med hvordan det ser ut her. Men fortsatt mye som skal ryddes.

I morgen er det tid for jobb igjen og det ser jeg frem til, selv om det er tidlig st opp klokka 06.00.

Jeg nsker dere en fortsatt fin kveld/natt.

Noe spesielt dere tenker jeg kunne blogget om?

Kom gjerne med forslag.

Nr hjertet skriver 20.08.2016, kl. 16:48

#Kliss. Dette krever mye av meg som person skrive, men n gjr jeg det allikevel. 

Til min kjre bestevenn. Tusen takk for den beste tiden i mitt liv. Jeg har jo hatt det utrolig godt, litt for godt. Det begynte for godt over 3 r siden. Vi ble kjent med hverandre via felles venner, og det tok ikke lang tid fr praten begynte mellom oss. Vi l ofte til langt p natt skrev meldinger og pratet i telefonen. Vi var ogs ute p kjreturer og lo masse. Det tok ikke veldig lang tid fr vi ble et par og vi ventet vrt frste barn. Det skulle vise seg ikke vre en dans p roser. 
Jeg hadde lenge slitt med depresjon, og det ble ikke akkurat en lett oppgave bre frem denne lille babyen som l i magen min. Men jeg klarte det og det er det strste og beste som har skjedd. Ting var ikke lett under svangerskapet eller etterp, jeg var syk. Veldig syk. Takket vre deg, s har jeg kommet meg opp igjen, takket vre deg s har jeg klart overleve og se positivt p livet. Du gjorde hverdagen min mye lettere, du tok deg bde av snnen vr og meg. Men stakkars deg, du glemte deg selv. Det var jo der jeg skulle vrt hjulpet deg. Kan jo godt si at jeg sviktet deg litt og var ego med ha nok med meg selv. Samtidig som det ikke var lett bli "frisk" uansett hvor hardt jeg prvde. 



Etter en liten stund ble jeg p nytt gravid, et mye lettere svangerskapet og vi gledet oss helt utrolig mye. Tenk vre s heldig f to barn med sin bestevenn og den man alltid kan regne med. Heldige meg. Vr andre snn ble fdt og vi kunne ikke vrt lykkeligere. Men den frste tiden ble tff. Snnen vr var ikke helt frisk, men vi s lyspunktet i barna vre og hverandre. Vi stttet hverandre og hjalp hverandre opp fra grften vi hadde ramlet ned i. Vi klarte p nytt komme oss opp. Helt til den dagen vi mistet vr umistelige lille snn. Verden raste sammen, for oss begge. Vi srger forskjellig, og er i ulike faser i sorgprosessen. Det skulle vise seg ikke vre helt lett forst. Vi er ikke lengre kjrester, men vi er bestevenner. Du stiller opp for meg uansett, noe egentlig ikke fortjener. Jeg har vrt en drittkjerrig i flere episoder, og det legger jeg ikke skjul p for det vet jeg selv. Det er heller ikke unnskyldning for det. Dessverre har jeg mye jobbe med. Men det har vell alle? Og vi mennesker gjr feil, gjr vi ikke? 


Jeg er veldig takknemlig for at du og din familie har tatt meg s godt imot, og alltid stttet meg. Jeg har aldri vrt i tvil om jeg er en del av familien, for det fler jeg virkelig. Tusen takk for alt dere gjr for meg og Liam Andr. Det er heller ingen selvflge at dere skal gjre s mye. Men dere er bare gode, og det er ingenting vondt si om noen av dere. Jeg er veldig glad i dere alle sammen. ♥

Til slutt vil jeg bare skrive til min kjre bestevenn, det er hos deg jeg hrer hjemme, Vi skal vre den lille familien vi har nsket vre. Love you ♥ Beklager for alt vondt jeg har gjort mot deg, alt jeg har sret deg med. Du er s sterk og s god, du fortjener kun det beste. Du klarer alt du vil! Du str p og jaggu s klarer du mlene dine. Jeg er s stolt! Fantastiske pappaen til vre to nydelige barn. Jeg kunne skrevet s mye mer, men det ble dette som kom ut n. 
 

Find your way 15.08.2016, kl. 06:51

God morgen! Det er mandag, og det betyr ny uke. Dagen i dag skal tilbringes p jobb, og en tur til legen. Kjenner at dette ikke er min dag, mye pga angsten som tar all plassen. Noen lurer sikkert p hvilken angst jeg har, og det er ddsangsten jeg sliter med, det er den som delegger livskvaliteten min. Jeg har hatt det litt snn alltid egentlig, men etter jeg mistet Elias kte den bare p. Jeg fr heldigvis medisiner som gjr det litt lettere hndtere og jeg gr til samtaler som ogs hjelper godt p dette med angst. Men det skulle bli helt kvitt den helt, det vet jeg ikke.

Jeg kan skrive mer om angsten og hvordan jeg opplever den i et annet innlegg, om dere nsker? Men n m jeg springe.

Ha en super dag alle sammen!

En veldig effektiv sndag 14.08.2016, kl. 23:40

I dag spiste vi sndagsfrokost sammen, noe som igrunnen var ganske s koselig. Det er noe vi har gjort alt for lite i lpet av de tre rene. Men n er vi ikke akkurat veldig perfekte, men vi gjr hvertfall s godt vi kan. I gr spiste vi vafler til frokost, og det er spesielt godt nr man er matlei.

Etter frokosten mtte jeg ned en tur i stallen og mkke stelle med hesten til tanta til Liam Andr. Jeg syns jo det er helt supert vre i stallen, s det er bare koselig. Deretter tok vi turen til dyreparken og var der noen timer. Dyreparken i Kristiansand kan jeg anbefale beske, flotte omgivelser, herlige folk som jobber der, dyrene og muligheten til komme s tett innp dyrene. Verdt ta turen uansett hvor i landet man bor.

Nr vi kom hjem satt jeg like godt i gang med bilvask bde utvendig og innvendig, klippet plenen og fikk ryddet p utsiden. S ble det en tur opp til besteforeldrene til Liam Andr for grille fr det ble en liten fisketur fr det ble altfor mrkt ute.

N ligger jeg i senga og koser meg med hndballkampen (Norge - Romania) fr ynene lukkes.

Dette ble et langt innlegg, hehe.

Men jeg hper dere har hatt en fin helg.

God natt.

Tuuuusen takk 13.08.2016, kl. 23:25

Tusen takk. Tusen takk for at akkurat du er innom leser bloggen min. Tusen takk for at det er akkurat du som kommenterer og nsker flge meg videre. 
Det betyr s uendelig mye for meg. Jeg setter s stor pris p alle mine lesere og alle mine flgere bde p facebook og instagram. Det er jo veldig gy at s mange er innom leser daglig, enten jeg skriver eller ikke. Jeg prver ikke bare skrive om alt det vonde, men ogs dra frem dager og ting som er positive. 
For det gr ikke bare nedover, det er fine yeblikk ogs. Har dere noen nsker om hva jeg skal skrive om? 

 

Jeg nsker ogs takke min aller beste venn, Adrian. Vi har opplevd veldig mye sammen, ikke bare gode ting dessverre. Men vi har jo ogs hatt oppturer og fine stunder. Vi har hatt 3 fine r sammen. Du er den som alltid har vrt der for meg, uansett nr. Jeg kan alltid regne med deg, det vet jeg. Du er pappa til barna vre, vre fantastiske barn. Jeg er ufattelig glad i deg, og det vil jeg alltid fortsette vre. Jeg er her for deg uansett nr du mtte trenge deg. 
For noen er det kanskje rart at vi fortsatt bor under samme tak, og er s mye med hverandre som vi er, men det er rett og slett bare snn det er. Vi trenger hverandre, kanskje spesielt n etter vi mistet Elias. 




Ta gjerne turen innom instagram profilen min; katrineeolseen

God lrdag 13.08.2016, kl. 09:24

God lrdag! Noen vkner kanskje fyllesyke i dag, heldigvis er ikke jeg en av de. Hehe. Noen har kanskje vrt vkne i flere timer med barna sine, mens andre har kanskje nettopp kommet hjem fra nattevakt. Jeg vknet for ikke veldig lenge siden og jeg m si at det er godt sove litt lengre i helgene, slippe stresse opp for rekke jobb og barnehagen.

I dag skal vi opp til bygda hvor jeg har bodd hele livet, noe som jeg tror blir veldig koselig siden vi skal grille sammen med min familie. Vi fr hpe at solen titter frem og at det blir godt varmt ute i dag.

Legger med noen bilder av turen jeg hadde p torsdag i tmmerrenna her i Vennesla.

Tmmerrenna er i dag den eneste og lengste i sitt slag i hele Norge. Den 4 km lange turen i tmmerrenna er en flott tur med masse fin natur.

Link; Steinsfossen/tmmerrenna

Nr tre blir fire 10.08.2016, kl. 19:30

Nr tre blir fire er det mye som forandres, alt fra planlegging til noe s enkelt som rydde og vaske huset. Det blir rett og slett litt mindre tid til fritid, men det er jo utrolig godt plassere seg godt i sofaen med en god serie p tven, mens man putter i seg noe usunt som chips eller grnnsaker og dipp som er et litt sunnere alternativ. Begge deler er super kveldssnacks. Men hvor lenge fr man sitte i fred? 5 min. Vi har nemlig ftt katt, en kattunge.

Kunne jeg forhindret det? 10.08.2016, kl. 17:14

Kunne noe ha forhindret det? Forhindret at snnen min forlot oss s alt alt for tidlig. Kunne JEG ha gjort noe? Jeg legger skylden p meg selv for det som skjedde. Hvorfor gjorde jeg ikke noe, hvorfor vknet jeg ikke litt tidligere den morgenen? Jeg tror dessverre det er flere som kjenner p den flelsen over ha skyldflelse. Innerst inne vet vi jo at vi gjr alt for at barna vre skal ha det godt. 
Han var jo ikke syk, han var jo s perfekt og fin. Ingen tegn fikk vi p at noe var galt med han. Hvilket svar nsker jeg egentlig f - jeg vet ikke, jeg vet ikke om jeg nsker noe svar, jeg vet ikke om jeg blir lettet over svaret eller om jeg bare blir mer nedfor, om det gr bli mer trist og lei seg enn jeg allerede er da. Et svar kommer vi til f uansett, krybbedd eller ikke. Han er borte og kommer ikke tilbake uansett hvilket svar vi fr. Men vi har en plass g, vi har en plass som tilhrer han, en plass hvor han hviler og hvor vi kan pynte og stelle. Livet er ikke en dans p roser og det skjer endringer fort, alt for fort. 
Jeg hper du har det godt der du er n, lille gutten min. Mamma passer p deg herfra og besker deg hver dag ♥ 

 

Denne sangen betyr mye for meg og har ftt en ny mening. Ei gammel venninne av meg sang og spilte denne sangen i begravelsen til Elias. 
Helt nydelig ♥ 


 


 

Barnefri - hva n? 06.08.2016, kl. 22:41

I dag har det vrt en veldig koselig dag i selskap sammen med familien til Adrian i selveste seral.
Liam Andr ville sove hos besteforeldrene sine, s hva skal vi da finne p? Akkurat n sitter jeg godt plassert i sofaen med godteri, blogger og ser p hndballkampen som gikk fr i dag. Kjenner jeg er litt rastls samtidig som det frister veldig finne sengen. 
 



 


Kjempe fint p vei hjem fra seral i dag. 

 

Hva har dere funnet p i dag da? 

Flg meg gjerne p instagram for flere bilder; 
katrineeolseen

 

En lillebror eller lillesster? 04.08.2016, kl. 20:14

Den siste tiden har tanken p f en liten baby til kommet opp veldig ofte. Det er flere jeg kjenner som n skal ha barn, og det er jo s koselig. Jeg har jo veldig lyst til f flere barn, men tanken p f en baby igjen, gjr meg redd og nervs. Det skremmer meg. Jeg tror nok ikke kroppen min er helt klar for g gjennom et svangerskap og en fdsel til, ikke enda. Det er kun litt over 8 mneder siden jeg fikk Elias, og det er faktisk ikke s lenge siden. Og med tanke p alt som har skjedd den siste tiden, er det nok lurt og vente en god stund til. Det krever mye, vi skal kunne forsrge de sm, gi de en trygg og god barndom oppvekst. Akkurat n savner jeg vr kjreste Elias altfor mye til kunne f en liten baby til.

 

Men en dag skal mine to vakre gutter f en lillebror eller en lillesster ♥

Hvorfor er vi s opptatt av det ytre? 04.08.2016, kl. 13:21

Hvorfor er vi s opptatt av dette med kropp og utseende? Hvorfor handler alt om hvordan vi ser ut? 
Sm og store pupper? Strekkmerker? Store og sm lr? Kviser? Dobbel hake? Stor mage og flat mage? Vi alle har vell vrt der hvor vi skulle nske forandre noe p oss selv, kanskje noen er der enda? Jeg har ogs vrt der og noen dager nsker jeg fortsatt forandre p noe. Vi fr jo hre at vi er s fine og er akkurat som vi skal vre, men det handler egentlig kun som hva du selv syns, det er det som er viktig. Fler du deg bra, vises det til andre ogs. Men n har det seg ofte slik at om en jente er fornyd med seg selv, er hun selvgod. Hvorfor er det snn? Vi trr liksom ikke vre helt oss selv. Det er alt for mye fokus p det ytre, etter min mening. Ja, det er det frste man legger merke til ved andre mennesker og det er ofte det vi blir tiltrukket av. Det er heller ikke galt vre opptatt av hvordan man ser ut, det er jo bare positivt. Men det er trist nr det begynner bli sykelig. 



Selv etter to svangerskap og fdsel er ikke kroppen min som den var fr jeg fikk barn. Langt ifra. Det er bde ekstra hud, slappe pupper, mer hofter og mindre rumpe. Strekkmerker. Men hva s? I begynnelsen var jeg ikke fornyd med at kroppen min hadde forandret seg s, men n har jeg ikke tid til tenke over slike negative ting. Sklart kommer det opp at jeg nsker g ned i vekt og stramme inn her og der. Men det er mye jeg kan gjre selv, g en tur hver dag, trene styrke og ikke minst forandre kostholdet. Men akkurat n er jeg fornyd med vre akkurat snn som jeg er, ogs kommer det sm yeblikk der jeg fler meg helt forferdelig og som den ekle personen som vil fikse p alt. 



Husk p dette; vi er perfekte akkurat snn som vi er, det er noen som liker oss snn. Det handler om at vi m godta oss selv og bli tilfreds med hvordan vi ser ut. Fokuser heller p det positive enn det negative. ♥





Barnas hst 03.08.2016, kl. 20:06

N som barnehagen har startet for fullt og det begynner nrme seg hst. Det begynner bli kaldere ute, og da er det viktig at barna holder seg trre og varme gjennom hele dagen. Liam Andr har begynt vokse ut av tyet sitt, s da er det p tide skaffe seg litt nytt. Her er min nskeliste:


 

Geggamoja, Lue, Non Smoking Generation, Black/White / Salomon XULTRA Lpesko for mark black/union blue/granny green / Name it, Softshelljakke, Alfa, Dress Blues

Min hverdagssminke 03.08.2016, kl. 19:39

Jeg ble spurt om jeg kunne lage et innlegg om hvilken sminke jeg bruker, og det kan jeg jo selvflgelig prve f til. Helt rlig s har jeg ikke vrt den som er opptatt av ha den dyreste sminken og de dyreste hudproduktene, jeg bruker det som passer huden min. Jeg er veldig glad i prve nye produkter, s det er jo alltid like moro.

Akkurat n bruker jeg god krem som jeg fikk i gave. Bruker frst den svarte tuben lar den trke inn fr jeg pfrer den andre. Super god! Igjen, jeg slurver noen ganger med det, men prver vre flink til bruke det hver dag. 


Bildet ville ikke snu seg, s da fr det bare bli snn. 



Primer, bb crem og pudderet er fra Cubus. 



Bronzer fra blivakker. Link under ↓
https://www.blivakker.no/product/sminke/ansikt/rouge-og-bronzer/

 


Maskaraen er til vippeextension, men like god uten. Kjpt hos Suzanne Moe p vreb. 
Brynspennen er kjpt p makeupmekka - den klarer jeg meg ikke uten. S fornyd! Link under ↓
http://www.makeupmekka.no/collections/oyebryn/products/the-brow-wow-pencil
Brynsettet og lipglosen er kjpt p Cubus.




Beklager for et veldig rotete innlegg, ser n at jeg m bli flinkere til skrive slike innlegg, hehe. 
Men jeg skal vell ha for forsket? Hper dere forstod noe av det. 

Jeg vil s gjerne hjelpe alle 03.08.2016, kl. 06:21

God morgen alle lesere.

Egentlig er jeg for trtt til blogge, men jeg prver allikevel. Frst og fremst vil jeg bare si tusen takk til dere alle. Det har vrt en stor respons p forrige innlegg jeg delte, det er mange som har kommentert og det er mange som har delt det videre. Jeg vknet opp til at jeg l p plass 34 p bloggtoppen og plass 65 p topplisten - tenk det!

Det hres kanskje ut som jeg tenker veldig masse p hvor jeg ligger nr det gjelder akkurat det, for det frste er det utrolig gy havne s hyt opp p listene, men ogs fordi da vet jeg at det er mange som leser det jeg skriver og kanskje fler det p samme mten som jeg har det. Det er ikke alle som klarer sette ord p flelsene sine, jeg har ftt beskjed av flere at jeg er veldig flink til det og at de kjenner seg igjen i det jeg skriver og det betyr faktisk ganske mye. Jeg nsker hjelpe andre og jeg nsker s inderlig fortelle hele verden at vi str sammen, vi er ikke alene.

N brer det straks avgrde til jobb, s fr vel st opp og gjre meg klar til sykle nedover.

Jeg nsker dere en kjempe fin onsdag og ta godt vare p hverandre.

min egen lille baby 02.08.2016, kl. 22:02

Dette er helt jvlig skrive, for vre rlig. Det har tatt flere mneder fr jeg har klart se gjennom bilder av bde Elias og selve begravelsen. N har jeg klart det, men trene bare renner og renner. Det fles langt ifra godt, det fles helt forferdelig. Det er som flere stikker meg i hjertet med hundre kniver og vell s det. Jeg skulle s gjerne vrt foruten dette. Jeg har valgt ha barsel og barnepleie utdannelsen nr jeg har fullfrt lretiden, og ja - det kommer til bli utrolig tft, men med den erfaringen jeg har, kan det vre til hjelp for andre. Jeg velger tro det.

Begravelsen til min egen lille baby er det verste jeg har opplevd, bortsett fra dagen han forlot oss. Begravelsen var kjempe fin med venner og familien rundt oss. Alle har vrt en kjempe stor sttte og jeg kan ikke f takket dere nok. Folk vi ikke kjenner tar kontakt og nsker oss det aller beste. det betyr s uendelig mye - mer enn dere aner.

Vi gjorde alt klart fr begravelsen, tok p han det tyet vi nsket og la alt vi nsket at han skulle ha med meg oppi den lille kisten hans. I kirka la vi p plass blomstene, delte ut programmet til venner og familie, grt mange trer sammen med de rundt oss. Til slutt var det tid for bre vr kjreste baby til sitt siste hvilested, det var det lengste gturen, samtidig s gikk det s altfor fort. Vi kom frem til plassen hans, plasserte kisten p tauet som skulle senke vr dyrebare skatt. Tiden var kommet - vi senket kisten med babyen vr i, sakte og forsiktig. Plutselig var han p bunnen hvor vi ikke kunne f han opp igjen. Der skulle han bo, der skulle han hvile. HVORFOR??!! Det skal langt ifra vre snn!

Jeg grter, jeg grter hver dag, inni meg og utenp. Livet er s altfor kort og vi har ingen miste. Ta godt vare p hverandre og sett pris p de sm yeblikkene. Fr du vett ordet av det, kan det vre over. Hardt og brutalt.

Til alle dere som har mistet ett eller flere barn, dere er ikke alene. Vi alle str sammen i sorgen og tapet p vre umistelige barn som forlot oss s altfor tidlig.

Jeg sender dere mange varme klemmer <3 om noen nsker f ut litt flelser og tanker, eller bare vil snakke eller treffes, ta gjerne kontakt med meg.

Ny tatovering 02.08.2016, kl. 17:00

P lrdag fikk jeg endelig min tredje tatovering p kroppen, og jeg er s stolt over den. Resultatet er mye bedre enn jeg hadde forventet og jeg er super fornyd!

En fantastisk fin sndag 31.07.2016, kl. 17:45

I dag tok vi turen til dyreparken siden det var s fint vr og en stund siden vi hadde vrt der. Som vanlig var det masse folk, men heldigvis er parken s stor at man slipper g flere meter i k for komme frem.

Liam Andr er s glad i dyr og han blir helt i hundre nr vi tar turen dit. Dyreparken i Kristiansand er en helt utrolig fin plass som jeg anbefaler alle reise til. Det er noe for alle sammen, bde store og sm. S mye forskjellig. Koselige ansatte og flotte dyr. I dag tok vi turen p en liten sti inne hos dhjortene og sm apekatter, aldri har vi vrt s nrme s ville dyr fr. Nesten s vi kunne klappe de. Ville ikke g ut derfra, det var snn en ro der og en fantastisk opplevelse.

N skal vi tenne grille og spise noe god mat fr vi tar kvelden og lader opp til hverdagen igjen imorgen.

Ha en fin kveld alle sammen!

Da er ferien over 31.07.2016, kl. 10:41

God sndag! Hvordan har helgen deres vrt? Noen av dere har kanskje hatt ferie frem til n og begynner hverdagen igjen imorgen?

Snn er det her, imorgen begynner hverdagen og rutiner igjen. Noe jeg kjenner skal bli litt godt. Det er rart hvor avhengig man blir av rutiner.

Denne uken skulle vi egentlig bo i telt, men siden det s og si aldri ble fint vr droppet vi det heller. Neste r skal ferien planlegges litt bedre og heller leie campingvogn.

Vi har omtrent ikke sittet stille den siste uken, men om vi har koset oss? ja, det har vi virkelig. Mammas lille skatt.

Kan virkelig anbefale alle sammen ta en tur i tmmerrenna her i Vennesla, det er en kjempe fin tur.

tte lange mneder 26.07.2016, kl. 16:01

Det er gtt tte mneder, tte hele mneder siden jeg fikk mitt andre barn. Det er tte mneder siden verdens fineste og beste lillebror kom til verden, litt uventet og litt fr tiden. Helt perfekt. Men du var ikke helt frisk. Lille sterke gutten min. Du ble aldri fire mneder hos oss. Jeg velger tro at du leker med mange nydelige englebarn i himmelen og at dere tar godt vare p hverandre. Vi er mange foreldre her p jord som lever med sorgen etter ha mistet ett eller flere barn. Jeg tenker p hver og en av dere.

Her var du ikke mange dagene, og om ikke altfor lenge feirer vi ett rsdagen din <3

Jeg har ett lite hp 26.07.2016, kl. 11:02

God morgen alle sammen. 
Etter en veldig tung dag i gr vknet jeg opp i dag med hp om en litt bedre dag. Etter blogginnleggene mine i gr har jeg ftt mye positiv respons og har kommet meg oppover p listene igjen her p blogg.no. Denne bloggen betyr faktisk veldig mye for meg, men brer ogs med seg et vondt minne. Jeg delte mitt frste veldig personlige innlegg kvelden fr vi mistet Elias, og jeg ble s overlykkelig nr jeg sjekket om jeg hadde ftt respons p innlegget og det hadde jeg virkelig, jeg hadde kommet opp p topplisten! Lite visste jeg om at livet mitt skulle forandre seg for alltid 2 minutter etter. Bloggen er blitt som en dagbok for meg, her kan jeg skrive alle tankene og flelsene mine, nr det blir for vanskelig prate om. Samtidig er det s godt f alle disse fine kommentarene fra alle dere. Det hjelper meg. All den sttten og godheten dere viser og gir, betyr s mye. Jeg tror ogs at jeg kan hjelpe andre med ikke fle seg alene, for det er dessverre flere av oss som har bde gtt gjennom en sorg og disse vonde tankene flelsene. 




Jeg har ett lite hp om at en dag, s skal jeg ikke ha angst og jeg skal klare leve med sorgen. ♥

Nr tanker tar over hverdagen 25.07.2016, kl. 22:02

Har du noen gang hatt s mye angst at det har gtt utover hverdagen? Har du noen gang vrt s deprimert at det ligge i sengen er kun det som gjelder? 
Da er du ikke alene. Jeg klarer svidt fungere i det daglige. Den angsten tar overhnd og styrer over livet mitt. N har jeg jo opplevd det verste marerittet, den verste krisen. I mine yne. S det er kanskje ikke s rart at kroppen reagerer p det. Jeg har nok ogs prvd "glemme" at det har skjedd, slik at jeg ikke har tillatt meg selv srge, istedenfor har jeg funnet p ting som gjr meg glad og lykkelig. Det er kanskje det man sker etter nr ting er tungt og vanskelig? 

Sengen er blitt mitt tilfluktssted, et sted hvor jeg kan koble av, sove. Problemet er at jeg som regel aldri klarer koble av. Nr jeg er p jobb, klarer jeg ofte kun fokusere p jobben jeg skal gjre, men enkelte ganger blir det ogs for tft. Men jeg gjennomfrer det - s godt jeg kan. 

Jeg srger som de aller fleste, kanskje bare litt stille og i det skjulte. Hvorfor tiltater jeg meg ikke grte og hyle? Jeg lever i en boble, den boblen jeg frst levde i etter vi mistet Elias. N har jeg kommet tilbake i den boblen. Jeg vil ikke vre her, jeg trives ikke her. Jeg vil bort fra den, jeg eksisterer ikke her. 
Jeg prver finne tilbake til den jenta jeg en gang var, humret, smilet, den sosiale jenta som trivdes sammen med de aller fleste. Kanskje en dag. 



Men jeg gir meg ikke, jeg skal vinne over angsten og jeg skal vinne over tankene mine. En dag klarer jeg det. 

En helhet 25.07.2016, kl. 11:26

Jeg m bare fortelle dere en glad nyhet, vr kjre lille Elias har endelig ftt gravstein, og den kom p plass i forrige uke. Selvflgelig skulle jeg gjerne vrt foruten, men nr det ikke gr s er jeg faktisk glad for f den p plass. Det er takket vre mange av dere at Elias har ftt en s fin stein, han skulle selvflgelig ha ftt en stein, men dere var med p hjelpe oss p veien. TUSEN TAKK. Det betyr s uendelig mye for oss. 

 






♥♥

Nr ting forandrer seg 25.07.2016, kl. 11:15

Hvordan har dere det? Hper dere alle har det fint.

Her er ting veldig vanskelige om dagen, men prver tenke positivt og se fremover.

Det har seg snn at meg og barnefaren har gtt fra hverandre, og er gode venner. Vi bor fortsatt under samme tak, mye pga snnen vr og selvflgelig fordi vi er glade i hverandre. Det er langt ifra lett g fra hverandre nr man har barn, men akkurat n fles det riktig. Hvem vet hva fremtiden bringer? Vi er hvertfall gode venner og kommer til fortsette vre det.

Vi har ogs hatt mange utfordringer p veien de tre rene vi har vrt sammen, delt mye og opplevd masse sammen p bde godt og vondt. Dessverre har mye av tiden vrt preget av tristhet og negative ting. Men det aller beste har garantert vrt f vre to nydelige snner. Det har ikke vrt rosenrdt f barn, men det er ingen tvil om at det er det beste og nydeligste jeg har ftt til her i livet.

N har jeg ftt fri fra jobben hele denne uken, s da skal jeg nyte tiden sammen med snnen min.

Jeg er tilbake 11.07.2016, kl. 16:30

Heisann alle fantastiske mennesker. Hvordan har dere det?

Jeg har begynt jobbe og det stortrives jeg med. Det er rett og slett derfor det er blitt veldig lite blogging den siste tiden. Jeg har ogs ftt vrt p palmesus og funnet p masse med venner.

N har ting roet seg litt, men mye har skjedd siden sist. Kommer nok til skrive litt om det etterhvert.

I skrivende stund er jeg veldig sliten etter en dag p jobb, s n skal jeg slenge bena p bordet og slappe av fr det er middag.

Hva har dere gjort i dag og hva er deres planer for resten av dagen?

Trtt, trtt og trtt 20.06.2016, kl. 12:07

Dagene flyr avgrde og jeg fler ikke jeg rekker gjre noe som helst. Etter at jeg fikk meg jobb har jeg vrt trttere enn noen gang. Kanskje det var litt for tidlig begynne jobbe? Jeg vet ikke, men jeg vet at jeg stortrives og gjr alt for klare det.

Men det er ikke godt g rundt vre trtt hele tiden, men det er vel noe som gr seg til etterhvert. Er ganske lenge siden jeg har jobbet, s kroppen trenger nok bare litt tid til venne seg til det.

Jeg skal prve meg p en kveldsvakt i dag, s det tror jeg blir bra.

Jeg nsker dere en fin dag! Selv om regnet pser ned.

Forlag til hva jeg kan blogge om?

Nr formen ikke vil samarbeide 16.06.2016, kl. 06:34

God morgen!

Her vknet vi til regn i dag, noe jeg syns egentlig var helt greit. Det er godt med noen slike dager ogs, ordentlig inne vr. Formen er dessverre ikke helt p topp, bde forkjlelse og det psykiske. Jeg vil s gjerne fungere ordentlig, men det tar visst litt tid.

Vknet med feber i gr og ble derfor hjemme fra jobb, noe jeg ikke liker. Jeg er blitt s glad i jobben og gleder meg til hver dag. Formen er ikke p topp i dag heller, men jeg velger prve.

S her blir det en tur p jobb fr jeg skal til flinke Suzanne og ta pfyll av vipper. Blir herlig fle seg litt mer hel. Jeg elsker vippeextensions og tror jeg er blitt litt avhengig.

Men n m jeg st opp selv om sengen var altfor god i dag. nsker dere alle en fin dag!

Lrdag 11.06.2016, kl. 14:11

God morgen! Vi har barnefri og sover helt til klokka 2. Utrolig godt f sovet ut. Merker jeg savner den store gutten min nr han ikke er hjemme, men jeg vet at han koser seg kjempe masse p overnatting hos mor og far.

Jeg er s utrolig sliten for tiden, men det er kanskje ikke rart etter ha begynt p jobb og ftt masse nye inntrykk. Jeg er hvertfall super glad for vre der og jeg stortrives som bare det. Gleder meg allerede til det blir mandag slik at jeg kan p jobb, men frst skal jeg nyte helgen.

Jeg nsker dere alle sammen en fin lrdag!

Jeg grter, ofte flere ganger til dagen 08.06.2016, kl. 20:12

Jeg grter flere ganger til dagen. Mye mer enn jeg viser til andre. Hvorfor er det snn? Hvorfor er vi s redd for at folk skal se oss grte?
Noen ganger tror jeg det er fordi vi er redd for vise at vi er svake. Men jeg tror ikke at vi er svake fordi vi grter, jeg tror det er mer fordi vi har flelser og er menneskelig. Den siste tiden har vrt helt forferdelig, og jeg kan faktisk ikke sette ord p hvor grusomt det hele er. Savnet er der hver eneste dag, hele tiden. Plutselig begynner jeg grte uten  vite hvorfor - men innerst inne vet jeg hvorfor. Hjertet mitt er helt knust. Det fineste og kjreste jeg hadde er ikke lengre hos meg fysisk, men alltid i tankene og hjertet mitt. Jeg grter flere ganger, hver eneste dag. Jeg ser p tingene hans, den frste luen han fikk, det frste teppet, bilder, tenker tilbake p fdselen og den tiden vi fikk sammen.



Livet er urettferdig, men det handler om fortsette og ikke gi opp. Det er ikke bare en gang jeg har hatt lyst til gi opp. Men s kommer jeg p hvorfor jeg m fortsette kjempe og prve g sakte men sikkert videre i livet. Jeg har en snn til jeg skal ta meg av, jeg har en familie og jeg har venner som bryr seg om meg og som jeg bryr meg om. Jeg har n en jobb g til, med herlige mennesker. Jeg fr sttte fra mennesker jeg ikke kjenner. Hvorfor skal jeg da bare gi opp? Det gr ikke - jeg kan ikke. Det er heller ikke det Elias hadde nsket.

Jeg har lrt meg vre mer takknemlig, og jeg sette pris p de sm tingene. Ingenting er en selvflge. Vi vet ikke hva morgendagen bringer og heller ikke den neste timen.

Frste dag p jobb er over 06.06.2016, kl. 21:27

Frste dag p jobb er over (07.30-15.00) og jeg har hatt en kjempe fin dag. Det var virkelig godt komme i gang igjen. Gleder meg allerede til i morgen, s det er jo et positivt tegn.

Ellers har dagen gtt til avslapping og n er det snart kvelden.

Hvordan har din dag vrt?

Sol, bading og grilling 05.06.2016, kl. 15:05

For et nydelig vr vi har! det er s fantastisk. I gr var vi avgrde og kjpte parasoll til ha p verandaen s n har vi litt skygge ogs. Liam Andr springer i bleia og leker i badebassenget. Det er sommer det. Det er s godt se at han er lykkelig og fornyd. I morgen skal Liam Andr og pappa kose seg hjemme alene mens ho mor reiser p jobb. Det blir spennende. Dagen i dag skal vi nyte ute p verandaen med grilling og avslapping.

Hva er deres planer for dagen?

" Det er bare f flere barn" 04.06.2016, kl. 13:30

Siden vi har mistet vrt andre barn, s er det bare f satt i gang med  lage en ny baby. Akkurat som om barna vre er ting, en gjenstand. Akkurat som en ny baby hadde tatt plassen til Elias, akkurat som en ny baby ville erstattet babyen vr. Hvordan kan noen tenke den tanken eller si det? Det forstr jeg ikke. Elias er ikke her lengre, men betyr det at vi bare erstatter han med en ny? Nei, langt ifra. Den tanken har aldri vrt der og den tanken kommer aldri til vre der. Det er ikke sikkert vi nsker oss en ny baby og om vi noen gang velger f en lillesster eller lillebror til Liam Andr og Elias blir det aldri for erstatte vr kjre lille Elias, som fikk altfor liten tid her sammen med oss.


Ingen kommer noen gang til ta plassen til vr kjre lille Elias. Vi fr han aldri tilbake, men han er alltid med oss og alltid i hjertene vre.
Sov godt, lille engel ♥

 

Kroppen skjelver og trene renner 03.06.2016, kl. 21:12

Trene til mamma bare renner, jeg har lyst til skrike. Skrike hyt. Teppet ditt ligger p brystet mitt. Det lukter deg. Mamma klemmer hardt rundt det. Hadde det bare vrt deg mamma kunne klemt hardt rundt. En siste gang. Jeg skulle holdt deg resten av livet. Det er min plikt som mamma passe p deg, lillevenn. Denne gangen gikk det ikke, du hadde reist fra oss og til en annen plass. Mamma vet at du ikke gjorde det for vre slem. Man hrer ofte at det er en meningen med ting, men hva er meningen med dette? Det er ingen meningen. Snt skal ikke skje. Kanskje det var din tur? Nei, det kan ikke ha vrt din tur. Du hadde hele livet foran deg. Vi skulle se deg vokse opp, du og storebror skulle vokse opp sammen. Vi er en liten familie p fire, men vi mangler deg hos oss. Du er i hjertene vre for alltid, men jeg skulle s gjerne hatt deg hos meg. Jeg skulle hatt deg slik at jeg kunne holdt deg rundt, trstet deg nr du grt og var lei deg, bre deg, trilleturer i vognen. Tenk at det skal vi aldri oppleve sammen igjen. Det er s vondt. Mamma sine trer klarer ikke stoppe, mamma bare grter.

Den skyldflelsen vi sitter igjen med er helt grusom. Hva hvis? den tanken har limt seg fast. Det skjrer i brystet, hele kroppen skjelver, inni meg skriker jeg. Jeg skulle gjort s mye, jeg skulle gjort alt for holde deg en siste gang, gi deg et siste nuss p pannen, si en siste gang at mamma elsker deg. Mamma sier hver dag at jeg elsker deg og det kommer mamma alltid til gjre. Vi ses igjen en dag, min kjre snn.

Jeg er klar og motivert 03.06.2016, kl. 15:01

Jeg er bde klar og motivert for en forandring. Den strste forandringen er at jeg ikke lenger skal bare g hjemme, men at jeg skal p jobb, st opp reise p jobb hver dag. Jeg kan ikke f sagt det nok hvor mye jeg gleder meg. Var innom jobben i gr og det var kjempe koselige mennesker. Dette kan ikke bli annet enn bra!

Denne helgen skal jeg bruke p slappe av og f orden i huset igjen. Det har vrt det verste med flytte hjem igjen, det har vrt s vanskelig komme i gang med husarbeid, vasking av ty, brette tyet og vaske huset. Ogs er det s fint vr s da prioriterer man heller vre ute. Pytt pytt.

Etterhvert kommer jeg til blogge litt om hvordan det er komme seg ut i arbeidslivet igjen etter ha mistet det kjreste enn har. Jeg vet ikke om det blir bra begynne jobbe igjen s fort, men det fles snn og jeg tror det blir veldig bra. Jeg skal gjre alt jeg kan for at det skal bli greit.

Men n skal vi avgrde hente Liam Andr i barnehagen, s vi blogges. Nyt dagen og det fine vret. Jeg syns bokstavligtalt at det er litt for varmt i dag, men det er sommer og skal ikke klage nr det endelig er sol og fint vr.

Ny header 01.06.2016, kl. 10:50

Hva syns dere om den nye headeren min? Ei venninne har laget den. Veldig enkel, men veldig fin.
Hun lager mye forskjell innen grafisk design.
Ta en titt p siden hennes;

https://www.facebook.com/HeltOkeiDesign/

 

Kan virkelig anbefale hun :-)

M jo ogs si god morgen, for jeg vknet nemlig just. Jeg nyter disse dagene og slapper helt av fr det braker ls til uka, men jeg er s motivert og det blir s bra. Nei, jeg fr vel st opp og lage meg noe frokost fr hun eldste sstera mi kommer og jeg skal en tur til legen.

Jeg nsker dere alle en strlende dag!

Hvordan har dere det? 31.05.2016, kl. 23:21

Hvordan gr det med dere?

Her gr det bedre, vi har sovet hjemme flere netter n og ting har begynt lette litt. Men savnet etter Elias kommer alltid til vre der og enkelte ting gjr det ekstra tft. En ting som har hjulpet meg litt er selge lodd for LUB. Det er en veldig god sak - landsforeningen uventet barnedd. Vi har ogs laget en gruppe p Facebook som har hjulpet utrolig masse, og jeg trives veldig godt med blogge. Til mandag skal jeg ut i jobb igjen, og jobbe i hele sommer - det gleder jeg meg utrolig mye til.

nsker du bidra til gravstein til vr kjre lille Elias? Ta kontakt <3 katrine_lie@msn.com

Vi holder Facebook siden pen til august, s det er enda god tid. Vi setter pris p alt.

P forhnd, tusen takk!

Del gjerne videre.

God mandag 30.05.2016, kl. 10:04

God mandag. N har det vrt stille her p bloggen noen dager, rett og slett fordi jeg har nsket koble av litt. Jeg merker at jeg fr drlig samvittighet nr jeg ikke blogger hver dag.

Jeg har hatt en koselig og moro helg. P lrdag var jeg ute med noen venner, og i gr var vi p grilling hos besteforeldrene til Adrian. Det ble ogs en ganske tidlig kveld i gr p alle sammen.

S flink som jeg er, s klarte jeg skade kneet p lrdag - s n sitter jeg venter p rntgen. Deretter skal vi p samtale.

Jeg nsker dere alle en fin mandag og en god uke.

En gledens dag 26.05.2016, kl. 23:06

God kveld. Igjen, for en dag det har vrt i dag. Denne dagen har vrt super. Hardt st opp siden jeg kun fikk tre timer svn i natt, men det gikk greit. Jeg var med leverte i barnehagen i dag siden jeg skulle p jobbmte, om jeg kan kalle det for det. Alts, jeg har ftt jobb! og jeg kunne ikke vrt mer fornyd. Jeg er s motivert til begynne jobbe, jeg gleder meg kjempe masse. Jeg begynner allerede 6 juni. Jeg ser frem til bli kjent med nye mennesker og komme et steg nrmere det bli helsefagarbeider.


Jeg har ftt fikset brynene og ftt pfyll av vipper hos fineste Suzanne ♥ Var ogs s heldig og ble sminket. N vet jeg hvor jeg skal kjpe sminke fremover. Super fornyd med bde sminke, bryn og vipper. og for en service! Det er alltid s koselig komme dit. Det er s rolig og behagelig. Ikke ofte man kan sovne nr noen holder p med ynene dine, men akkurat der, kunne jeg sovnet. Jeg er s fornyd og jeg er blitt en fast kunde.

Vi har ogs hatt koselig besk av noen gode venner, vi samlet oss hjemme hos oss p verandaen og grillet plser til middag. Kjempe koselig! Ser frem til flere slike dager i sommer med gode venner. Det kunne ikke blitt en bedre dag egentlig. En veldig tff dag, men som ogs ble en god dag.

N er det straks sove tid, frst se paradise hotel. Helt hekta og helt med i spillet. Haha.
Jeg nsker dere alle en fin kveld og natt videre.

 

God morgen fantastiske mennesker 26.05.2016, kl. 06:42

God morgen bloggen og god morgen til dere fantastiske mennesker. Hvordan har natten vrt?

Jeg sovnet ganske sent i natt, jeg fikk bare ikke sove. Tankene gikk i surr, og kroppen bare l vridde seg. Jeg sovnet heldigvis til slutt og det ble ca 3-4 timer med svn. Men jeg er ogs veldig spent p hva dagen bringer! Jeg kommer tilbake til det senere i dag. Krysser fingrene.

N er det frokost som str for tur, s gr turen ut av hus. Adrian skal p jobb og Liam Andr skal i barnehagen mens ho mor skal nedover til sentrum ordne noe.

Vi blogges! Ha en strlende torsdag alle sammen <3

Gratulerer med dagen, skatten vr. 26.05.2016, kl. 00:27

Dagen i dag kommer til bli ekstremt tff. Merker allerede at ting er veldig tungt.

GRATULERER MED ET HALVT R I DAG, FINESTE LILLE ELIAS. Vr nydelige engel. For et halvt r siden klokka 01.08 kom du til verden p Srlandet sykehus Kristiansand. Du fikk en tff start p livet og havnet p nyfdt posten i 5 dager. Der fikk du god hjelp. Tusen takk til dere p nyfdt posten for den fine jobben dere gjorde. Takk for sttten.

Vi fikk lov til ha deg her i nesten fire mneder fr du forlot oss s altfor tidlig. Vi fikk fire fantastiske og tffe mneder sammen. Verdens beste lillebror. Storebror snakker mye om deg, hver eneste dag.

Vi savner deg uendelig masse og elsker deg s ufattelig hyt <3

Vi har ogs opprettet en gruppe p Facebook for deg - gravstein til vr kjre lille Elias. Vi hper at en dag skal vi f rd til kjpe en fin stein til deg, derfor har vi begynt en "innsamling" til akkurat det og det er mange fantastiske mennesker rundt om i landet som har hjulpet oss med klare det. Det betyr s mye for oss og vi vet at det betyr mye for deg ogs, lille venn. Stein skal du f <3

I dag skal vi flagge for deg, hjemme og p hvilestedet ditt. Fine gutten vr.

- mamma, pappa og storebror

<3

Jeg nyter de gode dagene 25.05.2016, kl. 22:20

For en dag det har vrt i dag. Jeg sov helt til kl. 13.30. Det var ganske godt da, selv om nesten hele dagen forsvant.
I dag har det egentlig vrt en fin dag. Humret har det ikke vrt noe si p. Det er godt kjenne litt p de gode dagene ogs, ikke bare de tunge dagene.
Deretter reiste jeg ned til Vennesla hentet Liam Andr i barnehagen fr Adrian kom hjem fra jobb. Jeg har ogs vrt en tur p srlandssenteret med Lisa, veldig koselig, men ogs veldig stress. Haha. Ikke bare enkelt nr vi har rundt 3 timer p oss og skal rekke gjennom absolutt alt! Men det ble en koselig tur da, forbrent mange kalorier i allefall.



 











I morgen skal jeg til herlige Suzanne p vreb og ta pfyll av vipper og fikse brynene. Det er aldri feil.
N skal vi kose oss med pizza og tv fr det er leggetid. Jeg nsker dere alle en super fin kveld og natt videre.

Home sweet home 24.05.2016, kl. 23:57

Da var enda en dag forbi og det har egentlig vrt en grei dag. Jeg har for det meste bare vrt hjemme og slappet av og jeg merker godt at det var godt komme hjem til sitt eget. Ikke minst en litt bedre og strre seng og det slippe bo i poser. I natt skal vi sove hos svigers for f en liten pause fra leiligheten. Det blir fort veldig mye, siden jeg kjenner p angsten og den panikken hele tiden. Men vi tenker prve sove hjemme igjen i morgen.

I dag har jeg ogs vrt p en koselig gtur med ei venninne som jeg har blitt kjent med for ikke altfor lenge siden. Kjempe koselig bare prate og bli bedre kjent. Frste dagen vi mttes i dag og vi har funnet ut at vi er ganske like! Jeg er kjempe glad for at jeg har blitt kjent med deg, Lisa!

N skal det bli godt finne sengen og lade opp til en ny dag imorgen. God natt fantastiske mennesker.

Tilbake i leiligheten 24.05.2016, kl. 07:42

God morgen. Den frste natten tilbake i leiligheten er over og vi klarte det! Vi klarte sove hjemme, jeg er mest overrasket at jeg klarte det uten veldig mye styr. Kjente godt p kroppen at dette var noe som var vanskelig gjennomfre, men jeg holdt ut og klarte det tross for angsten og sm panikk. Det viktigste er at vi gjennomfrte det. Gir meg selv en klapp p skuldra.

Liam Andr kom inn til oss tidlig i dag og var p kjempe humr. Tror han ogs syns det var godt komme hjem igjen.

Men vi alle mtte felle noen trer nr han sier at lillebror ligger p plassen sin. Det gjorde vondt hre, samtidig som jeg vet at Elias alltid kommer til vre p plassen sin.

Denne vippestolen var favoritten. Den kan legges helt ned snn at det blir en seng p en mte. Han mtte ha hodet litt opp nr han sov, s denne var helt perfekt. Han sovnet stille inn p en av favoritt plassene sine.

Savnet er s enormt og kjrligheten er s stor! God guttene vre <3

Dette skal vi skal klare 23.05.2016, kl. 22:46

Jeg har lenge hatt problemer med reise hjem etter det som har skjedd, men i dag nr jeg vknet, pakket jeg tingene vre og var fast bestemt p at i dag skal vi reise hjem. I dag pakket vi bilen full av ting vi har hatt med oss og flyttet hjem til Vennesla igjen. Heldigvis kun 15-20 unna der vi har bodd de to siste mnedene. S om det er noe er det kun en liten kjretur unna.

Samboeren har lenge vrt klar til flytte hjem og da har jeg jo gtt rundt med drlig samvittighet for at jeg ikke har klart flytte hjem enda. Og n som jeg har klart det eller skal prve klare det, s gir det jo en god flelse. Liam Andr sover stt i sengen sin og n skal vi ogs snart legge oss.

Igjen, tusen takk til alle som hjelper oss med bidrar til gravstein til vr kjre nydelige lille Elias. dere er fantastiske, hver og en av dere <3 husk det!

Gravstein til vr kjre lille Elias <3 22.05.2016, kl. 19:39

Vi har en liten stund snakket om hva vi skal gjre nr det kommer til gravstein til Elias. Det er jo ingen hemmelighet at man har mye utgifter, og slikt.
Vi har derfor laget en gruppe p facebook hvor folk kan overfre en siste liten gave til vr lille Elias.

Lille Elias ble aldri fire mneder. En helt vanlig morgen ble til et mareritt. Vi fant vr lille skatt livls i sengen sin 21 mars 2016. Han ble erklrt dd p sykehuset klokken 09.00 samme dag. Vi mistet vr nydelige snn, en lillebror. 01 april 2016 ble han begravet i Vennesla.

Vi har opprettet gruppen fordi vi nsker gi det beste til Elias, en siste gave. Vi har allerede ftt inn mye penger og jeg er helt rrt. Trene renner. Det betyr s uendelig mye for oss at s mange nsker bidra. Jeg har ikke ord. TUSEN TAKK ♥ DERE ER FANTASTISKE, HVER OG EN AV DERE.

https://www.facebook.com/groups/131166463958982/?ref=br_rs&qsefr=1




- Mamma, pappa og storebror

Min penhet hjelper andre 22.05.2016, kl. 12:46

God morgen.

Denne helgen har vrt bde gy, koselig og tff. P fredag var jeg ute med noen venner og storkoste meg. Dagen i gr ble brukt til ligge p sofaen og slappe av. Det har ikke blitt s mye av det den siste tiden, s det var deilig endelig ha ro til gjre det. Som regel s m jeg alltid noe gjre for prve tenke p noe annet. Hva har dere funnet p denne helgen?

Siden jeg blogger fra mobilen for det meste fr jeg ikke svart alle sammen, men dere skal vite at jeg leser alle kommentarene og det betyr s mye. Jeg skal prve f svart dere alle sammen, men n vet dere at jeg leser hver kommentar og at det betyr mye. Jeg trodde ikke at bloggen min skulle bli en s stor del av livet mitt, men det har den blitt og det hper jeg den fortsetter med. Jeg syns det er veldig godt ha en plass skrive, samtidig som jeg vet at andre leser mine tanker og flelser. Jeg vet ogs at det er flere som kjenner seg igjen i det jeg skriver, og det er ogs en trst for meg vite at jeg hjelper andre. Mange tenker sikkert at jeg er for pen og snt, men det er ogs en del av meg. Jeg er veldig pen av meg og jeg syns det er godt kunne fortelle andre hvordan jeg har det. Det er ikke alt vi prater om, det mest naturlige skal vi jo ikke prate om og det syns jeg blir helt feil.




Jeg har tidligere skrevet ett innlegg om det vre mamma med psykiske utfordringer, det heller aldri noe vi prater mye om. Men det er ogs en ganske naturlig ting, for det er flere og flere som fr det. Kommer ikke det frem, s tror jeg flere og flere kommer til slite med det, da ingen trr prate pent om det. Det er ikke en dans p roser f barn, det krever mye av deg som person. Det er pkjenninger for kroppen med vken netter, de nydelige sm er avhengig av deg, du har ikke lengre tid til alenetid osv. Men det er ogs mye mer, det er s mye kjrlighet i de sm barna. De elsker deg uansett. De dmmer deg ikke. For du er alt i verden for de. Mamma og pappa.



N m jeg hive meg i dusjen fr vi skal i bursdagsselskap. Ha en fin dag alle sammen!
 

Jeg fr aldri holde babyen min igjen 21.05.2016, kl. 23:54

Jeg fr aldri holde babyen min igjen. Jeg sitter ser p bilder av snnen vr, tiden fr begravelsen. Det er uvirkelig at jeg aldri skal f lov til holde han igjen. Vi skal aldri mer p trilleturer sammen, bilturer. Hvorfor oss? Hvorfor m livet vre s urettferdig? Ingen fortjener dette. Trene bare renner. Det er allerede gtt to mneder siden og om noen f dager har du "bursdag". Du skulle blitt et halvt r.

Hvordan hadde livet mitt vrt om du fremdeles var her? Hadde alt vrt lettere? Hadde du vrt en frisk baby? Hadde du og storebror fremdeles vrt bestevenner? Det er s mange sprsml, s mange sprsml som jeg aldri kommer til f svar p.

Det klumper seg i magen min nr jeg skriver dette. Det er en konstant smerte som ikke gr bort. Kommer den noen gang til forsvinne? Det tror jeg ikke, men jeg tror jeg kommer til klare leve med sorgen. Jeg savner han s. Mammas stolthet. Mammas skatt. Snnen min. <3 jeg elsker deg.

Thursday 20.05.2016, kl. 00:43

Dagen i dag har egentlig vrt som de andre dagene, tung komme gjennom. Adrian har vrt p litt jobb og Liam Andr har vrt i barnehagen. Jeg har strikket og vrt p gtur. Jeg har ogs vrt p samtale noe som jeg syns hjelper.

Jeg har mye vondt i kroppen og alt er veldig tiltak. Det er nok ogs veldig normalt i denne situasjonen. Det ikke fle man eksisterer lengre, det er helt forferdelig. Jeg vil s gjerne glede meg over ting, jeg vil ikke g rundt vre redd for alt - redd for ting som kanskje aldri kommer til skje. Hva om jeg ikke vkner igjen? Hva om dette blir min siste dag? Det er noe som gr gjennom hodet mitt s og si hver kveld. Spesielt de siste dagene. Det sliter utrolig p kroppen. I tillegg orker jeg nesten ikke tanken p mat. Spiser jeg s blir jeg uvel, sikkert fordi jeg spiser s lite. Men alt er bare blitt s vondt og vanskelig. Igjen, sikkert ikke unormalt eller rart.

Jeg holder p strikke ei bukse og ullsokker for koble av det funker til en viss grad. Ogs er det jo veldig moro lage noe til Liam Andr. Gi han noe som jeg har laget selv, det er veldig godt. Jeg syns ogs det er veldig moro strikke.

N ligger vi p sofaen og skal se paradise hotel fr vi skal sove. Kanskje det hjelper for at jeg skal klare sovne.

Hva har dere gjort idag?

Jeg hper dere har hatt en fin dag.

Jeg hater alt dette. Alt er s meningslst 18.05.2016, kl. 22:49

Mamma sitter med bilde av deg foran seg, akkurat som du skulle ligget i fanget mitt. Det var det beste du visste. Jeg grter - jeg klarer ikke stoppe. Jeg har en ubehagelig flelse i hele kroppen, hjertet mitt gjr vondt, hele kroppen verker. Det er s ubehagelig. Jeg vil ikke ha det snn mer. Jeg vil ha det vekk. Jeg er s sliten. Vi skulle hatt det fint n, vi fire.

Hadde det ikke vrt for verdens beste Liam Andr hadde jeg nok aldri sttt opp av sengen. Takket vre han s klarer jeg fungere p en helt ok mte slik at han fr det best mulig for det er det eneste jeg nsker - at Liam Andr skal ha det fint.

Vi skulle egentlig prve sove hjemme i natt, men bare tanken p det gjr meg utilpass. Jeg klarer det bare ikke. Ikke n.

Mange lurer sikkert p hvor pappaen er inni bildet, og han er her. Han er like trist som meg og har det nok like vondt som meg. Men det er vanskelig skrive om andres tanker og flelser - derfor skriver jeg mye om det JEG fler og tenker. Det er jo ganske naturlig. Jeg har ikke ftt han til skrive et innlegg enda, men mulig han gjr det etterhvert.

Jeg har ogs ftt et nytt syn p folk, de du trodde var der for deg, er kanskje ikke det allikevel. De du ikke trodde var der for deg er de som er der for deg mest. Det har vi ogs hrt flere si, og det er ufattelig dumt at det er snn. Men jeg har blitt kjent med mange nye folk og det er s godt. Vi har ogs blitt kjent med flere som har mistet barn og det er godt vre sammen i sorgen p en mte.

Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten den gutten. Han betyr s mye for meg og sammen har vi to nydelige gutter. Du sttter meg og stiller opp for meg uansett hva det er. Du er s god.

<3 for alltid oss fire.

Hrverk p graven 18.05.2016, kl. 12:14

Jeg kom over et blogginnlegg p http://m.grimsmo.blogg.no og jeg m bare skrive ett innlegg om akkurat det.

Til dere som har gjort det verste dere kan gjre mot vi som har mistet vre kjre barn. Hvordan kan dere vre s kalde og gjre snt? Hvordan har dere hjerte til det? Jeg kjenner jeg blir utrolig sinna! Jeg kan bare forstille meg hvordan det hadde vrt om noen hadde gjort snn p min snn sin grav. Jeg forstr det ikke, jeg sitter enda bare gaper. Det handler ikke bare om at det er barn for det er ogs voksne gravsteiner som blir veltet, noen fr ogs tingene stjlet p gravplassen. Hva fr dere til bare forsyne dere av andre sine ting? S respektlst at jeg har ikke ord. Det er en grusom ting gjre. Kanskje spesielt for de som ikke lengre er her og har etterlatte som kun har den plassen g til. Det gjr meg bde sint og lei meg at noen kan finne p gjre s mye grusomt.

Les mer p http://m.grimsmo.blogg.no

Jeg hper virkelig dere blir tatt for dette. Det er ingenting gy med dette. Tenk p de etterlatte, og ikke minst de som ikke lengre er her. Det er hjerteskjrende.

17 mai feiring 18.05.2016, kl. 11:47

Hadde dere en fin feiring igr?

Jeg stod opp klokka 7 for rekke flette hret fr svigermor skulle avgrde og var ikke i seng fr klokka var 02.00 s det ble en lang dag. Men en veldig fin dag egentlig. Vi var p vreb s p folketoget, bde traktor og biler var med. Traff ogs noen kjente fjes s det var veldig koselig. S reiste vi ned til Vennesla s p folketoget der, der var det mye kreativitet. Deretter reiste vi hjem og fikk besk av familien, koste oss med grillmat og kake.

S tok vi oss en tur til byen kikket litt p fyrverkeriet. Alt i alt, en veldig fin dag. Men p slike dager merker man ekstra godt det tomrommet etter mangle en liten person, babyen min. Det er faktisk helt jvlig, hele situasjonen. Det finnes ikke ord for hvor vondt det gjr.

I dag tenkte vi prve sove hjemme, fler det er p tide pushe seg litt mer enn jeg har gjort tidligere. Jeg nsker veldig gjerne komme inn i rutiner igjen, men det er lettere sagt enn gjort. Skulle nske det var enkelt. Men vi m jo prve, gr det ikke riktig enda, s gr det ikke, men da har vi hvertfall prvd.

Nydelige gutten min som gikk med bunad i gr.

N har jeg ryddet litt hjemme hos svigers og pakket tingene vre s n skal jeg snart opp til besteforeldrene til Adrian og spise lunsj.

Jeg nsker dere en fin dag videre.

N er snart alt klart 17.05.2016, kl. 00:42

Herregud, n er jeg sliten. Men fy s godt det fles. I dag har jeg hjulpet svigerfar i hagen. S n verker ryggen og jeg er ganske klar for legge meg ikveld. Tilfeldigvis prvde jeg bunaden igjen i kveld og fant ut at det ikke gr an ha den p seg siden den er litt for liten. Heldigvis har bestemor en til bunad hjemme som passer bedre, s vi mtte ta oss en kjretur opp til Evje (der jeg er fra).

Var ogs en tur p kirkegrden hvor jeg fikk beskt bestemor. I dag er det et r siden hun forlot oss. Jeg vet at hun passer godt p lille Elias. Jeg savner hun masse.

N er snart alt klar til den store dagen imorgen. Jeg tror og hper det blir en veldig koselig dag, samtidig en veldig rar og trist dag. Tror det blir mange flelser.

Jeg nsker dere en fortsatt fin natt.

God natt.

Det er s fantastisk vre mamma 16.05.2016, kl. 08:07

Du leter etter mamma sin hnd. Mamma strekker hnden til deg. Du tar hnden til mamma og klemmer hardt rundt den, samtidig som du ligger koser med teppet ditt - det er s koselig. Nydelige snnen min. Gode og snille storebror. Hjrnet av teppet er det som betyr noe. Vi ligger lenge bare nyter mamma og snn tid, fr du vil inn til mor og far. N ligger mamma i sengen hrer deg nede i stua. Du leker med sppelbilen som pappa hadde nr han var liten. Du koser deg sammen med mor.

Cross er blitt en populr ting og crossbanen er en utrolig gy plass vre. Du lyser opp og vil helst kjre selv. Mamma gruer og gleder seg til du skal ut kjre p din frste cross.

Du er blitt s stor og det glemmer jeg veldig ofte. Jeg tror fremdeles at du er mamma's baby. Men du er jo nesten det og jeg tror du alltid kommer til vre det. Du er i farten og prater i ett, du er blitt s flink til prate. Mange bilmerker kan du ogs, men det du er mest opptatt av, det er anleggsarbeid og kjrety som gravemaskin. Helst Volvo gravemaskin. Men du kan hele tre navn p gravemaskinene. Du er s flink!

Mamma elsker deg, Liam Andr <3

Vr fineste engel 15.05.2016, kl. 20:15

Mamma og pappa sitter ved graven din. Ditt hvilested. Huset ditt som storebror sier. Det str navnet ditt p et hvitt hjertet. Elias Liestl vland str det. Det er s uvirkelig. Det har snart gtt to mneder siden livene vres ble totalt forandret. Du har gjort noe med oss alle sammen, lille skatt. Familien er blitt mer samlet og det er s godt. Vi alle er blitt mye flinkere til sette pris p de sm tingene.

Vi lurer p hvor du er og om vi fr truffet deg igjen. En ting vi vet er at du alltid er med oss i vre hjerter og tanker. Der forsvinner du aldri. Mnen er blitt din plass. Ditt hvilested. Du sitter der og passer p oss, og vi passer p deg.

Livet er tungt uten deg. Du var her i nesten fire mneder, men det tok ikke lang tid fr vi var glad i deg. Det var nr mamma fikk positiv test. Da begynte vi elske deg. Vi har elsket deg fra dag en og vi kommer alltid til elske deg, lille engel.

Skulle s nske at du fremdeles var her sammen med oss. Mamma elsker deg over alt.

Ta vare p gode dager 14.05.2016, kl. 21:48

Heisann!

Idag har det egentlig vrt en ganske fin dag, ikke vrt mye angst. Noe som er veldig godt kjenne p. Det g rundt kjenne p angsten med en stor klump i brystet - det er ikke mye behagelig. Det tillate seg kjenne litt p glede selv i en forferdelig tid er nok lurt. Jeg merker at det er flere drlige dager enn gode dager, men jeg prver nyte de fine dagene og yeblikkene.

Hvordan har dere det?

I dag har vi ogs vrt pyntet litt hos Elias <3 litt tidlig enda, men det ble s koselig med flagg og 17 mai blomster. Det ble en litt annerledes feiring enn vi hadde sett for oss. Du skulle vre med oss p din frste 17 mai feiring, men slik blir det ikke. Men du er alltid med oss uansett, lille Elias <3

Jeg vil ha tilbake livet mitt 11.05.2016, kl. 20:49

Hvorfor klarer jeg ikke nyte livet mer? Hvorfor tar angsten s stor plass og overhnd over gleden? Jeg er s lei. Jeg er s lei av den angsten, hvorfor kan den ikke bare forsvinne? Jeg prver godta at den er der og at den kommer, men det er s ufattelig slitsomt. Jeg vil ikke ha det snn og jeg prver jobbe med det. Den redselen for at man plutselig skal forsvinne og aldri komme tilbake - den er helt forferdelig!

Hver dag har jeg det snn. Flere ganger til dagen, noen ganger varer det hele dagen. Jeg hater det virkelig. Men det er nok ikke unormalt ha det snn etter det som har skjedd og det har skjedd ganske mye de siste tre rene.

Jeg vil ha tilbake livet mitt, det livet hvor ikke angsten tok s stor plass. Hvor jeg klarte legge den litt bort for en periode. En dag. En dag. Kanskje?

Hvem var jeg fr jeg fikk barn? 11.05.2016, kl. 12:19

Heisann! Etter ha blogget flere uker fra mobilen, var det godt skrive fra en pc igjen. Jeg venter p at jeg skal ha rd til fikse den knuste skjermen p pcen slik at jeg kan ta den med meg og blogge derfra etterhvert. 

Men.. Jeg har ftt sprsml om jeg kan skrive litt om hvem jeg var fr jeg fikk barn og det tenkte jeg at jeg skulle prve p. Vet ikke om det er s mye skrive selv om jeg har opplevd litt p mine 22 r, men jeg tenkte i allefall prve s godt jeg kan f til noen ord. 




Jeg har alltid vrt veldig sosial av meg, kanskje spesielt fr jeg fikk barn. Jeg var s og si aldri hjemme, jeg var hele tiden p farten og hadde alltid mye finne p. Jeg fullfrte to r p videregende, og var russ andre ret. Jeg har ogs alltid vrt veldig sta og bestemt, noe jeg fortsatt vil si at jeg er. Jeg likte ta meg en fest og vre med venner. Det var mye av livet mitt fr jeg fikk barn - ha det gy og leve livet. Jeg har ogs ftt hre at jeg som regel alltid har gjort det jeg selv nsker, og det fler jeg nok selv ogs. Ville jeg ut feste, s gjorde jeg det. Ville jeg ikke p skolen en dag, s var det snn det ble. Men jeg har alltid brydd meg om de rundt meg, vennene mine har alltid kommet frst. De alle fleste vil nok si at jeg er ganske gal av meg, jeg var hvertfall. Jeg har nok blitt ganske mye mer rolig n etter jeg fikk barn. Jeg spilte ogs hndball for noen r siden og drev mye med hest. Begge deler er ting jeg faktisk savner litt. 


Det var faktisk ikke s lett skrive om seg selv, men jeg prvde og vet ikke om det ble helt rett mte skrive p, men. Hehe. 

En vanskelig og vond periode 10.05.2016, kl. 16:06

Jeg er inni en tung og vond periode hvor jeg ikke ser veldig mye glede i ting rundt meg. Andre gr videre med rutiner og hverdagen, mens jeg str fast uten komme videre. Det komme tilbake til en hverdag, det er s ufattelig vanskelig og tungt. Det hres nok teit ut for andre, men det er nok ogs noen som kjenner seg igjen. Jeg er tom, jeg vet ikke hvordan jeg skal komme tilbake til det normale.

Jeg ser andre mdre som triller p barnevogner, smiler og virker lykkelige. Jeg ser babyer p Elias sin alder lre nye ting, smiler og har ingen bekymringer. Det skulle vrt meg, det skulle vrt oss - det er det jeg tenker. Jeg blir ikke sur - jeg blir lei meg. Lei meg for at jeg ikke kan gjre det samme med min lille baby som snart skulle vrt et halvt r.

Jeg savner han, hele tiden. Det gr aldri et sekund uten at jeg tenker p han.

Jeg har lrt meg ikke ta noe eller noen for gitt, plutselig en dag er det over. Til alle dere som tar livet for gitt - tenk deg om en gang til. Jeg tror og fler jeg har blitt en enda bedre mor etter vi mistet Elias. Jeg setter pris p sm ting som kanskje ikke hadde s mye betydning fr. Det er ingen selvflge at vi er p denne jord. Jeg er glad for hver dag jeg lever og hver dag jeg fr med mine nrmeste.

Jeg er s glad og takknemlig for at jeg har Liam Andr. Han betyr alt for meg. Han lyser opp en tung dag og jeg gjr alt jeg kan for at han skal ha det best mulig.

Jeg vil aldri forlate denne plassen 09.05.2016, kl. 13:33

Hvordan har dere det?

Jeg har det egentlig greit. Jeg tilbringe mye av dagen ute i sola og legger derfor bort mobilen og blir lite blogging. Jeg er ogs ganske tom for ord og vet ikke helt hva jeg skal skrive om. Jeg har jo masse tanker, men det blir mye av det samme. Jeg tenkte ogs jeg skulle f Adrian til skrive et innlegg om hvordan han har det og det vre pappa.

Akkurat n sitter vi nede hos Elias i solsteiken, jeg drikker en kald cola og ser p det fine navnet som str s fint p hjertet hans. Elias er her sammen med oss, det fles s sterkt. Han ligger ikke langt unna oss. Han ligger s fint i den nye sengen sin med sutten i munnen og kosen i hnden.

Jeg vil ikke forlate vr lille Elias, jeg kunne sittet her i evigheter. Jeg vet han er med oss, hele tiden.

Men jeg skal p samtale og prate om vr lille skatt. Noe som bde er tungt og godt samtidig.

Jeg nsker dere alle en super fin dag videre! Nyt solen og husk solkrem. :-)

For et nydelig vr 07.05.2016, kl. 18:21

I dag er det et knall vr her p Srlandet! Vrt ute i hele dag. Elias har ftt nye fine vrblomster i hagen sin. Kjempe fint og koselig ble det.

Det er s nydelig med dette vret, alt blir liksom litt bedre. N skal vi grille og kose oss ute i sola fr den gr ned. De siste dagene har ting egentlig vrt greit. Jeg er mye sliten og trtt, men det hrer vel med.

En fin familie dag 05.05.2016, kl. 16:27

I dag har vi hatt noen fine timer i dyreparken. Det er bde sol og varmt ute, og da er det helt fantastisk ta seg en tur dit.

Det frste Liam Andr sier nr han kommer i bilen - flyplassen. Alts, han vil til Kjevik se p fly. Lurer p hvem han har det etter? Det er nok mamma og pappa ja. Vi kunne st flere timer bare se p fly som landet og lettet. Haha.

N sover Liam Andr som en stein i baksetet p vei hjem.

N skal vi opp til besteforeldrene til Adrian grille. Utrolig koselig! Det gjorde vi i gr ogs. Nr det er fint vr fr vi liksom aldri nok av grillmat og det sitte ute spise.

Jeg hper dere har hatt en fin dag og at dere fr en fortsatt fin dag.

Jeg vil ha babyen min tilbake....... 03.05.2016, kl. 18:02

Jeg vil ha babyen min tilbake, gi meg Elias tilbake. Vr s snill. Kom tilbake. Jeg lever fremdeles i hpet om at vi fr vr kjre lille Elias tilbake, men gjr vi det? Nei, dessverre. Det gjr s vondt. Det er en klump i magen som ikke gr bort. Det eneste jeg vil er ha babyen min tilbake, lille Elias. Jeg savner han s! S ufattelig masse. Jeg vil bare klemme han igjen. Se det nydelige smilet. Gi han mat. Skifte bleie. Bade. Leke. Trille. Jeg vil bare gjre alt en siste gang.

En god dag 02.05.2016, kl. 20:22

I dag har det egentlig vrt en bra dag. Det er godt kjenne p gode dager ogs i denne tunge tiden. Forrige uke var helt grusom s da var det godt ha en grei dag i dag. Jeg er egentlig veldig tom for hva jeg skal skrive, s kom gjerne med forslag. Fler det blir mye av det samme, men.

Hatt noen koselige timer i stallen hos hesten til svigerinna mi. Godt kunne hjelpe til litt og veldig godt tilbringe litt tid i stallen igjen.

Hva har dere funnet p i dag?

Hvorfor mister vi det kjreste vi har? 01.05.2016, kl. 19:59

Jeg ligger i senga med Liam Andr til han sovner og tenker over hvor heldig jeg er som har han. Jeg er s stolt og s takknemlig for at jeg har han. Men.... Vi mangler en, vi mangler en lillebror. Da tenker jeg med en gang hvor ulykkelig og knust jeg er.

Jeg fr hele tiden hre at jeg er s heldig som har en snn til - og ja, det er jeg virkelig! Men savnet over Elias tar veldig stor plass og den gleden over ha to snner ble brtt revet bort. Jeg var s lykkelig, s ufattelig lykkelig. Familien var komplett. Gleden kommer sikkert tilbake, det tar bare litt tid.

Hvorfor er det snn at noen barn ikke skal vokse opp? Hvorfor er vi noen som mister det kjreste vi har? Det er s urettferdig. Vi kommer aldri til f se Elias vokse opp - ja, han kommer til vokse opp, men vi kommer ikke til ta en del av det og det gjr vondt. Vi fikk oppleve hans frste grt, hans frste smil og han hadde nettopp begynt s smtt rulle fra mage til rygg. Gud, s stolt jeg er! Det er ikke alle som fr oppleve alt det en gang. Noen barn dr i morsmage, andre lever en dag, en uke, en mned. Vi fikk ha Elias her i nesten 4 mneder. P de 4 mnedene forandret han livet vrt, og den dagen han brtt forlot han forandret han ogs livene vres.

Jeg fler s med dere alle sammen som har opplevd det verste som kan skje foreldre - jeg tenker p dere alle sammen. Vi er ikke alene, vi str sammen. Jeg hper de finner en forklaring og en rsak til uventet barnedd, slikt skal ikke skje. Men dessverre s skjer det, heldigvis sjeldnere enn fr, men det skjer i altfor mange hjem allikevel.

En stor takk til deg/dere som har satt ned en rose hos vr kjre Elias. Det betydde utrolig mye. Om du/dere leser dette ta gjerne kontakt, s jeg kan f takket ordentlig. Det at noen tar seg tid til gjre noe snt er helt utrolig, det er s fint gjort!

Det er en tff tid 01.05.2016, kl. 13:18

Dagen begynte med vkne opp til feber, snrr og slim. Som jeg har gjort de siste dagene. Her om dagen var jeg s flink gikk rett i ett piggtrdgjerde, og fikk et kutt i lret, det resulterte i strips og stivkrampespryte. Den siste uken har vrt tff p mange mter med smerter, flelser og tanker. Jeg har begynt g til samtale hos akutt teamet p sykehuset, hvor de hjelper meg med angsten jeg har. Jeg er positiv og hper tror at de kan hjelpe meg.

Den 26 april skulle vr lille Elias vrt 5 mneder. Det er en dag hvor man nr flere milepler det frste ret. Det er det hver mned. Vi fr ikke oppleve de mileplene som mange andre fr oppleve, men vi velger tro at han vokser og lrer ting der han er n.

N er vi p vei til stallen for se p feltrittstrening. Liam Andr skal i lekeland med to av tantene sine, s heldig vettu. Ellers blir det slappe av resten av dagen og hpe at formen blir bedre.

Hva er deres planer for dagen?

Sannheten er..... 29.04.2016, kl. 06:24

God morgen.

Jeg fr ofte sprsml om jeg har det greit, jada svarer jeg. Jeg har det greit. Men sannheten er at jeg ikke har det greit, jeg har det langt ifra greit. Jeg prver s godt jeg kan - noen ganger prver jeg dessverre alt for hardt ha det greit. Hvordan kan man ha det greit nr man har mistet noen man elsker s hyt? En baby som du skulle se vokse opp leve sammen med? Det gr ikke. Ikke n. Jeg prver s godt jeg kan tenke positivt, men det har kommet til et punkt hvor det ikke gr lengre. Sannheten er, ting er ikke greit, alt er helt forferdelig. Jeg fr ikke sove p natta, jeg har ikke matlyst, jeg har angst for d, jeg fr panikk nr jeg ser unger sove, spesielt Liam Andr, jeg fr panikk og angst av vre i mitt eget hus, jeg klarer ikke vre alene etc.

Jeg vil rmme, rmme fra alt. Men det gr ikke. Det er tft vre menneske, s ekstremt tft vre menneske. Dagene gr s fort og jeg gruer meg s sinnsykt til den dagen jeg ikke lenger skal vre her. Den angsten delegger alt for meg, jeg skal liksom ha det fint og nyte livet. Istedenfor er jeg redd for alt, hver eneste dag. Det er slitsomt, det er s ufattelig slitsomt.

I det jeg sovner, vkner jeg av panikk over at jeg ikke fr puste. Men s klart fr jeg puste. Kvelden er verst, det er da alt blir pyton og enda vanskeligere.

Hvordan skal jeg klare dette? Hvordan? Jeg vil ikke ha det snn lengre, jeg klarer ikke ha det snn lengre. Jeg er s utslitt og s utmattet at det begynner bli ekstremt. Kroppen og hodet henger liksom ikke sammen lengre.

Jeg har s vondt, s vondt over alt. Jeg fler meg syk. Akkurat n er jeg syk, men jeg fler jeg feiler noe alvorlig galt. Men gjr jeg egentlig det? Neppe. Men det fles snn, er det snn sorg kjennes ut?

Jeg savner den nydelige fine snnen vr, vr fineste lillebror Elias. Hvorfor reiste du s alt fra tidlig? Hva skjedde? Du var virkelig en gave.

Jeg lever i en boble enda, jeg klarer ikke komme ut av den. Jeg klarer ikke tenke positivt lengre. Men jeg er sterk. Hvordan klarer jeg vre sterk i en slik situasjon som dette?

Jeg vil skrike, jeg vil grte og jeg vil klamre meg fast i alt og alle. Men, hvorfor fr jeg det ikke til?

Kanskje fordi jeg fler at Elias var syk? For det har jeg flt en god stund, men om det stemmer, det vet jeg ikke enda. Det eneste jeg vet er at jeg ikke fr min lille skatt tilbake og det er hjerteskjrende.

Vi fr ikke barn for begrave de, vi fr barn fordi vi skal se de vokse opp og sttte de gjennom hele livet. Det gjorde vi, i nesten 4 mneder. Alt for liten tid. Det er s urettferdig. Verden er urettferdig. Jeg fler s med alle dere som har syke barn, mistet barn i svangerskapet og dere som er i samme situasjon som oss, nemlig miste barn etter noen mneder/r. Vi alle kjenner p den samme sorgen, bare litt ulikt. Vi alle kan sette oss inn i hva de andre gr gjennom, vi kan forestille oss det, men det blir aldri helt likt tror jeg.

Nei, jeg har det ikke fint. Alt raser sammen. Jeg er heldig som har de beste menneskene rundt meg, verdens beste snn og den beste samboeren. Og ikke for glemme resten av familien og vennene mine, alle dere andre som stiller opp og bryr dere.

Jeg er s glad i dere alle sammen og jeg er s takknemlig.

Tusen takk til alle dere som er her for oss 28.04.2016, kl. 21:11

Tusen takk til dere to som kom bort til meg nr jeg satt p graven til Elias. Takk for at dere ga meg to roser som Elias sin plass skulle f. Takk for at dere tok kontakt med meg og viste deres dypeste medflelse. Kondolerer til dere ogs. Jeg hper dere ser dette innlegget og at dere vet hvem dere er.

Det at dere tok kontakt med meg i dag, betyr mye. P en slik plass pleier man vre litt for seg selv og tar ikke kontakt med de andre som er der. Hvorfor er det snn noen ganger? Handler det litt om respekt? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg syns det var veldig koselig av dere gjre det. Tusen takk!

Jeg merker at flere trekker seg litt tilbake fra oss, vet ikke helt hva dere skal si. Men greia er, dere trenger ikke si noe. Det er godt med en klem ogs. Jeg skjnner at det ikke er lett skulle ta kontakt i en slik situasjon, men det er lov til ta kontakt. Det er bedre for oss om dere tar kontakt enn unng oss. Det er s mange rundt oss som bryr seg, mange flere enn vi hadde trodd. Det betyr s mye at s mange bryr seg. Tusen takk! Hva skulle vi gjort uten dere som er rundt? Det vet jeg ikke, det jeg vet er at det hadde blitt en mye tffere tid. Det er en tff tid, men det er s godt vite at folk bryr seg og er her for oss hele tiden.

Hvordan har dere det? 28.04.2016, kl. 12:39

Beklager for drlig blogging de siste dagene! Hvordan har dere det? Hper dere har det bra. Formen min er ikke helt p topp, typisk influensa jeg har ftt. Men er heldigvis p bedringens vei virker det som.

Vi har flyttet hjem igjen og det har egentlig gtt greit. Kanskje har det gtt bedre enn vi forventet? Vi var i hvertfall klare for det, s n hper jeg vi klarer vre hjemme litt. Men vi har heldigvis alltid en plass sove hos foreldrene til Adrian og det betyr mye. Liam Andr syns det var godt komme tilbake i sin egen seng sove. Sov som en stein hele natten.

N skal jeg sove litt p sofaen fr jeg skal ha pfyll av vipper. Om vi kommer oss ut, har kommet litt sn her og vi kjrer p sommerdekk. Blh.

nsker dere alle en fin dag videre!

Hvor fr jeg energi i fra? 25.04.2016, kl. 22:05

Dagen i dag har egentlig gtt i ett. Syns ogs det er ganske greit ha noe holde p med, men er egentlig helt utslitt. Tett i nesa og halsen, verker i hele kroppen og feber. Det er nok et lite tegn p at jeg m begynne roe ned litt. Men s klarer jeg ikke bare sitte inne heller, det er s utrolig godt ha noe gjre og jeg har jo ikke ro til sitte stille.

Hva skal jeg gjre? Utmattet, men fremdeles s mye energi?

I dag har jeg vrt p mammagruppa en tur truffet herlige mennesker. I kveld har jeg vrt p ridetur med ei super jente. Etter ca 5 r var det urolig godt sette seg p hesteryggen igjen. Hper ikke det blir lenge til neste gang. Det er en terapi vre med dyr, spesielt hester og snn har det alltid vrt for meg.

Jeg setter s utrolig stor pris p alle de folkene jeg har rundt meg, jeg har ikke ord. Alt de gjr for at jeg skal ha det greit. Det betyr s mye.

En lillebror eller lillesster 24.04.2016, kl. 16:24

Vi har alltid nsket oss to barn, men n nsker vi oss en baby til, en lillebror eller lillesster. Det blir nok ikke riktig enda, men hvem vet? En ny baby kommer aldri til erstatte vr lille Elias, det gr ikke og det er heller ikke noe vi nsker. Kommer det en baby til s er det fordi han eller hun er nsket og vi nsker gi Liam Andr noen vokse opp sammen med. Om det noen gang blir snn at vi nsker f en baby til, kommer han eller hun til vre den heldigste som fr to fantastiske storebrdre. Dessverre kun en leke sammen med, men to stk som alltid kommer til ha en plass i hjertet.

Det f barn er noe av det beste jeg har opplevd, de har gitt meg s mye glede og det gjr de selvflgelig enda. S mye kjrlighet. Jeg elsker vre mamma.

Mine to fantastiske nydelige gutter som jeg elsker over alt. Savnet etter lillebror er s ufattelig vondt. Det var ikke snn som dette det skulle bli, ikke i det hele tatt. Hper du har det fint der du er n, skatten min. Vi ses igjen <3 du blir aldri glemt, verdens beste snn og lillebror.

Jeg er s takknemlig 23.04.2016, kl. 23:30

Jeg vil bare si beklager til alle dere som jeg ikke har ftt svart. Vit at jeg setter pris p hver eneste kommentar og tilbakemelding p innleggene mine. Jeg er helt mlls og utrolig takknemlig for alt. Flere av dere flger meg ogs p Instagram og kanskje Facebook. Tusen takk. Veldig koselig!

Dagene er tffe og vanskelige, men vi kommer oss gjennom det. Vi har ogs stunder hvor ting gr mye bedre og det er jo godt kjenne p det ogs. Som jeg har skrevet fr s kjenner vi bde p psykiske og fysiske smerter og begge deler er veldig ubehagelige, men det er en del av sorgen.

Fr var jeg utslitt av vken netter etc, n er jeg utslitt fordi jeg savner de tingene. Ting som kanskje ikke betydde s mye fr, betyr s mye n. Alt fr liksom en ny mening og vi er blitt flinkere til sette pris p de sm tingene her i livet. Det er ikke en selvflge at vi kan f barn, ha en god helse, mat p bordet, tak over hodet, venner og familie etc. Jeg er s glad for at jeg har alle de tingene.

N skal jeg ta p meg pysjen og finne frem popkorn kose meg med gye videoer p YouTube.

Igjen, tusen takk til dere alle. Jeg hper dere fortsetter flge meg videre. Det er s koselig <3

En rolig dag 23.04.2016, kl. 16:50

I dag sov vi helt til klokka 13.00, men fy sren det var godt. En sikkelig lat dag, men vi har nok behov for det. Tusen takk til svigerfar som passet p Liam Andr.

Og det snr!! Ikke det jeg hadde planlagt.

Resten av kvelden har vi ingen planer, blir vel slappe av p sofaen med middag og tv titting.

nsker dere en fin lrdagskveld!

Fysisk og psykisk 22.04.2016, kl. 19:39

Dagen i gr var veldig fin egentlig, var p kaf med ei god venninne og senere p kvelden reiste vi til noen venner og koste oss masse.

I dag sov vi helt til klokken 10, s reiste vi leverte Liam Andr i barnehagen fr jeg fikk besk og Adrian reiste p jobb noen timer. Vi var p kaf spiste lunsj og drakk kaff - kjempe koselig!

Jeg sliter mye med fysiske plager som vondt i brystet, hodepine, nakken og ryggen. Det er ikke bare psyken det gr utover nr man er i sorg, det er det fysiske ogs. Jeg er s utrolig sliten, men samtidig har jeg s mye energi. Alt er s rart og ingenting er unormalt i en slik situasjon.

N skal vi kose oss med taco og ha en rolig kveld.

nsker dere alle en fin fredagskveld.

En hel mned 21.04.2016, kl. 09:53

I dag har jeg tent lys, jeg har tent lys hver dag den siste mneden. Jeg har tent et lys for babyen min som forlot oss s alt for tidlig. 

For en mned siden ble livene vre forandret for alltid. Det verste foreldre kan oppleve, det skjedde rett foran ynene vre. Vi hrer om at det skjer i flere hjem, og vi tenker det verste, men tror aldri at det kommer til skje oss. Men plutselig s stod vi midt oppi det selv. En helt vanlig dag, forandret seg p et sekund. Fra vre en helt nydelig dag og en fantastisk tid til bli en krise, en katastrofe. Alt raste sammen og hele verden stod stille. Vi hadde et hp om at alt skulle g bra og du var i de tryggeste hender. Men klokka 09.00 var det hele over, det var ikke noe mer de kunne gjre. Du kom ikke tilbake - du var dd, du var ikke lengre blant oss. De prvde alt de kunne for f deg tilbake til livet som vi s kjrt ville ha deg i, men snn ble det ikke. 

Var du syk? Var du frisk? Hva skjedde egentlig?
Det er noe som gr rundt i tankene hele tiden, det kan vre vi fr svar p det og vi er forberedt p at vi ikke fr svar. Som foreldre nsker man alltid finne et svar, et hvorfor. I hvertfall vi.

Om 5 dager fyller du 5 mneder. Jeg tenker hele tiden p hva du skulle ha lrt n, hva du hadde lrt og hva du skulle begynt spise. Jeg vet du vokser i himmelen og lrer nye ting der ogs. Den siste mneden har hatt mange tunge og harde dager, men vi har ogs sett en ny side av oss selv og blitt kjent med mange nye mennesker. Ikke minst s har vi blitt enda mer nrme familiene vres, noe som jeg syns er veldig godt. Fire uker har gtt og savnet er s enormt at det finnes ikke ord. Jeg er s stolt og s takknemlig for den tiden vi fikk vre sammen, lille Elias.
 

Du forandret mamma som person, du var s spesiell og vi hadde et spesielt bnd, du og jeg. Det har vi enda. Du er vr lille blidfis.

Her var du ikke gamle gutten. Du hadde dine problemer fra starten av, stakkars. Men du er en ordentlig fighter og du kjempet til det siste. Jeg er s stolt! Jeg er s stolt over f vre mammaen din. Nr vi er nede besker deg, s er jeg s ufattelig stolt, jeg vil vise alle sammen at du er min baby. Selv om du ikke er her s er du min lille baby og det er du alltid, og jeg er s glad i deg. Jeg elsker deg av hele mitt hjerte.


Jeg skulle beskytte deg mot alt her i verden, og det gjorde jeg. Dessverre er det ikke alt man kan gjre for unng det, heller ikke en mamma kan det. Men jeg gjorde mitt beste og jeg skal fortsette beskytte deg.

Mamma, pappa og storebror savner deg s, og vi elsker deg over alt <3 en dag, ses vi igjen.

Familiedag 20.04.2016, kl. 19:50

Det har vrt en nydelig dag i dag. Med masse sol og lite vind. Vi sov ganske lenge i dag s vi orket ikke stresse til barnehagen s Liam Andr har vrt hjemme med oss i dag. Adrian har vrt hjemme fra jobb. Meg og Liam Andr reiste en tur p mammagruppa hilste p alle sammen der - kjempe koselig og veldig godt komme seg ut blant folk igjen. Deretter tok vi turen i dyreparken og koste oss noen f timer der. Alltid like koselig vre der. Heldigvis var det lite folk s vi hadde omtrent hele parken for oss selv.

N har vi nettopp spist grillmat - det er noe man aldri blir lei av. Adrian holder p legge Liam Andr, s da tenkte jeg egentlig at jeg skulle ta meg en gtur koble av litt.

Ha en fortsatt fin kveld alle sammen.

Nr alt er tungt og slitsomt 19.04.2016, kl. 22:57

Nr alt er tungt og slitsomt, absolutt alt... er det utrolig godt legge seg foran peisen og prve slappe av uten tenke. Det er jo lettere sagt enn gjort, men nr jeg frst klarer det er det utrolig godt.

Dagen i dag har vrt tung med bde tanker og flelser. Angsten er den som tar mest plass i hverdagen. Jeg skulle gjort mye for slippe den. Savnet etter lille Elias skulle jeg gjerne ha sluppet, men det gr dessverre ikke an gjre noe med det. En dag klarer jeg leve med det.

Meg og Adrian har vrt hos Elias i dag kost oss med bde kaffe og kake. Syns det er godt tilbringe mye tid hos han nr det er fint vr. Selvflgelig var det ekstremt mye vind i dag, s det ble ikke s lenge som jeg hadde hpet. Satser p litt mindre vind imorgen.

N skal jeg fortsette ligge litt foran peisen og prve slappe av fr jeg skal prve sove. Jeg hper det blir noen timer svn p meg i natt og at formen er bedre i morgen.

Dette ble egentlig et veldig kjedelig innlegg, beklager.

God natt.

Nr storebror mister lillebror 19.04.2016, kl. 08:53

For en liten kropp er det ikke lett uttrykke flelsene over et savn, barn har ogs andre mter reagere p og takle ting. Jeg skulle nske jeg visste hva Liam Andr tenkte og flte over det miste en lillebror. Vi kan alltid forestille oss hva han tenker og fler, vi kan ogs se det p kroppssprket om han er lei seg eller glad. Han prater veldig mye om lillebroren sin, s at han tenker p han og savner han - helt klart.

Det bndet de fikk, er s sterkt og s fint tenke tilbake p. Helt fra Elias l i magen min, har de to blitt bestevenner. Liam Andr syns det var stor stas nr lillebror sparket og han fikk lov til kose med magen. Om han visste at det var en baby der, det vet jeg ikke, men det virker som det. Han forstr nok mye mer enn vi tror.

Frste gang de s hverandre p sykehuset, lyste storebror opp, han var s stolt over lillebroren sin og han er s stolt den dag i dag ogs.

Liam Andr har alltid vrt veldig omtenksom av seg, ogs da han fikk en lillebror, skulle alltid holde han, gi han flaske, prate og vise han alle lekene sine.

Det skjrer i mammahjertet nr jeg ikke kan gi lillebror Elias tilbake til storebror, jeg skulle s gjerne ha gjort det. Hadde det vrt en ting jeg kunne gjort noe med og bestemt, hadde det vrt nettopp det.

De skulle vokse opp sammen, dele rom og dele leker. Men snn blir det ikke. Elias er med oss hele tiden, bare ikke fysisk. De var s glade i hverandre, de er fortsatt veldig glade i hverandre. De l ofte sammen i sengen og s p iPaden og pratet.

Storebror savner lillebroren sin. Det er s fantastisk, men ogs s uendelig trist nr han sier: "bror passe p lemanne" "lemanne passe p bror" "bror sitte mne passe p". Det gjr ufattelig vondt!

Hver dag er en utfordring vi m takle, vi m prate om savnet etter lillebror Elias. Vi m forklare hvor han er n og at han passer p oss. Liam Andr forstr det, det vet jeg.

Jeg har ikke ord.... 19.04.2016, kl. 00:15

Jeg har ikke ord.... Den responsen jeg har ftt betyr s mye. Jeg vet at det jeg deler mer dere, kjenner flere seg igjen i og det er godt vite at jeg ikke er alene. Jeg vil takke hver en av dere for alle de fine tilbakemeldingene jeg fr og tusen takk for at dere tar dere tid til lese det jeg skriver. Jeg er helt mlls. Tusen takk for at dere bryr dere. Fortsett gjerne skriv til meg.

Etter Adrian kom hjem fra jobb i 2 tiden reiste vi en tur p Srlandssenteret, handlet litt og spiste pizza p Peppes fr vi hentet Liam Andr i barnehagen og beskte Elias.

Ellers har vi ikke gjort s mye annet i dag. N ligger vi p sofaen med hver vr mobil og tenker p snart sove. Det er s godt sove, men s vanskelig sovne s vi har sovnet noen netter p sofaen n fr vi begge vkner midt p natta og har vondt i hele kroppen, hehe.

God natt.

Fra fire til tre 18.04.2016, kl. 16:46

For nyaktig en mned siden var det fredag, en helt vanlig dag. En ny uke var snart slutt og vi gledet oss til tilbringe helgen sammen som en lykkelig liten familie og det gjorde vi. Liam Andr var p overnatting den helgen hos mor og far, hadde det kjempe koselig. Han skulle egentlig kun sove der ei natt, men s ville han bare vre der og selvflgelig s var det greit s lenge han nsket det. Vi valgte ha kjrestetid den helgen og bli bedre kjent med Elias. Vi var s stolte og lykkelige over f enda en snn. Enda en som var helt nydelig og s perfekt. S lik p sin far. Alt var blitt s fint, Elias hadde blitt bedre etter RS viruset, han hadde begynt snu seg fra magen til ryggen.

Lite visste vi hva som ventet oss 3 dager senere.

Dette bildet er tatt den helgen.

N sitter vi her 1 mned senere, i bilen p vei hjem fra Srlandssenteret, det er sol og vind. Det mangler en bilstol bak oss. Det er ingen baby lyder eller grt fra baksetet. Ingen barnevogn i bagasjerommet. Kun oss to. Vi mangler babyen vr, som var med oss uansett hvor vi reiste. N str kun storebror sin stol bak oss, og det er vi s ufattelig glad for. At vi har en som holder oss oppe, en som gjr oss s glad. Vi er fortsatt mamma og pappa til to. Vi er s stolte av de begge, at det finnes ikke ord. Strst av alt er kjrligheten. Savnet etter Elias skjrer i hjertene vre, men den gleden og lykkeflelsen han gav oss den korte tiden han var her, kan ikke mles med noe. Vi er lykkelige over storebror, men vi mangler en. Vi mangler vr Elias.

Instagram 18.04.2016, kl. 10:13

Flg meg gjerne p instagram; 
katriine.olsen
Legg gjerne igjen ditt instagramnavn i kommentarfeltet


 


 

Starten p en ny uke 18.04.2016, kl. 10:07

God morgen Norge.
Hvordan har deres helg vrt? Vi har egentlig hatt en rolig helg som ogs har vrt fin. Vi prver kose oss og finne p ting sammen som en liten familie. I gr var vi i Arendal p besk hos mamma og lillesstra mi. Kjempe koselig var det og vi fikk servert kalvestek til middag som ogs var helt nydelig. 
N er Liam Andr i barnehagen og Adrian har reist en tur p jobb. I dag har det hardt st opp s jeg tenkte spise noe frokost og legge meg i sengen igjen se litt p serie. Hverdagen kommer tilbake, og det vet jeg. Men jeg syns bare det er s tidlig enda, at jeg skal klare vre alene. Jeg klarer det jo helt sikkert, men jeg liker det ikke. Det er visst snn n til dags at man m tilbake i jobb s fort som mulig og det hadde sikkert vrt lettere for meg godta om jeg ogs hadde hatt en jobb reise til. En dag, s fr jeg meg ogs en jobb og det ser jeg frem til. 



 

Det leve med angst 17.04.2016, kl. 22:31

Det leve med angst/ddsangst er veldig tungt og langt ifra lett. Jeg er livredd for forlate denne verden og livet jeg lever. Etter jeg fikk barn har denne angsten blitt en del av min hverdag og etter vi mistet Elias har det blitt verre. Jeg er livredd for ikke lengre vre her. Jeg har ikke kontroll p hva som skjer her i livet og det er ikke lett. Jeg prver nyte livet hver dag, men det er vanskelig nr angsten tar en stor del av livet mitt. Jeg vil ikke ha det snn. Jeg fr klump i magen nr jeg skriver dette. Det er s vondt, s forferdelig vondt ha det snn og jeg vet at jeg ikke er alene om ha det snn, dessverre. Hvorfor er noen mer redd for det enn andre? Jeg skulle nske jeg var en av de som ikke var redd.

Jeg vet at jeg ikke er alene om ha det snn, og det er jo godt vite at det er flere. Om jeg kan si det snn. Man gr rundt er konstant kvalm og med en stor klump i magen. Fler at halsen tetter seg, hele kroppen blir varm og panikken for at hjertet skal slutte sl kommer fort. Jeg er redd for sovne og aldri vkne igjen. Jeg kommer kanskje til vokse det fra meg, jeg hper det. Jeg vil s gjerne nyte livet mer enn jeg gjr. Jeg m nok bare gi det tid. Det har skjedd mye de to siste rene og den siste tiden n har vrt helt forferdelig og det verste vi som foreldre kan oppleve har skjedd. S det at jeg sliter med dette, er kanskje ikke s rart.

Noen som kjenner seg igjen?

Egentlig en rolig helg 17.04.2016, kl. 13:39

Liam Andr fikk ny sveis i gr. Han ble s fin!

I gr gjorde vi ikke noe spesielt, vi var en liten tur i stallen og beskte Elias. Det var et veldig kjedelig vr i gr med regn. Jeg ble invitert p jentekveld, s det valgte jeg bli med p. Det var veldig koselig komme seg ut litt og koble av. Ikke minst treffe nye folk. Men ogs veldig rart. Men kvelden ble fin.

N har vi akkurat spist frokost/lunsj, s n gr turen til mamma i Arendal for spise god middag.

Hva er deres planer for dagen?

Kommer jeg noen gang til klare det? 15.04.2016, kl. 23:39

I dag har jeg egentlig ikke gjort s mye, og det er ganske godt. Jeg pleier ta en dag om gangen og er ikke s mye jeg orker planlegge. Jeg vil jo gjerne flytte hjem, men jeg klarer det bare ikke. Hvorfor klarer jeg det ikke? Kommer jeg noen gang til klare det? Jeg skulle s gjerne klart det. Jeg vet at jeg burde bare hoppe i det gjre det, men... ja. Det er s nrme noe vondt, det er liksom der han forlot oss. :(

Jeg savner jo leiligheten og den vanlige hverdagen. Elias nsker nok at vi skal ha det greit hjemme ogs. Det er jo der han har vokst opp, s det burde jo egentlig vre godt vre i det kjente og vanlige sammen med tingene hans og vre ting. Men det gjr bare vondt akkurat n. Selvflgelig vil jeg vre i nrheten av han, og han er jo alltid med meg. En dag skal jeg klare flytte hjem, kanskje i morgen, kanskje om noen dager. En dag. Jeg kommer til klare det.

N tar jeg kvelden, ha en fin kveld videre!

Fredag, og helg 15.04.2016, kl. 10:31

God morgen alle fantastiske mennesker. I dag vknet vi opp til et grtt og trist vr, men det er fredag og det betyr helg. Jeg merker kanskje ikke s mye til at det er helg, men helg betyr jo avslapping og tid med min lille familie.

Vi sov helt til halv ti i dag, s vi valgte la Liam Andr vre hjemme fra barnehagen i dag. Veldig godt bare vre samlet og tror han trenger vre litt sammen med oss.

Vi har ikke lagt noen planer for dagen, annet enn at vi skal en tur til legen og selvflgelig beske Elias.

I gr skinte sola s da hadde jeg med meg en kaffekopp mens vi stelte og pyntet p hvilestedet hans. Veldig godt bare sitte der igrunnen. Trenger ikke alltid si s mye, bare det vite at man er nrme han er utrolig godt.

Verden er urettferdig 14.04.2016, kl. 11:37

Akkurat n ligger jeg p badegulvet, ser gjennom bilder fra tiden vi fikk sammen med Elias, og det gjr s vondt. Jeg har vrt i en sjokk boble, men endelig klarer jeg bare grte og grte. Hvorfor ble min lille gutt revet s altfor tidlig bort fra oss? Du skulle vokse opp sammen med storebror, mamma og pappa. Hver dag tenker jeg p hva som skjedde, hva gikk galt den morgenen, hvorfor? Det er det ikke sikkert vi fr svar p noen gang. Var det krybbedd, var du syk? Mamma vet ikke enda. Men at du skulle forlate denne verden er helt uvirkelig og meningslst. Du skulle vokse opp bli stor du. Du var s godt i gang med lre nye ting, du var s blid - du lo. Alt var jo s fint, alt var blitt s greit igjen. Dette skulle ikke skje, det var ikke din tur. 

7NJqUN9TClM
Denne nydelige sangen ble sunget i begravelsen av ei venninne av meg. 
 

Jeg vil ha babyen min tilbake, min baby. Men han kommer ikke tilbake. Man fler seg ekstremt hjelpesls for det eneste man vil er jo passe p barna sine og det kjreste man har og nr man ikke kan det. Vi passer p han herfra, men ikke fysisk som vi ellers ville gjort. Jeg vil bare hente han, ta han med meg hjem og klemme han aldri gi slipp p han. Men det gr ikke. Vr tid er over, men vi treffes igjen, men ikke her. Jeg hater det og det gjr s vondt. Det fles s urettferdig og det er s urettferdig. Det er helt umulig forst at noe snt skal skje. 

Jeg tenker og fler med dere alle sammen som har vrt og som er i samme situasjon som oss ♥
Verden er urettferdig, det er ikke s mye mer si enn det. N har han funnet fred og er med oss i hjertet - n og for alltid. 

  

Hvorfor m det koste d? 14.04.2016, kl. 10:37

Jeg kom over en artikkel p nettet angende begravelse, hvorfor alt som hrer til er s dyrt. Det lurer jeg ogs p. Jeg har aldri tenkt over hvor mye slike ting egentlig koster, men nr jeg n har sttt oppi det selv, s ser jeg hvor dyrt det egentlig er. Vi fr jo dekket mye av det, heldigvis. Hvis vi ikke hadde ftt det, s kunne vi ikke hatt en s fin begravelse som vi hadde for Elias. Hvorfor koster det ta et siste farvel med vre kjre? 

Ta for eksempel ddsannonsen, en fdsels-annonse eller bursdagshilsen i lokalavisen er gratis her hos oss. Men ddsannonsen som vi fikk trykt endte vi opp med betale rundt 2000 kroner for, hvorfor er det snn? Burde ikke det vrt like gratis som fortelle at han ble fdt eller hadde bursdag? Det er mange ting man klr seg i hodet for rundt dette med begravelse, for ja, det koster fort 50 000 kr, det er mye penger, alt koster sitt. Avgifter, blomster kiste, gravstein etc. 



Selvflgelig nsker man kun det beste for sine kjre og da tenker man ikke p penger, men p hvor fint de skal f det et siste farvel. Vi nsket at Elias skulle f en fin begravelse, og det gjorde han virkelig. Den kostet langt fra 50.000, men den ble utrolig fin og akkurat som vi s for oss, om ikke enda finere. Det fles litt rart si at det var en fin begravelse, men det var det. Et nydelig siste farvel. 



 

 

Beklager lite blogging 13.04.2016, kl. 19:47

Det var blitt veldig lite blogging fra meg den siste dagen fordi jeg ikke har kommet meg p pcen pga lite tid. Det er noe hver dag, og dagene gr s fort. Jeg er ogs tom for ord, noe som gjr det vanskelig blogge. Men jeg har noen perioder hvor jeg har masse tanker som jeg egentlig burde skrive ned her, men da m jeg p pcen gjre det for er lettere skrive derfra enn fra mobilen som jeg gjr n.

Hva nsker dere lese om? Blir det for mye lese om nr jeg skriver om tankene og flelsene rundt det som har skjedd? Jeg syns det er veldig godt pne seg og skrive det en plass s da har det blitt til denne bloggen hvor jeg deler med dere hvordan hverdagen er, savnet og sorgen, men ogs kjrligheten. Det er ogs godt f tilbakemeldinger fra dere at jeg bde er sterk og at noen av dere kjenner dere igjen i det vi gr gjennom.

Sommerflelse p verandaen 12.04.2016, kl. 15:50

Fikk ikke blogget noe i gr kveld fordi jeg rett og slett var for trtt, men vi hadde oss en koselig og fin gtur. Sinnsykt godt komme seg ut i skogen og koble av alt.

I dag har vi vrt p samtale p sykehuset noe som gikk veldig greit. Skulle gjerne nske de hadde et svar til oss, men det har de ikke enda. Det som er godt hre er at vi har gjort alt riktig og at det ikke er noe vi kunne gjort annerledes den morgenen.

Vi hentet Liam Andr i barnehagen for ikke s lenge siden s n er vi hjemme en tur. Vi koser oss p verandaen og han leker i sandkassa.

Pakke i posten 11.04.2016, kl. 22:03

For en overraskelse komme hjem til i dag, jeg har ftt pakke i posten. Noe som alltid er veldig hyggelig. Denne gangen var det pakke fra hipp med diverse ting oppi.

- Smoothie

- Refleks

- Mini pops

- Spiseskjeer

Tusen takk! N er det en unge som blir fornyd i morgen tenker jeg.

http://www.hipp.no

Svar p sprsml del 2 11.04.2016, kl. 20:32

Hva slags angst har du?
Det er ddsangst jeg sliter med. 

Hvordan mestrer du angsten? 
Jeg gr til samtale ogs prver jeg vre aktiv med gturer og vre ute med familie og venner. Men det er ikke alltid like lett.

Hvor kommer du fra?
Jeg kommer fra Evje i Aust-agder.

Hvordan var fdslene dine? Kunne du skreve ett innlegg om det?
Veldig lette og kjappe igrunnen. Har skrevet et innlegg om fdselen og slikt. 

Favoritt shampoo og balsam?
Har egentlig ikke funnet noen spesielle om jeg liker bedre enn andre.

Hvor ser du deg selv om 5 r?
Da er jeg nok barnepleier og bor nok p samme plass. 

Hva er det beste med vre mamma?
Det er all den gleden og kjrligheten som barna gir meg. 

Skal du g skole?
Om jeg skal bli barnepleier blir det nok nettstudie, s kan jo kalle det skole ja. 

Jobber du?
Nei, jeg gjr ikke det. 

Hvor gammel er du?
Jeg er 22 r. 

Hvor gammel er Adrian?
Han blir 22 r i sommer.  

Hvilke planer nsker du gjennomfre i framtiden?
Jobbe med barn. 

Hva liker du best gjre nr det endelig er helg/ferie?
Da liker jeg slappe av, reise til dyreparken og ta ting litt som det kommer.

Er du flink til lage mat? Variert kosthold, spennende mat
Jeg er vel helt okei flink, hehe. Jeg er ikke s glad i lage mat egentlig, men blir ofte mye variert. 

For et herlig vr vi har i dag 11.04.2016, kl. 14:27

For et herlig vr! Fr sikkelig sommerflelse og det hjelper p humret ogs. I dag har jeg hjulpet svigermor med litt husarbeid mens Adrian har vrt p jobb. Jeg har ogs vrt p en liten gtur med hundene og det er jo aldri feil. N skal vi klyve og stable litt ved fr vi skal ned til Vennesla en tur hente Liam Andr i barnehagen og stelle p graven til Elias.

Svar p sprsml 11.04.2016, kl. 09:56

DEL 1. 
Jeg vil bare begynne med skrive at jeg skjnner at dere lesere nsker vite hva som skjedde med Elias og snn, jeg kommer til skrive et innlegg om det etterhvert og jeg er klar over at jeg kommer til f flere sprsml om hva som skjedde og snn, men det gr greit. Ja, det kan vre litt srt akkurat n. Akkurat n vet vi ikke hva som skjedde egentlig, vi venter p svar fra legene og det kan ta en god stund. Det er ikke sikkert vi fr noe svar i det hele tatt. 
For at ikke innleggene skal bli s lange, s har jeg valgt dele de opp. Kommer flere svar senere i dag s flg med. 



Hvordan mttes du og Adrian?
Vi mttes egentlig via noen venner, alts vi hadde felles venner ogs fant vi tonen ganske fort. 

Hvor lenge har dere vrt sammen?
Vi har vrt sammen i snart 3 r, i Mai. 

Hvordan fant du ut at du var gravid med begge?
Med Liam Andr visste jeg det egentlig bare, og mensen uteble. Tok flere tester, men de var negative. Husker ikke helt hvilken uke jeg fant det ut, men var vel rundt uke 7-8 tror jeg? 
Med Elias var det litt mer planlagt, s skjnte det fort. Men der uteble ogs mensen og testen viste raskt to streker. 

Hvordan kom du p navnene til barna dine?
Godt sprsml, hehe. Liam Andr sitt navn tok det lang tid bestemme seg for, men jeg likte godt Liam og Adrian likte godt Andr s da ble det bare slik og vi er veldige stolte over det navnet. Vi syns det er kjempe fint og det passer han. 
Elias sitt navn var det vel egentlig Adrian som var fast bestemt p at det skulle han hete og jeg ble fort enig for det er et knall fint navn som passer han helt perfekt. 

Har du noen utdannelse?
Nei, jeg har kun gtt to r p videregende og jobbet litt som lrling. 

Hva vil du jobbe som videre?
Jeg vil jobbe som barnepleier eller jordmor. 

Hvor vil du reise?
Akkurat n kunne jeg ha tenkt meg reise til Spania. 

Hvilke land har du vrt i?
Det begynner bli noen. USA (Flere byer), Canada, Danmark, Sverige, Tyskland, Polen, Spania, Tyrkia. Husker ikke alle, men er sikkert noen flere. 

Eier eller leier dere leilighet? 
Vi eier, eller foreldrene til Adrian eier, s leier vi av de. 

Hva jobber Adrian som?
Han er selger, s akkurat n selger han Canal Digital.

Favorittmat?
Jeg vet ikke om jeg har noe favorittmat for jeg liker det meste, men jeg er veldig glad i fiskemiddag og taco ogs er jeg veldig glad i hjemmelagde knekkebrd. 

Hobby?
Blogge, vre med venner og familien. 

Kommer du fra Vennesla?
Nei, jeg kommer fra Evje i Aust-agder. 

Hvor andre steder har du bodd?
Jeg har jo bodd p Evje, litt i haugesund, Skarpengland/vreb som ligger i Vennesla kommune. 




 

En normal hverdag? 10.04.2016, kl. 22:55

Dagen i dag har egentlig gtt til slappe av og nyte det fine vret. Vi har hatt masse sol i helgen og det har vrt helt nydelig. Jeg hper det fortsetter snn fremover. I morgen begynner hverdagen for oss, mannen skal begynne s smtt jobbe litt igjen. Om jeg er klar for det? Nei, det er jeg vel egentlig ikke. Jeg syns det er s utrolig godt ha han her hos meg hele tiden. Tanken p at han kun skal vre borte rundt 4 timer skremmer meg. Jeg liker ikke at han er borte noen f minutter en gang. Litt avhengig? Jepp.

Men kommer vi til f en normal hverdag? Ikke med det frste allefall. Men jeg tror og hper at det blir s greit som det kan. Jeg er villig til f det bedre, og jeg hper tror at det blir bedre med tiden. Det er forferdelig g rundt med angst hele dgnet - jeg hper jeg slipper det snart.

Der oppe p mnen sitter bror passer p oss, og vi passer p lillebror Elias herfra.

Jeg er s trtt i dag at jeg svarer p sprsmlsrunden i morgen. N skal vi kose oss med litt kjeks og ost fr vi tar natta. Hper jeg fr meg litt svn i natt. God natt fantastiske mennesker.

I gang med grillsesongen 10.04.2016, kl. 18:03

I gr var vi p grilling hos eldste sstra mi og samboeren sammen med familien. Veldig koselig og veldig godt starte grillsesongen med et knall fint vr.

Meg og samboeren skal grille i dag ogs vi. Blir aldri lei av grillmat.

Beklager drlig oppdatering i dag, men som jeg har skrevet fr s er jeg helt utslitt og da er det ikke lett skrive. Men skal bli flinkere og gjre mitt beste.

Skal svare p sprsmlene deres senere i kveld nr jeg kommer p dataen.

nsker dere en fortsatt fin dag.

Hper p vinnerlykke 09.04.2016, kl. 15:02

I dag har vi vrt prvekjrt den nye Passat gte, golf gte og e-golf. Har lyst p de alle sammen, men vi krysser fingrene for vinne Passat gte. Det hadde vrt super moro.

N skal vi opp til hjembygda mi og grille sammen med familien. Det blir kjempe koselig og ikke minst starte p grillsesongen.

Nyt dagen!

Sprsmlsrunde 09.04.2016, kl. 13:32

Jeg tenkte kjre i gang en sprsmlsrunde hvor dere kan stille meg sprsml :-)

God natt 09.04.2016, kl. 00:11

I kveld har vi kost oss med taco, men dessverre s er ikke matlysten helt p topp. Satser p at det blir en bedre dag i morgen. Vi har koset oss med fyr i peisen og senkveld p skjermen.

N fr jeg prve sove noen timer i hvertfall eller se p serie, det pleier som regel alltid funke.

Hper dere har hatt en fin dag og en god start p helgen. God natt.

Hvorfor min lille familie? 08.04.2016, kl. 20:40

I dag er det en ekstremt tung dag, flere panikk anfall og angst for bde ene og det andre. Alt er s ekstremt vondt. En uke siden begravelsen allerede og dagene gr s fort. Konstant kvalm og skjelven. Hvordan gr jeg det bort? Kanskje det ikke gr vekk? kanskje ikke enda. Kroppen er s utslitt, jeg er s trtt at jeg egentlig kunne sovnet hvor som helst. Hodet sier at jeg m gjre alt mulig hele tiden, mens kroppen sier at den egentlig ikke orker. Hva skal jeg gjre?

Jeg er s trtt og s lei meg. Men svnen er ikke lett f til. Jeg m gjre noe hele tiden for ikke sitte tenke, men funker det egentlig? Nei, dessverre. Tankene og flelsene er med meg overalt. Jeg er s forbanna lei meg...

Det er s godt sitte kose med verdens beste god gutt, Liam Andr. Mamma's store sjarmr <3 jeg er s glad for at vi har han. Hva skulle vi gjort uten? Det vet jeg ikke, da hadde verden rast sammen. Han sprer s mye glede rundt seg og jeg er s stolt over vre mammaen hans - n og for alltid. Vi mangler en baby, en lillebror. Men vi klarer nyte tiden sammen med Liam Andr og gir han mange ekstra koser og susser.

Jeg sliter masse med angst, spesielt ddsangst. Trodde egentlig det skulle bli bedre tenke at det gr greit nr den tiden kommer, men tror nesten det har blitt verre. Jeg er livredd for miste barna mine, men jeg er ogs livredd for reise ifra de. Dessverre har jeg opplevd miste en og jeg kan egentlig ikke sette ord p hvor forferdelig det er. Brystet strammer seg, det blir tungt puste. Jeg vil ha babyen min tilbake, min lille Elias!

Det er veldig godt med litt egentid 08.04.2016, kl. 15:32

I gr var jeg hos fineste Suzanne p vreb og fikk fikset vippene og brynene. Merker at jeg blir litt avhengig av det, men det er s godt fle seg vel hele tiden. Trenger ikke bruke tid p stelle seg for jeg fler meg alltid stelt med vippe exstension.

Og jeg er s fornyd!

Alt er s meningslst 07.04.2016, kl. 23:11

Livet er s urettferdig, s forbanna urettferdig. Hvorfor var det vr fineste lillebror som mtte forlate denne verden s alt for tidlig? Det er s meningslst, s ufattelig meningslst. Jeg har lrt mye etter dette, og en av tingene er at jeg skal nyte livet mye mer for plutselig en dag kan alt bli snudd p hodet. Ta vare p de rundt deg, fortell at du er glad i de, tilbring tid med familien og venner, en dag kan det vre for sent. Jeg har vrt veldig redd for miste barna mine og det er nok de aller fleste foreldre redd for, men vi kan jo ikke sitte overvke de 24/7, da klarer man ikke leve selv. Jeg skulle nske jeg hadde gjort det, men jeg tror ikke det hadde hjulpet. Jeg savner babyen min. Det gjr ikke vondt bare psykisk, men det gjr vondt fysisk ogs. Tung og vondt i brystet, vondt i hodet, kroppen fles tung og alt virker s tungt. Er det snn det fles ut nr hjertet blir knust? Er det snn det fles nr man mister den personen man skal ta vare p og beskytte for alt i verden? Det er ikke godt. Jeg skulle gjort mye for slippe det. Jeg vet at vi ikke er alene, det er flere som har opplevd det samme som oss, dessverre. Livet er urettferdig og vi skal ikke mtte begrave barna vre.

Hvorfor?

Hva skulle jeg gjort uten? 07.04.2016, kl. 20:21

Sponset innlegg.

Hva skulle jeg ha gjort uten? navnelapper. Da hadde nok mye av barnehage tyet forsvunnet og ikke dukket opp igjen. Takket vre Askeladden navnelapper kommer tyet tilbake til riktig person. Jeg er super fornyd med de og de sitter ogs godt etter flere vasker. Jeg har brukt den strykefrie varianten/klistremerke og de henger utrolig godt.

Jeg bruker Askeladden sine navnelapper p ty, sko, matboks, flasker, sutter og alt annet som trenger merkes med navn. Jeg har brukt disse navnelappene sine Liam Andr begynte i barnehagen og er like fornyd. Rask leveringstid og rimelig i pris. Finnes ogs i flere typer, alt ettersom hva du nsker og liker.

Har du barn som skal begynne i barnehagen til hsten? Da kan jeg anbefale disse navnelappene fra https://www.navnelapper.no/ p det varmeste :-)

Torsdag 07.04.2016, kl. 11:18

God morgen ♥ Hvordan har dere sovet i natt? Jeg har ikke sovet srlig gjort, vknet mye og aldri funnet roen s i dag er jeg helt utslitt. Det er nok ikke bare pga lite svn i natt, men hele situasjonen. Vi startet dagen i 8 tiden og da hadde allerede Liam Andr og farmor/mor sttt opp. Vi reiste til barnehagen og han ble veldig fornyd nr han s at de andre satt malte, for han er veldig glad i bde tegne og male. Vi tok turen til Elias og fikset litt der fr vi reiste hjem. N driver vi egentlig rydder bort de siste tingene etter Elias og gjr det greit her til vi en dag skal komme hjem bo her. Merker jo at det blir lettere for hver dag komme hjem, men det er det sove her som jeg syns er vanskelig. 


Vi tok med bndene hjem  vasket de, s n henger de til trk.
Ha en fin dag! 

Hvorfor? 06.04.2016, kl. 22:03

I dag har vi vrt snakket med pasient og brukerombudet angende det som har skjedd i begge svangerskapene og tiden etterp. Vi snakker ikke med de for ta noen for ting som har skjedd, men vi nsker bare snakke om det som har skjedd og hre hva de mener om det. Mye av det gr ut p det ikke bli tatt p alvor, det er det som bekymrer meg mest egentlig og det hele tiden mtte kjempe seg igjennom for f hjelp, spesielt nr det gjelder Elias. Jeg fikk god oppflging i dette svangerskapet, men jeg flte jeg ikke ble tatt p alvor. Alt virket s enkelt, det var liksom bare ta turen ned p sjekk og f beskjed om at alt var fint. Det er jo bra det da for det er jo noen som ikke fr muligheten til komme inn p sjekk en gang. Men nr jeg ble s drlig snn plutselig og ble lam i halve ansiktet og prvene ble ikke noe bedre, men jeg mtte vente til etter uke 37 for det var det beste for babyen. Var det egentlig det? det vet vi ikke og det er ikke sikkert at vi fr svar p det i det hele tatt. Jeg forstr at de ikke nsker ha p seg ansvaret for enkelte ting, det er jo bare snn det er. Men er det noe mer de kunne gjort? Kunne de ha gjort noe annerledes? 

Det bli avvist p legevakten med Elias nr han fikk pvist RS virus er noe som sitter i meg. i ca to dager prvde vi komme oss inn p sykehuset for f en barnelege til se p han, men det var visstnok vanskelig. Nr vi endelig kom inn, fikk han heldigvis veldig god hjelp. Men skulle det blitt fulgt opp nr vi kom hjem eller var han helt frisk da? Det vi sitter igjen med er at vi aldri har flt at han har vrt frisk den tiden han fikk vre her med oss. Men som legene sa etter han ikke var her lengre, var at han var jo ikke syk n og da hadde de jo ikke tatt han inn. Men n venter vi bare p f et svar. Hvorfor skjedde det mest tragiske? Det er ikke sikkert vi fr noe rsak, men gir ikke opp. 

Igjen, vi er ikke ute etter ta noen. Vi nsker bare svar p ubesvarte sprsml. Vi fr jo aldri Elias tilbake. Tiden etter vi mistet Elias har vi ftt masse hjelp, vi vet at vi kan ringe de nr som helst og det er jo veldig
 
Mamma savner deg s ekstremt og elsker deg s hyt! N og foralltid. ♥

Kyllingsuppe med nanbrd 06.04.2016, kl. 19:09

Jeg er blitt s glad i denne suppen, s jeg m bare anbefale den videre til alle sammen. Den er super god og kunne nok hatt den til middag hver dag.

Til 3-4 personer.

Kyllingsuppe:

2 kyllingfileter

1 rd paprika

squash

1 lk

2-3 fedd hvitlk

2,5 dl kyllingkraft eller kyllingbuljong + vann

400 g kokosmelk

2 ts karri

1-2 vrlk

1 cm ingefrrot

Vi pleier kjpe nan brd ha inntil, men det gr fint an lage hjemme.

Oppskriften og fremgangsmten finner du her: Kvardagsmat.no

Lykke til!

Spent p dagen 06.04.2016, kl. 08:02

I natt har jeg sovet utrolig godt faktisk, og det er lenge siden. I dag skal vi til byen snakke med pasient og brukerombudet om alt som har skjedd p sykehuset og legevakten. Jeg hper de har noen gode rd, det blir uansett spennende hre hva de mener om det vi har opplevd siden Liam Andr ble fdt og til n. N skal Liam Andr straks til barnehagen kose seg, heldigvis syns han det er kjempe fint vre der - storkoser seg.

Ha en strlende onsdag!

Hva skulle jeg gjort uten? 05.04.2016, kl. 23:57

Hva skulle jeg ha gjort uten familien og venner? Ikke for glemme alle dere andre som tar kontakt uten kjenne meg bare for hre hvordan det gr og at dere tenker p meg/oss. Tusen takk! Mange er nok veldig usikre p det ta kontakt med meg p nettet og i virkeligheten, men som jeg sier til folk er at det gr fint snakke med meg og det gr fint snakke om det som nettopp har skjedd. Flere er redd for si noe feil, men det er ikke s mye som kan bli sagt feil. Men noe som jeg ikke liker s godt er nr folk jeg ikke kjenner plutselig spr hvordan det skjedde, det er sikkert noen sin mte vise meg at de bryr seg, men det virker mer som ren nysgjerrighet dessverre. Det er fremdeles nytt og srt, men jeg klarer snakke om det. Men rsaken til at vi mistet Elias vet vi ikke enda, derfor har jeg heller ikke noe svar p det.

N har vi vrt hjemme noen f timer, ommblert rommene og ftt vasket bort alle hybelkaninene, heldigvis ikke s mange. Fikk ogs koselig besk av ei god venninne som alltid er god prate med. N skal vi tilbake til svigers legge oss.

Hva nsker dere at jeg skal skrive om fremover? Syns det er litt kjedelig med hverdagsting akkurat n. Kom med tips!

Det er vanskelig 05.04.2016, kl. 14:42

Det fortelle eldstemann at ikke lillebroren hans kommer tilbake er meget vanskelig og ikke lett i det hele tatt. Jeg vet at han blir lei seg selv om han ikke sier det med ord, men hele kroppssprket hans viser meg tydelig at han savner han. Han nevner ofte lillebroren sin, eller bror som han pleier si. Vi var nede en tur p hvilestedet til Elias n etter barnehagen og det frste han sa var peke p hvor bror l og at han ville holde han. Det er veldig srt for mammahjertet, det ikke kunne hjelpe han med det. Jeg vet ikke hvor mye han forstr av det, men jeg tror han forstr mye mer enn vi tror. 
 



Det er viktig for oss at han vet at lillebror passer p han og oss, for det gjr han. Vi sier at lillebror sitter p mnen og passer p oss, og det tror jeg stemmer ganske bra. Siden den dagen Elias forlot oss har vi vrt pne og rlige med Liam Andr, vi har inkludert han i det aller meste. Han fikk se han to ganger fr begravelsen og det kommer han sikkert ikke til huske snn som oss, men det at han fikk se han en siste gang tror jeg var riktig valg. Han ga han kos og nuss, og lnte han teppe sitt passet ordentlig godt p han. Det har han alltid gjort, de har vrt bestevenner fra dag en. 
Vi har et stort fokus p Liam Andr og hvordan han har det, vi gjr det s greit vi kan og det aller beste for han, men s klart dette pvirker han ogs. 


Var en tur hos hesten til svigersster/tante og det syns han er kjempe stas. 
 

En god start p dagen 05.04.2016, kl. 12:24

Liam Andr er levert i barnehagen og vi har vrt p hvilestedet til Elias. Etter det reiste vi en tur p kaf og det var koselig starte dagen p kaf med mannen, det er det alt for lenge siden vi har gjort. Hva har dere startet dagen med?  Vi har ogs vrt snakket med de fantastiske menneskene p begravelsesbyret - fler oss alltid velkommen dit og det er s godt snakke med de. De er helt fantastiske, om dere leser dette s vil vi bare si tusen takk for den kjempe gode hjelpen og sttten vi har ftt. Det betyr s mye for oss, vi er evig takknemlige. Tusen takk. 




 

Har du planer i dag? 

Min dyrebare baby - n og for alltid. 04.04.2016, kl. 22:47

N har vi prvd vrt hjemme i noen f timer, men spesielt jeg er ikke klar for sove hjemme enda. alt babyutstyret er ikke fylt med baby slik det burde vre og den stillheten som skulle vrt fylt med babyprating og latter. Det lukter rent i huset etter jeg vasket det for to uker siden, det skulle ha luktet baby og ikke s rent. Godt med rent hus, men det skulle ikke sett s ryddig ut. Alt er s rart for det skulle ikke vrt snn som dette. Jeg bryter sammen nr jeg ser favorittplassen hans, jeg klarer ikke se p tv serier som vi pleide se p sammen. N begynner det g opp for meg - Elias kommer ikke hjem, ikke n.

Jeg hylgriner av tanken og panikken tar meg, fler jeg ikke fr puste.

Han var en ordentlig go'gutt, en sikkelig blidfis som vi ofte kalte han. stellebordet er ryddet bort, lekegrinden er ryddet bort, tyet hans er ryddet i poser. Vippestolen er det eneste som er p samme plass, og flaskene str i skapet klar til brukes. Men Elias skal ikke bruke de, ikke n. Kanskje om vi fr en lillebror eller lillesster til de to guttene vre?

Det er Elias sine ting n, og det skal de fortsette vre en stund til. Dyna hans burde vaskes, teppe hans burde vaskes - mye som skulle blitt vasket. Men det gr ikke, vi m ha det i nrheten og vi m lukte p det flere ganger om dagen. Vi m alltid tenne et lys for han, hos svigers, hjemme og p hvilestedet hans. Han skal ikke fryse, han fryser ikke pleier vi si til storebror, for han har bde klr og dyne + teppe p.

Storebror savner deg, mamma og pappa savner deg - vi alle savner deg, lillebror Elias. Vi er s stolte av deg og kjempe glad for bli kjent med deg. De sier at sm fotavtrykk etter dype spor, det er akkurat det du har gjort. Du er alltid i vre hjerter <3

En ny gave til meg selv 04.04.2016, kl. 21:31

Jeg har etter Elias ble fdt nsket kjpe meg et nytt smykke med navnet til bde lillebror og storebror. Kjpte et med navnet til storebror og n nsker jeg ha et smykket med begge navnene samlet. Syns smykkene fra mittnavnesmykke.no har veldig mange fine og blir til at jeg bestiller derfra. 


Finnes flere typer smykker, herresmykke, parsmykke, armbnd etc. De har mye fint, ta en titt du ogs. 
Gi et personlig navnesmykke til noen du er glad i. 


 

Hvordan er det miste et barn? 04.04.2016, kl. 18:49

Det er et sprsml som mange ofte tenker p, enten vi har mistet et barn eller ikke. Jeg hadde noen ganger tanker om hva skjer om jeg mister barna mine? Det vet jeg faktisk ikke, og det kan jeg jo ikke tenke p for da klarer jeg ikke leve slik jeg nsker. Vi hrer ofte historier om at noen mennesker har mistet et barn, og det er det verste som kan skje, vi har sympati og nsker hjelpe de. Vi tenker aldri p at det kommer til skje en selv. Snn jeg tenkte i allefall jeg. Plutselig stod jeg midt oppi det selv, p kun et sekund. Alle drmmene og planene jeg hadde for oss som familie og for Elias ble plutselig knust. Det at vi aldri skulle f se han vokse opp gjr enormt vondt. Det aldri f se det fine gode smilet hans igjen, kun p bilder gjr meg s trist. Det aldri lre han krabbe eller g, skjrer i hjertet mitt og jeg kunne nevnt s mye mer. 



Det ha et barn for lite er rett og slett helt forferdelig. Det er nesten umulig forst og sette seg inn i. Det er dessverre mange som har opplevd det miste et barn i morsmage og i senere alder. Noen ganger er og forblir rsaken ukjent, andre ganger er det kanskje sykdom som gjr det. Det er uansett helt forferdelig og meningslst at et uskyldig barn skal forlate denne jorden s alt for tidlig. Jeg kan sette meg inn i hvordan det m vre miste et barn i magen, men jeg kan ikke kjenne p den flelsen og sorgen som dere som har opplevd det gr gjennom, men jeg kan og jeg kjenner p flelsen av det miste et barn i senere alder for det er noe jeg har opplevd selv. Vi alle opplever sorg forskjellig og vi alle er ulike. Noe som vi fikk hre etter at Elias forlot oss er at de rundt kan flge oss et lite stykke p veien - men ikke lengre, og det er veldig sant. Det miste et barn er noe jeg ikke unner noen, det er ikke snn det skal vre.

Jeg syns det er kjempe koselig at flere av dere lesere tar kontakt med meg og fortelle meg hva dere har opplevd og at dere kjenner dere igjen i hva jeg skriver. Det betyr veldig mye for jeg nsker virkelig hjelpe alle. Dessverre s kan jeg ikke hjelpe alle, men jeg nsker i hvertfall hjelpe de aller fleste og dere lesere hjelper meg gjennom denne tunge, tffe og triste tiden. Det kommer til vre oppturer, men ogs mange nedturer. Den ene timen kan jeg smile og le, mens den neste kan jeg grte og kun tenke negativt om alt. 



Det miste et barn er ikke lett, og det skal det vel heller ikke vre for det skal egentlig ikke skje. Gjentar meg selv mye, men det skal ikke skje og det er s meningslst. Jeg fler s med dere alle sammen. Det glede seg over f baby og kjpe alt babyutstyr ordne hjemme og plutselig blir alt snudd opp og ned fordi den lille skatten i magen ikke klarte seg lengre. Det glede seg til babyen din skal begynne smake p noe annet enn melk og alt det andre som hrer med, ogs plutselig blir alt snudd - det er vondt og vanskelig godta. Kan vi noen gang godta det? Det tror jeg ikke. 

Klar for en ny uke 04.04.2016, kl. 10:34

God mandag fantastiske mennesker. Hvordan har deres helg vrt? Vi har hatt en ganske rolig helg. N er vi klar for en ny uke og hper det blir en grei uke. Hverdagen begynner komme sakte men sikkert, en normal hverdag blir det nok ikke enda, men prver s godt vi kan med f tilbake gode rutiner. Mannen er sykemeldt denne uka og skal begynne jobbe s smtt neste uke. Veldig godt vre sammen merker vi, men han kan jo ikke vre hjemme resten av ret heller.

Litt gammelt bilde. Hehe.

I dag er det to uker siden vr lille Elias forlot oss s alt for tidlig. N vil vi bare ha et svar, noe jeg hper vi fr etterhvert. Takk for all omtanke vi har ftt disse to ukene <3

nsker dere en fin mandag og en fin uke.

Ut p tur - aldri sur 03.04.2016, kl. 19:54

Det er s godt komme seg ut bare tilbringe litt tid ute.

S i dag har vi vrt en tur til Arendal sett p ordressurstevne, og siden mamma bor i Arendal tok vi oss en liten tur innom hun ogs, noe som var veldig koselig.

Vi var ogs en tur innom hjemme og var der litt. Det var godt legge seg ned i senga og se litt p serie, det er noe jeg ikke har klart etter at vi mistet Elias. Men kjenner at det snart er p tide reise hjem vre der.

Vi kveld har vi spist pizza og vrt ute p tur med hundene og badet de, s n slapper vi av p sofaen og jeg vurderer legge meg snart.

Hva er deres planer i kveld og hva har dere gjort i dag?

Jeg er mamma, mamma til to 03.04.2016, kl. 10:41

Sndag, allerede? Hmm. I natt var det vanskelig sove, l kun tenkte p vr lille skatt. Jeg fr panikk av tanken. Morsinstinktet sier at han m komme hjem n, jeg m reise hente han. Men jeg kan ikke, jeg kan ikke gjre det kroppen og hjertet mitt nsker aller best, hente babyen min hjem. Han skulle ha vrt fire mneder n, han skulle begynt rulle og spise grt.

Nr vi er ute legger jeg ofte merke til alle de barnevognene og alle de mdrene som venter p at sine sm skal komme til verden. Men jeg blir ikke sur, jeg blir lei meg, men ogs glad p deres vegner. Jeg vil ikke ta fra noen den gleden vre lykkelig. Det f barn er fantastisk. Jeg har to barn, en sammen med oss og en i himmelen. Men jeg er fremdeles mamma, mamma til to og det kommer jeg alltid til vre.

Kanskje en dag s velger vi f et barn til - kanskje, kanskje ikke. Vi nsker at storebror skal ha noen vokse opp sammen med. Om vi en gang velger f et barn til er det ikke fordi vi nsker erstatte vr lille Elias, for det kan vi ikke og det vil vi ikke. Men har hrt flere si at det f et barn til etter ha mistet et barn kan vre en god ting, det kan vre flere likheter og man fyller en liten del av et tomrom. Men vi kan aldri erstatte lillebror Elias og det kommer vi aldri til gjre.

Mamma og englemamma 02.04.2016, kl. 21:59

Jeg er bde mamma og englemamma - det hres s uvirkelig ut enda. Det er gtt snart to uker allerede siden vi mistet vr lille Elias, det er fremdeles et sjokk og jeg tror ikke det har gtt opp for meg enda. Nr kommer det til g opp for meg? Aldri? Om en uke? Jeg vet ikke. Det eneste jeg vet er at jeg fremdeles har et lite hp om at han skal komme tilbake. Selv om jeg vet at han ikke skal vre med hjem, s mister jeg aldri hpet om f treffe den lille babyen min igjen.

Jeg vet at jeg ikke er alene om ha et barn i himmelen og jeg fler s med dere andre mdre som har opplevd det samme. Jeg unner ingen dette, det skal ikke skje med noen, ikke i det hele tatt.Jeg er s takknemlig for alle de folkene jeg har rundt meg, alle dere som er innom bloggen min daglig og alle meldingene jeg fr hver dag. Tusen takk! Jeg skriver mye for min egen del, for jeg syns det hjelper f det ut p den mten, men jeg syns ogs det er godt skrive det for hjelpe andre, for jeg tror at det er flere som har vrt i samme situasjon som meg bde med det ene og det andre. Dessverre. Men jeg hper at det jeg skriver ogs kan vre med p at andre ikke skal fle seg alene.

Jeg er s stolt over vre mamma til disse fantastiske guttene <3 mamma elsker dere over alt.

En ny dag 02.04.2016, kl. 11:18

God morgen. I dag vknet vi til et grtt og trist vr ute. Planen i dag er til sgne en tur se p svigerinna som skal ri p stevne og egentlig bare slappe av, selvflgelig beske lille Elias. Merker godt p kroppen at det har vrt mye tanker og flelser den siste tiden.

Dette bildet ble tatt kun noen f timer fr livet vrt ble snudd p hodet og alt forandret seg. Kommer jeg noen gang til bli s glad igjen?

Jeg har jo en fantastisk snn som jeg elsker over alt p jord. Men jeg fr aldri tilbake min andre snn, og det gjr vondt.

Et siste farvel 01.04.2016, kl. 18:40

I dag har vrt en veldig tff dag, men ogs en fin dag. Vi fikk se og kose med Elias en siste gang fr kirken. Det var veldig godt se han en aller siste gang, selv om det var ufattelig tft vite at vi ikke lengre kan kose med han.

Jeg er egentlig helt tom for ord. Det har vrt mye trer i dag, men ogs flere smil. Begravelsen var utrolig fin og den kunne ikke blitt bedre. Skulle helst vrt foruten, men lille Elias vr fikk en fin og verdig avslutning <3 og en ekstra takk til Christine Haddeland for nydelig pianospilling og sang.

Sov godt lille engel. Mamma, pappa og storebror savner deg og elsker deg s hyt.

N er jeg tom for ord 01.04.2016, kl. 00:13

I morgen blir det en ufattelig trist dag, men skal prve gjre den s fin som mulig. Alt for vr kjre lille snn. I dag har vi ordnet litt hjemme, det mangler s mye der n. Det skal jo vre fylt med babyutstyr. Heldigvis har vi tingene til Liam Andr som tar litt plass og barnelatter. Vi nsker komme i kontakt med noen som har opplevd det samme, s ta gjerne kontakt om nskelig. Unner ingen dette, men er litt godt prate med noen som har vrt eller er i samme situasjon.

I dag har vi ftt enda flere blomster, jeg er helt mlls og rrt. En spesiell takk til Stine, eller mammastine som jeg kaller deg. Vi har aldri mtt hverandre, men fles ut som vi har kjent hverandre i flere r. Det er s godt snakke med deg og jeg gleder meg s mye til den dagen vi treffes.

http://m.stinebrodersen.blogg.no

I kveld har vi spist taco og det var det en stund siden vi hadde hatt s det smakte ekstra godt.

Lurer p om vi fr sove i natt? Jeg hper det. Det blir en lang og tff dag i morgen.. Vi kjpte ogs en blomst til ambulansearbeiderne som var med hjalp den dagen vi mistet Elias. Vi vet at dere prvde alt som gikk prve og at dere gjorde deres beste. Vi er takknemlige. Og en takk til alle som var med den dagen. Ikke sikkert dere leser dette, men jeg velger skrive det uansett. Vi fr ogs god oppflging p sykehuset. Tusen takk.

For en respons - tusen takk 30.03.2016, kl. 22:54

For en respons jeg har ftt fra dere, jeg er helt mlls og s utrolig rrt. Har ftt flere meldinger fra folk som sier jeg skriver s bra og at det er tft av meg dele historien om psykiske utfordringer og n denne tunge forferdelige situasjonen. Det betyr s mye for meg, ikke bare at folk leser det, men at folk kjenner seg igjen i det jeg har opplevd. Det er jo ikke noe jeg unner noen, men det at det jeg skriver muligens kan hjelpe andre, det betyr noe.

Jeg er s glad for hjelpe andre, det gjr meg s glad. Det at dere tar kontakt med meg og sier s mange fine og positive ord det er s fantastisk flott - blir helt rrt jeg. Meningen med bloggen er jo nettopp det at jeg nsker hjelpe andre til forst at dere ikke er alene om det ha psykiske utfordringer.

Tusen takk!!

Godt koble av litt 30.03.2016, kl. 20:26

Hva har dere gjort i dag?

Vi har vrt en tur p ikea med mamma og lillesster, veldig koselig og godt koble av litt. Har ogs vrt en liten tur nede hos Elias igjen i kveld <3 n begynner det g mye mer opp for oss alle at det kun er kort tid igjen sammen og det er s ufattelig srt.

Jeg merker at det er vanskelig blogge fortiden for jeg er helt tom for ord og fler det blir mye av det samme. Hva nsker dere at jeg skal blogge om og hva nsker dere lese?

Dagene gr s fort 29.03.2016, kl. 20:01

I dag har Liam Andr vrt en tur i barnehagen og kost seg masse mens vi har vrt hos legen og en tur p jobben til Adrian. Vi har ogs vrt nede hos Elias en tur <3 dagene gr s alt for fort, det er liksom allerede en uke siden han forlot oss, 21 mars, s alt alt for tidlig. Har ogs hatt besk av pappa og storesster, veldig godt se de igjen.

Liam Andr har ogs ftt seg trampoline i dag noe han syns var stor stas. N kan han f ut litt energi samtidig, hehe.

Godt kose seg med litt subway mat i dag og komme seg ut gjre litt andre ting. Hva har dere gjort i dag?

I morgen begynner hverdagen igjen, for de fleste 28.03.2016, kl. 22:10

I dag har vi ftt ordnet en del praktisk og vi merket at dagen hvor vi skal ta et siste farvel begynner nrme seg, alt for fort og alt for tidlig. Det skal ikke vre snn :( det er s meningslst og s ufattelig urettferdig!

Vi har ogs vrt hjemme en liten tur, noe som begynner fles greit. Blir nok ikke som fr, men vi prver gjre det beste ut av hele situasjonen. Vi ser p de fine minnene vi fikk sammen den tiden lille Elias var her sammen med oss.

I morgen begynner hverdagen igjen for de aller fleste, mens vr hverdag blir litt annerledes. Liam Andr skal en tur i barnehagen igjen etter pskeferien, s det blir veldig spennende og sikkert godt for han komme i gang igjen.

PSKESALG 27.03.2016, kl. 21:24



Har dere ftt med dere at coverbrands har et supert tilbud n i psken? Jeg fikk tilsendt tilbudet p mail siden jeg abonnerer p nyhetsbrevet. 
Klikk her for komme til siden. 


Sminke er ikke akkurat det som er det viktigste n, men jeg interesserer meg veldig for sminke og hudpleie, s jeg ble veldig glad nr jeg s dette. 

Verdens beste knekkebrd - oppskrift 27.03.2016, kl. 11:44

Anbefaler alle prve disse, super gode og s lett lage.

Knekkebrd oppskrift

1 dl linfr

1 dl kruskakli

1 dl gresskarkjerner

1 dl solsikkekjerner

2 dl sesamfr

2dl havrekli

2 dl rug, grov

2 dl havregryn

1/2 ts salt

7 dl vann

Havsalt til str p toppen

Bland alt det trre med vann. Rr godt rundt

Fordeles p 3 brett, bre utover s jevnt og tynt som mulig.

Del/marker m slikkepott i passe stykker.

Str havsalt p toppen.

Stekes p 180 grader (varmluft)

35-40 minutt, til de er gylne/litt brune.

pne dra ca hver 10 min for slippe ut damp

Bytt gjerne plass p brettene underveis for jevnere steking

La de avkjles p brettene.

Del opp langs de markerte linjene.

Oppbevares trt.

Det var ikke snn det skulle bli 27.03.2016, kl. 11:38

God morgen. I dag vknet vi til regnvr - grtt og trist. I dag er det en snn dag hvor det er godt bare ligge i senga. Det holde rundt teppet til Elias gir meg en flelse om at han er med meg.

Livet vrt skulle ikke bli snn, det skal ikke vre snn, det var Elias vi skulle holdt rundt, det var nye ting han skulle lre, han skulle begynne smake p andre ting enn melk, vi skulle lre han g, vi skulle feire bursdagen sammen og jul. Men slik blir det ikke. Han er med oss hele tiden, ikke fysisk, men i vre hjerter. Du er s hyt elsket og s dypt savnet, lille gutten vr. Det er s vanskelig forst og godta at du ikke skal bli med oss hjem. Kommer vi noen gang til godta det? Jeg vet ikke, jeg vet virkelig ikke.

Vi elsker deg s hyt! Kan ikke f sagt det nok <3 og du er s savnet.

Pskeaften 26.03.2016, kl. 19:43

I dag er det jo pskeaften og da er jo pskeharen p besk og det har den vrt her ogs i dag. Liam Andr fikk et pskeegg fylt med boller, rosin og sjokomelk. Han ble helt i hundre. I tillegg fikk han en sppelbil og noen sm biler. En fornyd liten unge i dag :) varmer et mammahjerte.

Ogs som han koser seg i traktoren her oppe. Det beste og gyeste han vet.

N slapper vi av p sofaen og skal nyte resten av kvelden s godt vi kan.

I dag skulle du blitt fire mneder, lille venn 26.03.2016, kl. 11:46

I dag skulle du blitt fire mneder, lille gutten vr.

I dag skulle vi til dyreparken feire at du hadde ndd en milepl, at du var blitt en mned eldre. Men slik ble det ikke, istedenfor skal vi bestille blomster til begravelsen din. Det er s meningslst og s utrolig urettferdig! Ingen skal mtte g gjennom slikt. I dag har mamma en veldig tung dag, det er tungt st opp og det er tungt vre tilstede. Jeg er sliten, s veldig sliten. Det begynner g opp for meg at du ikke kommer tilbake til oss og det er vanskelig godta. Veldig vanskelig. Vet ikke om jeg noen gang kommer til godta det, men jeg m.

N vil vi bare ha et svar p hva som har skjedd og hvorfor.

Godt tilbringe litt tid hjemme igjen 25.03.2016, kl. 16:43

Det er godt komme hjem til sitt eget hus igjen, selv om det er altfor stille. Det er en slags ro her, men det er veldig godt ha muligheten til reise igjen nr vi fler for det og at vi alltid er velkommen hos svigers. Det betyr mye. Vi har ikke klart sove hjemme enda, men det klarer vi en dag. Det er veldig godt komme hjem og tilbringe litt tid her, for vi har alltid hatt det veldig greit i leiligheten vr. N er det bare veldig rart og tomt uten Elias :(

<3 ELIAS LIESTL VLAND <3 25.03.2016, kl. 11:45

Hvor skal jeg begynne? Det er s mye jeg skulle fortalt deg, gutten min. Det er s mye mer vi skulle f oppleve sammen, vi skulle f mange minner sammen, vi alle fire. Vi hadde det greit sammen, du og jeg. Da mamma ble gravid med deg, ble hele hverdagen og livet til mamma forandret, forandret til det positive. Mamma var mye drlig og sliten, hadde bekkenplager. Men jeg hadde gtt gjennom alt en gang til for deg. Vi kom oss gjennom svangerskapet sammen, i hele tte mneder fr vi bestemte oss for at n er det nok. N vil vi hilse p hverandre, og du ville s gjerne hilse p pappa og storebror ogs. Som vi gledet oss til du skulle komme til verden og bli med oss hjem. Frste gang storebror s deg, s lyste han opp, han var s glad for endelig f truffet lillebroren sin og vi var s utrolig glad for endelig ha deg her sammen med oss. Resten av familien ble ogs helt forelsket med en gang. Vi alle var s lykkelige. Du fikk en tff start p livet og brukte mye krefter p vre her sammen med oss. Du klarte det, du kom deg gjennom det. Mamma har aldri vrt lykkeligere som den dagen du kom inn i livet vrt. Familien var komplett. Du ble med oss hjem etter fem dager og hverdagen begynte med det samme. Du spiste hver tredje time bde p dagen og natten. Men det eneste vi ville var vre sammen med deg s det st opp p natten for gi deg mat og kos, det gjorde ingenting selv om det var slitsomt til tider. Du og mamma vde p ligge i vognen for det var du ikke helt fornyd med, men etterhvert klarte vi det og du elsket bli trillet p. Bilstolen var heller ikke s moro med det frste, men nr du bare hadde funnet din plass der, s storkoste du deg. 

Etterhvert som du vokste, begynte du smile til oss, det glemmer vi aldri. Det herlige smilet ditt. Det lyste opp og du var s glad og fornyd selv om du hadde ditt streve med. Du fikk RS virus og l p sykehuset i noen dager for at du skulle f det bedre, og du ble bedre. Du hadde det ikke greit, du var veldig utilpass, men du kjempet deg gjennom og klarte det. Tffe gutten vr. Du fikk bli med oss hjem igjen og hverdagen begynte enda en gang p nytt. Storebror ble s glad nr han endelig kunne holde deg igjen og prate med deg. Vi fikk ha deg hos oss i noen f uker fr du forlot oss s alt for tidlig. Du er den fineste stjernen p himmelen og vi vet at du er her med oss og det kommer du alltid til vre. Du er i vre hjerter, n og for alltid ♥ Storebror vet at du sitter p mnen og ser ned p oss og passer p oss, vi passer p deg. Vi alle savner deg kjempe masse. Mamma og pappa besker deg hver dag og koser med deg, da merker vi at du er der sammen med oss. Du har forandret hele livet til mamma, du og storebror. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere. Dere betyr alt for mamma. 

Mamma elsker deg, lillegutt. n og foralltid. Savner deg s ufattelig masse. Vi ses igjen, en dag. ♥
 

God morgen og god pske 25.03.2016, kl. 09:56

God morgen. Da var vi allerede p en ny dag og en dag nrmere et siste farvel med den lille gutten vr :( vi vet at han er med oss og vi fler han s sterkt, vi ses igjen <3

I natt har vi alle tre sovet veldig godt, av alle disse flelsene og tankene som kommer og gr, s blir vi utrolig fort slitne og det er jo ikke akkurat s veldig rart at vi blir det. Det sovne er det verste syns jeg og det har jeg hatt problemer med fra fr og n er det blitt enda vanskeligere. M vre ordentlig trtt og sliten fr jeg kan g legge meg. Men nr jeg frst sovner, s gr det greit.

Jeg vil igjen takke for alle fine ord og omtanke i denne tunge tiden.

Ogs vil jeg nske dere alle en god pske 💛

S godt, samtidig s vondt 24.03.2016, kl. 20:09

I kveld var vi hos Elias igjen, og det er s godt bare sitte se p han og holde han i hnden, susse p han og ja. Ord kan ikke beskrive hvor godt det er se han, samtidig som det skjrer i hjertet mitt hver eneste gang. Han er s nydelig, s utrolig nydelig. Helt perfekt der han ligger s fredfullt og holder rundt bamsen og kosen sin <3

N skal vi klemme ekstra godt rundt storebror Liam Andr <3

Ta vare p hverandre.

Min umistelige lille baby 24.03.2016, kl. 13:45

Den sorgen over miste et barn, mitt eget barn er det verste jeg kunne tenke meg. Jeg er helt tom for ord, det er s forferdelig trist og vondt. Han forandret livet vrt og til s mange, selv om han fikk vrt her alt for kort.

Det er s uvirkelig alt sammen, den boblen som jeg lever vi. Det fles som en vond drm som vi bare vil vkne opp fra. Humret svinger s, alt fra kunne smile til hylgrine. Livet er s urettferdig.

Jeg er s stolt over babyen min, s stolt over vre mammaen hans. S mye glede og lykke han har gitt meg. Min umistelige lille baby.

Mamma elsker deg, lillevenn, n og for alltid <3

Det gjr s ufattelig vondt 24.03.2016, kl. 11:54

I gr fikk vi endelig se og holde lille Elias igjen og det var s godt, samtidig s forferdelig trist :( ♥

Dagene gr s fort samtidig s sent. Vi lever i en boble hvor alle vi fr kjenne p alle flelsene, alt fra kunne smile til begynne hylgrine. 
Liam Andr gir oss s mye kjrlighet og glede, han hjelper oss alle gjennom denne sorgen. M igjen ogs si til dere alle, tusen takk for alle varme tanker og meldinger, det betyr s veldig mye! Vi fr ikke svart alle sammen akkurat n da det gjr for vondt. Men vit at vi setter utrolig pris p det, hver eneste en. 

 

 

Sov godt snnen vr <3 23.03.2016, kl. 10:32

Fikk tilsendt denne linken av ei venninne og den sangen gir plutselig en helt ny mening. Hrer p den om og om igjen samtidig som jeg grter. Det miste babyen sin er noe jeg aldri hadde trodd skulle skje. Jeg fler meg s tom, og det gr s i blger. Det kommer alltid til vre en person som mangler.

 

Himmelen har ftt en ny perfekt engel 💙 Elias 💙
Mamma elsker deg s hyt og savner deg s masse! Du har forandret meg. Du har forandret meg til et bedre menneske. Du fikk meg til kjenne p lykke og glede.

Sov godt lille venn 🌹 vi ses igjen!

https://m.youtube.com/watch?v=Gu9-5SS8V8M

 

Hjerte 22.03.2016, kl. 23:32

For en respons det har vrt p mitt forrige innlegg, jeg kan ikke f takket dere nok for de fine kommentarene jeg har ftt. Tusen takk!

Det har skjedd mye etter jeg postet det siste innlegget her p bloggen. Vi mistet vr kjreste lille lillebror Elias 21.03.2016 s altfor tidlig 💙 vi savner han s ufattelig masse og det er helt uvirkelig. Det gjr s vondt!! Det verste foreldre tenker, det har skjedd. Livet ble snudd p hodet p f sekunder. Vi nsker ingen sprsml akkurat n, hper dere respekterer det. Igjen, takk for all respons, tanker og ord ❤ setter s utrolig pris p det alle sammen.

Ta vare p hverandre.

Mamma med psykiske utfordringer 20.03.2016, kl. 20:39

Jeg har lenge hatt lyst til skrive ett innlegg om det bli mamma med psykiske utfordringer og jeg har bestemt meg for trosse komfortsonen og skrive det innlegget. Noe av det som har stoppet meg er nok at det er mange som leser det og det er veldig personlig s det krever mye av meg som person skrive ett s pent innlegg, men etter flere sprsml om jeg kan skrive litt om min historie s har jeg valgt at jeg skal dele det med dere. Noen negative kommentarer regner jeg nok med at jeg fr, men dette er alts min historie og det kommer rett fra hjertet. 

Jeg fant ut at jeg var gravid ganske tidlig i svangerskapet og jeg visste at jeg dette skulle jeg klare uansett hva som skjedde, det var aldri et alternativ ta abort. Jeg fikk ganske sjokk da testen viste to streker, men samtidig ble jeg jo ogs glad. Det tok litt tid fr jeg klarte vende meg til tanken p at jeg skulle bli mamma. Jeg hadde jo en tff hverdag fra fr, strevde litt med angst og depresjon. Men dette skulle jeg klare. 
Ukene gikk og magen begynte sakte men sikkert bli mer synlig. Alle syns det var kjempe koselig at vi skulle ha en liten en og de gledet seg masse. Det gjorde vi ogs. Jeg har sett mange som er veldig glad og stolt over magen sin, tar seg p magen og snakker med den lille. Jeg strevde veldig med f noe som helst "kontakt" med babyen vr, det var veldig vanskelig for meg. Jeg gikk jevlig til samtale pga den psykiske helsen min, noe jeg syns hjalp og det funket greit for en liten periode, men ting skulle bli verre. 



Jeg gikk opp over 30 kg p kort tid pga svangerskapsforgiftningen. Julaften 2013.

I juletidene ble ting veldig mye tyngre enn de hadde vrt tidligere. Jeg flte meg rett og slett ikke glad i babyen min, jeg var ikke stolt over magen min og heller skulle jeg ikke ta p den heller. Jo, det var moro med spark, men syns ikke det var s spesielt som jeg har hrt at det skal vre. Det kom oftere og oftere opp tanker om at jeg kom til bli den verste mammaen siden jeg ikke hadde ftt "kontakt" med den lille snnen vr inni magen. Han kom helt sikkert ikke til like meg og vre glad i meg. Dette var tanker som ofte gikk gjennom hodet mitt hver eneste dag. Hva var galt med meg? Hvorfor er jeg ikke glad og lykkelig? Jeg burde jo vre den lykkeligste av alle, men snn flte jeg det ikke. Det gjr veldig vondt skrive dette og tenke tilbake p disse vonde og fle tankene jeg hadde. Jeg ble innlagt p sykehuset andre juledag i 2014 med tegn p svangerskapsforgiftning og det viste seg at det var det jeg hadde og det ble dessverre bare verre. Jeg var lenge p sykehuset i strekk og mye frem tilbake fr LA ble fdt. Tiden gikk s altfor sent og jeg ble bare mer og mer deprimert av ligge p sykehuset og ikke vite noe som helst. Jeg flte meg ihvertfall som verdens verste mamma som kun tenkte p meg selv oppi alt dette. 


Jeg var mer syk enn legene trodde, s jeg er veldig glad for at de satt meg igang nr de gjorde, men at de ventet s lenge forstr jeg fremdeles ikke den dag i dag, jeg er bare glad vi begge overlevde. Tiden etter fdselen var tff, vi fikk ikke til ammingen, jeg orket ikke stelle min egen snn. Jeg var s sliten, jeg var helt utslitt. Det eneste jeg ville var vre alene og bare sove. Det tok veldig lang tid komme seg etter bde svangerskapsforgiftningen og fdselen s jeg er glad A var s flink og s flink til sttte og hjelpe meg gjennom alt. Jeg prvde virkelig alt jeg kunne for at jeg skulle f det fint med den lille familien min. Det g rundt med tanker om ta sitt eget liv og at det hadde vrt bedre for de alle siden du bare er i veien og ikke fr til noe som helst, den tanken er ikke mye god. Jeg begynte etterhvert p medisiner og da begynte jeg f flere gode dager. En av de verste tankene jeg hadde var at jeg ikke var glad i snnen vr, jeg var glad i han, men jeg bare flte ikke p det og jeg hadde ikke morsflelse, men jeg var veldig overbeskyttende for han. Det var min snn og jeg elsket han innerst inne. Det vet jeg den dag i dag. 

Jeg vet det er flere som har vrt i den samme situasjonen som meg og det er nok mange som kjenner seg litt igjen uten at jeg trenger skrive alt for mye rundt dette. For meg tok det nesten 1 helt r fr jeg fikk morsflelse og nr den endelig kom s visste jeg hva det betydde. LA var alt for meg og det beste som hadde skjedd meg. Alle disse tankene har vrt vonde bre p for det er ikke snn man nsker tenke og hadde det gtt an bare glemme de s hadde jeg gjerne gjort det, men de kommer og det er ikke s mye gjre med det annet enn bare godta de. Legen og psykologen har jeg alltid vrt veldig pen til, det har hjulpet masse snakke med noen om disse tankene og flelsene. Det verste er g bre p det helt alene, det gjr ting ofte mye verre. 



Dette er litt av min historie, det er sikkert mye mer jeg kunne ha skrevet, men jeg velger droppe det i denne omgang. Det er nok flere som kjenner seg igjen og jeg hper dere ser at dere ikke er alene om ha det snn, det er flere. Hper det kan vre til hjelp for andre lese dette som jeg har opplevd. Nr jeg strevde som mest, visste jeg ikke om noen som hadde det p samme mte, de fleste hadde det s fint og flott, hvertfall det de sa. Hrte aldri om slike historier, s jeg flte meg veldig alene og ikke akkurat som rets mamma. Men en ting jeg kan si, jeg er blitt mye bedre og n har jeg enda en snn. Jeg hadde det ikke p samme mten denne gangen, s det blir bedre. Jeg har nok aldri flt meg lykkeligere. Jeg gr fremdeles p medisiner, men det er noe som hjelper meg gjennom hverdagen med angst og masse tanker, men en dag klarer jeg meg uten de og den dagen ser jeg frem til. Men akkurat n er det det som funker for at jeg skal ha det s greit jeg kan til tross for angsten.

Idag er jeg s stolt over den lille gutten min, over begge guttene mine og det jeg har klart f til. Jeg gjr alt for at de skal ha det greit og jeg er ikke den beste mammaen, men jeg er den beste mammaen for ungene mine. Det vite at de trenger meg, det gjr s godt og det betyr s mye. 


Legg gjerne igjen en kommentar. ♥

Den store vaske dagen 20.03.2016, kl. 12:16

God morgen

I dag fikk vi ogs sovet lenge, helt til klokken ti. Jeg har allerede ftt ryddet og vasket kjkkenet, n ligger Elias sover i vognen sin p verandaen.
Vi sitter i hver vr sofa, jeg blogger og mannen ligger rett ut og spiller flyspill. Haha.

I gr koste vi oss med biffmiddag, tror aldri jeg kunne blitt vegitarianer for jeg elsker kjtt og tror aldri jeg kunne klart meg uten, hehe. Vi begge var veldig trtte og slitne s vi gikk fort la oss og sovnet rimelig fort.


 

N fr jeg legge fra meg dataen, sette p musikken og fortsette med ryddingen og vaskingen, s jeg kan komme meg ut i sola og slappe av litt.
Ha en super fin sndag fantastiske mennesker.

Fra tanker til bok? 19.03.2016, kl. 19:58

Jeg har lenge hatt lyst til skrive en bok om min historie rundt det bli mamma med psykiske utfordringer. Det er veldig personlig s det krever mye av meg som person til gjre det. Jeg er ganske forberdt p at jeg ikke bare hadde ftt positive kommentarer, men det er en sjanse jeg m ta. Jeg har allerede skrevet ganske mange sider om det bli gravid og mamma. Jeg aner jo ikke om det noen gang kommer til bli noe mer enn lese det selv, men det er veldig godt skrive det ned. 


Med en bok s tenker jeg frst p det at jeg kan hjelpe andre til kjenne seg igjen i historien min. Vi hrer sjeldent om fdselsdepresjon og de som sliter negativt rundt det bli mor. Jeg snakker med flere som sliter med det og de er enig med meg om at det finnes for lite informasjon rett og slett. Jeg har alltid vrt veldig pen av meg, kanskje litt for pen til tider, men det er snn jeg er. Jeg er en person som gjr alt jeg kan for hjelpe andre og det er noe jeg alltid kommer til gjre. 



Kunne dere tenke ha et eget innlegg hvor jeg skriver litt om min historie?
Om dere har sprsml, s spr meg gjerne s kan jeg ta en sprsmlsrunde ogs. 


 

Summer feeling 19.03.2016, kl. 14:42

Siden Liam Andr er p overnatting fikk vi sovet helt til klokken ti i dag, noe som var veldig deilig. Elias hadde egentlig en veldig rolig natt hvor han sov for det meste. Vi har vrt en tur til sentrum kikket litt, skulle gjerne ha kjpt noe p hver eneste butikk. Hehe. N har vi spist lunsj ute i sola mens Elias prver sove, noe som viser seg ikke vre veldig populrt i dag.

Han sovner vel til slutt og da skal jeg ha meg en time p ye ute p verandaen og hpe jeg kan f litt farge p kroppen for det er en stund siden sist s det trengs.

N kan sommeren bare komme. Da blir det mye grilling og dager ute.

God helg 18.03.2016, kl. 23:00


Det er s godt komme seg ut bevege seg, hre p musikk og bare glemme alle tanker. Elias er blitt veldig glad i vognen, s det blir ofte flere turer om dagen for f han til sovne. Det eneste som funker er la han sovne i armene mine, noe som blir veldig tungt etterhvert og jeg har som regel alltid litt jeg m gjre eller ta oss en trilletur. Jeg blir som regel veldig sliten av ha han hele dagen s det er veldig godt nr jeg kan overlate han til Adrian og jeg kan sette meg ned i fem minutter.



Jeg hadde gledet meg litt til kun ha en unge konsentrere meg om i kveld, men n savner jeg eldstemann ganske mye selv om jeg vet at han koser seg hos mor og far, i tilegg er han jo ikke langt unna. Han reiste opp dit rett etter barnehagen i dag s jeg fikk kun sagt hade til han p morraen. Gleder meg til hente han igjen i morgen. N hper jeg at Elias sover greit i natt og vil gi oss en god natt svn for det trenger vi. 

Etter svigermor hadde vrt her hentet tingene til Liam Andr fikk jeg besk av ei venninne. Vi har laget taco og bare skravlet hrt p musikk. Mannen jobbet jo sent i dag s det er ikke s lenge siden han kom inn dren. N krysser jeg fingrene for at Elias sover fort etter han har ftt mat og sover til i morgen tidlig slik at vi kan kose oss med serier og spise litt godis. 

♥ G O D   N A T T 
 

Da lillebror kom til verden 18.03.2016, kl. 14:23

Ettersom jeg ikke har skrevet noen fdselshistorie her p bloggen, tenkte jeg kanskje gjre det n. Sikkert ikke alle som syns det er like spennende og interessant, men here it goes.


Jeg hadde vrt inne p kontroll p fden to dager fr eller dagen fr siden jeg hadde s vondt i bekkenet at jeg ikke lengre klarte g uten krykker, og hadde ogs forhyet leververdier, men det var noe de visste fra fr av. Jeg hadde ogs noen dager fr det ftt en lammelse i halve ansiktet som vi enda ikke vet hvorfor kom. Men mest sannsynlig en nerve som l i klem. Jeg var helt sikker p at jeg hadde ftt hjerneslag eller noe siden det plutselig bare kom en formiddag. Kjempe skummelt. Men jeg fikk alltid lov til komme p sjekk og ta en telefon om jeg syns ting ble verre, og det gjorde det. Jeg flte kroppen min skulle slutte fungere og jeg visste ikke om jeg kom til klare en fdsel en gang. Vi ventet flere timer, fr vi fikk beskjed om at jeg kunne reise hjem og f med meg noen tabletter som jeg kunne sove p siden det hadde blitt lite svn den siste tiden. Takket ja til det og vi reiste hjemover. Jeg er ikke veldig fan av tabeletter generelt, s derfor tok jeg ikke sovetablettene. Men sovnet greit av meg selv, heldigvis. 


Det var blitt 25 november, Adrian reiste p jobb som vanlig for det var jo ingenting som tydet p at snart var vi en familie p fire. Litt utover formiddagen begynte det komme blitt blod, noe jeg ble litt bekymret over siden jeg var litt drlig fra fr av og det hadde jeg vrt den siste uken. Jeg hadde jo hrt at man ofte fr mer energi og kanskje kan bli litt uggen i kroppen nr det nrmer seg fdsel. Jeg hadde ogs ftt vasket og ryddet huset flte meg bedre enn noen gang selv om jeg var uggen. Men tenkte ikke s mye mer over det s lot det bare vre. Men etterhvert s begynte det komme litt mer slim med dette blodet (jeg vet, ikke fine detaljer) s jeg tok en telefon til bestevenninna mi og snakket med hun om det. Jeg var helt sikker p at det var slimproppen som hadde gtt, men visste ogs at det kunne g lang tid fr fdselen var i gang fordi, s jeg roet meg med det. 

Adrian kom hjem og jeg sa at jeg tror vi burde ta en telefon til fden og fortelle at det kommer litt blod og at jeg kjenner at det presser litt. S det gjorde vi. Vi fikk lov til komme ned for en sjekk og se om det var fdsel p gang. Vi fikk barnevakt til Liam Andr, s var det bare kjappe seg i bilen og kjre ned. 
Jeg ble koblet p et ctg apparat som mler puls og spark til babyen. L med det en liten stund siden den hoppet ut og inn hele tiden siden Elias var ganske aktiv av seg akkurat p den tiden. Den registrerte ogs at jeg hadde litt sammentrekninger, men ikke spesielt vonde. Etterhvert s begynte det presse enda litt mer enn det hadde gjort tidligere, men jeg tenkte at han mest sannsynlig bare gjorde seg klar til komme da det var 1 mnd igjen til termin. 

Jeg fikk jordmoren til sjekke om det var pning og om det var noe p gang, hun mente at jeg fint kunne g til den dagen jeg hadde ftt for igangsettelse (10 desember). Jeg ble litt skuffet, men samtidig var det jo greit for jeg ville jo ikke at han skulle bli fdt for tidlig. Men samtidig ville jeg jo bare f det oversttt siden jeg hadde s mye plager. 

Trygt og godt hos pappa.

Klokken var blitt rundt ni og plutselig kjenner jeg noe som renner ut mellom bena mine, og jeg sier til Adrian at jeg tror jeg nettopp tisset p meg. Haha. Vi spkte bare med det og lo videre av tanken p at Elias skulle bli fdt i dag. Men s kommer det jo plutselig MASSE, og da mener jeg MASSE!! Det var helt ekstremt og jeg fikk panikk. Hun sjekket meg jo nettopp! Men det var ingen tvil om at det var vannet som gikk for det dryppet fra sengen og hele gulvet ble jo fylt med vann. Haha. Det ble dermed ingen tur hjem igjen, jeg fikk tildelt et fderom for dette kom til g fort og det gjorde det. 
Jeg hadde sagt at jeg ville ha fentanyl og epidural. Jeg pustet meg godt gjennom hver eneste rier, det var noe jeg hadde god erfaring fra sist. Etterhvert fikk jeg fentanyl snn at jeg kunne slappe litt av for de ble veldig tette og hadde nesten ingen pauser. Hjalp ikke p smertene, men jeg klarte slappe av i kroppen. De fikk bestilt epidural, men det tok litt tid f de ned p fden, men etterhvert kom legen som skulle sette den. Han traff ikke med en gang siden jeg ikke klarte sitte stille fordi det var s vondt og det var jo ikke rart, jeg hadde jo pressrier! Han fikk satt den, men den rakk aldri virke. 
Jeg fikk lystgass, men dessverre for meg s satt jordmor studenten den p 100% oksygen og ikke gass. S var ikke s mye hjelp i den annen enn at det var frisk luft og stydempene. Haha. 

Klokken 01.08 kom verdens fineste Elias til verden en mned fr termin med sine 2950 g og 51,5 cm. 
Han slet med pusten etter fdselen s etter fire timer hos oss ble han ble sendt inn p nyfdtposten hvor han l hele oppholdet p sykehuset, alts 5 dager. 
Med en gang han var ute var jeg som en helt ny person, aldri flt meg s bra. Bortsett fra lammelsen i halve ansiktet som hemmet meg ganske mye og tok fra meg mye av gleden. Menmen. Super stolte var vi og det er vi enda ♥ 

Dette var noe av min historie, har sikkert glemt masse, men for en opplevelse og jeg syns det var fantastisk fde uten smertestillende og bare la kroppen gjre sitt. Ville helt klart gjort det igjen ♥

Da var det fredag igjen 18.03.2016, kl. 10:46

Da var det helg igjen, dagene flyr jo avgrde. I dag skal meg og minstemann Elias kose oss hjemme alene, Liam Andr skal p overnatting til imorgen hos mor og far etter barnehagen. Det er noe han syns er veldig stas og tror han gleder seg veldig. Mannen er p jobb og skal jobbe til ni i kveld.

Akkurat n ligger Elias og sover mens jeg slapper av og lader opp til vaske huset. Det er jo helg s liker ekstra godt ha det rent og pent da. Hvem liker vel ikke det?

 

Har du planer for helgen? nsker dere en god helg <3

Enda en fin dag er over 17.03.2016, kl. 23:52

Dagen i dag har vrt kjempe fin. Slappet av i solen og kost meg masse med minste gutten. Har ogs ftt meg en g tur i finvret. Da jeg kom til barnehagen ble jeg mtt av en smilende og glad gutt som satt bygget med modellkitt (?) sammen med to andre, han hadde da alts laget en slange som han var super stolt over. Han er s herlig og jeg er s stolt.

Da vi skulle g finne tingene hans, kikket han oppi hyllen sin og pekte p noe han hadde laget sa "laaaaga", "rosa". Da hadde de laget karse oppi en plastikk kopp som han hadde pyntet med fjr og yer. Da var det alts det ene rosa ye han mente. Han er blitt s flink til snakke og forklare hva han mener. Det er en s herlig tid og han lrer noe nytt hver eneste dag :-)

Jeg mener at ting som ungene mine lager er den fineste gaven jeg kan f. Selvflgelig den dagen de ble fdt var det en stor nydelig gave, men de tingene som blir med hjem fra barnehagen som han har laget er ogs s verdifulle og s fine.Jeg blir s rrt av tanken. Hehe.

Har du sett noe s stt fr? <3

N koser vi oss med paradise hotel i senga fr vi tar kvelden. Hper dere har hatt en fin dag og kost dere masse :-)

Pluss grader 17.03.2016, kl. 10:11


God morgen. Igjen vkner jeg til strlende sol og bl himmel, klokken er bare ti. Det er s nydelig vkne opp til pluss grader, Elias kan sove ute i vognen mens jeg kan slappe av i sola. Nesten ingenting er bedre enn det. 

I dag har vi ingen planer egentlig, bortsett fra at vi muligens skal g ned til sentrum fr mannen og storebror er ferdig p jobb og i barnehagen. Jeg syns det er veldig koselig hente Liam Andr i barnehagen nr jeg har mulighet, s det gjr jeg s ofte jeg har mulighet. Vi har dessverre ikke stbrett til vognen enda, s er ikke s lett g med han hjem, men nr vi har ftt det i hus da blir det mye enklere kunne hente han. 



Hva er deres planer for dagen?

En solfylt dag 16.03.2016, kl. 20:56

Dagen i dag begynte med et brak, den verste lyden du kan tenke deg i ukedagene, VEKKERKLOKKEN!! og det var ikke min. Samboeren vkner selvflgelig ikke av den grusomme lyden og han sover med den nesten inni ret. Tror det skjer noe med hrselen etter man fr barn, man hrer alt s mye bedre. Bortsett fra typen da, han hrer jo det han vil hre... Mulig det er noe spesielt med oss kvinner? Det er det jo ndt til vre, vi kan jo fde barn. 
Men i hvertfall s kom han seg opp og avgrde til barnehagen jobb og jeg fikk sovet 1 time fr Elias vknet. Det som mter meg er en sikkelig blidfis som ligger smiler fra re til re og er super glad for kunne st opp. 



Dagen i dag har egentlig vrt ganske avslappet, trillet oss en liten tur i det herlige vret som vi har p srlandet for tiden, sittet i solen fr turen gikk inn p sofaen for daffe fr Liam Andr kom hjem fra barnehagen og jeg skulle begynne p middagen. Mellom klokka fem og syv er det veldig hektisk, alt skjer p en gang. S nr begge ungene sover for natten er det godt kunne slenge seg p sofaen og bena opp. 


N skal jeg sende mannen ut p butikken for kjpe snacks til oss, vi har masse opptak se p og da m man jo f lov til kose seg litt. Pluss at det er pske? 

Vr flelse 15.03.2016, kl. 15:27

For et vr vi har her i dag! Sol og bl himmel godt over 15 grader, veldig deilig. Ser frem til sommeren n med masse grillmat, bading, stranda og soling.Vi har hatt litt besk ogs har vi vrt ute en tur. N slapper vi av fr vi skal begynne p middagen.

God morgen 14.03.2016, kl. 09:50

God morgen. I dag skinner sola og det er rett og slett et knall fint vr. Typisk at jeg starter dagen med en intens hodepine og s trtt at ynene svidt pnes. Hper jeg fr tatt meg en trilletur litt senere, men frst skal jeg prve ta meg en blund mens lillegutt sover. M nyte de sm stundene jeg har alene, for det er ikke s ofte lengre.

Hva er deres planer for dagen og uken?

Fredag, lrdag, sndag 13.03.2016, kl. 17:00

Denne helgen har gtt veldig fort, spesielt dagen igr som ble brukt til kun slappe av. P fredag fikk jeg besk av ei venninne koste oss med god mat og vin.

N er hele huset vasket ryddet og vi er klar for starte p en ny uke imorgen.

Ha en fortsatt fin helg!

En tung dag.... 08.03.2016, kl. 09:07

Igår var det en bra dag, en veldig bra dag. Idag er det ikke en fullt så bra dag, dessverre. Våknet opp til den hodepinen og minstemann som hyler.  Ikke akkurat en bra kombinasjon og heller ikke en bra start på dagen.
Får bare tenke at imorgen blir en bedre dag og gjøre det beste ut av det i dag.
Hadde de fine planen for meg og guttene idag, siden storebror har fri fra barnehagen, men vi får se hva dagen bringer.

Den beste medisinen for meg er å fargelegge, da glemmer jeg alt og kobler helt ut. Det er så deilig.

Sndagstur 06.03.2016, kl. 23:51

Søndagsturen idag gikk til Arendal for å besøke min kjære mamma. Vi fikk servert god middag og dessert. Lenge siden vi hadde truffet hverandre nå så var virkelig godt å se hverandre igjen.
Det ble fort noen timer der før vi tok turen hjem igjen.

Elias vil dessverre ikke roe seg ned og sove. Noen som har tips til å få en 3 mnd gammel baby til å sovne av seg selv? Storebror sover heldigvis søtt i sengen sin.

Tar med meg boken og legger meg i nyvasket sengetøy og håper på en god nattesøvn.
Håper dere har hatt en fin helg.
God natt ☆

Nr lillebror.... 06.03.2016, kl. 01:28

ikke vil sove... Det er så slitsomt når Elias ikke vil sove og om han først sovner så tar det ikke lange tiden får han våkner igjen. Hatt noen netter nå hvor han har sovet fra 12 til 6, så skal ikke klage. Men han er så urolig hele tiden,  tenner på gang kanskje?
Det han liker best er å ligge på mammas bryst å sove eller ligge i vognen/bilstolen, som da må være i bevegelse hele tiden 🙈 noen som har det på samme måten?

I mens vi prøver å få han til å sovne så drømmer jeg meg vekk i bilder fra turen vi hadde til Tyrkia når Liam André var rett over 7 mnd. For en fin tur!
Ser frem til å reise tilbake dit en dag.

Lrdagskos 05.03.2016, kl. 22:29

Da var endelig begge ungene sovnet og vi kan nyte kvelden med taco. Mannen jobbet sent igår så det ble ingen fredagstaco så da tar vi en lørdagstaco istedenfor.

Mest av alt har jeg egentlig lyst til å legge meg til å sove, men det er jo helg og da må man jo kose seg litt foran TVen med snacks.

Jeg ønsker dere alle en fin kveld og håper dere koser dere masse ♡

Om Katrine 05.03.2016, kl. 21:45

Hei og velkommen til min blogg. Mitt navn er Katrine, jeg er 22 r og er bosatt i Vennesla med samboer Adrian og to barn. Vi har vrt sammen i snart 3 r, og vrt forlovet i 1 r. Vi fikk vrt frste barn som heter Liam Andr i januar 2014 og lillebror Elias kom til verden i november 2015.
Jeg er oppvokst p Evje i Aust-Agder, men flyttet til Vennesla i 2013. 


Du finner meg ogs p instagram: katriine.olsen ♥

 

Jeg kommer til blogge om alt mulig, om alt som faller meg inn egentlig.
Hper du nsker flge med videre.