Katrine Liestøl Olsen


www.katrineolsen.blogg.no

se da mamma - mammaaa 29.09.2017, kl. 12:50

God ettermiddag!

Det er ingen tvil om at eldstemannen i huset begynner å bli stor. Han nærmer seg fire år og prøver å sette oss på plass ved å ta etter ord og grensesetting. "Skal ha, må ha, skal ikke, jeg bestemmer, jeg teller til 3" det er bare noen av ordene som kommer ut av den lille store gutten min. Jeg blir kalt både slem og dum. Tålmodigheten har han nok arvet etter meg ja, jeg eier jo ikke tålmodighet. Ting må skje med en gang, ikke om 2 minutt for da får vi høre det. "jeg teller til 3". Jeg må bare le og smile av den veslevoksne gutten. Er det ikke fantastisk?
 



Det er ikke til å legge skjul på at det til tider er veldig slitsomt og krevende med en som utforsker grensene våre og jeg må holde på tålmodigheten. I en ellers så slitsom og hektisk hverdag med en baby som krever sitt, så blir det fort noen tårer. Den stakkars lille gutten gjør alt han kan for at mamma skal gi han litt oppmerksomhet og det gjør vondt i mammahjertet når jeg ikke alltid strekker til for jeg kan ikke dele meg og jeg har dessverre kun to armer. Når vi må hviske og liste oss rundt i huset fordi den lille prinsessa sover og det er jo ingen enkel sak for en aktiv gutt som vil leke. Det er heller ingen moro oppgave som foreldre å si at vi ikke kan leke nå fordi lillesøster sover og da må vi være stille. Alle små barnsforeldre kjenner seg nok igjen med at en aldri skal våkne en baby som sover? 
 

Sandra

29.09.2017 kl.13:06

Ååå så søt!
hits