Katrine Liestøl Olsen


www.katrineolsen.blogg.no

Deler historien vår med hele Norge 08.09.2017, kl. 15:25

Hei! Hvordan går det med dere? 


...og som vanlig aner jeg ikke hvordan jeg skal starte innleggene. Men jeg håper det går bra med dere alle sammen.
Det er egentlig ikke så veldig mye nytt i livet mitt, annet enn at kroppen er veldig fysisk sliten. Endelig har jeg fått hvilt ut litt ettersom hun har sovet hele natten de to siste dagene. Noe som har vært super deilig! Jeg har også begynt å få tilbake matlysten, men om jeg har tid til å spise er jo en annen ting, hehe. Jeg må rett og slett bare ta meg tid til det. Når kroppen ikke fungere som den skal, begynne jeg å slite mer psykisk også for jeg vil så gjerne strekke til overalt, men det klarer jeg ikke. 
Til søndag er det dåp for Tomine, og ser frem til en fin dag sammen med familien, samtidig som det skal bli godt å få det overstått også! 




I går ble jeg kontaktet av ei herlig dame i VG. Hun skulle lage en reportasje om krybbedød, og dermed lurte hun på om jeg ønsket å ta en prat. 
Siden jeg allerede er så åpen rundt det temaet, så takket jeg ja. Noe jeg ikke angrer på i det hele tatt, selv om det bare har gått noen timer siden det kom ut på nettet. Det er litt spesielt og rart å si at det er ett tema jeg brenner veldig for, men det er det faktisk. Jeg er så opptatt av å få ett svar på hvorfor slikt skjer. Det er noe som ikke skal skje, det burde ikke skje! Ett lite barn skal ikke dø, det er ingen naturlig forklaring med det annet enn at de bare sovner og aldri våkner igjen. En brutal sannhet. 




Jeg ønsker ikke å dele historien vår for at dere skal bli redde for å miste deres små, og det er vi nok alle uavhengig av andre sine historier. Jeg har alltid vært redd for å miste barna mine, men en tenker jo at det ikke skjer oss. Dessverre skjedde det med oss og dessverre skjer det med flere. Det er blitt færre som dør i krybbedød, men det er fortsatt alt for mange, mener nå jeg. Jeg vil ha ett svar på hvorfor vår Elias døde i sengen sin, stille og fredelig. Krybbedød sier de, men hva betyr egentlig? 
Det er ingen som vet helt årsakene til at små barn dør, men at det kan være ulike ting som spiller inn.

Jeg er så glad for at jeg får lov og at jeg orker å dele historien vår med hele Norge, samtidig som det er veldig tøft å skulle snakke om alt som har skjedd en gang til. For meg så er det veldig godt å få dele det med dere. Det er slitsomt når det står på, men etterpå har jeg liksom fått ut tankene mine. Jeg kommer aldri til å komme meg over det som har skjedd, men jeg har troa på at jeg kommer til å komme meg videre. Jeg liker å si at Elias har hjulpet meg på veien. Vi får han aldri tilbake og han ønsker selvfølgelig at vi skal være lykkelige. Akkurat det samme ønsker vi for han, jeg håper og tror at han har det fint 



Klikk her for å lese reportasjen. 

Mamma til 4

08.09.2017 kl.16:55

Hei, jeg beklager for tapet av Elias. Det er helt knusende å lese om. Jeg husker da jeg fikk min datter prematurt og ville ikke holde hun. Jeg var sikker på at hun skulle dø i krybbedød . Da kom en overlege inn til meg og visste papirer på at krybbedød er noe man blir medfødt med på hjernen. Han forsikret meg om at skjebnen allerede var bestemt.så jeg måtte bare knytte meg til minsten for det var ikke noe jeg kunne gjøre fra eller til. De vet nok mer enn de gir uttrykk for siden krybbedødsforeningen også trenger arbeidsplasser. Håper du klarer å nyte din datter og at dere får en fin fremtid sammen.
hits