Katrine Liestøl Olsen


www.katrineolsen.blogg.no

Min fødselshistorie 19.08.2017, kl. 12:55

24 juni 2017
Vi hadde time på sykehuset klokka 08.00 på morgenen og det var to spente foreldre som satt seg i bilen med en bag fylt med rosa baby tøy. Det var veldig spesielt å tenke på at neste gang jeg kom hjem, så hadde jeg med meg en baby og den store magen var ikke lengre der. En ganske så deilig følelse også. Samtidig var det mange tanker som svirret rundt i hodet mitt. Kom dette til å gå bra? Kom jeg hjem med en baby? 
Jeg er evig takknemlig for at jeg gjorde det. 



Vi fikk tildelt rom på obs posten og deretter var det bare å være tålmodig å vente til det var min tur. Rundt klokka 10, satt de inn ballongkateteret. Da var vi plutselig i gang og det var en skummel tanke. Jeg ble dårlig av ballongen og alle tankene som gikk rundt i hodet mitt så jeg måtte bare legge meg ned igjen og ble liggende der en stund. Jeg fikk mensen lignende smerte med en gang omtrent og det ga seg aldri, men de var fortsatt veldig svake. Når jeg kom meg til hektene igjen, valgte vi å gå litt rundt i gangene for å få fortgang på dette for jeg hadde ingen planer om å ligge lenge med smerter. Den følelsen når det henger noe mellom bena dine og som er festet på låret ditt, ikke så behagelig å bevege seg da. Haha. 
Vi tok oss en tur til kiosken og det ble en laang tur da jeg måtte stoppe opp hele tiden og puste. På veien tilbake ble smertene enda sterkere og jeg var overbevisst om at jeg var godt i gang med fødselen og hodet var sikkert godt på vei ut. 



Når vi kom tilbake fra turen spurte jeg om de ikke kunne sjekke meg om hvor langt jeg hadde kommet og om ballongen hadde løsnet. Det var ingen god følelse når hun måtte bak denne ballongen for å kjenne åpningen, men heldigvis hadde ballongen ramlet ut, men den hadde satt seg litt fast så hun fikk dratt den ut og da var vi på ordentlig i gang! Klokken var rundt 17.00 og jeg hadde hele 4 cm! JEG VAR I AKTIV FØDSEL! 


Jeg fikk endelig komme bort på føden og snart skulle vi møte den lille jenta vår som vi hadde ventet på. Med Liam André og Elias fikk jeg det samme rommet, denne gangen fikk jeg ett helt annet og det var egentlig veldig godt. Noe helt nytt. Jeg fikk to fantastiske jordmødrene og barnepleiere. Jeg fikk satt epiduralen ganske tidlig for det var noe jeg selv ønsket og noe jeg følte jeg hadde behov for. Smertene ble sterkere og sterke. Jeg hadde for det meste kun smerter i ryggen/hoften, men det var noe av det mest grusomme jeg har kjent. Jeg var hele tiden med og klarte å puste meg godt gjennom hver ri.


Behind the scene. Her skal ingenting pyntes på: Lubben, smerter til tusen, sminkeløs, uten bh, bleie, sliten og veldig klar for å møte prinsessa. 

Jeg ventet hele tiden på at vannet skulle gå, men det tok sin tid. Jeg mistet følelsen i det ene benet, men jeg klarte heldigvis å stå, men måtte ha god hjelp fra de rundt. Jeg prøvde det meste for å få hun til å komme lengre ned, men denne vannblæren lå bare å presset nedover og gjorde ikke annet en kjempe vondt! Det gikk sakte, men sikkert fremover og rundt klokken 23.00 hadde jeg full åpning, men jeg kunne enda ikke trykke fordi vannblæren lå så langt nede og hodet hennes var for høyt oppe. Men etter å ha snakket med legen og ventet en stund tok de vannet rundt klokka 00.45. Da skjedde det virkelig ting! Jeg kjente at hele jenta bare sklei nedover i bekkenet, det var veldig spesielt og en helt fantastisk opplevelse. Hva kroppen min er i stand til, ikke bare har den grodd en liten baby, men nå skulle den settes på prøve for å få ut dette lille mennesket. Endelig kunne jeg trykke og endelig skulle jeg få møte den fine lille jenta mi. 
Det tok vell 15 min før hun endelig var her. Det var helt fantastisk!

25 juni 2017 klokken 01.00 var endelig lillesøster Tomine til verden ♥
3140 g og 50 cm 





Nå kom tankene om hun levde og hadde det bra. Jeg fikk ett angst anfall og holdt på å besvime fra alt, men klarte heldigvis å la vær. Mye takket være jordmødrene og barnepleieren som fikk snakket meg ut av det hele.
Selvfølgelig skulle jeg ikke dø her og nå og hun hadde det helt topp! 

Jeg har kun fine minner fra fødselen og er veldig stolt over meg selv. Det ble en helt fantastisk og unik opplevelse. Hver fødsel er spesiell og det er vell kanskje derfor man også velger å gjøre det flere ganger? Jeg kan ikke beskrive den følelsen smertene har, og heller ikke i det man får den helt ferske lille personen opp på brystet for aller første gang. Så fremmed, samtidig har vi kjent hverandre i noen måneder. 

Tusen takk til føde og barsel på Sørlandet sykehuset, Kristiansand. ♥

Det ble mange timer på poliklinikken og mange fine samtaler med de på føden. Jeg hadde nok ikke klart dette svangerskapet så bra om det ikke hadde vært for gode mennesker som tok godt vare på oss når bekymringene tok overhånd. 

 

Victoria Larsen

19.08.2017 kl.14:29

Flott at du deler en slik historie! :-)

Tonje

20.08.2017 kl.02:20

Her ble det en vanskelig fødsel med lillesøster,men de på føden var fantastiske.Satser på og bo her i Kristiansand om det blir flere så vi kan ha samme igjen jm 😅

De hjalp meg gjennom angsten og hjalp til så godt de kunne. Tiltross for mange inne på rommet så var det en rolig stemning

Det at du fikk en fin fødsel etter det du har gått igjennom gir meg håp om å få en god fødsel med en eventuelt lillebror eller lillesøster senere.
hits