hits

Katrine Liestl Olsen


www.katrineolsen.blogg.no

Alle foreldre sitt mareritt, ble vr hverdag 24.02.2017, kl. 20:55

Da var vi endelig kommet inn dren, igjen og roen har senket seg. Siden jeg er s pen om ddsfallet til Elias og mine tanker flelser rundt det, s fr jeg ogs sprsml om hva som skjedde. Jeg hper innerst inne at det ikke er noen som sitter tenker at jeg kun skriver dette fordi jeg nsker oppmerksomhet og diverse, for det gjr jeg alts ikke. Jeg skriver denne bloggen fordi jeg har behov for f ut det som sitter lengst inne, det jeg ikke klarer prate om. Noen ganger blir det mye av det samme, fordi det er akkurat hvordan jeg har det. Jeg gr sjeldent gjennom innleggene mine fr jeg publiserer de, fordi det jeg skriver er akkurat det jeg tenker p og akkurat det jeg fler. Denne bloggen er en pen dagbok og du velger helt selv om du nsker lese den eller ikke. Det betyr uendelig mye for meg at s mange tar seg tid til lese bloggen min ♥ Det er et tema som vi sjeldent hrer om fordi det er s srt og nrt. Men det er s viktig  prate om, uansett hvor tft og tungt det er. Vi er forskjellige, men dette har hjulpet meg s ufattelig masse. Mye takket vre dere.



Det var 21 mars 2016.
Det var en helt vanlig morgen, ikke noe spesielt bortsett fra at Adrian og Liam Andr hadde forsovet seg. De skulle p jobb og i barnehagen, mens jeg og Elias skulle kose oss hjemme. Noe vi gjorde hver dag. Det frste jeg gjorde den morgenen var sjekke bloggen, sjekke om innlegget mitt hadde ndd ut til mange. For kvelden fr hadde jeg delt et ganske personlig innlegg som jeg ikke visste helt om jeg nsket dele med resten av verden. Mest fordi jeg var redd for om responsen skulle vre drlig. Men jeg fikk ingen negative kommentarer, kun positivt ble sagt. Jeg hadde kommet hyt p topplisten noe jeg selvflgelig syns var stas. Innlegget kan du lese her: KLIKKHER. I det guttene skulle g ut av huset, kom jeg p at bilstolen til Elias mtte ut i bilen siden vi skulle ta oss en tur ned til sentrum utover dagen og s lat som jeg var, orket jeg ikke g opp alle bakkene. Vi kom aldri s langt.

Bilstolen l bak sengen til Elias. Jeg gikk forsiktig bort for ikke vkne han siden han hadde vrt vken noen f timer tidligere. Han var s stille, s uvanlig stille. Jeg prvde gi han smokken, men han reagerte ikke p det. Han hadde et spesielt utrykk, et veldig tomt utrykk, samtidig som fargen var annerledes. Elias var hvit. Jeg visste med en gang at her var det noe veldig galt, samtidig som jeg ikke forstod noen ting. Jeg var i sjokk og klarte ikke rre han fordi jeg var livredd. Jeg prvde igjen  bevege smokken i munnen hans, men ingen respons. Jeg ropte p Adrian og han forstod heller ikke hva jeg sa. Elias er dd. Det hele virket s uvirkelig, som en drm. Han s det han ogs, dette var virkelig ille. A gikk lagt han p gulvet og startet med hjerte-lungeredning med en gang. Jeg heiv meg p rommet over mobilen og fikk tastet nummer 113, mens jeg prvde holde Liam Andr borte fra dramatikken, noe som virkelig ikke var lett. A sine skrik er noe jeg aldri glemmer. Det er skrik jeg aldri har hrt fr og som jeg aldri vil hre igjen.



Ambulansen og brannvesenet kom raskt, selv om det fltes ut som flere timer. Jeg stod for det meste i gangen og klarte ikke se p hva som skjedde i stuen da det stod folk over han for prve f liv i han igjen. Jeg hrte alt og jeg visste med en gang at det ikke var hp. Han l p stuebordet vrt med maskiner og ledninger og det var ingenting jeg kunne gjre. Alt jeg ville var hre han skrike og at det gikk greit. Luftambulansen kom ogs, og vi fikk endelig et lite hp om at dette kom til  g greit. De sa hele tiden at vi ikke mtte gi opp og det skulle ikke de heller. De ga virkelig ikke opp. De gjorde jobben sin og litt til. All re til dere. Jeg hper dere leser dette for dere alle fortjener en stor takk.
 

 



Vi ble kjrt ned til sykehuset i Kristiansand med ambulansen og det hele var s feil. Hele veien ned satt jeg ba om at det hadde gtt greit og at vi skulle f med Elias hjem, men slik ble det alts ikke. Rett over klokka 09.00 mandagsmorgen den 21.mars.2016 fikk vi beskjed om at Elias var dd og at de hadde gjort alt de kunne gjre for gutten vres, men livet stod ikke til redde. Vi mtte reise hjem uten Elias. Vi hadde nettopp feiret dpen hans, n skulle vi planlegge begravelsen hans. Vi valgte gjre alt i begravelsen selv og det angrer vi ikke p. Vi fikk nesten to uker med han fr han ble begravd med de nrmeste rundt seg. Det var en helt forferdelig tung dag, samtidig som det var s fint. Dagen ble perfekt ♥ Klokka var nrmere 12.00 den 1 april 2016 da klokkene slo i kirken, mens vi br vr kjre lille Elias til sitt siste hvilested i en s altfor liten kiste. Vi senket han ned selv og n var det ikke mer vi kunne gjre for han. Vi har vrt mye p graven hans og det er noe vi fortsatt kommer til gjre. Det er den eneste mten jeg kan stelle med snnen min p, det er den mten jeg kan vise han den kjrligheten jeg har for han. De har da kommet frem til at det ikke er noen forklaring p hvorfor vr Elias skulle d den dagen, men vi har ftt ordet krybbedd.


I dag er det ett r siden vi tok dette bildet sammen, s lykkelige ♥

Dette var mye tffere skrive enn jeg hadde trodd, s jeg tror det fr bli med dette.
Dere m gjerne dele dette innlegget videre, s kanskje det nr ut til andre som er i samme situasjon for man skal ikke sitte alene med en slik sorg. Jeg unner ingen mtte g gjennom dette. Enten det er i svangerskapet det skjer eller i senere tid. Vi har et barn for lite og det er s urettferdig og det gr virkelig ikke an forst hvorfor slikt skjer. Sm barn skal leve sammen med familien sin.

Hilde Madelen

24.02.2017 kl.21:03

<3

Christina Rindal

24.02.2017 kl.21:57

Uff s flt lese, har en p 3 1/2 mned selv (Liam - Andr det ogs :D), og kan ikke tenke meg til hvor flt det m ha vrt for dere. Kondolerer s masse, du er sterk som skriver dette. Hjelper nok mange, det tviler jeg ikke et sekund p. Om du s bare hjelper noen fr, eller mange, du hjelper noen! Flott av deg <3

Vilde rbekk Mathisen

24.02.2017 kl.22:03

Du er s flink til sette ord p flelsene dine. Veldig fint og sterkt innlegg. Sender dere masse gode tanker <3

C

24.02.2017 kl.22:12

S forferdelig lese... mammahjerte mitt blr 💔💔 kondolerer s masse! Du er beintff!! Og utrolig flott og brutalt rlig skrevet..! ☺

Hilsen en annen mamma med litt psykiske plager..

Martha

25.02.2017 kl.20:32

💔💔💔💔 Begynner grine 😭😭😭 det er s trist! Jeg er takknemlig for at du delte dette med oss! Takk ❤️ Du er tff!

Ingrid Cecilia

26.02.2017 kl.11:09

uff s forferdelig 😭💙💚

Silje Staxrud

27.02.2017 kl.00:38

S flt..

28.06.2017 kl.22:04

Flt, grter med dere, ord blir fattige